Din hund nummer to/tre/osv

[Mirai]

Det er normalt at man med tiden velger å skaffe seg en hund nummer to (eller tre) etter en stund i hundeholdet. Noen gjør det raskt, andre venter et par år slik at den første blir voksen.

Selvfølgelig er man opptatt av at den nye valpen skal bli en god verdensborger, og man har antakelig andre mål for hårballen enn man hadde for den første. Og jeg har full forståelse for at man da velger å skrive mer om den nye enn om den gamle, fordi det er masse nytt som skjer og det er mer spennende.

Hva tenker du om din hund nummer en og to? Evt. den som bodde der fra før av og den nye, om du vil.. Hvordan balanserer du aktiviseringen? Skriver du om begge to, dersom du har en blogg? Jeg tror ikke det er mange som regelrett glemmer den første hunden og aldri aktiviserer den igjen, men jeg har inntrykket av (med fare for å trampe på tær) at det er mange som "glemmer" den første fordi det er så spennende med den andre.

[borderen]

Jeg skaffer meg en ny hund om bare noen få uker. Siden min kommer fortsatt til å handle om Amira. Marko har en egen side på hjemmesiden, men ikke noe mer enn det (det er en del bilder av han i galleriet da). Hvis den neste hunden min oppnår veldig gode resultater vil det handle litt mer om henne. I begynnelsen vil det nok være mye fokus på valpen i bloggen min, da dette er en spennde bli-kjent-tid.

[MartineH]

Jeg har to, og satser mer på 'den nye' enn 'den gamle', ingen hemmelighet det. De som kjenner meg og begge hundene vet klart hvorfor

'Den gamle' får akkurat like mye tur og trening som hun alltid har fått, men iforhold til 'den nye' blir det mye mindre bloggplass. Nettopp fordi bloggen er en treningsdagbok, først og fremst for meg selv. Jeg bruker denne aktivt i treningen for å huske hva jeg holder på med og hva jeg legger vekt på i de ulike grenene. Med 'den gamle' vet jeg hva jeg driver med, for målene er ikke så store og treningen er ikke så målrettet lagt opp.

[Symra&Pippin]

Foreløpig føler jeg at Pippin er hunden min, og så har vi fått en valp i tillegg. Det er utrolig koselig å leke med lille Symra, både inne og ute, men de gode turene og spennende aktivitetene er det Pippin som er med på. Det blir tatt mye bilder av henne nå, hun vokser jo så fort og er dessuten fotogen, men det betyr ikke at jeg har glemt Pipsemann nei. Bloggen og hjemmesiden kommer til å handle om begge to.

[Betty]

Vi har jo og ganske nettopp fått valp, og vi har høyere mål for han enn for Buster. Til nå tror jeg det har vært gjevnt fordelt i bloggen, og kanskje skrevet mer om Buster til tider. Vi jobber jo mye med han og, og han er den vi prøver ut ting på. Altså vi trener alt mulig med han uten noe særlig andre mål enn at han skal ha det gøy og vi skal lære oss et og annet. Han har jo endel ting vi må jobbe med iforhold til andre hunder (stress og piping/sutring ifh til det) så vi skriver ned endel om det og av og til blir mye av bloggplassen brukt til det. Særlig om det har gått bra

Jeg har og sett at det blir mye fokus på nykommeren i flere blogger, og av og til savner jeg å høre litt om de andre. Selv om målene kanskje ikke er like høye, så er det morsomt å høre hvordan treningen deres også er syns jeg.

[Nirm]

Har tre hunder her i huset, og om man leser bloggen min, så vil det nok antakelig synes som at jeg bryr meg mest om Vida, så om Nirm og at Bogar går for lut og kaldt vann....

At man forøvrig satser mer konkurransemessig på den nye hunden enn den gamle, kan være forskjellige årsaker til. Og blogger blir vel ofte brukt som en treningsdagbok utad mot omverdenenen. Å danne seg bilder gjennom en blogg kan være ufattelig missvisende. Veldig få skriver vel om hver minste lille aktivisering de gjør med hundene sine.

