Gå til innhold
Hundesonen.no

På fredag skal lillegutt under kniven


Recommended Posts

  • Svar 166
  • Created
  • Siste svar
Skrevet

Takk!

Har nesten ikke sovet i natt, ser de uskyldige øynene til Mike og nå skal "manndommen" hans fjernes... Tante Mike.. Uff...

jeg skal til tannlegen når Mike kastereres så jeg får det like vondt som han med min tannlege skrekk :ahappy:

Skrevet

Denne dagen var det jeg hadde fryktet skulle gå ille...

Når jeg skulle hente Mike kl 15:00 var han enda helt borte, han blødde bittelitt, men fikk med noen plaster. La han trygt og varmt i buret i bilen og kjørte pent hjemover, når jeg kom frem og skulle ta han ut av bilen var det er stort blodbad der, Mike skreik og var helt fra seg.

Ringte veterinæren og dro tilbake med han. Det hadde gått hull på et annet blodkar og han måtte åpnes igjen, han er nå sydd sammen og vi kan hente han om 1 time. Han vil fortsatt være slapp pga han har mistet så mye blod. Og faren for infeksjon er større siden såret er blitt åpnet 2 ganger. Vet virkelig ikke hvordan jeg skal gjøre dette i natt pga han kan ikke hoppe eller bevege seg for mye i natt. Så enten må han være i stua, og jeg står opp et par ganger i natt og sjekker han, eller sover på gulvet i natt. Men han er vant til å være på soverommet, og kommer med å stresse med å få komme seg opp dit... Uff.. jeg skulle aldri ha gjort dette her. Aldri grini og vært så redd i hele mitt liv...

Skrevet

Uff, det var utrolig trist å høre... :P Det fortjente dere virkelig ikke, og jeg håper det går bra! For en forferdelig situasjon :ahappy:

Men kanskje du kan bære han til soverommet, og ha han der sammen med deg? Eventuelt bare ta med det han trenger opp dit?

Skrevet

Nå er Mike hentet og ting er verre en jeg trodde. Det ser ut som han har 3 ganger større baller nå pga det er så hovent, han har også en bylllingnende greie mellom beina i tilegg, han er tilgriset av blod, og han klarer ikke å bevege på seg, prøver han så får han så vondt at han får "skrikeanfall" han skriker så høyt, at det virkelig skjærer i hjertet. Har ikke hørt sånne skrik siden han ble bitt av den pittbullen da han var 4 måneder gammel.

Jeg sa flere ganger til veterinæren at jeg ikke turte å ha han med meg hjem når jeg så hvor ille han hadde det, men hun sa han ikke kunne bli natten over. Han ligger nå oppå et teppe og han teppe over seg, han er sliten, og klarer ikke å røre på seg. Er virkelig vondt å se på... Skjønner ikke at veterinærer kan sende hjem en hund som har det så vondt...

Skrevet

De færreste veterinærer har tilhold på kontoret når de har vakt, så da ville Mike ha vært helt alene uten tilsyn. Så lenge han er hjemme hos deg kan du følge med og få tak i veterinæren om han blir værre.

Håper dette ser værre ut enn det er, og at han vil føle seg bedre snart. Da vi kastrerte vår siste hanhund ( han var 9 år, og hadde forstørret prostata) ble han over hos veterinæren, da de hadde såpass mange veterinærer at han fikk tilsyn 24/7, men de færreste har dette tilbudet.

Håper han blir frisk fort, sånn at dere begge kan komme tilbake til hverdagen uten for store traumer.

Lykke til, og føler med deg.

Skrevet

Mike ble veldig dårlig rundt 20:00 i dag, fikk en ny sjekk på han og måtte reise på veterinærhøyskolen snarest, han er nå under full overvåkning og skal opereres igjen i morgen. Det var litt mer kritisk enn vi trodde. Den værste beskjeden var at det ikke er sikkert han vil klare seg :ahappy:

Han gav helt opp på slutten... Han er i de beste hender nå...

