Gå til innhold
Hundesonen.no

På fredag skal lillegutt under kniven


Recommended Posts

Skrevet

Så deilig at han er såpass kvikk! Det hadde nok vært mye verre for deg om han bare lå der helt apatisk. Du får tenke på det når du er lei deg for at han bjeffet når du gikk, tenk om han ikke hadde reagert...

Tenk positivt nå, du skal se det ordner seg :P

  • Svar 166
  • Created
  • Siste svar
Skrevet

At ikke veterinæren ikke vil ta på seg noe ansvar eller dekke noen av utgiftene dere får på Mike nå er helt vanvittig! Og at hun sendte han hjem 2 ganger med sånne plager er helt sykt! :P

Men det er godt å høre at han var glad for å se deg når dere besøkte han! Tenker masse på dere og krysser fingrene for at han blir helt frisk og fin igjen...!

Skrevet

Jeg må bare si at jeg har fulgt tråden litt nå, og jeg tenker masse på dere. Helt grusomt. Sitter med klump i halsen hver gang jeg leser nye innlegg fra deg.

Vi krysser fingre og labber for dere. Dette kommer til å gå bra. Og hun vetrinæren kommer til å få det som hun fortjener. Ikke gi deg!

All støtte og varme tanker fra oss!

Skrevet

uff :P så forferdelig trist å høre om Mike. Heldigvis er han nå i gode hender og kommer seg forhåpentligvis på beina igjen fort. Fikk helt vondt i meg når jeg leste tråden. Jeg har selv kasterert min egen hund uten komplikasjoner. En person på et annet hundeforum jeg vanker på har vært ute for noe lignende med sin egen hund. Det gikk heldigvis bra med han, men hun måtte gå ut i media for å få noen reaksjon fra veterinæren som utførte operasjonen.

Skrevet

Mike er nå utenfor fare. Han har til og med gått en liten tur i dag :P

Han veterinæren som jeg pratet med i dag sa at Mike kanskje kunne dra hjem i dag, men han måtte ligge helt i ro, og hvis det begynte å blø noe mer, så måtte vi tilbake med en gang, og da sa jeg at han skal bli der til han blir frisk, for jeg tør rett og slett ikke å ha Mike her når han ikke er helt frisk. Han spiser dårlig der, men han er så kresen på mat, så regnet med dette. Men hun veterinæren som har hatt Mike hver dag sa i går at han kanskje kunne dra hjem om 3-4 dager. Så venter heller til han er frisk med å få han hjem igjen. Han har fortsatt en hevelse på størrelsen med en tennisball under magen.

Men enda godt ting går fremover med han.

Skrevet

Dette var veldig koselig å høre :P Vi ønsker han fortsatt god bedring, og håper han snart kan få komme hjem til familien sin og de han er glad i. Du har tydeligvis en seiglivet gutt :P

Skrevet

Dette var fantastisk gode nyheter! Sørg for å få en ordentlig rapport fra veterinærhøyskolen om hva som har skjedd og skriv eventuelt en klage til den veterinæren som først opererte ham dersom høyskolen mener det er grunnlag for det. (De vil jo vite hva som er gått galt.). Er Mike forsikret så må du også snakke med forsikringsselskapet ditt... (Og hvis veterinæren gjorde en feil og ikke vil ta ansvar for den så finnes det jo mange av oss på nettet som er veldig interesserte i å vite hvem hun er.)

Fortsatt god bedring til Mike og lykke til videre!

Stor klem fra

"Lotta"

Skrevet

Betaler ikke hun som gjorde feilen først, så vil jeg gå ut i media med dette, så dere vil se det overalt tipper jeg :P Men send PM så kan jeg evt si det der, for vil ikke at noen av dere skal få erfare det vi har gjort nå.

Er bare redd de sender hjem Mike halveis frisk hjem... Orker faktisk ikke å se han så dårlig... Det knekker meg helt. De sa det kunne være bra mentalt for han å komme hjem til oss igjen, men så må jeg tilbake med han igjen om noen dager for operasjon, og vil ikke tro det vil være så bra for han å dra tilbake dit når han endelig har kommet hjem. Og jeg måtte komme tilbake med han med en gang hvis det begynte å blø, og det vil si at jeg kommer til å våke over han hele tiden, natt og dag og må ta meg fri fra jobben. Da syns jeg egentlig at det er tryggest at han er der, hvor han får det han trenger hele tiden av frisk blod, drypp, bedøvelse, smertestillende, evt narkose, og stort bur han kan ligge i, og full overvåkelse hele tiden... Føler at han har det tryggere der enn her hos oss nå. Vil selvfølgelig ha han hjem igjen, for jeg savner gullet mitt så utrolig.... Men han må bli ordentlig frisk først syns jeg.

Skrevet

Så utrolig bra. Sitter alltid med hjertet i halsen når jeg er inne i tråden, i frykt for at det verste som kunne skje har skjedd. Derfor veldig godt å lese at han er utenfor fare og snart klar for å komme hjem igjen.

Gode ønsker om god og snarlige bedring til lille, sterke, livsglade Mike sendes fra både to- og firbente.

Skrevet

Stakkars deg, dette er jammen mareritt ut fra en egentlig ganske enkel operasjon..

