Gå til innhold
Hundesonen.no

Hundefolk er lykkelige A-mennesker


Djervekvinnen

Recommended Posts

En ting jeg har "irritert" meg over er hvor tidlig alt hunderelartert skal foregår. Alle kurs jeg har vært med på har det vært opp i 7-halv 8 tiden både på lødag og søndag for å rekke oppmøtet som er 9 eller halv 10. Man skal jo gjerne kjøre et stykke også. Jeg skjønner at man er på kurs og skal ha en hel dag, men jeg klarer ikke å føle "gleden" over det som mange andre. Igår fikk jeg mail om en K-test jeg skal være med på neste helg. Oppmøte 08 30 for registrering! :shocked: På en lørdag.. gosh. Jeg føler meg jo så lat iforhold til de andre som møter opp smørblid med kaffekoppen i hånden og gjerne har vært ute en time i forvien og luftet bikkja..

Er hundefolk generellt A mennesker? Som liker å være tidlig oppe og klar som et egg til hver trening, kurs etc som foregår i helgene. For meg blir det ingen helg hvis jeg skal på kurs, og jeg er nesten utslitt når en ny lang jobbuke skal begynne. :ahappy: Føler meg nesten litt sløkkis til tider spesiellt når andre snakker om at de skal på konkurranse igjen neste helg i den byen der, og på utstilling i uka der osv osv. :Laugh:

En annen ting er hvor mye folk kjører. Kaster seg ivrig inn i bilen og kjører mil etter mil med hundene bak klar for utstillinger, kurs, konkurranser osv. Ikke no problem!

Mens jeg syns det er et ork å skal kjøre langt og vil helst at ting skal skje i nærheten. Noen kjører landet rundt nesten. Skjønner det godt hvis de har en skikkelig bil, men inntrykket mitt er ofte at de har litt eldre kassebiler eller stasjonsvogner med egenbygde bur og utsyr slengt omkring.

Ikke misforstå, jeg syns det er arti å delta på kurs og gjør dette for å lære og for hundens del (gjør det jo tross alt frivillig) , men jeg er litt lei av å være så og si det eneste trøtte trynet på kurs som sliter med å komme meg ut av senga :P (og er for å begynne kurs liiiit senere. kanskje kl 11 haha) På agillitykurset satt jeg nesten og halvsov i campingstolen og måtte klype meg for å følge med.

Er det flere som er litt B menneske? ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 55
  • Created
  • Siste svar

Du skal ikke snakke frøken "vi kjører klokka ti så starter vi på turen opp til keiservarden" <_< :ahappy:

Jeg har et meeget anstrengt forhold til vekkerklokken og jeg hater å måtte stå opp før 12 på fridager. Jeg er alt annet enn et A-menneske, og Scorpioen/Tore kan kanskje si litt om hvor fantastisk blid jeg er om morgenen *ler*

Men bilkjøring har ikke jeg noe imot, og hadde jeg hatt lappen selv så hadde jeg kjørt land og strand rundt for å være med på ting. Det meste hunderelaterte vi har vært med på har foregått på kveldstid, men to av kursene har vært kl 9 og 10 på lørdag og søndag. Ellers så skjer det meste fra kl 18 og utover - heldigvis!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ikke noe A-menneske heller, men det er LETT å stå opp tidlig om man skal på noe hunderelatert og ikke på jobb...

Jeg kjører og gjerne langt om det skal være, men er det et kurs over en helg benytter jeg samtidig muligheten til å overnatte på hotell... Jeg synes det er helt topp å bo på hotell en natt i ny og ne, der jeg kan komme til dekket bord til frokost.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du skal ikke snakke frøken "vi kjører klokka ti så starter vi på turen opp til keiservarden" <_< :ahappy:

:Laugh: Ja men det er jo noe helt annet. :Laugh: Er jo kjekt å kunne bestemme akkurat når man vil stå tidlig opp. OG at det er også forskjell på å måtte stå opp tidlig HELE helgen kontra en morgen. Dessuten hadde dere to så mye fritid den gang at du skal bare ti still :imrgreen:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg og bikkja er heldigvis lik sånn sett, men hun er derimot lykkelig som få om mårran og er overlykkelig når vi står opp. Men har ingenting imot å snorke noen timer ekstra :P

Uff, men ja, kjenner meg igjen i det du sier. Jeg har alltid ønsket meg å være en sånn som står opp 6 hver dag. Som oftest så har jeg jo egentlig lyst til å få med meg morgenen. Mårran er en fin tid på døgnet, særlig nå om våren og slikt! Sol som skinner inn vinduene, fugler som kvitrer.. Ja.

Men så har jeg det store problemet i tillegg som faktisk er å få sove. Sliter med å få sove, og når jeg først sover så sover jeg titt og stadig 11t i strekk! :ahappy: Når er våken om mårran så er det mest sannsynlig fordi jeg ikke har lagt meg enda..

