Jump to content
Hundesonen.no

På fredag skal lillegutt under kniven


Turnip

Recommended Posts

  • Replies 166
  • Created
  • Last Reply

Hjalp ikke sånn kjempemye å ha en annen hund her i leiligheten, kaller hun for Mike hele tiden... Men hun er en gledesspreder, så koselig er det jo.

Har så lyst til å ringe veterinærhøyskolen igjen nå... pratet med de kl 10:00, men vil høre om han har blitt noe bedre.. men vil ikke mase på de heller. Er så bekymret...

Link to post
Share on other sites

Pratet med veterinær igjen nå, tilstanden har ikke forandret seg, like hoven under magen enda. Fortsatt like kritisk, de sa jeg kunne få komme ned å hilse litt på han i morgen ettermiddag for at han fikk en hyggelig opplevelse i alt dette, håper det kan hjelpe han, men jeg kommer til å takle det svært dårlig å se Mike har det så vondt. Er først nå jeg ikke har grini på 30 minutter... Hvis alt gikk som det skulle og han begynte å kjempe litt og hevelsene gikk ned og han tålte en operasjon til, så kunne jeg kanskje få han igjen i slutten av neste uke hvis han klarte seg. Så håper virkelig nå... trodde aldri dette skulle bli sånn... Har tatt forbehold om at det kan gå dårlig, så jeg er litt forberedt... men jeg klarer ikke å forberede meg på det heller, for jeg vet virkelig ikke hva jeg skal gjøre uten Mike. :P

Link to post
Share on other sites

Uff så grusomt at dette kunne skje med akkurat dere :P dette var så trist sitter her med tårer i øynene og krysser fingrer tær og labber for at alt skal gå bra for dere. Håper Mike kommer tilbake som en frisk og rask hund uten hormonelle problemer.

Hilsen Vilde, Aysha og Oscar :P

Link to post
Share on other sites

Tenker fremdeles masse på dere, og er sikker på at hele sonen gjør det samme. Ville tro at det hjelper han å treffe deg, for å oppleve noe positivt og kjærlighet fra en han er glad i. Vi krysser alt vi har, og håper alt går bra med dere begge to. Hold oss oppdatert!

Link to post
Share on other sites

Å fytterakkern så grusomt for dere alle sammen - knyter seg i magen min dette her. Krysser fingre, poter, haler, hår - alt som krysses kan.

Håper Mike er en seigliva liten rakker (de er ofte det!). Husker da flat-tomsingen "selvkastrerte" seg på et hogstfelt. Hørte hvordan han ynket seg utpå der, og så kom han løpende. Først så jeg ikke at det var noe galt inntil vi så at det lå masse blod etter han. Og da jeg sjekket fikk jeg helt sjokk over hvor ille tilredt han var. Vi var midt ute i skauen uten mobildeking en søndag formiddag og blodet rant i strie strømmer (når de kastrerer seg selv er de ikke nøye med blodårer nei). Så gubben og jeg bar best vi kunne mens jeg trykket hardt på der jeg trodde blodet kom fra. Vi dro i vill fart til "grenda" vår, hvor vi fikk ringt dyrlege (som hadde fri, men selvfølgelig var det en i grenda som kjente dyrlegen privat så det ordnet seg). Og kom oss til dyrlegen med Kakkelakken. Da hadde han revet av seg den ene testikkelen helt, den andre var skadet men kunne kanskje reddes - må innrømme jeg ba dyrlegen ta bort den også - der og da syntes jeg bisken hadde lidd nok (kan bare fastslå flat-tomsingen er den snilleste i hele verden, vi fikk pille på sår og holde på så mye vi ville - enda det må ha gjort sinnsykt vondt). Skulle vi forsøkt å redde testikkelen hadde han måttet gå med dren, infeksjonsfaren ville vært stor og det ville vært mye mer styr. I alle tilfelle Kakkelakken hadde mistet veldig veldig mye blod, og det var nesten et under at han overlevde for han hadde revet av ganske så store blodårer. Det var snakk om å kjøre han til vet.høyskolen etter at dyrlegen hadde sydd og sydd, men han drakk selv, viste ikke smerter selv om han var veldig veldig slapp. Forskjellen er jo at for Kark så rant blodet ut og ikke inn i kroppen slik at ytterligere inngrep var ikke nødvendig (dyrlegen var god i håndverket sitt, men han sa at han hadde lappet sammen utallige hannhunder som hadde skadet seg der på hogstfelt). Vet ikke hvorfor jeg forteller dette - annet enn for å si jeg forstår inderlig angsten.

En ting lurte jeg på - er det virkelig så lurt å dra og besøke Mike når han ikke kan være med deg hjem? Vil han ikke bli fra seg når du går igjen og han ikke får være med?