Jeg er helt knust og vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg. De ville ha han hvertfall til søndag.

Det er så tomt her hjemme nå...Jeg bare gråter hele tiden :P

Skrevet
Mike ble veldig dårlig rundt 20:00 i dag, fikk en ny sjekk på han og måtte reise på veterinærhøyskolen snarest, han er nå under full overvåkning og skal opereres igjen i morgen. Det var litt mer kritisk enn vi trodde. Den værste beskjeden var at det ikke er sikkert han vil klare seg :ahappy:

Han gav helt opp på slutten... Han er i de beste hender nå...

Jeg er helt knust og vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg. De ville ha han hvertfall til søndag.

Det er så tomt her hjemme nå...Jeg bare gråter hele tiden :P

Herregud så trist.

Sitter med tårer i øynene nå. Så kan ikke fatte hva du går igjennom.

Håper alt går bra med gutten din.

Skrevet

Uff, dette var ikke hyggelig lesing.. :ahappy: Håper virkelig at alt går bra under operasjonen i morgen! Du får prøve å ikke tenke negativt, - det går nok bra! Veterinærhøyskolen vet hva de driver med:)

Skrevet

Dette var leit å lese. Håper virkelig det går bra med han. Tenker på dere og krysser fingre, tær og labber for at alt skal gå bra!

Skrevet

Uff, dette var trist... Håper virkelig det går bra med han! :P Utrolig synd at dere skulle ha så utrolig uflaks med en såpass "enkel" operasjon. Både jeg og Orry krysser alt vi har for dere! En fattig trøst er kanskje at mange her inne føler med dere og tenker på dere, og ønsker Mike god bedring. Hold oss oppdatert!

Skrevet

Å herre gud, så utrolig uheldige dere har vært.

Håper alt ordner seg og det hele ender godt til slutt.

Masse lykke til, her krysses alt som krysses kan for dere.

:P

Skrevet

Jeg har ikke hørt fra veterinærhøyskolen i natt, de skulle ringe hvis noe mer skjedde han. Har fått beskjed om å ringe de etter kl 12:00 i dag.

Søvn har det ikke blitt i natt, har sitti oppe sammen samboern min og grini og pratet om Mike hele natta. Er så vondt å være her hjemme uten han, det var grusomt å se han så dårlig når jeg hentet han andre gangen i går. Dette her er noe av det værste jeg har vært borti... han betyr så mye for meg og jeg er livredd for å miste han nå, syns så synd på lille hunden min, som stoler 100 % på meg, og så gjør jeg dette her mot han... Hvis han klarer seg, så er jeg likevel redd for at han skal få noe varige men...

Skrevet

Uff, dette var grusom lesing! :P Jeg krysser alt jeg kan for at lille Mike blir bra. Han er, som du sier, i de beste hender nå..

Skrevet
Dette her er noe av det værste jeg har vært borti... han betyr så mye for meg og jeg er livredd for å miste han nå, syns så synd på lille hunden min, som stoler 100 % på meg, og så gjør jeg dette her mot han... Hvis han klarer seg, så er jeg likevel redd for at han skal få noe varige men...

Husk på at dette ikke er noe du "gjør mot han". Du ville kastrere han for at han skulle få det bedre. Det er vanligvis et enkelt og greit inngrep. Han burde være i gode hender nå, i hvertfall. Og igjen: Dette er ikke din feil!

:P

Skrevet

Begynte å gråte her jeg... :P

Det var jo ikke sånn det skulle gå.

Dere har vært HELMAX uheldig!

Jeg tror jeg vet litt om hvordan du har det, snufs.

Håper det ender bra at det til slutt blir en frisk og glad Mike og lykkelige eiere...

Dette er tungt!

Vetterinærhøyskolen er flinke! Stå på! Ikke gi opp!