Kjøring og slikt syns jeg bare er kos. Hadde typen hatt en bil som ikke ser ut som den faller fra hverandre hvert sekund så hadde jeg nok sett på bilkjøring som noe mye mer positivt. Syns det er koselig å kjøre hit og dit, se nye plasser osv. Kunne godt kjørt ned til trondheim f.eks for å få med meg noen kurs der, men det blir vanskelig da de som regel går over flere uker... De jeg vil ha med meg..

EDIT: Som djervekvinnfolket sier, det er faktisk forskjell på å på en måte VELGE helt selv når man står opp. Velger man da et litt tidligere klokkeslett så er det liksom ikke så ille, for det er jo man selv som setter "kravene" uansett! Dessuten syns jeg det er god motivasjon å vite at man skal på flott tur med dyret i skauen. Litt mindre motivasjon har jeg faktisk hvis det er kurs, mange mennesker, stress og bråk liksom.. Men så er jeg en mennesky skapning som kanskje trives best i mindre sammenkomster, muligens

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er et skikkelig B-menneske. Kan godt legge meg 0400 på natta og stå opp på det andre vissnok kaller formiddagen. Men er det hunderelaterte aktiviteter som jeg virkelig har lyst til(jeg melder meg ikke på ting jeg ikke har lyst til) har jeg ingen problemer med å sove ganske mange timer mindre. Og jeg er vel også av de som har lufta dyra en time før, spist frokost med varme rundstykker og tatt en varm deilig dusj, mens kakaoen lagde seg selv.

Man vet når man melder på at hundeting er tidlig, enkelt og greit. Men selvfølgelig setter jeg pris på når min klasse starter sent i konkurranser, eller arrangøren for kurs velger å starte kurset i 10-11 tiden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja..det er vel kanskje en grunn til at ingen av mine hunder kommer i nærheten av meg om morgenen :ahappy:

Jeg blir nesten sjokkert over at andre stadig blir vekt av hundene sine...slikt tør ikke mine! Ikke fordi jeg har vært så slem mot de men jeg tipper jeg utstråler ett eller annet før jeg står opp for å si det sånn. Når jeg først står opp er jeg blid. Bare ingen mennesker snakker til meg...

Edit: ang kjøring..jeg bor i krøderen..alt under en time unna er i nabolaget etter min formening.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg elsker å være tidlig oppe. Ut på tur med bisken, folk sover og fuglene synger. Koselig :P

Enig, men hvordan kan man elske å faktisk stå opp? Deeet er jo det skikkelig vanskelige! :ahappy: Kommer man seg de første meterne over dørstokken så er det jo gjort.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er også et ekstremt B-menneske, selv om jeg forsåvidt ikke har noe problem med å stå opp tidlig heller. Humøret er det samme, men jeg liker det bare ikke :P Uansett, jeg synes ikke det er festlig å stå opp tidlig uansett om det er hunderelatert eller annen moro, men da kan jeg i det minste gå med tanken om at det er verdt det. Da er jeg fornøyd likevel, selv om det er surt å dra seg ut av senga tidlig. Saken er en helt annen når det gjelder jobb eller forelesninger :ahappy:

Hadde selvfølgelig foretrukket om kurs, stevner og utstillinger hadde begynt litt tidligere (min rase er alltid tidlig...), men forstår jo at arrangørene gjerne vil bli ferdig litt tidlig også, og få noe ut av dagen selv.

Så konklusjonen min er egentlig: B-menneske som ikke egentlig liker å stå opp, men når det gjelder hund er det verdt det ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Hmmm jeg har vell blitt ett A-menneske av min hobby :P Men det er nok litt også pga jeg normalt står opp 0530 når jeg skal på dagvakt og når jeg er på kveldsvakt så snur jeg døgnet litt opp ned..

Men normalt våkner jeg rundt 9, ingen bikkjer som vekker meg heller, t.o.m valpene har begynnt å sove til jeg våkner nå. ;)

På kurs o.l. står jeg med glede tidlig opp, men jeg prater faktisk ikke med noen/noe før jeg har vært oppe 1-2 timer. På vei til kurs så starter jeg med en stor kopp te og en kaffe latte på shell eller Esso. Da er jeg frisk og fin innen jeg må prate :ahappy: (ps drikker ikke kaffe normalt, så jeg får jo koffein sjokk)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har alltid vært et b-menneske. Men efter tidlig valpetid når valpen MÅTTE ut klokken 06.00 har det blitt rytmen min selv om jeg nå strekker det til 07.00 eller 08.00 i helgen :ahappy: Men på solrike morgener er det fint i skogen, bare en selv og hunden og ingen andre. Så jeg er nesten blitt et A-menneske.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er mega-morgengretten, og hater å stå opp tidlig, men når jeg skal på hunderelaterte ting så står jeg opp når jeg må for å rekke det, da utstillinger og kurs er en såpass viktig del av det jeg driver med og jeg elsker det, da får jeg heller tåle maange tidlige morninger!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når det gjelder å stå opp om morgenen så ble jeg aldri voksen. Vennene mine står alltid opp tidlig, de "får ikke til å bli i sengen etter åtte". Jeg nekter å si offentlig hvor lenge jeg kan bli i sengen... Jeg trøster meg selv med at det er typisk for ungdom å være morratrøtt.