Link to post
Share on other sites

Har ikke sett denne tråden før nå, jeg. Lykke til med alt sammen og god bedring til vofsen. Her krysser vi fingre og poter og alt som kan krysses for at alt skal gå bra! :P

Link to post
Share on other sites

Har pratet med veterinæren i dag tidlig igjen, det hadde vært en ganske kritisk natt for Mike, slimhinnene var ikke som de skulle, han har mistet for mye blod, han fikk friskt blod i natt, hevelsen har gått litt ned, men han har fortsatt mye vondt og klarer ikke å røre på seg enda.

De sa det kunne være hyggelig for han at mamman hans kom å hilset på så ikke han tror han er helt forlatt, han skjønner jo ikke hvorfor han er der han er nå, det som er vondt... Det blir ikke lett å se han etterpå, men hvis det kan hjelpe han på noen måte, så gjør jeg alt jeg kan. Det er så vondt alt det her... går rundt og er kvalm og knyter seg i magen min da jeg tenker på alt han må gjennom nå...

Link to post
Share on other sites
Guest Belgerpia

Ååååå uff.......... dette var virkelig forferdelig lesning!

"Sender mange varme tanker til deg og gode vibber til Mike sånn at han snart blir i farta igjen"

(jeg kjenner jeg er rasende på veterinæren som stelte i stand dette her, dette skal være en enkel operasjon som ikke burde føre til komplikasjoner) <_<

Link to post
Share on other sites

Jeg trodde jeg hadde fulgt med her! Stakkars Mike og dere som er så glad i ham, forferdelig at slike komplikasjoner skulle oppstå etter enn operasjon som egentlig skal være 'enkel'. :P

Vi krysser alt vi har for at det skal gå bra, sender masse varme god bedringsønsker til Mike! :P

Link to post
Share on other sites

Uff, dette var veldig leit å lese, særlig fordi jeg har påstått at det er et enkelt og greit inngrep tidligere i tråden her :P Har aldri opplevd at hunder (eller katter, for den saks skyld) har blitt så syke etter kastrering.. :unsure:

Håper inderlig at Mike kommer seg snart, og at dere kan få han hjem igjen.. Må være utrolig vondt for dere alle, dette..

Link to post
Share on other sites

Jeg kan ikke fatte og begripe at hun veterinæren sendte hjem en så dårlig hund, han holdte jo på å dø av blodmangel da vi kom frem til veterinære høyskolen den kvelden. Har pratet med hun i går, og hun var lei seg for dette, men virket ikke som hun brydde seg så mye... hvertfall ikke da hun sendte han hjem 2 ganger full av blod og han skrek av smerte...

Jeg syns så synd på lille Mike... Var så vondt å dra fra han på fredag, han lå bare og stirret på meg... Er redd han blir urolig da vi nå snart skal ned å hilse på han, men håper han blir glad og det kan hjelpe han litt at vi er der. Ingen dager har vært så ille i livet mitt som de siste dagene nå, nå merker jeg hvor utrolig høyt jeg elsker den hunden, og at jeg ikke klarer meg uten han... Jeg vet virkelig ikke hva jeg skal gjøre hvis han ikke klarer seg gjennom dette her... Jeg savner han sånn

Link to post
Share on other sites

Huff, dette var ikke noe hyggelig lesning. Et så "enkelt" inngrep skulle gått greit. Aldri hørt om liknende før.

Dere har jo hvert max uheldig også.

Nå er det på tide at det snur seg, og at dere får være litt heldige.

Det går nok bra, og dere får ha lykke til.

*tenker på dere*

Link to post
Share on other sites

Nå har vi vært å besøkt lille gullet, det gikk bedre enn jeg trodde.

Han har bare ligget stille siden vi leverte han, men når han så med ble han helt på styr, reise seg opp, skrek litt av smertene, kom bort til meg og vasket meg i annsiktet, han lagde masse godlydet da jeg klødde han bak ørene, var så godt å se livsgnisten hans igjen. Veterinæren ble utrolig glad for at han hadde reist seg opp, og hun mente det var veldig bra vi kom å hilste på han. Verre var det når vi lukket igjen døren og sa hadet til han, han skrek og bjeffet helt fortvilet... Jeg hylgrein og syns ikke noe særlig om at han ble så fortvilet når jeg dro.

Han skal oprereres om 3 dager når han er blitt noe sterkere, fortsatt er han på drypp. De kommer til å ha han i 7-10 dager til, pga han må komme seg etter neste operasjon..

Det var hardt å dra fra han igjen... det er vondt her uten han. Jeg har mistet nære venner, katter, hester... og utrolig nok så er det faktisk verre for meg dette med Mike.. Nå høres jeg kanskje ut som et dårlig menneske... Men Mike er en hund jeg ikke kan se livet mitt uten...

Link to post
Share on other sites

Åååå, jeg synes så utrolig synd på deg. Og kan ikke engang forestille meg hvor forferdelig du har det nå.

Håper Mike fikk livslysten tilbake etter besøk av deg, og at han nå kommer seg raskt på bena igjen.

Må si som Belgerpia: Denne andre veterinæren du var hos... :P

Tenker masse på deg, som resten av sonene, og skal fortsette å krysse bein og armer for at dette går bra.

