Gå til innhold
Hundesonen.no

Valpen gjemmer seg når hun skal sove


randi

Recommended Posts

Vi har en valp, hun er 8 uker. Vi har hatt henne i ca en uke, hun er ikke særlig redd av seg. Plastikk som rasler i vinden , eller søppelbøtter, sykler ,traktorer...ja alt som ramler forbi husveggen her daglig ...bryr hun seg lite om.

Men når hun skal sove på dag tid, vil hun enten ligge der det er mørkt eller under sofaen/skuvsengen i gangen. Har prøvd og legge henne i buret, der ligger hun helt i ro hele natten uten ett pip, men da små sutrer hun hele tiden. Jeg prøvde nettopp og legge henne der igjen, men nei, så slapp jeg henne ut og hun la seg til ro under sengen.

Noen som kan hjelpe oss og forstå hvorfor hun gjør dette ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun liker sin egen hule bedre enn den dere har funnet til henne. Det er min teori. Noen hunder liker å ligge under ting, som i en hule. Og tydeligvis er ikke buret en god nok hule.. :innocent: Er det metallbur, så kan dere dekke det til, sånn at det blir mer huleaktig, kan egentlig gjøre det med plastikkbur også. Kanskje tenke på plasseringen av det, at det ikke står midt i veien, men heller litt halvveis gjemt? I en krok kanskje.. Og så må dere vel venne henne til at buret er et fint sted å sove. Dere kan jo gi henne tyggebein og sånt i det, og trenger ikke å lukke døren. Det jeg gjorde, var at jeg ga valpen noe skikkelig godt når hun gikk inn i buret. Gikk hun ut, tok jeg det fra henne. Poenget var at hun skulle syns det var bra å ligge i buret sitt, og at hvis hun ville ha snasket sitt, måtte hun ligge i buret. Med døren åpen.

Hun elsket å ligge i buret sitt. Faktisk så mye at vi har måttet fjerne det i perioder. Hun er også typen som liker å ligge under senger, og hadde hun kommet seg under sofaen, hadde hun helt sikkert ligget der også.. :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunder liker å ligge der de har tak over hodet. Min hund på 4 måneder har lagt seg både under skrivepulten min, senga mi og klesskapet mitt og storkoser seg der, selv om han også kan finne på å legge seg midt på gulvet. Jeg tror nok ikke det er noe du skal bekymre deg for. :innocent:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk svar...en blir jo litt bekymret for disse småttisene , skal ikke så mye til før man er redd for at noe er galt, eller at vi gjør noe galt :innocent:

Jeg har lagt ett teppe over buret, men bare over toppen. Det er ett mettalbur ja.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tequila har vært sånn fra hun var en neve stor, bokstavlig talt :ahappy: Når hun var bebis så fant jeg henne bare ikke en gang, etter mye leting og roping kom hun trøtt som en strømpe ut fra klesskapet mitt...! :rolleyes: Lå et pledd i nederste hylle som var digg å ligge på må vite... :Laugh: Enda, i en alder av 7 år, går hun under sengen når hun vil ha fred og ro til å sove, hun er også lynkjapp under de sofaene hun kommer under. Ikke noe å bekymre seg for, det er bare å tilrettelegge for bebisen din! :innocent:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da Josie var liten (8 uker +) var det beste stedet i verden å ligge under sofaen, og i en slags åpen skuff under stuebordet... Der var det godt å ligge der! ^_^ Det ligger noen bilder av henne fra den tiden i en annen tråd jeg har skrevet her (Tolleren Josie). Nå legger hun seg gjerne midt på gulvet eller i buret (hulen) når hun vil være i fred... :innocent: Husker selv at jeg var skikkelig hønemor (er nok det enda:P) når Josie var liten ^_^

Mvh,

Miriam og Josie

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alle mine har tepper over burene og elsker å ligge der (bruker det på utstilling også). Å ligge under senga er helt topp, den eldste har ligget der dag som natt i 8 år. Jeg synes det er helt greit. De ligger gjerne bak sofaen eller under et bord når jeg er hjemme, de finner alltid et sted hvor de har "tak" over hodet. Det er sjeldent de ligger midt på gulvet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mikey foretrekker også huler. Han liker å krype seg til under stuebordet (som er veldig lavt i forhold til hvor stor plass han tar) og legge seg tilrette der.. :P Dverg Schnauzeren til faren min liker å ligge i klesskapet deres. :rolleyes: Er nok helt naturlig det, ja..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rocky har to kurver som han sover i på dagen. Den ene mellom sakosekken og natbordet mitt på rommet og den andre inntil veggen i stua. Han bruker å gå å legge seg der, men når vi er uti stua, bytter han på å ligge oppi kurven og under sofaen og bak tv-bordet. Om natta sover han i buret som vi henter inn fra bilen. Da er det viktig for han å komme seg fortest mulig inn og bli der :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...