Gå til innhold
Hundesonen.no

På fredag skal lillegutt under kniven


Recommended Posts

Skrevet

Så deilig at han er såpass kvikk! Det hadde nok vært mye verre for deg om han bare lå der helt apatisk. Du får tenke på det når du er lei deg for at han bjeffet når du gikk, tenk om han ikke hadde reagert...

Tenk positivt nå, du skal se det ordner seg :P

  • Svar 166
  • Created
  • Siste svar
Skrevet

At ikke veterinæren ikke vil ta på seg noe ansvar eller dekke noen av utgiftene dere får på Mike nå er helt vanvittig! Og at hun sendte han hjem 2 ganger med sånne plager er helt sykt! :P

Men det er godt å høre at han var glad for å se deg når dere besøkte han! Tenker masse på dere og krysser fingrene for at han blir helt frisk og fin igjen...!

Skrevet

Jeg må bare si at jeg har fulgt tråden litt nå, og jeg tenker masse på dere. Helt grusomt. Sitter med klump i halsen hver gang jeg leser nye innlegg fra deg.

Vi krysser fingre og labber for dere. Dette kommer til å gå bra. Og hun vetrinæren kommer til å få det som hun fortjener. Ikke gi deg!

All støtte og varme tanker fra oss!

Skrevet

uff :P så forferdelig trist å høre om Mike. Heldigvis er han nå i gode hender og kommer seg forhåpentligvis på beina igjen fort. Fikk helt vondt i meg når jeg leste tråden. Jeg har selv kasterert min egen hund uten komplikasjoner. En person på et annet hundeforum jeg vanker på har vært ute for noe lignende med sin egen hund. Det gikk heldigvis bra med han, men hun måtte gå ut i media for å få noen reaksjon fra veterinæren som utførte operasjonen.

Skrevet

Mike er nå utenfor fare. Han har til og med gått en liten tur i dag :P

Han veterinæren som jeg pratet med i dag sa at Mike kanskje kunne dra hjem i dag, men han måtte ligge helt i ro, og hvis det begynte å blø noe mer, så måtte vi tilbake med en gang, og da sa jeg at han skal bli der til han blir frisk, for jeg tør rett og slett ikke å ha Mike her når han ikke er helt frisk. Han spiser dårlig der, men han er så kresen på mat, så regnet med dette. Men hun veterinæren som har hatt Mike hver dag sa i går at han kanskje kunne dra hjem om 3-4 dager. Så venter heller til han er frisk med å få han hjem igjen. Han har fortsatt en hevelse på størrelsen med en tennisball under magen.

Men enda godt ting går fremover med han.

Skrevet

Dette var veldig koselig å høre :P Vi ønsker han fortsatt god bedring, og håper han snart kan få komme hjem til familien sin og de han er glad i. Du har tydeligvis en seiglivet gutt :P

Skrevet

Dette var fantastisk gode nyheter! Sørg for å få en ordentlig rapport fra veterinærhøyskolen om hva som har skjedd og skriv eventuelt en klage til den veterinæren som først opererte ham dersom høyskolen mener det er grunnlag for det. (De vil jo vite hva som er gått galt.). Er Mike forsikret så må du også snakke med forsikringsselskapet ditt... (Og hvis veterinæren gjorde en feil og ikke vil ta ansvar for den så finnes det jo mange av oss på nettet som er veldig interesserte i å vite hvem hun er.)

Fortsatt god bedring til Mike og lykke til videre!

Stor klem fra

"Lotta"

Skrevet

Betaler ikke hun som gjorde feilen først, så vil jeg gå ut i media med dette, så dere vil se det overalt tipper jeg :P Men send PM så kan jeg evt si det der, for vil ikke at noen av dere skal få erfare det vi har gjort nå.