Link to post
Share on other sites

Jeg er så gæren på denne veterinæren...Pratet netopp med hun får å fortelle alt Mike har vært gjennom og må gå igjennom.. og hun vil ikke batle ertsatningen for at Mike er lagt inn heller.. Vet dette ikke dreier seg om penger på noen måte... men er rundt 10000-15000 det kommer på... Og dette hadde aldri skjedd hadde ikke hun gjort denne feilen... Så betaler hun ikke så vet jeg at media er veldig interresert i sånne saker som dette... Setter hardt mot hardt her nå... Vil ikke at noen skal få oppleve dette som vi gjør nå. For jeg har aldri hatt det verre og det har ikke Mike heller.. :P

Link to post
Share on other sites

Det virker som det går litt bedre med han da? Han klarte jo tross alt å reise seg og gå for egen maskin :P

Jeg satt faktisk å tenkte på denne veterinæren som foretok ingrepet - du burde jo få en erstatning av noe slag?

Link to post
Share on other sites

Uff, får så vondt av å lese om dere... :P Men det er jo i det minste bra at han fikk tilbake gnisten litt da du besøkte han, og selv om han var fortvilet når du tro kan det jo ha hjulpet han masse at han fikk se deg når han har det så vanskelig. Ønsker dere alt det beste, og håper neste operasjon går bra. Vi og alle andre her inne tenker masse på dere!

Link to post
Share on other sites

Takker for all støtte fra dere, det hjelper virkelig å ha sonen i sånne tilfeller hvor jeg kan få ut litt frustrasjon. Det var et veldig bra tegn at han reiste seg opp, var så godt å kjenne på han pg lukte på han igjen, jeg savner han sånn... ingenting er det samme uten han her. Gleder meg så utrolig til den dagen han er frisk og kan komme hjem igjen!

Link to post
Share on other sites

Archived

This topic is now archived and is closed to further replies.

  • Recently Browsing   0 members

    No registered users viewing this page.




  • Nye innlegg

    • Har ingen erfaring med fôret, men ut ifra næringsinnhold og ingredienser, er det ikke det det værste fôret du kan gi etter min mening. Lavt karbohydrat innhold. Ingen hvete eller belgfrukter, men inneholder en plass mellom 9-19% potet, mais og kyllingfett. 
    • En halvtime før? Har han faktisk tidssans til å tolke det?
    • Min erfaring er at hunder liker forutsigbarhet. Jeg pleier å si fra til minien kanskje en halvtime før jeg går: nå skal jeg på butikken, du må bli hjemme å passe på huset (sier det samme hver gang, uansett hvor jeg egentlig skal) Når jeg sier fra såpass tidlig er det fordi jeg opplever at hunder ofte skjønner at man er på vei ut i det øyeblikket man tenker på det. Nå har han blitt vant med det, så når han hører det, så går han bare å legger seg,  da vet han at det ikke skjer noe på en stund. Han trenger ikke å tenke , eller lure på om han skal være med, dermed kan han slappe av
    • Ut i fra det du beskriver så har dere 2 problemer som må løses. Hunden blir stresset på grunn av usikkerhet, og du blir stresset fordi hunden følger etter. Første problemet kan løses med å kommunisere tydelig med hunden. Når den skal være alene så sier du det, og vær tydelig med å si hadet eller natta når du skal forlate huset på egenhånd. Og når hunden skal være med så gi en tur-kommando. Det har ingenting å si om dere skal på plenen, på tur eller i bilen: kommandoen bør være den samme hver gang. Andre problemet er ditt eget stress. Det er mye vanskeligere, for det handler om akseptere at det er et behov hunden din har, og kanskje alltid kommer til å ha (de fleste blir likevel mer selvstendige med alderen). "Bli på plassen" kommando egner seg til å bruke når man får besøk, det ringer på døra, eller man må gjøre spesielle ting hvor hunden ikke kan gå rundt beina på deg. Ikke vanlige husarbeids-situasjoner som oppstår hele tiden. Hvor tror du stresset ditt kommer fra? Er det fordi du føler at du avbryter hundens hvile, eller fordi du bokstavelig talt snubler over den, eller kanskje fordi du føler at den kjeder seg/maser på deg? 
    • Håper det er godt planlagt! Å ha valp og unghund tror jeg er potensielt mer krevende enn å ha to valper samtidig. Regn med at unghunden glemmer det meste den har lært, og at begge må oppdras på nytt fra grunnen av. Jeg ville lagt mye arbeid i å jobbe med dem separat på alenetrening, båndtrening og passeringstrening, så det ikke utvikler seg til å bli problemer der de påvirker og girer opp eller forsvarer hverandre. Så lenge unghunden går greit med de fleste andre bør det ikke være noe problem. Jeg ville luftet dem sammen på et nøytralt sted før dere kommer hjem, og så la valpen utforske sitt nye hjem i egen tempo uten at den andre er der (vente i bilen, ute med hundepasser e.l.) før de kommer sammen der.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...