I mitt tilfelle er Vida under nyinnlæring i det meste og det er mye å skrive om hva som skjer med henne. Det er forandringer i øvelser fra uke til uke. Med Nirm har jeg de samme problemene som dukker opp med jamne mellomrom. Ikke alltid like spennende å skrive om. Vida blogger jeg mye om sporet hennes eks, fordi det er henne jeg satser på i den øvelsen. Nirm går spor nesten like ofte som henne, men av forskjellige årsaker er jeg ikke like detaljert i alle tingene som skjer der. Og for orden skyld. Før noen lager seg rare bilder, har det ingenting med at jeg trenger å skjule noe mhp hvordan hundene blir behandla i sporet. Jeg utelater bevisst en del ting ang sporet til Vida også.

Bogar er pensjonist, og vi driver ikke med noe seriøs trening. Bare tulletrening og trening for moroskyld. Han får enda trene LP med jamne mellomrom, men vi gir blaffen i alt som heter feil og slikt. Og hvor spennende det er å lese om at Bogar kan sitte skjevt i utgangsstilling nå, gir blaffen i momenter på innkallinga, kan snurre den ene veien og husker enda hva apportering er? Eller at han er en super sporhund etter spormarkørene? Han er 11 år faktisk, og ikke like frisk og rask som han var før. Han liker å bare ha hjemmedager også nå, der han kan sove og bare rusle rundt i hagen, eller nyte sola på verandaen. Ikke liker han å kjøre eller vente i bil heller, så dersom jeg veit at jeg bare skal full fart å trene og ikke noe tur i tillegg, er det ikke alltid han blir mer. Han er heller aldri alene om jeg drar ut med de to andre for å trene. Da får han også både turer og lek.

Så selv om man blogger litt forskjellig om hundene, er det ikke dermed sagt at man bryr seg om de forskjellig egentlig. I hvert fall ikke her i huset.

[Aussieglis]

Jeg planlegger mitt neste hundekjøp som antagelig vil foregå til høsten. Det blir en veldig mye mer krevende rase enn blandingen på 4kg jeg har nå, og vil naturlig nok kreve mye av meg igjen og jeg ser for meg det vil bli noen slitsomme første mnd. Ser for meg at bloggen vil handle litt mer om den nye, men ser ikke det nagative i det. Bloggen min er det kanskje 2-3 personer som leser i en gang imellom, og jeg skriver den egentlig for meg selv for å vite at jeg har en plass hvor jeg kan skrive hvordan treningen går, om matlysta til dyret, om sykdom og ikke sykdom... Jeg hadde ikke hatt plass til så mye informasjon i hodet mitt.

Neste hund vil bli den første konkurransehunden og målet er å få vært med i noen brukskonkurranser. Når jeg gikk til innkjøp av bikkje nr. 1 hadde jeg ingen mål eller mening. Jeg ville ha en hund som jeg visste jeg kom til å klare meg av og en som ikke kom til å bli for mye. Jeg syns selv jeg fikk hånd i hanske, og etter "nærmere ettertanke" så er jeg veldig glad det ble akkurat henne som det ble. Hadde jeg ikke fått en såppass enkel sjel i hus er jeg ikke sikker på om det hadde vært plass til en til bare et år etterpå..

[Pus]

Adam skal fortsette utdannelsen sin som nå, selv om vi får ny valp om 6 uker. Han brukes i lydighet, starter i LP1 i august, og begynner agilitykurs i høst. Han er en utfordring å jobbe med, så det skal jeg ikke gi opp.

Nye valpen skal jobbe i de samme disipliner, så det blir 50/50 på hver av dem.

Har tidligere hatt en pensjonist (9år) da jeg fikk to valper (forskjellige raser, født med to dgr mellomrom), og alle tre fikk sine spesifikke behov dekket.

Regner derfor med at to, med 1 års mellomrom, skal gå veldig bra!

Begge er like viktige, og får like mye trening og kos.

[dog.sport]

For å si det sånn så er min første hund pensjonert soffa hund nå og ja, de nye tar mye oppmerksomhet og tid, men jeg må si at jeg hadde aldri hatt hjerte til å kvitte meg med soffa hunden min. De andre brukshundene derimot, det blir en annen sak.

