Gå til innhold
Hundesonen.no

På fredag skal lillegutt under kniven


Recommended Posts

  • Svar 166
  • Created
  • Siste svar
Skrevet

Takk!

Har nesten ikke sovet i natt, ser de uskyldige øynene til Mike og nå skal "manndommen" hans fjernes... Tante Mike.. Uff...

jeg skal til tannlegen når Mike kastereres så jeg får det like vondt som han med min tannlege skrekk :ahappy:

Skrevet

Denne dagen var det jeg hadde fryktet skulle gå ille...

Når jeg skulle hente Mike kl 15:00 var han enda helt borte, han blødde bittelitt, men fikk med noen plaster. La han trygt og varmt i buret i bilen og kjørte pent hjemover, når jeg kom frem og skulle ta han ut av bilen var det er stort blodbad der, Mike skreik og var helt fra seg.

Ringte veterinæren og dro tilbake med han. Det hadde gått hull på et annet blodkar og han måtte åpnes igjen, han er nå sydd sammen og vi kan hente han om 1 time. Han vil fortsatt være slapp pga han har mistet så mye blod. Og faren for infeksjon er større siden såret er blitt åpnet 2 ganger. Vet virkelig ikke hvordan jeg skal gjøre dette i natt pga han kan ikke hoppe eller bevege seg for mye i natt. Så enten må han være i stua, og jeg står opp et par ganger i natt og sjekker han, eller sover på gulvet i natt. Men han er vant til å være på soverommet, og kommer med å stresse med å få komme seg opp dit... Uff.. jeg skulle aldri ha gjort dette her. Aldri grini og vært så redd i hele mitt liv...

Skrevet

Uff, det var utrolig trist å høre... :P Det fortjente dere virkelig ikke, og jeg håper det går bra! For en forferdelig situasjon :ahappy:

Men kanskje du kan bære han til soverommet, og ha han der sammen med deg? Eventuelt bare ta med det han trenger opp dit?

Skrevet

Nå er Mike hentet og ting er verre en jeg trodde. Det ser ut som han har 3 ganger større baller nå pga det er så hovent, han har også en bylllingnende greie mellom beina i tilegg, han er tilgriset av blod, og han klarer ikke å bevege på seg, prøver han så får han så vondt at han får "skrikeanfall" han skriker så høyt, at det virkelig skjærer i hjertet. Har ikke hørt sånne skrik siden han ble bitt av den pittbullen da han var 4 måneder gammel.

Jeg sa flere ganger til veterinæren at jeg ikke turte å ha han med meg hjem når jeg så hvor ille han hadde det, men hun sa han ikke kunne bli natten over. Han ligger nå oppå et teppe og han teppe over seg, han er sliten, og klarer ikke å røre på seg. Er virkelig vondt å se på... Skjønner ikke at veterinærer kan sende hjem en hund som har det så vondt...

Skrevet

De færreste veterinærer har tilhold på kontoret når de har vakt, så da ville Mike ha vært helt alene uten tilsyn. Så lenge han er hjemme hos deg kan du følge med og få tak i veterinæren om han blir værre.

Håper dette ser værre ut enn det er, og at han vil føle seg bedre snart. Da vi kastrerte vår siste hanhund ( han var 9 år, og hadde forstørret prostata) ble han over hos veterinæren, da de hadde såpass mange veterinærer at han fikk tilsyn 24/7, men de færreste har dette tilbudet.

Håper han blir frisk fort, sånn at dere begge kan komme tilbake til hverdagen uten for store traumer.

Lykke til, og føler med deg.

Skrevet

Mike ble veldig dårlig rundt 20:00 i dag, fikk en ny sjekk på han og måtte reise på veterinærhøyskolen snarest, han er nå under full overvåkning og skal opereres igjen i morgen. Det var litt mer kritisk enn vi trodde. Den værste beskjeden var at det ikke er sikkert han vil klare seg :ahappy:

Han gav helt opp på slutten... Han er i de beste hender nå...

Jeg er helt knust og vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg. De ville ha han hvertfall til søndag.

Det er så tomt her hjemme nå...Jeg bare gråter hele tiden :P

Skrevet
Mike ble veldig dårlig rundt 20:00 i dag, fikk en ny sjekk på han og måtte reise på veterinærhøyskolen snarest, han er nå under full overvåkning og skal opereres igjen i morgen. Det var litt mer kritisk enn vi trodde. Den værste beskjeden var at det ikke er sikkert han vil klare seg :ahappy:

Han gav helt opp på slutten... Han er i de beste hender nå...