Jeg kjenner godt til flere veterinærer på høyskolen og du er i veldig trygge hender der og de sender han ikke hjem før han er klar til det, regner med at han går på høye smertestillende og da sender de han heller ikke hjem så lenge han trenger opioider ;)

God bedrings klem til Mike og trøste klem til deg :)

NB. takk for PM'en ;)

Skrevet

Er ganske lettende for meg at han er på bedringens vei (for han også selvfølgelig) Det jeg gruer meg til er at den tennisballen under magen hans som må opereres, at han må gjennom en operasjon til, om han klarer den belastningen en gang til da han ikke er fullt så sterk enda. Jeg ber for Mike flere ganger om dagen (er vel det eneste jeg kan gjøre for å hjelpe han om dagen) Så håper dette går fremover og at jeg snart kan få hjem lille glade cockeren min, for han er virkelig dypt savnet nå.

Skrevet

Veterinæren opererer nok ikke før Mike er klar for det - og det er han sikkert snart :) Og denne gangen er det "skikkelige" veterinærer som skal utføre operasjonen, så det går nok bra!

Skrevet

Forsikringen dekker heldigvis dette med Mike, så skal få hu veterinæren til å betale egenandelen min, syns ikke det er så mye forlangt etter alt dette her, men er det drøyt av meg å gå ut i media med dette hvis hun betaler egenandelen min? Vil ikke at noen skal få erfare det vi har gjort nå..

Mike klarer å gå på do nå, men han klarer ikke å sette seg ned får å gå på do, det bare kommer.... Men er bra systemet fungerer såpass hvertfall. Gleder meg så utrolig til å få nurket hjem, håper bare at vi får han hjem uten den tennisballen under magen som er fylt med blod...

Skrevet

Følger med og føler med deg. Hvis den andre dyrlegen dekker din egenandel, er det vel greit. Eller kanskje det burde gå på deres forsikring, siden feilen skjedde der... Stakkars lille vofsen din som har lidd så mye for et såpass greit inngrep.

Skrevet

Nå må alle hender,tær og labber krysses, for Mike skal opereres i morgen igjen, de har bestemt at den tennisballen han har under magen fylt med blod, må opereres bort, det er veldig dårlig blodsirkulasjon der og det vil ta flere uker før den vil minske. Det er noen risikofarer med en operasjon til for han, og også stor risiko for infeksjoner i såret hans. Det er et veldig betent område de skal operere, Jeg får vite i morgen mellom 3-4 tiden hvordan det har gått med han. Han kunne tideligst reise hjem til helgen hvis alt gikk prikkfritt... Mye skulle til for at det skulle gå helt prikkfritt, men de skulle gjøre sitt beste. Han må på drypp igjen etter operasjonen, og fare for blodmangel var stor igjen.

Nå tripper jeg bare rundt her og ikke vet hvor jeg skal gjøre av meg... Ganske nervepirrende dette her... Er så redd for lille gullet mitt nå. Håper så inderlig alt går bra og at han blir helt fin igjen og at vi får han tilbake nå snart.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi hadde en elghund som stod og ulte ved døra hvis det var løpetisper innen en mils radius (satt på spissen), og en annen elghund som ikke brydde seg i det hele tatt, så det er nok i alle fall til en viss grad individbetinget. Ellers har jeg bare hatt relativt små hunder (6-8 kg), men det har kun vært tisper, og de har vært veldig enkle mtp. løpetid (lite blod, ikke noe særlig hormonpåvirking mentalt utover at det skal markeres hver 5. meter på tur). simira nevner livmorbetennelse, jeg vet ikke om det er mer vanlig på småraser, men min forrige hund fikk i alle fall det. Men skal man ikke drive med avl eller andre raserelaterte aktiviteter er det jo ikke verre enn at man kastrerer.
    • Hvordan er rasene hunden er blanding av? Og ikke minst foreldrene? Det er jo ulempen med blanding, det er vanskelig å gjøre grundig research, men foreldrene og evt. tidligere kull kan jo gi indikasjoner. Hvis det er bevisst blandingsavl så ville jeg uansett håpet at de ikke ville avlet på en hannhund som er slik, men samtidig så ville de da kanskje ikke avlet på blanding heller, om de var opptatte av genetikk. Jeg kan ikke veldig mye om miniatyrhunder, jeg har kjent et par hannhunder som var slik du beskriver, og et par som er helt greie. Når det er sagt er jo tispene også "kjent" for mer gneldring og innbilte svangerskap og livmorbetennelse, så man velger jo litt sine onder. 
    • Hei! Jeg er helt ny i liten-hund-verden. Har tidligere hatt springer spaniel, boxer og schæfer, men skal nå få en liten blandingsrase.  Jeg er så usikker på valget av hannhund eller tispe! Personlig har jeg ikke en sterk preferanse, har hatt to tisper og en hannhund, og heller nok kanskje mer mot hannhunder. Men jeg hører fra mange med små hunder at hanner kan være veldig vanskelig å få stuerene, at de markerer inne og at de er så stressa rundt løpetid i nabolaget feks at de står og uler ved døra osv. Dette er ikke noe jeg har vært borti med store raser, verken min egen eller venner sine (vært aktiv i NRH og NBF-miljø i 15 år, så vært borti en del forskjellige raser) i det hele tatt, så er det en typisk type atferd for små hunder, eller er det mer individbetinget? Vi legger så klart til rette for rotrening og passe aktivitetsnivå osv osv.  Hadde vært fint å høre noe annet enn skrekkhistorier om små hunder, for akkurat nå lener jeg veldig mot tispe.
    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...