[Marthe]

Jeg fikk valpen hjem 10 mai, men føler forsatt at jeg kun har en hund hjemme, nemlig Tassa (Gobben er jeg kun deleier av, derfor er han fortiden hos eier nr 2, slik at valpen skal få det hun trenger).

Etter at Extra kom i hus så har det heller vært mer aktivisering på Tassa. Jeg er veldig opptatt av at hun forsatt skal føle at hun er nr 1. Jeg går en tur med Tassa alene på dagen, slik som vi alltid har gjort. Så gå jeg en tur der jeg har med alle hundene i huset, utenom Extra. Pluss at jeg går en tur på kanskje 15 min med begge to. I tillegg til dette får hun trening.

Extra får selvfølgelig mye trening hun også, men jeg har ikke Tassa med på de treningene. Det er fordi jeg ikke ønsker at Extra skal bli for avhengig av Tassa, og ikke klare å løse ting selv.

Det jeg ikke liker med å ha valp pluss flere hunder er at jeg må priotere valpen. De første månedene er så viktige at jeg må gjøre det. Derfor blir det slik at jeg tar kun Extra på NKK Drammen. Tar jeg med Tassa så klarer jeg ikke å følge opp Ex slik som jeg bør gjøre i nye situasjoner for henne. Selvfølgelig får jeg dårlig samvittighet ovenfor hund nr 1. Men det skal ikke være slik evig, når Extra blir eldre kan Tassa fint få være med.

Dette med blogging har jeg ikke tenkt så mye på. Pga at Extra har hatt skadet fot, så har jeg verken kunnet trent Tassa eller Extra, derfor har det ikke blitt så mye i bloggen heller ang trening heller. Det jeg skriver en del om i bloggen er hvordan Extra er "som hund", slik at jeg kan dele inntrykk av hvordan hun er. Det er flere som har spurt om jeg kan skrive om hvordan et er å ha den rasen jeg har, og det prøver jeg å gjøre så godt eg kan. Samlet sett så føler jeg at jeg kommer til å dele det likt, men som andre skiver, det er ingen hemmelighet at jeg har høyere mål for Extra enn Tassa

[HanneJ]

Syns ikke det er "rart" at folk skriver mer om den "nye" i forhold til den gamle... Kanskje satser de mere på den nye, har klare planer og mål - derfor mer å skrive om.

Men bilder derimot synes jeg skal være mer "jevnt fordelt" for det har ikke noe med trening å gjøre (selvsagt kan de jo være ekstra bilder fra aktiviteter og slikt)

Men sånn helt ærlig, så er det faktisk veldig få som titter grundig igjennom en hjemmeside. Så derfor er det mye enklere for de som har hjemmesiden å skrive om den mest "aktuelle" hunden, da de fleste bare skumleser bloggen og kanskje legger igjen en beskjed...

[Toller]

Jeg har fåreløpig bare en hund alene, men har store planer om hund nr 2.

Usikker på om jeg skal velge hannhund eller tispe, men tror jeg kommer til å gå tur med begge samtidig, og trene de hver for seg. Altså like mye aktivisering. Kanskje enda mer aktivitet til den nye, siden det blir en Border. En Toller og en Border har jo forskjellige behov så aktiviseringen går jo deretter. Oppmerksomhet er et helt annet kapittel. De kommer til å få nøyaktig like mye oppmerksomhet! Kommer til å ha en side om begge hundene og skrive om begge i blogg.

[Helene]

Får valp om 10dager, og det er ingen tvil om at det vil bli mest blogging om den! Det er rett og slett fordi det skjer lite spennende i hverdagen til min første hund - vi trener litt småtterier for å holde hjernen i gang, og går turer, men utover det er det ikke så mye. Han er gammel og syk, så det begrenser seg.

Den nye derimot har jeg langt større planer for, og jeg vil gjerne dokumentere valpetiden for senere.

Jeg vil aldri glemme nr. 1 av den grunn - han vil få minst like mye oppmerksomhet som han får nå, men det er bare ikke noe som er spesielt interessant verken å lese eller skrive om..

[Guest 2ne]

Eh.. Jeg er muligens kørka, men jeg skjønner ikke helt spørsmålet?

