Gå til innhold
Hundesonen.no

Piping på fellesdekk


Flash

Recommended Posts

Skrevet

Molly har en tendens til å pipe/syte under fellesdekk, og jeg er litt rådvill i forhold til å bli kvitt problemet. Hun ligger etter hvert trygt, men vi sliter altså med lyd.

Merker lite forskjell om vi trener alene eller med andre - Det synes rett og slett som om hun kjeder seg og blir utålmodig. Hun er en svært "livlig" hund, og synes lite om å legge ned aktiviteten sånn generelt, samtidig har hun lav terskel for å pipe og syte.

Problemet, slik jeg ser det, er å få til å signalisere til henne at dette er uønsket. For henne er enhver oppmerksomhet (inkludert korrigering) på dette å regne som forsterkende, ettersom hun egentlig ønsker å gjøre alt annet enn å ligge og kjede seg. Dermed blir det å bryte øvelsen forsterkende i seg selv. Samtidig synes det som om lyden på mange måter er ubevisst for henne - dvs at dersom jeg sier 'nei', ser det ut til at hun tolker korrigeringen som rettet mot dekken mer enn lyden (og det vil jeg jo unngå).

Jeg har tidligere prøvd å strekke tid veeeldig sakte, men på mange måter virket det mot sin hensikt (hun er ganske "bortskjemt" når det gjelder å få lov til å være konstant aktiv når vi er utendørs, og med en slik taktikk kommer vi aldri videre), og hun har fått mast seg til å få drive med mer actionfylte saker. I det siste har jeg prøvd å overstrekke tiden hun skal ligge i dekk ganske ubarmhjertig - med gode resultater når det gjelder liggetid, men altså med piping som bivirkning.

Jeg kan heller ikke belønne for ofte - det ser ut til å forsterke uroen og fører til enda mer piping og til og med kraftig sikling enkelte ganger...

Noen geniale råd?

Skrevet

Akurat dette har jeg også slitt lenge med og det er slitsomt og mindre gøy å ha en slik "bråker". :D

Å jobbe med lyd er veldig vanskelig både for som du selv sier virker det ofte som om hunden selv ikke er klar over at den lager lyder samt at lyd er jo desverre selvforsterkende i seg selv.

* start innlæringen av dekk på nytt - belønne ofte men kun med rolig avslappende stryking mens du gir hunden rolig små godbiter mens du sitter på kne ved siden. Reis deg opp og gå fra hunden igjen og gjør dette ofte. Om hunden reiser seg går du bare rolig bort og legger henne ned igjen uten mer dikking. Begynn med å trene mye hjemme før du øker med forstyrrelser. Det er ingen farer forbundet med å "overtrene" dekken, heller tvert i mot.

*Tren mer roøvelser generelt - dra på trening osv. som før men benytt en del av tiden til å trene på at hunden skal være rolig. Tøm gjerne ut litt energi med et par øvelser først.

Belønn aldri dekken med lek og action men vær rolig og belønn med å sette deg ned på hennes nivå med behersker kos og forsiktig utlevering av godbiter.

* ignorer all lyd - ikke avbryt eller fullfør øvelsen før hunden er er helt stille. Dette er en tålmodighetsprøve i seg selv men korrigering hjelper ikke på lyd, dersom du da ikke er meget konsekvent alltid, og time-out har heller ingen effekt ettersom det blir belønnende i seg selv å få bryte. Har selv stått opp mot en time før hunden var stille nok til at jeg kunne gå bort å belønne. logik.png

Et annet alternativ er å legge noe hunden har dilla på (favoritt leka, skål med godbiter e.l) foran henne slik at hun har noe å fokusere på. Dette kan ofte hjelpe en hund som sliter med lyd. Leka/skåla flytter du gradvis til den er ute av synet og hunden er stille.

Lykke til!

  • 2 weeks later...
Skrevet

Takk for tips. :)

Har jo tenkt ganske likt som deg, og det virker som det er blitt litt bedre i det siste. Passer på å trene dekk så ofte som mulig, også på turer osv.

Det ser også ut som det har en positiv effekt å la henne ligge forholdsvis lenge hver gang (minst 4-5 minutter) - tilsynelatende skjønner hun i større grad at en dekk betyr ro i ganske lang tid, og ikke bare å legge nedpå albuene i noen sekunder og så tro at det skal skje noe spennende.

Å legge ut avstandsbelønning har vi prøvd - og det fungerer bra på liggetid men heller dårlig på lyd. Forventningen blir for store, og lyden kommer... Har heller belønt veeeldig rolig nede hos henne, slik du foreslår.

I går lå hun 5 minutter uten lyd (og med meg i skjul i et par minutter). Skal på fellestrening for første gang på lenge i morra - så får vi se hvordan det går.

