Gå til innhold
Hundesonen.no

På fredag skal lillegutt under kniven


Recommended Posts

Skrevet

Så deilig at han er såpass kvikk! Det hadde nok vært mye verre for deg om han bare lå der helt apatisk. Du får tenke på det når du er lei deg for at han bjeffet når du gikk, tenk om han ikke hadde reagert...

Tenk positivt nå, du skal se det ordner seg :P

  • Svar 166
  • Created
  • Siste svar
Skrevet

At ikke veterinæren ikke vil ta på seg noe ansvar eller dekke noen av utgiftene dere får på Mike nå er helt vanvittig! Og at hun sendte han hjem 2 ganger med sånne plager er helt sykt! :P

Men det er godt å høre at han var glad for å se deg når dere besøkte han! Tenker masse på dere og krysser fingrene for at han blir helt frisk og fin igjen...!

Skrevet

Jeg må bare si at jeg har fulgt tråden litt nå, og jeg tenker masse på dere. Helt grusomt. Sitter med klump i halsen hver gang jeg leser nye innlegg fra deg.

Vi krysser fingre og labber for dere. Dette kommer til å gå bra. Og hun vetrinæren kommer til å få det som hun fortjener. Ikke gi deg!

All støtte og varme tanker fra oss!

Skrevet

uff :P så forferdelig trist å høre om Mike. Heldigvis er han nå i gode hender og kommer seg forhåpentligvis på beina igjen fort. Fikk helt vondt i meg når jeg leste tråden. Jeg har selv kasterert min egen hund uten komplikasjoner. En person på et annet hundeforum jeg vanker på har vært ute for noe lignende med sin egen hund. Det gikk heldigvis bra med han, men hun måtte gå ut i media for å få noen reaksjon fra veterinæren som utførte operasjonen.

Skrevet

Mike er nå utenfor fare. Han har til og med gått en liten tur i dag :P

Han veterinæren som jeg pratet med i dag sa at Mike kanskje kunne dra hjem i dag, men han måtte ligge helt i ro, og hvis det begynte å blø noe mer, så måtte vi tilbake med en gang, og da sa jeg at han skal bli der til han blir frisk, for jeg tør rett og slett ikke å ha Mike her når han ikke er helt frisk. Han spiser dårlig der, men han er så kresen på mat, så regnet med dette. Men hun veterinæren som har hatt Mike hver dag sa i går at han kanskje kunne dra hjem om 3-4 dager. Så venter heller til han er frisk med å få han hjem igjen. Han har fortsatt en hevelse på størrelsen med en tennisball under magen.

Men enda godt ting går fremover med han.

Skrevet

Dette var veldig koselig å høre :P Vi ønsker han fortsatt god bedring, og håper han snart kan få komme hjem til familien sin og de han er glad i. Du har tydeligvis en seiglivet gutt :P

Skrevet

Dette var fantastisk gode nyheter! Sørg for å få en ordentlig rapport fra veterinærhøyskolen om hva som har skjedd og skriv eventuelt en klage til den veterinæren som først opererte ham dersom høyskolen mener det er grunnlag for det. (De vil jo vite hva som er gått galt.). Er Mike forsikret så må du også snakke med forsikringsselskapet ditt... (Og hvis veterinæren gjorde en feil og ikke vil ta ansvar for den så finnes det jo mange av oss på nettet som er veldig interesserte i å vite hvem hun er.)

Fortsatt god bedring til Mike og lykke til videre!

Stor klem fra

"Lotta"

Skrevet

Betaler ikke hun som gjorde feilen først, så vil jeg gå ut i media med dette, så dere vil se det overalt tipper jeg :P Men send PM så kan jeg evt si det der, for vil ikke at noen av dere skal få erfare det vi har gjort nå.