Man blogger jo gjerne om trening, eller? Så nå, som jeg trener både Dina og Emma, så skriver jeg om Dina og Emma.. Den gangen jeg hadde Gubbelille og Herverket, så ble det naturligvis skrevet mest om Herverket, han ble trent, han gjorde mer ut av seg, han var rett og slett bare "mer"..

Det betyr ikke at jeg glemte Gubbelille, men det er vel ikke så himla interessant å lese hver eneste gang man oppdaterer blogg (eller, som jeg skreiv den gangen, ukesrapport) at "I dag var Gubbelille en snill liten gubbe som vanlig, han koste seg i sofaen sin når vi var inne, og gikk fint foran i bånd når vi var på tur, han tusler fortsatt avgårde i sin egen lille verden på vei til ett eller annet mål ingen helt veit hvor er"?

Ja, jeg skriver forøvrig fortsatt mer om Emma enn om Dina, men Dina er en grei, snill og veloppdragen frøken som ikke gjør stort ut av seg - jeg kan selvsagt nevne alle gangene hun er borte og dytter på meg for å få litt kos, eller at hun formelig sikler når en i huset spiser, eller at hun fortsatt boffer når det kommer folk, men det er vel ikke så morsomt?

Emma derimot, GJØR mye rart - hun er en raring.. Hun går på edderkoppjakt, hun henter ting - både hennes og mine - stadig vekk, hun kjeder seg fort og blir veldig kreativ når hun kjeder seg (i motsetning til Dina, som legger seg og sover når det ikke skjer noe) hun er superfascinert av menn (på grensen til at det blir pinlig), hun kjenner alle, er alltid glad og alltid blid.. Det betyr ikke at Dina får mindre enn Emma, det betyr bare at Emma gjør mer ut av alt enn Dina.. Jeg regner med at det går over når hun slutter å være en barnslig og forvokst valp, men enn så lenge så er hun bare mer morsom å skrive om, enn mora si..

Og nei, det betyr ikke at jeg er mer glad i Emma enn Dina eller noe sånt, Dina kommer helt sikkert til å bli en gammel frøken i dette huset, og OM en av de en gang måtte flytte, så hadde det vært Emma, ikke "kjedelige og veloppdragne" frk. Dina..

[SusanneL]

Og oss med fem, seks, syv...?

Da har ikke døgnet tilstrekkelig mange timer til å aktivisere alle 3 timer om dagen - men da er det hundene selv som viser hvem som trenger mer, hvem som gjerne slipper og hvem som får akkurat passe.

Eldre hunder trenger ofte ikke på langt nær så mye miljøtrening, sosialisering og "alenetid" med mor eller far som de yngre som er under opplæring. Men med flere av de yngre i hus samtidig, så er det selvsagt en kilde for dårlig samvittighet.. DEN skulle ha vært med og gjort dèt, DEN skulle fått mere av dèt, de to der borte skulle vært mere adskilt, etc...

Ang. blogger, hjemmesider og sånt så er det jo klart at det er langt mere interessant å både lese og skrive om den/de man faktisk "gjør noe med". Ikke kilometer med spalteplass at man går på tur, "koser-og-moser" med dem, liksom..

Men det hadde sikkert vært hyggelig, om enn litt rart, å ha (bare) èn hund hjemme.

Jeg kan ikke engang huske hvordan det føltes (1981 til 1983)..

Susanne

[HHC]

Det er faktisk ganske lett av den enkle grunn at Xanto er en familiehund. Han vil aldri bli en stor utstillings eller konkurransehund, og han trives heller ikke veldig godt med det. Ergo; han har det bedre med å bare gå turer med mamma og pappa og kose en masse.

Aris derimot har store, gode forutsetninger for masse av det jeg vil bruke ham til, han liker det, og vil lære. Han trives som bare det i ringen, akkurat som meg.. Derfor passet det godt for både Xanto og meg å "pensjonere" (haha, det hørtes bad ut) når Aris hadde vokst litt..

Xanto lever nå livet som en familiehund som trener for det meste hverdagslydighet mens Aris lever livet som en familiehund som er aktiv innenfor div hundesporter..

[tuppetroll]

Eh.. Jeg er muligens kørka, men jeg skjønner ikke helt spørsmålet?

