Gå til innhold
Hundesonen.no

Hundefolk er lykkelige A-mennesker


Djervekvinnen

Recommended Posts

En ting jeg har "irritert" meg over er hvor tidlig alt hunderelartert skal foregår. Alle kurs jeg har vært med på har det vært opp i 7-halv 8 tiden både på lødag og søndag for å rekke oppmøtet som er 9 eller halv 10. Man skal jo gjerne kjøre et stykke også. Jeg skjønner at man er på kurs og skal ha en hel dag, men jeg klarer ikke å føle "gleden" over det som mange andre. Igår fikk jeg mail om en K-test jeg skal være med på neste helg. Oppmøte 08 30 for registrering! :shocked: På en lørdag.. gosh. Jeg føler meg jo så lat iforhold til de andre som møter opp smørblid med kaffekoppen i hånden og gjerne har vært ute en time i forvien og luftet bikkja..

Er hundefolk generellt A mennesker? Som liker å være tidlig oppe og klar som et egg til hver trening, kurs etc som foregår i helgene. For meg blir det ingen helg hvis jeg skal på kurs, og jeg er nesten utslitt når en ny lang jobbuke skal begynne. :ahappy: Føler meg nesten litt sløkkis til tider spesiellt når andre snakker om at de skal på konkurranse igjen neste helg i den byen der, og på utstilling i uka der osv osv. :Laugh:

En annen ting er hvor mye folk kjører. Kaster seg ivrig inn i bilen og kjører mil etter mil med hundene bak klar for utstillinger, kurs, konkurranser osv. Ikke no problem!

Mens jeg syns det er et ork å skal kjøre langt og vil helst at ting skal skje i nærheten. Noen kjører landet rundt nesten. Skjønner det godt hvis de har en skikkelig bil, men inntrykket mitt er ofte at de har litt eldre kassebiler eller stasjonsvogner med egenbygde bur og utsyr slengt omkring.

Ikke misforstå, jeg syns det er arti å delta på kurs og gjør dette for å lære og for hundens del (gjør det jo tross alt frivillig) , men jeg er litt lei av å være så og si det eneste trøtte trynet på kurs som sliter med å komme meg ut av senga :P (og er for å begynne kurs liiiit senere. kanskje kl 11 haha) På agillitykurset satt jeg nesten og halvsov i campingstolen og måtte klype meg for å følge med.

Er det flere som er litt B menneske? ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 55
  • Created
  • Siste svar

Du skal ikke snakke frøken "vi kjører klokka ti så starter vi på turen opp til keiservarden" <_< :ahappy:

Jeg har et meeget anstrengt forhold til vekkerklokken og jeg hater å måtte stå opp før 12 på fridager. Jeg er alt annet enn et A-menneske, og Scorpioen/Tore kan kanskje si litt om hvor fantastisk blid jeg er om morgenen *ler*

Men bilkjøring har ikke jeg noe imot, og hadde jeg hatt lappen selv så hadde jeg kjørt land og strand rundt for å være med på ting. Det meste hunderelaterte vi har vært med på har foregått på kveldstid, men to av kursene har vært kl 9 og 10 på lørdag og søndag. Ellers så skjer det meste fra kl 18 og utover - heldigvis!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ikke noe A-menneske heller, men det er LETT å stå opp tidlig om man skal på noe hunderelatert og ikke på jobb...

Jeg kjører og gjerne langt om det skal være, men er det et kurs over en helg benytter jeg samtidig muligheten til å overnatte på hotell... Jeg synes det er helt topp å bo på hotell en natt i ny og ne, der jeg kan komme til dekket bord til frokost.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du skal ikke snakke frøken "vi kjører klokka ti så starter vi på turen opp til keiservarden" <_< :ahappy:

:Laugh: Ja men det er jo noe helt annet. :Laugh: Er jo kjekt å kunne bestemme akkurat når man vil stå tidlig opp. OG at det er også forskjell på å måtte stå opp tidlig HELE helgen kontra en morgen. Dessuten hadde dere to så mye fritid den gang at du skal bare ti still :imrgreen:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg og bikkja er heldigvis lik sånn sett, men hun er derimot lykkelig som få om mårran og er overlykkelig når vi står opp. Men har ingenting imot å snorke noen timer ekstra :P

Uff, men ja, kjenner meg igjen i det du sier. Jeg har alltid ønsket meg å være en sånn som står opp 6 hver dag. Som oftest så har jeg jo egentlig lyst til å få med meg morgenen. Mårran er en fin tid på døgnet, særlig nå om våren og slikt! Sol som skinner inn vinduene, fugler som kvitrer.. Ja.

Men så har jeg det store problemet i tillegg som faktisk er å få sove. Sliter med å få sove, og når jeg først sover så sover jeg titt og stadig 11t i strekk! :ahappy: Når er våken om mårran så er det mest sannsynlig fordi jeg ikke har lagt meg enda..