Og det er IKKE din feil! Dere gjorde alt i beste mening, dette var bare utrolig utrolig uflaks!

Skrevet

Huff, forferdelig å lese om hvordan dette har gått. Vi krysser alt som krysses kan for dere, og håper at dere snart har en frisk, mindre hormonell hannhund :P Klemmer fra alle oss

Skrevet

Har pratet med veterinær høyskolen nå, tilstanden er heldigvis stabil. Han ligger på drypp enda og sterke smertestillende, da han har veldig vondt, de har akkurat tømt urinblæra hans. Han har fortsatt gitt helt opp.

Skal hente den ene hunden til oppdretteren min nå, da jeg ikke klarer å være her uten å ha en hund i armene. Savner Mike så utrolig, vet ikke hva jeg skal gjøre uten han. Han er ikke bare en hund for meg.. Han er det beste som noen gang har skjedd meg... Skulle ringe de i kveld også etter kirurgen har sett på han.

Vet det ikke var min feil fordi jeg ville bare hans beste... men hadde aldri påført han dette hvis jeg visste det skulle bli sånn.. Gode lille glade cockeren min..

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Vi har en hund som begynner å bli en gammel mann og jeg er derfor på leting etter det som skal bli familiens neste familiemedlem etter han blir borte. I den forbindelse trenger jeg deres kloke hoder. Vi er en familie på tre, med et barn på 8 år. På grunn av allergi har vi vurdert det slik at Bichon Havanais og dvergpuddel fremstår som de mest aktuelle rasene.   Vi har en Havanais nå og han er litt spennende eksemplar. Fra han var valp har han vært ganske sær. Han er blant annet veldig lite kosete, ekstremt lite tilpasningsdyktig og har alltid hatt vanskeligheter med å slå seg til ro, så jeg kjenner vel han egentlig ikke igjen når jeg leser typiske rasebeskrivelser (nå fikk jeg dårlig samvittighet, så må legge til at han selvfølgelig er verdens beste hund!). Sønnen min har noen utfordringer blant annet på skolen og han trenger derfor å komme hjem til en bestevenn. Det var i søken på dette jeg kom over puddel, som jeg ser ofte blir brukt som terapihunder. Men når jeg leser rasebeskrivelser virker det som om Havanaise i all hovedsak er fantastiske med barn, mens det for puddler fremstår mer som om de kan være gode med barn. Så jeg lurer på om dere har noen erfaringer med disse rasene, gjerne begge? Vi kommer til å dele ansvaret med min mor som bor i samme hus, så den kommer ikke til å være noe særlig alene. Pelsstell er heller ikke noe problem. Krysser fingrene for at noen kan hjelpe oss i valget:)
    • Da er operasjon utført og alt gikk fint, vi er snart igjennom første døgnet og ho har gjort sitt benødne også slapper mye av i senga si. Ho har ikke spist enda men det kommer med tiden tenker jeg etter narkose og sånt så er jo det veldig normalt så. Godbiter har ho spist men ikke veldig mat interessert enda. Men alt i alt virker det veldig bra med ho ettersom forholdene. 
    • Kan også si at det er mellomstor hund i størrelse. Men man skal unngå helt hopp eller generelle store bevegelser uansett i starten vet jeg godt. Så da sperrer jeg av for sikkerhetsskyld heller enn så være for mye hauk så jeg også får beholdt roen samtidig som gitt ho omsorgen også roen ho trenger er planen da. Samtidig kan jeg si at ho er veldig sterk hund generelt psykisk også fysisk for så kun være mellomstor hund. Bevarer roen når trengs og når ikke trengs vet ho hva ho skal. Bare håper ho forstår legge seg bra for kroppen som nevnt og det er en av de siste tingene jeg er usikker på rundt dette etter operasjon. Ho har nok noen år til igjen asså, frisk som en fisk og aller første ting som noen gang skjedd ho som trengt oppmerksomhet fra veterinær dette mtp fysiske ting eller psykiske ting. Kun vaksiner ellers ho trengt.  
