Gå til innhold
Hundesonen.no

På fredag skal lillegutt under kniven


Recommended Posts

  • Svar 166
  • Created
  • Siste svar
Skrevet

Takk!

Har nesten ikke sovet i natt, ser de uskyldige øynene til Mike og nå skal "manndommen" hans fjernes... Tante Mike.. Uff...

jeg skal til tannlegen når Mike kastereres så jeg får det like vondt som han med min tannlege skrekk :ahappy:

Skrevet

Denne dagen var det jeg hadde fryktet skulle gå ille...

Når jeg skulle hente Mike kl 15:00 var han enda helt borte, han blødde bittelitt, men fikk med noen plaster. La han trygt og varmt i buret i bilen og kjørte pent hjemover, når jeg kom frem og skulle ta han ut av bilen var det er stort blodbad der, Mike skreik og var helt fra seg.

Ringte veterinæren og dro tilbake med han. Det hadde gått hull på et annet blodkar og han måtte åpnes igjen, han er nå sydd sammen og vi kan hente han om 1 time. Han vil fortsatt være slapp pga han har mistet så mye blod. Og faren for infeksjon er større siden såret er blitt åpnet 2 ganger. Vet virkelig ikke hvordan jeg skal gjøre dette i natt pga han kan ikke hoppe eller bevege seg for mye i natt. Så enten må han være i stua, og jeg står opp et par ganger i natt og sjekker han, eller sover på gulvet i natt. Men han er vant til å være på soverommet, og kommer med å stresse med å få komme seg opp dit... Uff.. jeg skulle aldri ha gjort dette her. Aldri grini og vært så redd i hele mitt liv...

Skrevet

Uff, det var utrolig trist å høre... :P Det fortjente dere virkelig ikke, og jeg håper det går bra! For en forferdelig situasjon :ahappy:

Men kanskje du kan bære han til soverommet, og ha han der sammen med deg? Eventuelt bare ta med det han trenger opp dit?

Skrevet

Nå er Mike hentet og ting er verre en jeg trodde. Det ser ut som han har 3 ganger større baller nå pga det er så hovent, han har også en bylllingnende greie mellom beina i tilegg, han er tilgriset av blod, og han klarer ikke å bevege på seg, prøver han så får han så vondt at han får "skrikeanfall" han skriker så høyt, at det virkelig skjærer i hjertet. Har ikke hørt sånne skrik siden han ble bitt av den pittbullen da han var 4 måneder gammel.

Jeg sa flere ganger til veterinæren at jeg ikke turte å ha han med meg hjem når jeg så hvor ille han hadde det, men hun sa han ikke kunne bli natten over. Han ligger nå oppå et teppe og han teppe over seg, han er sliten, og klarer ikke å røre på seg. Er virkelig vondt å se på... Skjønner ikke at veterinærer kan sende hjem en hund som har det så vondt...

Skrevet

De færreste veterinærer har tilhold på kontoret når de har vakt, så da ville Mike ha vært helt alene uten tilsyn. Så lenge han er hjemme hos deg kan du følge med og få tak i veterinæren om han blir værre.

Håper dette ser værre ut enn det er, og at han vil føle seg bedre snart. Da vi kastrerte vår siste hanhund ( han var 9 år, og hadde forstørret prostata) ble han over hos veterinæren, da de hadde såpass mange veterinærer at han fikk tilsyn 24/7, men de færreste har dette tilbudet.

Håper han blir frisk fort, sånn at dere begge kan komme tilbake til hverdagen uten for store traumer.

Lykke til, og føler med deg.

Skrevet

Mike ble veldig dårlig rundt 20:00 i dag, fikk en ny sjekk på han og måtte reise på veterinærhøyskolen snarest, han er nå under full overvåkning og skal opereres igjen i morgen. Det var litt mer kritisk enn vi trodde. Den værste beskjeden var at det ikke er sikkert han vil klare seg :ahappy:

Han gav helt opp på slutten... Han er i de beste hender nå...

Jeg er helt knust og vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg. De ville ha han hvertfall til søndag.

Det er så tomt her hjemme nå...Jeg bare gråter hele tiden :P

Skrevet
Mike ble veldig dårlig rundt 20:00 i dag, fikk en ny sjekk på han og måtte reise på veterinærhøyskolen snarest, han er nå under full overvåkning og skal opereres igjen i morgen. Det var litt mer kritisk enn vi trodde. Den værste beskjeden var at det ikke er sikkert han vil klare seg :ahappy:

Han gav helt opp på slutten... Han er i de beste hender nå...

