Gå til innhold
Hundesonen.no

På fredag skal lillegutt under kniven


Recommended Posts

  • Svar 166
  • Created
  • Siste svar
Skrevet

Takk!

Har nesten ikke sovet i natt, ser de uskyldige øynene til Mike og nå skal "manndommen" hans fjernes... Tante Mike.. Uff...

jeg skal til tannlegen når Mike kastereres så jeg får det like vondt som han med min tannlege skrekk :ahappy:

Skrevet

Denne dagen var det jeg hadde fryktet skulle gå ille...

Når jeg skulle hente Mike kl 15:00 var han enda helt borte, han blødde bittelitt, men fikk med noen plaster. La han trygt og varmt i buret i bilen og kjørte pent hjemover, når jeg kom frem og skulle ta han ut av bilen var det er stort blodbad der, Mike skreik og var helt fra seg.

Ringte veterinæren og dro tilbake med han. Det hadde gått hull på et annet blodkar og han måtte åpnes igjen, han er nå sydd sammen og vi kan hente han om 1 time. Han vil fortsatt være slapp pga han har mistet så mye blod. Og faren for infeksjon er større siden såret er blitt åpnet 2 ganger. Vet virkelig ikke hvordan jeg skal gjøre dette i natt pga han kan ikke hoppe eller bevege seg for mye i natt. Så enten må han være i stua, og jeg står opp et par ganger i natt og sjekker han, eller sover på gulvet i natt. Men han er vant til å være på soverommet, og kommer med å stresse med å få komme seg opp dit... Uff.. jeg skulle aldri ha gjort dette her. Aldri grini og vært så redd i hele mitt liv...

Skrevet

Uff, det var utrolig trist å høre... :P Det fortjente dere virkelig ikke, og jeg håper det går bra! For en forferdelig situasjon :ahappy:

Men kanskje du kan bære han til soverommet, og ha han der sammen med deg? Eventuelt bare ta med det han trenger opp dit?

Skrevet

Nå er Mike hentet og ting er verre en jeg trodde. Det ser ut som han har 3 ganger større baller nå pga det er så hovent, han har også en bylllingnende greie mellom beina i tilegg, han er tilgriset av blod, og han klarer ikke å bevege på seg, prøver han så får han så vondt at han får "skrikeanfall" han skriker så høyt, at det virkelig skjærer i hjertet. Har ikke hørt sånne skrik siden han ble bitt av den pittbullen da han var 4 måneder gammel.

Jeg sa flere ganger til veterinæren at jeg ikke turte å ha han med meg hjem når jeg så hvor ille han hadde det, men hun sa han ikke kunne bli natten over. Han ligger nå oppå et teppe og han teppe over seg, han er sliten, og klarer ikke å røre på seg. Er virkelig vondt å se på... Skjønner ikke at veterinærer kan sende hjem en hund som har det så vondt...

Skrevet

De færreste veterinærer har tilhold på kontoret når de har vakt, så da ville Mike ha vært helt alene uten tilsyn. Så lenge han er hjemme hos deg kan du følge med og få tak i veterinæren om han blir værre.

Håper dette ser værre ut enn det er, og at han vil føle seg bedre snart. Da vi kastrerte vår siste hanhund ( han var 9 år, og hadde forstørret prostata) ble han over hos veterinæren, da de hadde såpass mange veterinærer at han fikk tilsyn 24/7, men de færreste har dette tilbudet.

Håper han blir frisk fort, sånn at dere begge kan komme tilbake til hverdagen uten for store traumer.

Lykke til, og føler med deg.

Skrevet

Mike ble veldig dårlig rundt 20:00 i dag, fikk en ny sjekk på han og måtte reise på veterinærhøyskolen snarest, han er nå under full overvåkning og skal opereres igjen i morgen. Det var litt mer kritisk enn vi trodde. Den værste beskjeden var at det ikke er sikkert han vil klare seg :ahappy:

Han gav helt opp på slutten... Han er i de beste hender nå...

Jeg er helt knust og vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg. De ville ha han hvertfall til søndag.

Det er så tomt her hjemme nå...Jeg bare gråter hele tiden :P

Skrevet
Mike ble veldig dårlig rundt 20:00 i dag, fikk en ny sjekk på han og måtte reise på veterinærhøyskolen snarest, han er nå under full overvåkning og skal opereres igjen i morgen. Det var litt mer kritisk enn vi trodde. Den værste beskjeden var at det ikke er sikkert han vil klare seg :ahappy:

Han gav helt opp på slutten... Han er i de beste hender nå...

