Gå til innhold
Hundesonen.no

Valpen gjemmer seg når hun skal sove


randi

Recommended Posts

Skrevet

Vi har en valp, hun er 8 uker. Vi har hatt henne i ca en uke, hun er ikke særlig redd av seg. Plastikk som rasler i vinden , eller søppelbøtter, sykler ,traktorer...ja alt som ramler forbi husveggen her daglig ...bryr hun seg lite om.

Men når hun skal sove på dag tid, vil hun enten ligge der det er mørkt eller under sofaen/skuvsengen i gangen. Har prøvd og legge henne i buret, der ligger hun helt i ro hele natten uten ett pip, men da små sutrer hun hele tiden. Jeg prøvde nettopp og legge henne der igjen, men nei, så slapp jeg henne ut og hun la seg til ro under sengen.

Noen som kan hjelpe oss og forstå hvorfor hun gjør dette ?

Skrevet

Hun liker sin egen hule bedre enn den dere har funnet til henne. Det er min teori. Noen hunder liker å ligge under ting, som i en hule. Og tydeligvis er ikke buret en god nok hule.. :innocent: Er det metallbur, så kan dere dekke det til, sånn at det blir mer huleaktig, kan egentlig gjøre det med plastikkbur også. Kanskje tenke på plasseringen av det, at det ikke står midt i veien, men heller litt halvveis gjemt? I en krok kanskje.. Og så må dere vel venne henne til at buret er et fint sted å sove. Dere kan jo gi henne tyggebein og sånt i det, og trenger ikke å lukke døren. Det jeg gjorde, var at jeg ga valpen noe skikkelig godt når hun gikk inn i buret. Gikk hun ut, tok jeg det fra henne. Poenget var at hun skulle syns det var bra å ligge i buret sitt, og at hvis hun ville ha snasket sitt, måtte hun ligge i buret. Med døren åpen.

Hun elsket å ligge i buret sitt. Faktisk så mye at vi har måttet fjerne det i perioder. Hun er også typen som liker å ligge under senger, og hadde hun kommet seg under sofaen, hadde hun helt sikkert ligget der også.. :rolleyes:

Skrevet

Hunder liker å ligge der de har tak over hodet. Min hund på 4 måneder har lagt seg både under skrivepulten min, senga mi og klesskapet mitt og storkoser seg der, selv om han også kan finne på å legge seg midt på gulvet. Jeg tror nok ikke det er noe du skal bekymre deg for. :innocent:

Skrevet

Tusen takk svar...en blir jo litt bekymret for disse småttisene , skal ikke så mye til før man er redd for at noe er galt, eller at vi gjør noe galt :innocent:

Jeg har lagt ett teppe over buret, men bare over toppen. Det er ett mettalbur ja.

Skrevet

Tequila har vært sånn fra hun var en neve stor, bokstavlig talt :ahappy: Når hun var bebis så fant jeg henne bare ikke en gang, etter mye leting og roping kom hun trøtt som en strømpe ut fra klesskapet mitt...! :rolleyes: Lå et pledd i nederste hylle som var digg å ligge på må vite... :Laugh: Enda, i en alder av 7 år, går hun under sengen når hun vil ha fred og ro til å sove, hun er også lynkjapp under de sofaene hun kommer under. Ikke noe å bekymre seg for, det er bare å tilrettelegge for bebisen din! :innocent:

Skrevet

Da Josie var liten (8 uker +) var det beste stedet i verden å ligge under sofaen, og i en slags åpen skuff under stuebordet... Der var det godt å ligge der! ^_^ Det ligger noen bilder av henne fra den tiden i en annen tråd jeg har skrevet her (Tolleren Josie). Nå legger hun seg gjerne midt på gulvet eller i buret (hulen) når hun vil være i fred... :innocent: Husker selv at jeg var skikkelig hønemor (er nok det enda:P) når Josie var liten ^_^

Mvh,

Miriam og Josie

Skrevet

Du må legge teppe over hele buret, sånn at det eneste som er åpent er inngangen. DA blir det hule.. :innocent:

Skrevet

Alle mine har tepper over burene og elsker å ligge der (bruker det på utstilling også). Å ligge under senga er helt topp, den eldste har ligget der dag som natt i 8 år. Jeg synes det er helt greit. De ligger gjerne bak sofaen eller under et bord når jeg er hjemme, de finner alltid et sted hvor de har "tak" over hodet. Det er sjeldent de ligger midt på gulvet.

Skrevet

Mikey foretrekker også huler. Han liker å krype seg til under stuebordet (som er veldig lavt i forhold til hvor stor plass han tar) og legge seg tilrette der.. :P Dverg Schnauzeren til faren min liker å ligge i klesskapet deres. :rolleyes: Er nok helt naturlig det, ja..

Skrevet

Vi har en reisebag, og et bur stående, han elsker å ligge i begge. men når Sokrates ligger i buret (stålbur) legger han seg som oftest under puten..det gjør han om han er i sofaen også

Skrevet

Rocky har to kurver som han sover i på dagen. Den ene mellom sakosekken og natbordet mitt på rommet og den andre inntil veggen i stua. Han bruker å gå å legge seg der, men når vi er uti stua, bytter han på å ligge oppi kurven og under sofaen og bak tv-bordet. Om natta sover han i buret som vi henter inn fra bilen. Da er det viktig for han å komme seg fortest mulig inn og bli der :P

Skrevet

Det er så stor forskjell på hunder... la henne ligge der hun føler seg komfortabel.

Min Prada på 10 uker sover midt på stuegulvet. På ryggen. *Ler*

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...