Jeg er helt knust og vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg. De ville ha han hvertfall til søndag.

Det er så tomt her hjemme nå...Jeg bare gråter hele tiden :P

Herregud så trist.

Sitter med tårer i øynene nå. Så kan ikke fatte hva du går igjennom.

Håper alt går bra med gutten din.

Skrevet

Uff, dette var ikke hyggelig lesing.. :ahappy: Håper virkelig at alt går bra under operasjonen i morgen! Du får prøve å ikke tenke negativt, - det går nok bra! Veterinærhøyskolen vet hva de driver med:)

Skrevet

Dette var leit å lese. Håper virkelig det går bra med han. Tenker på dere og krysser fingre, tær og labber for at alt skal gå bra!

Skrevet

Uff, dette var trist... Håper virkelig det går bra med han! :P Utrolig synd at dere skulle ha så utrolig uflaks med en såpass "enkel" operasjon. Både jeg og Orry krysser alt vi har for dere! En fattig trøst er kanskje at mange her inne føler med dere og tenker på dere, og ønsker Mike god bedring. Hold oss oppdatert!

Skrevet

Å herre gud, så utrolig uheldige dere har vært.

Håper alt ordner seg og det hele ender godt til slutt.

Masse lykke til, her krysses alt som krysses kan for dere.

:P

Skrevet

Jeg har ikke hørt fra veterinærhøyskolen i natt, de skulle ringe hvis noe mer skjedde han. Har fått beskjed om å ringe de etter kl 12:00 i dag.

Søvn har det ikke blitt i natt, har sitti oppe sammen samboern min og grini og pratet om Mike hele natta. Er så vondt å være her hjemme uten han, det var grusomt å se han så dårlig når jeg hentet han andre gangen i går. Dette her er noe av det værste jeg har vært borti... han betyr så mye for meg og jeg er livredd for å miste han nå, syns så synd på lille hunden min, som stoler 100 % på meg, og så gjør jeg dette her mot han... Hvis han klarer seg, så er jeg likevel redd for at han skal få noe varige men...

Skrevet

Uff, dette var grusom lesing! :P Jeg krysser alt jeg kan for at lille Mike blir bra. Han er, som du sier, i de beste hender nå..

Skrevet
Dette her er noe av det værste jeg har vært borti... han betyr så mye for meg og jeg er livredd for å miste han nå, syns så synd på lille hunden min, som stoler 100 % på meg, og så gjør jeg dette her mot han... Hvis han klarer seg, så er jeg likevel redd for at han skal få noe varige men...

Husk på at dette ikke er noe du "gjør mot han". Du ville kastrere han for at han skulle få det bedre. Det er vanligvis et enkelt og greit inngrep. Han burde være i gode hender nå, i hvertfall. Og igjen: Dette er ikke din feil!

:P

Skrevet

Begynte å gråte her jeg... :P

Det var jo ikke sånn det skulle gå.

Dere har vært HELMAX uheldig!

Jeg tror jeg vet litt om hvordan du har det, snufs.

Håper det ender bra at det til slutt blir en frisk og glad Mike og lykkelige eiere...

Dette er tungt!

Vetterinærhøyskolen er flinke! Stå på! Ikke gi opp!

Og det er IKKE din feil! Dere gjorde alt i beste mening, dette var bare utrolig utrolig uflaks!

Skrevet

Huff, forferdelig å lese om hvordan dette har gått. Vi krysser alt som krysses kan for dere, og håper at dere snart har en frisk, mindre hormonell hannhund :P Klemmer fra alle oss

Skrevet

Har pratet med veterinær høyskolen nå, tilstanden er heldigvis stabil. Han ligger på drypp enda og sterke smertestillende, da han har veldig vondt, de har akkurat tømt urinblæra hans. Han har fortsatt gitt helt opp.

Skal hente den ene hunden til oppdretteren min nå, da jeg ikke klarer å være her uten å ha en hund i armene. Savner Mike så utrolig, vet ikke hva jeg skal gjøre uten han. Han er ikke bare en hund for meg.. Han er det beste som noen gang har skjedd meg... Skulle ringe de i kveld også etter kirurgen har sett på han.

Vet det ikke var min feil fordi jeg ville bare hans beste... men hadde aldri påført han dette hvis jeg visste det skulle bli sånn.. Gode lille glade cockeren min..

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...