Jeg er helt knust og vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg. De ville ha han hvertfall til søndag.

Det er så tomt her hjemme nå...Jeg bare gråter hele tiden :P

Herregud så trist.

Sitter med tårer i øynene nå. Så kan ikke fatte hva du går igjennom.

Håper alt går bra med gutten din.

Skrevet

Uff, dette var ikke hyggelig lesing.. :ahappy: Håper virkelig at alt går bra under operasjonen i morgen! Du får prøve å ikke tenke negativt, - det går nok bra! Veterinærhøyskolen vet hva de driver med:)

Skrevet

Dette var leit å lese. Håper virkelig det går bra med han. Tenker på dere og krysser fingre, tær og labber for at alt skal gå bra!

Skrevet

Uff, dette var trist... Håper virkelig det går bra med han! :P Utrolig synd at dere skulle ha så utrolig uflaks med en såpass "enkel" operasjon. Både jeg og Orry krysser alt vi har for dere! En fattig trøst er kanskje at mange her inne føler med dere og tenker på dere, og ønsker Mike god bedring. Hold oss oppdatert!

Skrevet

Å herre gud, så utrolig uheldige dere har vært.

Håper alt ordner seg og det hele ender godt til slutt.

Masse lykke til, her krysses alt som krysses kan for dere.

:P

Skrevet

Jeg har ikke hørt fra veterinærhøyskolen i natt, de skulle ringe hvis noe mer skjedde han. Har fått beskjed om å ringe de etter kl 12:00 i dag.

Søvn har det ikke blitt i natt, har sitti oppe sammen samboern min og grini og pratet om Mike hele natta. Er så vondt å være her hjemme uten han, det var grusomt å se han så dårlig når jeg hentet han andre gangen i går. Dette her er noe av det værste jeg har vært borti... han betyr så mye for meg og jeg er livredd for å miste han nå, syns så synd på lille hunden min, som stoler 100 % på meg, og så gjør jeg dette her mot han... Hvis han klarer seg, så er jeg likevel redd for at han skal få noe varige men...

Skrevet

Uff, dette var grusom lesing! :P Jeg krysser alt jeg kan for at lille Mike blir bra. Han er, som du sier, i de beste hender nå..

Skrevet
Dette her er noe av det værste jeg har vært borti... han betyr så mye for meg og jeg er livredd for å miste han nå, syns så synd på lille hunden min, som stoler 100 % på meg, og så gjør jeg dette her mot han... Hvis han klarer seg, så er jeg likevel redd for at han skal få noe varige men...

Husk på at dette ikke er noe du "gjør mot han". Du ville kastrere han for at han skulle få det bedre. Det er vanligvis et enkelt og greit inngrep. Han burde være i gode hender nå, i hvertfall. Og igjen: Dette er ikke din feil!

:P

Skrevet

Begynte å gråte her jeg... :P

Det var jo ikke sånn det skulle gå.

Dere har vært HELMAX uheldig!

Jeg tror jeg vet litt om hvordan du har det, snufs.

Håper det ender bra at det til slutt blir en frisk og glad Mike og lykkelige eiere...

Dette er tungt!

Vetterinærhøyskolen er flinke! Stå på! Ikke gi opp!

Og det er IKKE din feil! Dere gjorde alt i beste mening, dette var bare utrolig utrolig uflaks!

Skrevet

Huff, forferdelig å lese om hvordan dette har gått. Vi krysser alt som krysses kan for dere, og håper at dere snart har en frisk, mindre hormonell hannhund :P Klemmer fra alle oss

Skrevet

Har pratet med veterinær høyskolen nå, tilstanden er heldigvis stabil. Han ligger på drypp enda og sterke smertestillende, da han har veldig vondt, de har akkurat tømt urinblæra hans. Han har fortsatt gitt helt opp.

Skal hente den ene hunden til oppdretteren min nå, da jeg ikke klarer å være her uten å ha en hund i armene. Savner Mike så utrolig, vet ikke hva jeg skal gjøre uten han. Han er ikke bare en hund for meg.. Han er det beste som noen gang har skjedd meg... Skulle ringe de i kveld også etter kirurgen har sett på han.