Kjøring og slikt syns jeg bare er kos. Hadde typen hatt en bil som ikke ser ut som den faller fra hverandre hvert sekund så hadde jeg nok sett på bilkjøring som noe mye mer positivt. Syns det er koselig å kjøre hit og dit, se nye plasser osv. Kunne godt kjørt ned til trondheim f.eks for å få med meg noen kurs der, men det blir vanskelig da de som regel går over flere uker... De jeg vil ha med meg..

EDIT: Som djervekvinnfolket sier, det er faktisk forskjell på å på en måte VELGE helt selv når man står opp. Velger man da et litt tidligere klokkeslett så er det liksom ikke så ille, for det er jo man selv som setter "kravene" uansett! Dessuten syns jeg det er god motivasjon å vite at man skal på flott tur med dyret i skauen. Litt mindre motivasjon har jeg faktisk hvis det er kurs, mange mennesker, stress og bråk liksom.. Men så er jeg en mennesky skapning som kanskje trives best i mindre sammenkomster, muligens

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er et skikkelig B-menneske. Kan godt legge meg 0400 på natta og stå opp på det andre vissnok kaller formiddagen. Men er det hunderelaterte aktiviteter som jeg virkelig har lyst til(jeg melder meg ikke på ting jeg ikke har lyst til) har jeg ingen problemer med å sove ganske mange timer mindre. Og jeg er vel også av de som har lufta dyra en time før, spist frokost med varme rundstykker og tatt en varm deilig dusj, mens kakaoen lagde seg selv.

Man vet når man melder på at hundeting er tidlig, enkelt og greit. Men selvfølgelig setter jeg pris på når min klasse starter sent i konkurranser, eller arrangøren for kurs velger å starte kurset i 10-11 tiden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja..det er vel kanskje en grunn til at ingen av mine hunder kommer i nærheten av meg om morgenen :ahappy:

Jeg blir nesten sjokkert over at andre stadig blir vekt av hundene sine...slikt tør ikke mine! Ikke fordi jeg har vært så slem mot de men jeg tipper jeg utstråler ett eller annet før jeg står opp for å si det sånn. Når jeg først står opp er jeg blid. Bare ingen mennesker snakker til meg...

Edit: ang kjøring..jeg bor i krøderen..alt under en time unna er i nabolaget etter min formening.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg elsker å være tidlig oppe. Ut på tur med bisken, folk sover og fuglene synger. Koselig :P

Enig, men hvordan kan man elske å faktisk stå opp? Deeet er jo det skikkelig vanskelige! :ahappy: Kommer man seg de første meterne over dørstokken så er det jo gjort.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er også et ekstremt B-menneske, selv om jeg forsåvidt ikke har noe problem med å stå opp tidlig heller. Humøret er det samme, men jeg liker det bare ikke :P Uansett, jeg synes ikke det er festlig å stå opp tidlig uansett om det er hunderelatert eller annen moro, men da kan jeg i det minste gå med tanken om at det er verdt det. Da er jeg fornøyd likevel, selv om det er surt å dra seg ut av senga tidlig. Saken er en helt annen når det gjelder jobb eller forelesninger :ahappy:

Hadde selvfølgelig foretrukket om kurs, stevner og utstillinger hadde begynt litt tidligere (min rase er alltid tidlig...), men forstår jo at arrangørene gjerne vil bli ferdig litt tidlig også, og få noe ut av dagen selv.

Så konklusjonen min er egentlig: B-menneske som ikke egentlig liker å stå opp, men når det gjelder hund er det verdt det ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Hmmm jeg har vell blitt ett A-menneske av min hobby :P Men det er nok litt også pga jeg normalt står opp 0530 når jeg skal på dagvakt og når jeg er på kveldsvakt så snur jeg døgnet litt opp ned..

Men normalt våkner jeg rundt 9, ingen bikkjer som vekker meg heller, t.o.m valpene har begynnt å sove til jeg våkner nå. ;)

På kurs o.l. står jeg med glede tidlig opp, men jeg prater faktisk ikke med noen/noe før jeg har vært oppe 1-2 timer. På vei til kurs så starter jeg med en stor kopp te og en kaffe latte på shell eller Esso. Da er jeg frisk og fin innen jeg må prate :ahappy: (ps drikker ikke kaffe normalt, så jeg får jo koffein sjokk)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har alltid vært et b-menneske. Men efter tidlig valpetid når valpen MÅTTE ut klokken 06.00 har det blitt rytmen min selv om jeg nå strekker det til 07.00 eller 08.00 i helgen :ahappy: Men på solrike morgener er det fint i skogen, bare en selv og hunden og ingen andre. Så jeg er nesten blitt et A-menneske.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er mega-morgengretten, og hater å stå opp tidlig, men når jeg skal på hunderelaterte ting så står jeg opp når jeg må for å rekke det, da utstillinger og kurs er en såpass viktig del av det jeg driver med og jeg elsker det, da får jeg heller tåle maange tidlige morninger!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når det gjelder å stå opp om morgenen så ble jeg aldri voksen. Vennene mine står alltid opp tidlig, de "får ikke til å bli i sengen etter åtte". Jeg nekter å si offentlig hvor lenge jeg kan bli i sengen... Jeg trøster meg selv med at det er typisk for ungdom å være morratrøtt.