    • Snakket med veterinæren og fikk beskjed om så kun ha valpen bortreist i 7 dager i hvertfall var nok. Utenom det har jeg fått lite informasjon egentlig. De skal informere meg mere i morgen når jeg leverer ho der for operasjonen tidlig på morgenen. Jeg kommer sperre av inngang til sofaen også området foran sofaen helt ærlig bare uansett er planen også legge dyne så pledd i hunde sengene vi har rundt her så ho får komfort også kan lage sin egen om føler for det tenkte jeg. Men er usikker på om dyr generelt etter operasjon legger seg bra mtp der dem sydd bare og der er jeg litt usikker. Ho får body selvfølgelig. Og hvis ho så får en liten tisse ulykke eller gjør fra seg inne bryr ikke jeg meg noe om helt ærlig etter operasjon, da kan uhell skje tenker jeg sånn sett for det er trossalt fjerne livmor også fjerne svulst i 1 jur hvis ikke det er spredt mer enn de funnet da. De håpet det gikk over av seg selv men sist time for sjekk etter innbilt svangerskap fikk jeg time for operasjon temmelig fort så det har blitt noe bedre samtidig ikke borte så de tok avgjørelsen for operere. De tok ultralyd første gang også når sjekket så de er nok veldig nøye her tenker jeg og jeg har tillit til dem på dette også tillit til at hunden klarer seg nok bra. Men mer nervøs rundt dette med gode ligge plasser også gi ho riktig komfort så jeg driver på lager områder avsperret rundt eksempel sofaen og tenker jeg bare sover i sofaen med ho i hundesengen sin første natten eller nettene om så jeg asså for det gjør meg null så lenge jeg har oversikt også får fulgt med på at ho har komfortabelt litt når første døgnene. 
    • Hei! Høres lurt ut det du tenker synes jeg.Jeg har kastert 2 tisper (lukket livmorbetennelse til ei og veldig til innbildtnsvangerskap som gjorde at det ikke var noe særlig livskvalitet til nåhverenden hund.   Det er jo aldri noe moro når en hund må opereres men,heldigvis går det stort sett bra selv om det jo alltid er en risiko med det.   Til begge mine gikk operasjonen veldig fint. Selv med mye smertestillende er første døgnet etter operasjonen ikke noe særlig for hunden.    Etter det kom begge seg fint og vi slapp heldigvis noen komplikasjoner.Tok det med ro i 10 dager her.Selv om de var fryktelig fin form før 10 dager er det jo en stor operasjon så viktig med ro så såret gror. Mine er eller ikke vant til bur og vant til ligge hvor vil. Av seg selv så prøvde de ikke opp i sofa/seng den første dagen,dagene etterpå gikk det nå bra. Størrelse på hund spiller nok inn  om er lurt  hoppe opp i sofa/ seng jeg har gordon setter. Minder hund som hopper opp i sofa og seng er ikke nå lurt da. Dyrlegen har sikkert forklart at inkontinens er en mulig bivirkning av operasjonen?    Tenkte bare si at begge mine ble det kort  tid etter ( var 3 & 5 år da ble operert)    Jeg vet av mange kastrerte tisper ingen har blitt inkontinente så tror nok ikke det er så vanlig tenkte bare nevne det. Går på medisin mot det (Rinexin) som fungerer strålende nå er det faktisk 1.5 år siden siste uhell. Man vet selvsagt aldri når det skjer. Er under søvn/ hvile de tømmer seg helt ikke noe særlig for hunden oppleve det når de er så renslige.   Før startet på medisin for det gikk det så langt at var uhell flere ganger pr dag så det sier litt om hvor bra medisinen virker her. Masse lykke til hunden din med operasjonen & tiden etterpå så får vi håpe hun har mange gode år gjenn❤️
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...