Vet det ikke var min feil fordi jeg ville bare hans beste... men hadde aldri påført han dette hvis jeg visste det skulle bli sånn.. Gode lille glade cockeren min..

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for mange gode tips 😌 Det er ikke noe problem hos veterinær, hun er veldig snill ved håndtering og sånn da  ☺️
    • Hun er ung, og har dårlige erfaringer. Jeg tenker at det kan hjelpe å gi henne tid, og trene i utstillingslignende settinger. Tren uten å stille opp for dommeren, belønn masse, og gå ut igjen av ringen uten å stille opp for visning. Tren også på oppstilling og visning for seg selv uten for ringen og i andre settinger, hjemme, på parkeringsplassen, i parken osv. Gå videre med å trene i utstillingsring og stille opp, men la treningsdommer bare belønne uten å ta på henne. Og selvfølgelig respektere alle signaler på at hun er utrygg, la henne selv ta initiativ. Om utstilling ikke er viktig for dere er det såklart like greit å droppe det, men det kan nok fint gjøres å gjøre positivt igjen med trening og tålmodighet. Og det er viktig at hun f.eks. kan stå på et veterinærbord og bli undersøkt også.
    • Har ei tispe på snart 2 år. vi har drevet litt med utstilling siden hu var valp fra 4 måneder til hu ble ca 1 år. Den første tiden på treninger gikk det veldig bra , hu er sosial hund utad og elsker oppmerksomhet og byliv. Etter en tid begynte hu å rygge fra dommeren i ringen , kunne sette seg og rygge unna men vi fikk allikevel satt hun opp igjen og fikk bra premier på utstillinger . Helt til vi kom til den 5 siste utstillingen, da gikk det bra første dagen men 2 dagen da vi gikk i ringen gikk det bra helt til vi skulle stille henne opp, hode og tenner gikk fint helt til dommer skulle kjenne mot rygg da rygger hun bakover og klappet med tennene mot dommer .  Så jeg tok en avgjørelse med å si vi trekker oss .. her innså jeg kanskje at hun har jo prøvd å gitt oss tegn litt hele veien med å sette seg og rygge unna, men folk rundt trodde det var kun trass siden hu er en bestemt tispe .  etter dette oppsøkte jeg fysioterapeut og tok MR og røntgen av henne og det ble påvist betennelse på begge sider i lysken/ hoften. Det vi så når fysio skulle gå over hu var at det var tydelig vondt . Men nå i dag 1 år etterpå med gjentatte behandlinger og styrke treninger har hu endelig blitt friskemeldt og vi kan gå tilbake til det normale. Vi har vært med 2 ganger på utstillingstreninger , første gangen gikk veldig bra . Men det var folk som hu kjenner i miljøet fra før  .2 gangen oppsøkte vi nytt sted , hu var veldig glad for å komme og se så mange hunder og mennesker og hu hilste og koste med flere .  Men da vi løpte i ringen og skulle stille henne opp før treningdommeren rakk å ta på henne «snappet « hun . Så da gikk vi ut av utstilling posisjonen ,da gikk hun bort til dommer og damen og nusset og koste med dem.. utenfor ringen er det heller ikke noe problem .  Så nå lurer jeg på om jeg bare skal droppe utstilling helt for hennes del, når jeg ser at det minnesbilde fra smerte fra siste utstillingene sitter i henne så sterkt ..  Hun er jo en fantastisk og glad hund ellers. Vi skal vertfall ha en lang pause og fokusere på  noe annet og bare være hund. Har noen opplevd noe lignende, og er det beste å bare droppe utstilling helt ?
    • En viktig del av å drive med utstilling er jo å lære hundene å slappe av i buret når de ikke er i ringen. Det er ikke bare oppbevaring.  Og har du flere hunder så ville jeg enten hatt med hjelpere eller bare én hund på utstilling om gangen, ihvertfall til de er vante til omgivelsene og slapper av i buret.
    • Tenkte jeg skulle prøve det også men er så redd hunden rømmer ut av gitteret. Opplevde det med hunder før mens jeg gikk i ringen så kom de løpende inn i ringen. Veldig festlig. Ikke i det hele tatt.    Men nå har jeg nye hunder så har ikke turt å prøve på dem men hadde vært så enklere å bære inn enn de tunge gitterbura.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...