Er bare redd de sender hjem Mike halveis frisk hjem... Orker faktisk ikke å se han så dårlig... Det knekker meg helt. De sa det kunne være bra mentalt for han å komme hjem til oss igjen, men så må jeg tilbake med han igjen om noen dager for operasjon, og vil ikke tro det vil være så bra for han å dra tilbake dit når han endelig har kommet hjem. Og jeg måtte komme tilbake med han med en gang hvis det begynte å blø, og det vil si at jeg kommer til å våke over han hele tiden, natt og dag og må ta meg fri fra jobben. Da syns jeg egentlig at det er tryggest at han er der, hvor han får det han trenger hele tiden av frisk blod, drypp, bedøvelse, smertestillende, evt narkose, og stort bur han kan ligge i, og full overvåkelse hele tiden... Føler at han har det tryggere der enn her hos oss nå. Vil selvfølgelig ha han hjem igjen, for jeg savner gullet mitt så utrolig.... Men han må bli ordentlig frisk først syns jeg.

Skrevet

Så utrolig bra. Sitter alltid med hjertet i halsen når jeg er inne i tråden, i frykt for at det verste som kunne skje har skjedd. Derfor veldig godt å lese at han er utenfor fare og snart klar for å komme hjem igjen.

Gode ønsker om god og snarlige bedring til lille, sterke, livsglade Mike sendes fra både to- og firbente.

Skrevet

Stakkars deg, dette er jammen mareritt ut fra en egentlig ganske enkel operasjon..

Jeg kjenner godt til flere veterinærer på høyskolen og du er i veldig trygge hender der og de sender han ikke hjem før han er klar til det, regner med at han går på høye smertestillende og da sender de han heller ikke hjem så lenge han trenger opioider ;)

God bedrings klem til Mike og trøste klem til deg :)

NB. takk for PM'en ;)

Skrevet

Er ganske lettende for meg at han er på bedringens vei (for han også selvfølgelig) Det jeg gruer meg til er at den tennisballen under magen hans som må opereres, at han må gjennom en operasjon til, om han klarer den belastningen en gang til da han ikke er fullt så sterk enda. Jeg ber for Mike flere ganger om dagen (er vel det eneste jeg kan gjøre for å hjelpe han om dagen) Så håper dette går fremover og at jeg snart kan få hjem lille glade cockeren min, for han er virkelig dypt savnet nå.

Skrevet

Veterinæren opererer nok ikke før Mike er klar for det - og det er han sikkert snart :) Og denne gangen er det "skikkelige" veterinærer som skal utføre operasjonen, så det går nok bra!

Skrevet

Forsikringen dekker heldigvis dette med Mike, så skal få hu veterinæren til å betale egenandelen min, syns ikke det er så mye forlangt etter alt dette her, men er det drøyt av meg å gå ut i media med dette hvis hun betaler egenandelen min? Vil ikke at noen skal få erfare det vi har gjort nå..

Mike klarer å gå på do nå, men han klarer ikke å sette seg ned får å gå på do, det bare kommer.... Men er bra systemet fungerer såpass hvertfall. Gleder meg så utrolig til å få nurket hjem, håper bare at vi får han hjem uten den tennisballen under magen som er fylt med blod...

Skrevet

Følger med og føler med deg. Hvis den andre dyrlegen dekker din egenandel, er det vel greit. Eller kanskje det burde gå på deres forsikring, siden feilen skjedde der... Stakkars lille vofsen din som har lidd så mye for et såpass greit inngrep.

Skrevet

Nå må alle hender,tær og labber krysses, for Mike skal opereres i morgen igjen, de har bestemt at den tennisballen han har under magen fylt med blod, må opereres bort, det er veldig dårlig blodsirkulasjon der og det vil ta flere uker før den vil minske. Det er noen risikofarer med en operasjon til for han, og også stor risiko for infeksjoner i såret hans. Det er et veldig betent område de skal operere, Jeg får vite i morgen mellom 3-4 tiden hvordan det har gått med han. Han kunne tideligst reise hjem til helgen hvis alt gikk prikkfritt... Mye skulle til for at det skulle gå helt prikkfritt, men de skulle gjøre sitt beste. Han må på drypp igjen etter operasjonen, og fare for blodmangel var stor igjen.

Nå tripper jeg bare rundt her og ikke vet hvor jeg skal gjøre av meg... Ganske nervepirrende dette her... Er så redd for lille gullet mitt nå. Håper så inderlig alt går bra og at han blir helt fin igjen og at vi får han tilbake nå snart.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...