  • 3 months later...
Skrevet

kan godt være dere har fått bukt på problemet nå, eller det er på bedringens vei.. Men skal komme med et tips likevel..

En som driver AG på høyt nivå med sheltien sin, putter den i bilen hver gang den bjeffer under trening.. Sheltier har jo tilvane og bjeffe masse under løp, og det ville hun ikke ha noe av. Derfor har hun avbrutt trening hver gang den har bjeffet. Mulig det kan funke for dere også.. Bare ett tips om den andre metoden ikke skulle funke i alle fall :whistle:

Skrevet

Jeg aner ikke hvordan jeg har gjort det, det har liksom skjedd av seg selv, men Pippin skjønner kommandoen "Hysj". Jeg sier det uten stemme, bare med luft, om du forstår. Det får alltid Pippin til å slutte å pipe og sutre. Hva om du øver inn dette i andre sammenhenger helt til det sitter så godt at du kan overføre det til dekk-situasjonen? (Bare en liten ide, jeg er ikke noen lydighetsekspert, det kan alle som kjenner Pippin og Symra skrive under på).

Edit: Jeg så ikke at dette egentlig er en gammel tråd.

Skrevet
kan godt være dere har fått bukt på problemet nå, eller det er på bedringens vei.. Men skal komme med et tips likevel..

En som driver AG på høyt nivå med sheltien sin, putter den i bilen hver gang den bjeffer under trening.. Sheltier har jo tilvane og bjeffe masse under løp, og det ville hun ikke ha noe av. Derfor har hun avbrutt trening hver gang den har bjeffet. Mulig det kan funke for dere også.. Bare ett tips om den andre metoden ikke skulle funke i alle fall :whistle:

Dette funker utmerket på hunder som bjeffer/bråker av iver under aktivitet - å avbryte/benytte time-out på piping på dekken kan faktisk være belønning i seg selv for hunden for å nettopp pipe. Den piper jo fordi det ikke skjer noe...

Skrevet

Nå aner ikke jeg hvordan dere har trent inn øvelsen og sånt, men jeg har i hvertfall ganske god erfaring med å "straffe" hunden med å øke avstanden. Hvis du er redd for at h*n skal feile ved å reise seg, er det bare å binde hunden fast i noe med en slakk langline og avvente til hunden selv legger seg igjen. Hver gang hunden piper fjerner du deg et par skritt bakover, så fort pelsen kniper igjen, går du et par skritt mot hunden. Det er belønning at du kommer nærmere også..

Lykke til!

Skrevet
Dette funker utmerket på hunder som bjeffer/bråker av iver under aktivitet - å avbryte/benytte time-out på piping på dekken kan faktisk være belønning i seg selv for hunden for å nettopp pipe. Den piper jo fordi det ikke skjer noe...

det kan jo være sant.. tenkte ikke på at hunden gjerne piper fordi den gjerne kjeder seg... :whistle:

Skrevet
Nå aner ikke jeg hvordan dere har trent inn øvelsen og sånt, men jeg har i hvertfall ganske god erfaring med å "straffe" hunden med å øke avstanden. Hvis du er redd for at h*n skal feile ved å reise seg, er det bare å binde hunden fast i noe med en slakk langline og avvente til hunden selv legger seg igjen. Hver gang hunden piper fjerner du deg et par skritt bakover, så fort pelsen kniper igjen, går du et par skritt mot hunden. Det er belønning at du kommer nærmere også..

Lykke til!

Det er jo en stund siden jeg skrev dette innlegget opprinnelig, og det er blitt mye bedre. Hun kan fortsatt pipe av og til, men det er blitt veldig sjelden.

Du kommer med et godt tips, og jeg har gjort mye av det samme. Vi er kommet såpass langt at jeg er rimelig trygg på at hun blir liggende uansett, og har som deg erfart at det er effektivt å regulere avstand alt etter hvordan hunden reagerer. Piper hun trekker jeg meg unna - ligger hun korrekt og stille kan jeg nærme meg - og eventuelt belønne dersom hun har ligget korrekt lenge nok.

Et sentralt punkt har egentlig vært å tone ned belønningsaspektet veldig - for å dempe forventninger som kan føre til piping. Selv rolig matbelønning har vist seg å ha bieffekter i form av ukontrollert sikling.... :glare:

Så en kan kanskje si det sånn at jeg har prøvd å innføre et slags bilde av at jo da, dette er kjedelig og kanskje ikke noe du kan forvente julaften for, men det er bare noe vi må gjennom...

Å ta time out ved å sette henne i bilen tror jeg ikke ville funket overhodet. Som Colliegirl sier - å få lov til å reise seg fra den kjedelige dekken og få snuse de 20 meterne til bilen vil være belønning i seg selv. :P

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...