Men både jeg og Pippin elsker å kjøre bil, jeg hører på radio og drikker medbrakt kaffe, Pipsen slapper så utrolig godt av i buret sitt, han utstråler koooos! Håper Symra også blir sånn, hun slappet iallfall veldig godt av i bilen på veien hjem fra Sverige.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er kos å dra på litt lengre turer med hundene såfremt det ikke er uutholdelig varmt..! Ser for meg koselige stopp ved rasteplasser for å spise mens hunden tusler rundt benken, og kanskje legger seg under for å kjøle seg ned litt mens menneskene koser seg med svenskmat og mjølk! :P *minnes bilferier fra man var mindre* DA var det riktig nok ikke så koselig, men svært så flott alt blir når man slipper campingvogn, 2 foreldre og 2 lillesøstre! ;) Stoppe fine plasser å la hundene løpe fra seg litt, kanskje ta et avkjølende bad i en innsjø.. Mens sola går ned.. :ahappy:

Forøvrig kunne jeg godt tenkt meg ei fin campingvogn etterhvert. (om mange år, og når jeg har vunnet i lotto. Først kan jeg jo bli 18 så jeg kan få lappen!)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke helt hva jeg er jeg. Så lenge jeg får nok søvn, har jeg ingen problemer med å sprette opp klokka 7 om morgenen..

Nå er det en gang sånn at jeg vanligvis har klokka på 05.00 i dagskiftukene.. Så alt etter 7 er jo flott - ergo er jeg oppe i goood tid før hundekursene starter klokka 09-10 på 'ettermiddagen'... :P

Forsøker imidlertid å snu det litt i helgene før kveldsukene, så da presser jeg meg våken på kveldene slik at jeg skal få sove lengst mulig. :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er så absolutt ikke noe A-menneske! :ahappy: Ikke i det hele tatt.. Liker å sove lenge og utviklet en slags immunitet mot min kjære vekkerklokke! Tassen og Abby nekter også å stå opp. De står vanligvis opp når jeg kommer hjem fra skolen de! <_<

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, jeg er helt klart ikke noe A-menneske lenger (må innrømme at jeg var det den gangen jeg var ung og frisk, da syns jeg dagen var ødelagt om jeg sov lenger enn til 8 :rolleyes: ), og jeg trenger litt tid på meg for å fungere.. Men det er rart med det hvordan aktiviteter man har lyst til å være med på, kan motivere nok til at det blir uproblematisk å stå opp halv fem om morran for å kjøre til f.eks Bø for å stille hund, liksom.. Og det var ikke selve utstillinga som var største motivasjonsfaktoren - at frk. Dinersen skulle stilles altså - men selve turen og selskapet..

Og jeg syns forsåvidt at det er greit at sånne ting starter tidlig, da har man mulighet til å komme hjem i "normal" tid og kanskje ikke bruke opp hele dagen på sånt, liksom (ikke akkurat Bø-turen, kanskje, men andre stevner og tester og kurs) :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er en blanding av A og B. Elsker å surre rundt natterstid, og kommer meg sjelden i seng før 1 - 2. Våkner av meg selv og slår av vekkerklokka før den ringer kl. 07:00. Er supereffektiv om morgenen og får gjort utrolig mye kjedelig husarbeid før jeg "belønner" meg selv med morgentur med hundene. Senhøstes / vinterstid derimot trenger jeg 1 time mer i senga.

Kjører ikke lange strekninger hver helg, men har f.eks ingen problem med å kjøre 800 mil for 2 dagers rase-utstilling 1 gang pr. år... Jeg er vel det man kan kalle sterkt angrepet av utpreget hundegalskap.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Djervekvinnen: du har min fulle sympati. Hvorfor i hule heiteste MÅ alt begynne så tidlig?? Som om ikke dagen bare er bedre og bedre ettersom kl går, hehe. Sa h*n, som sto opp kl 04:45 forrige helg bare for at de elskede hundene skulle få løpe sine 1/2 min på bane ca 50 mil hjemmefra. Hva man gjør for at sine kjære skal ha kul!!

Når det er sagt: mine står opp på akkurat det sek jeg ferdig på badet, kledd på meg og skoene begynner rasle...da kommer de :-) Uansett om kl er, grøss og gru, 4:45 eller 13:15.

Men en ting er klart: å stå opp for "hundeting" er MYE lettere enn "jobbting".

Ha en strålende pinse, A og B eller i verste fall Å-menneske :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...