Jeg er helt knust og vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg. De ville ha han hvertfall til søndag.

Det er så tomt her hjemme nå...Jeg bare gråter hele tiden :P

Herregud så trist.

Sitter med tårer i øynene nå. Så kan ikke fatte hva du går igjennom.

Håper alt går bra med gutten din.

Skrevet

Uff, dette var ikke hyggelig lesing.. :ahappy: Håper virkelig at alt går bra under operasjonen i morgen! Du får prøve å ikke tenke negativt, - det går nok bra! Veterinærhøyskolen vet hva de driver med:)

Skrevet

Dette var leit å lese. Håper virkelig det går bra med han. Tenker på dere og krysser fingre, tær og labber for at alt skal gå bra!

Skrevet

Uff, dette var trist... Håper virkelig det går bra med han! :P Utrolig synd at dere skulle ha så utrolig uflaks med en såpass "enkel" operasjon. Både jeg og Orry krysser alt vi har for dere! En fattig trøst er kanskje at mange her inne føler med dere og tenker på dere, og ønsker Mike god bedring. Hold oss oppdatert!

Skrevet

Å herre gud, så utrolig uheldige dere har vært.

Håper alt ordner seg og det hele ender godt til slutt.

Masse lykke til, her krysses alt som krysses kan for dere.

:P

Skrevet

Jeg har ikke hørt fra veterinærhøyskolen i natt, de skulle ringe hvis noe mer skjedde han. Har fått beskjed om å ringe de etter kl 12:00 i dag.

Søvn har det ikke blitt i natt, har sitti oppe sammen samboern min og grini og pratet om Mike hele natta. Er så vondt å være her hjemme uten han, det var grusomt å se han så dårlig når jeg hentet han andre gangen i går. Dette her er noe av det værste jeg har vært borti... han betyr så mye for meg og jeg er livredd for å miste han nå, syns så synd på lille hunden min, som stoler 100 % på meg, og så gjør jeg dette her mot han... Hvis han klarer seg, så er jeg likevel redd for at han skal få noe varige men...

Skrevet

Uff, dette var grusom lesing! :P Jeg krysser alt jeg kan for at lille Mike blir bra. Han er, som du sier, i de beste hender nå..

Skrevet
Dette her er noe av det værste jeg har vært borti... han betyr så mye for meg og jeg er livredd for å miste han nå, syns så synd på lille hunden min, som stoler 100 % på meg, og så gjør jeg dette her mot han... Hvis han klarer seg, så er jeg likevel redd for at han skal få noe varige men...

Husk på at dette ikke er noe du "gjør mot han". Du ville kastrere han for at han skulle få det bedre. Det er vanligvis et enkelt og greit inngrep. Han burde være i gode hender nå, i hvertfall. Og igjen: Dette er ikke din feil!

:P

Skrevet

Begynte å gråte her jeg... :P

Det var jo ikke sånn det skulle gå.

Dere har vært HELMAX uheldig!

Jeg tror jeg vet litt om hvordan du har det, snufs.

Håper det ender bra at det til slutt blir en frisk og glad Mike og lykkelige eiere...

Dette er tungt!

Vetterinærhøyskolen er flinke! Stå på! Ikke gi opp!

Og det er IKKE din feil! Dere gjorde alt i beste mening, dette var bare utrolig utrolig uflaks!

Skrevet

Huff, forferdelig å lese om hvordan dette har gått. Vi krysser alt som krysses kan for dere, og håper at dere snart har en frisk, mindre hormonell hannhund :P Klemmer fra alle oss

Skrevet

Har pratet med veterinær høyskolen nå, tilstanden er heldigvis stabil. Han ligger på drypp enda og sterke smertestillende, da han har veldig vondt, de har akkurat tømt urinblæra hans. Han har fortsatt gitt helt opp.

Skal hente den ene hunden til oppdretteren min nå, da jeg ikke klarer å være her uten å ha en hund i armene. Savner Mike så utrolig, vet ikke hva jeg skal gjøre uten han. Han er ikke bare en hund for meg.. Han er det beste som noen gang har skjedd meg... Skulle ringe de i kveld også etter kirurgen har sett på han.

Vet det ikke var min feil fordi jeg ville bare hans beste... men hadde aldri påført han dette hvis jeg visste det skulle bli sånn.. Gode lille glade cockeren min..

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...