Er bare redd de sender hjem Mike halveis frisk hjem... Orker faktisk ikke å se han så dårlig... Det knekker meg helt. De sa det kunne være bra mentalt for han å komme hjem til oss igjen, men så må jeg tilbake med han igjen om noen dager for operasjon, og vil ikke tro det vil være så bra for han å dra tilbake dit når han endelig har kommet hjem. Og jeg måtte komme tilbake med han med en gang hvis det begynte å blø, og det vil si at jeg kommer til å våke over han hele tiden, natt og dag og må ta meg fri fra jobben. Da syns jeg egentlig at det er tryggest at han er der, hvor han får det han trenger hele tiden av frisk blod, drypp, bedøvelse, smertestillende, evt narkose, og stort bur han kan ligge i, og full overvåkelse hele tiden... Føler at han har det tryggere der enn her hos oss nå. Vil selvfølgelig ha han hjem igjen, for jeg savner gullet mitt så utrolig.... Men han må bli ordentlig frisk først syns jeg.

Skrevet

Så utrolig bra. Sitter alltid med hjertet i halsen når jeg er inne i tråden, i frykt for at det verste som kunne skje har skjedd. Derfor veldig godt å lese at han er utenfor fare og snart klar for å komme hjem igjen.

Gode ønsker om god og snarlige bedring til lille, sterke, livsglade Mike sendes fra både to- og firbente.

Skrevet

Stakkars deg, dette er jammen mareritt ut fra en egentlig ganske enkel operasjon..

Jeg kjenner godt til flere veterinærer på høyskolen og du er i veldig trygge hender der og de sender han ikke hjem før han er klar til det, regner med at han går på høye smertestillende og da sender de han heller ikke hjem så lenge han trenger opioider ;)

God bedrings klem til Mike og trøste klem til deg :)

NB. takk for PM'en ;)

Skrevet

Er ganske lettende for meg at han er på bedringens vei (for han også selvfølgelig) Det jeg gruer meg til er at den tennisballen under magen hans som må opereres, at han må gjennom en operasjon til, om han klarer den belastningen en gang til da han ikke er fullt så sterk enda. Jeg ber for Mike flere ganger om dagen (er vel det eneste jeg kan gjøre for å hjelpe han om dagen) Så håper dette går fremover og at jeg snart kan få hjem lille glade cockeren min, for han er virkelig dypt savnet nå.

Skrevet

Veterinæren opererer nok ikke før Mike er klar for det - og det er han sikkert snart :) Og denne gangen er det "skikkelige" veterinærer som skal utføre operasjonen, så det går nok bra!

Skrevet

Forsikringen dekker heldigvis dette med Mike, så skal få hu veterinæren til å betale egenandelen min, syns ikke det er så mye forlangt etter alt dette her, men er det drøyt av meg å gå ut i media med dette hvis hun betaler egenandelen min? Vil ikke at noen skal få erfare det vi har gjort nå..

Mike klarer å gå på do nå, men han klarer ikke å sette seg ned får å gå på do, det bare kommer.... Men er bra systemet fungerer såpass hvertfall. Gleder meg så utrolig til å få nurket hjem, håper bare at vi får han hjem uten den tennisballen under magen som er fylt med blod...

Skrevet

Følger med og føler med deg. Hvis den andre dyrlegen dekker din egenandel, er det vel greit. Eller kanskje det burde gå på deres forsikring, siden feilen skjedde der... Stakkars lille vofsen din som har lidd så mye for et såpass greit inngrep.

Skrevet

Nå må alle hender,tær og labber krysses, for Mike skal opereres i morgen igjen, de har bestemt at den tennisballen han har under magen fylt med blod, må opereres bort, det er veldig dårlig blodsirkulasjon der og det vil ta flere uker før den vil minske. Det er noen risikofarer med en operasjon til for han, og også stor risiko for infeksjoner i såret hans. Det er et veldig betent område de skal operere, Jeg får vite i morgen mellom 3-4 tiden hvordan det har gått med han. Han kunne tideligst reise hjem til helgen hvis alt gikk prikkfritt... Mye skulle til for at det skulle gå helt prikkfritt, men de skulle gjøre sitt beste. Han må på drypp igjen etter operasjonen, og fare for blodmangel var stor igjen.

Nå tripper jeg bare rundt her og ikke vet hvor jeg skal gjøre av meg... Ganske nervepirrende dette her... Er så redd for lille gullet mitt nå. Håper så inderlig alt går bra og at han blir helt fin igjen og at vi får han tilbake nå snart.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...