Man blogger jo gjerne om trening, eller? Så nå, som jeg trener både Dina og Emma, så skriver jeg om Dina og Emma.. Den gangen jeg hadde Gubbelille og Herverket, så ble det naturligvis skrevet mest om Herverket, han ble trent, han gjorde mer ut av seg, han var rett og slett bare "mer"..

Det betyr ikke at jeg glemte Gubbelille, men det er vel ikke så himla interessant å lese hver eneste gang man oppdaterer blogg (eller, som jeg skreiv den gangen, ukesrapport) at "I dag var Gubbelille en snill liten gubbe som vanlig, han koste seg i sofaen sin når vi var inne, og gikk fint foran i bånd når vi var på tur, han tusler fortsatt avgårde i sin egen lille verden på vei til ett eller annet mål ingen helt veit hvor er"?

Det samme gjør jeg. Jeg har tre hunder, og bloggen handler mest om Ace. Det er henne jeg trener mest med, og som det skjer mest rundt, og da synes jeg det er naturlig å ha det sånn. Mia er pensjonist, noe som også var grunnen til at jeg skulle ha en hund til, så henne leses det naturlig nok lite om. Dersom folk mener at jeg har glemt de to andre eller er mindre glad i dem enn Ace, så må de gjerne tro det, men det er reinspikka tull og bullshit.

Blogger er til for trening, ingenting er mer uinteressant enn en blogg der det står dag ut og dag inn om dagens tur, der x gikk pent i bånd, mens y trakk.

[Nirm]

Det viktigste uansett er jo hvordan hundene har det i hverdagen, ikke hvor mange bilder er linjer det er av de på nettet... Det er ting hunder ikke bryr seg om faktisk

[Mud]

Jeg har to unge hunder som er i utvikling så jeg skriver vel like mye om de begge tror jeg..? Begge krever like mye av meg, begge trenes aktivt og begge gjør mye ut av seg. Det blir stort sett flere bilder av den yngste, men det er fordi hun er så utrolig mye enklere å få skikkelige bilder av. 1 av 10 bilder av Loke ser ut som en hund, resten er bare noe sort noe <_<

Men i perioder hvor eldsteman har vært sykemeldt så blir det mest blogging om den yngste og i perioder hvor det skjer noe spennende med den eldste så blir det mye blogging om han. Jeg tror ikke antall linjer i bloggen på noen måte gjenspeiler hva jeg føler for hundene mine, eldsteman er soleklar favoritt (ja, tenk jeg har en favoritt, politisk ukorrekt som jeg er) stort sett, selv om yngstemann tror hun er det

[Peers]

Når hund nr 2 kommer i hus blir det garantert mye fokus på den, fordi det gjerne skjer mye i valpe- og unghundfasen. I tillegg blir dette en hund jeg virkelig skal satse med, i motsetning til han jeg har nå. Orry er aktiv han, og trener og skal snart konkurrere igjen, men han er dessverre ingen god konkurransehund. Det sier seg jo lett selv at det gjerne blir satt fokus på resultater og treninger framfor hverdagsliv, og i den sammenheng vil nok den neste hunden være mer fremtredende på bloggen. Med mindre Orry plutselig finner ut at han er mester da Dette betyr likevel ikke at han betyr mindre for meg, han kommer for alltid til å være det største gullet mitt. Og bildemessig kommer fordelingen til å være helt jevn.

Forøvrig, i livet vårt utenom nettet kommer begge hundene til å bli like mye prioritert, selv om det kanskje ikke kommer til å vises like mye for "utenforstående".

[ellish]

Tassen kommer alltid til å være "husets gullunge" Selv om vi ikke får nok av Abby.. Tassen er nr. 1 og får alle sine gode turer og mye oppmerksomhet. Men det er klart valpen får veldig mye oppmerksomhet! Hun er tross alt ett nytt familie medlem.

Så ja, jeg skriver nok mer om Abby i bloggen min enn om Tassen. Dette er fordi Tassen er familiens hund og jeg trener ikke Tassen lenger. Jeg bare går tur og koser med ham liksom! Abby er min hund. Hun skal trenes opp og derfor så skrives det mye om henne og fremgangen hun gjør.