Men både jeg og Pippin elsker å kjøre bil, jeg hører på radio og drikker medbrakt kaffe, Pipsen slapper så utrolig godt av i buret sitt, han utstråler koooos! Håper Symra også blir sånn, hun slappet iallfall veldig godt av i bilen på veien hjem fra Sverige.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er kos å dra på litt lengre turer med hundene såfremt det ikke er uutholdelig varmt..! Ser for meg koselige stopp ved rasteplasser for å spise mens hunden tusler rundt benken, og kanskje legger seg under for å kjøle seg ned litt mens menneskene koser seg med svenskmat og mjølk! :P *minnes bilferier fra man var mindre* DA var det riktig nok ikke så koselig, men svært så flott alt blir når man slipper campingvogn, 2 foreldre og 2 lillesøstre! ;) Stoppe fine plasser å la hundene løpe fra seg litt, kanskje ta et avkjølende bad i en innsjø.. Mens sola går ned.. :ahappy:

Forøvrig kunne jeg godt tenkt meg ei fin campingvogn etterhvert. (om mange år, og når jeg har vunnet i lotto. Først kan jeg jo bli 18 så jeg kan få lappen!)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke helt hva jeg er jeg. Så lenge jeg får nok søvn, har jeg ingen problemer med å sprette opp klokka 7 om morgenen..

Nå er det en gang sånn at jeg vanligvis har klokka på 05.00 i dagskiftukene.. Så alt etter 7 er jo flott - ergo er jeg oppe i goood tid før hundekursene starter klokka 09-10 på 'ettermiddagen'... :P

Forsøker imidlertid å snu det litt i helgene før kveldsukene, så da presser jeg meg våken på kveldene slik at jeg skal få sove lengst mulig. :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er så absolutt ikke noe A-menneske! :ahappy: Ikke i det hele tatt.. Liker å sove lenge og utviklet en slags immunitet mot min kjære vekkerklokke! Tassen og Abby nekter også å stå opp. De står vanligvis opp når jeg kommer hjem fra skolen de! <_<

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, jeg er helt klart ikke noe A-menneske lenger (må innrømme at jeg var det den gangen jeg var ung og frisk, da syns jeg dagen var ødelagt om jeg sov lenger enn til 8 :rolleyes: ), og jeg trenger litt tid på meg for å fungere.. Men det er rart med det hvordan aktiviteter man har lyst til å være med på, kan motivere nok til at det blir uproblematisk å stå opp halv fem om morran for å kjøre til f.eks Bø for å stille hund, liksom.. Og det var ikke selve utstillinga som var største motivasjonsfaktoren - at frk. Dinersen skulle stilles altså - men selve turen og selskapet..

Og jeg syns forsåvidt at det er greit at sånne ting starter tidlig, da har man mulighet til å komme hjem i "normal" tid og kanskje ikke bruke opp hele dagen på sånt, liksom (ikke akkurat Bø-turen, kanskje, men andre stevner og tester og kurs) :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er en blanding av A og B. Elsker å surre rundt natterstid, og kommer meg sjelden i seng før 1 - 2. Våkner av meg selv og slår av vekkerklokka før den ringer kl. 07:00. Er supereffektiv om morgenen og får gjort utrolig mye kjedelig husarbeid før jeg "belønner" meg selv med morgentur med hundene. Senhøstes / vinterstid derimot trenger jeg 1 time mer i senga.

Kjører ikke lange strekninger hver helg, men har f.eks ingen problem med å kjøre 800 mil for 2 dagers rase-utstilling 1 gang pr. år... Jeg er vel det man kan kalle sterkt angrepet av utpreget hundegalskap.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Djervekvinnen: du har min fulle sympati. Hvorfor i hule heiteste MÅ alt begynne så tidlig?? Som om ikke dagen bare er bedre og bedre ettersom kl går, hehe. Sa h*n, som sto opp kl 04:45 forrige helg bare for at de elskede hundene skulle få løpe sine 1/2 min på bane ca 50 mil hjemmefra. Hva man gjør for at sine kjære skal ha kul!!

Når det er sagt: mine står opp på akkurat det sek jeg ferdig på badet, kledd på meg og skoene begynner rasle...da kommer de :-) Uansett om kl er, grøss og gru, 4:45 eller 13:15.

Men en ting er klart: å stå opp for "hundeting" er MYE lettere enn "jobbting".

Ha en strålende pinse, A og B eller i verste fall Å-menneske :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...