[¤renate¤]

Nja, nr.2(koda) får nok noe mer oppmerksomhet enn "gamlingen", rett og slett fordi han krever mer.

Koda er mye mer kontaktsøkende og trenger mye mer trening, så det blir til at det går veldig mye tid bort på ham, men eldstemann King er selvsagt ikke glemt helt, han får sine turer, trening og kos han og, men han er det jeg liker å kalle en gammelkjerringhund, en rolig, avblansert liten pelsball som er fornøyd bare han får maten sin, noen rolige daffeturer og fred når han sover. hehe. Han oppfører seg som en sindig gammel herremann på 15år, mens han i realiteten bare er 3år.

Koda derimot er så full av lopper i blodet at han krever mer og må gjøres noe med ellers river han ned huset, i tillegg til at han har noen uønskede atferder og usikkerhet som trenger trening.

Når det gjelder bloggingen min så skriver jeg vel litt mer om koda enn king, men for det meste blir det bare tull skriblerier, siden jeg ofte glemmer helt å oppdatere når vi faktisk gjør noe vettig

Det betyr likevell ikke at King er glemt, han er her han, og han får sitt, og når jeg får hund nr. 3 engang i fremtiden blir nok den og ta mer bloggplass en koda og king igjen, men jeg glemmer ikke de to første fordeom.

[Carina]

Jeg har to, og satser mer på 'den nye' enn 'den gamle', ingen hemmelighet det. De som kjenner meg og begge hundene vet klart hvorfor

'Den gamle' får akkurat like mye tur og trening som hun alltid har fått, men iforhold til 'den nye' blir det mye mindre bloggplass. Nettopp fordi bloggen er en treningsdagbok, først og fremst for meg selv.

Sånn er det her også. Willis og Cane er mine hunder, men Willis blir tatt med på jakt av mannen i huset - det er også han som tar han med til treningsterrenger osv. Man kan kanskje si at vi 'deler' på Willis, noe vi alltid har gjort. Dermed blir det automatisk mindre blogging om Willis enn om Cane i og med at Cane trenes kun av meg.

Varja er mannen sin hund, så henne står det bare litt om av og til hvis han er borte eller at jeg har tatt henne med på et eller annet.

Jeg er like glad i alle hundene, men det er Cane som er 'gullhåpet' mitt - Willis får masse turer og mosjon for i hans øyne er det ikke så nøye med hjernetrim bare han får brukt kroppen skikkelig. Så trener vi litt 'lydighet' og agility for moro skyld.

Så lenge jeg vet at begge hundene mine er glade og fornøyde, tar jeg det ikke så tungt at det kanskje er mer interessant å skrive om Canes fremganger enn om Willis' utallige turer i marka, selv om det blir en del blogging om turene også - for som de fleste sier så er bloggen en treningsdagbok.

Hvis man leser bloggen nå for tida, så ser det jo ikke ut som vi gjør noenting, døgnet skulle hatt litt flere timer så man hadde hatt tid til å faktisk skrive i bloggen hva man har gjort.

[Shilamon]

Vi har stort sett alltid hatt to hunder og utenom valpetiden har de av familien fått like mye. Men pappa har hatt en tendens til mest å drive med den "nye". Naturlig nok da den trenger mest trening og vi stort sett har fått ny hund når en hund har mistet sin gamle samboer...

I disse dager derimot har vi en gammel frøken som er flink til å si ifra at hun fortsatt skal vær den vitkigste, valpen er et ekkelt lite individ hun helst ikke vil ha der (foreløpig) og selv om pappa bruker en del tid på valpen bruker han også mye tid på Shana. Ellers kommer gamlemor og forteller han at det er på tide å gi henne litt oppmerksomhet.

[jaktlykke]

Jeg har tre hunder, men skriver kun om den ene. Amigo har sin egen hjemmeside der alt innen blodspor og utstilling blir skrevet ned.

Det er naturlig at det bare er Amigo som det skrives om i den sammenheng da de andre voksne hundene ikke driver med noen av ovenstående ting.

Men når det gjelder turer og vanlige familiesysler er alle tre hundene med såklart!