Gå til innhold
Hundesonen.no

Piping på fellesdekk


Flash

Recommended Posts

Molly har en tendens til å pipe/syte under fellesdekk, og jeg er litt rådvill i forhold til å bli kvitt problemet. Hun ligger etter hvert trygt, men vi sliter altså med lyd.

Merker lite forskjell om vi trener alene eller med andre - Det synes rett og slett som om hun kjeder seg og blir utålmodig. Hun er en svært "livlig" hund, og synes lite om å legge ned aktiviteten sånn generelt, samtidig har hun lav terskel for å pipe og syte.

Problemet, slik jeg ser det, er å få til å signalisere til henne at dette er uønsket. For henne er enhver oppmerksomhet (inkludert korrigering) på dette å regne som forsterkende, ettersom hun egentlig ønsker å gjøre alt annet enn å ligge og kjede seg. Dermed blir det å bryte øvelsen forsterkende i seg selv. Samtidig synes det som om lyden på mange måter er ubevisst for henne - dvs at dersom jeg sier 'nei', ser det ut til at hun tolker korrigeringen som rettet mot dekken mer enn lyden (og det vil jeg jo unngå).

Jeg har tidligere prøvd å strekke tid veeeldig sakte, men på mange måter virket det mot sin hensikt (hun er ganske "bortskjemt" når det gjelder å få lov til å være konstant aktiv når vi er utendørs, og med en slik taktikk kommer vi aldri videre), og hun har fått mast seg til å få drive med mer actionfylte saker. I det siste har jeg prøvd å overstrekke tiden hun skal ligge i dekk ganske ubarmhjertig - med gode resultater når det gjelder liggetid, men altså med piping som bivirkning.

Jeg kan heller ikke belønne for ofte - det ser ut til å forsterke uroen og fører til enda mer piping og til og med kraftig sikling enkelte ganger...

Noen geniale råd?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akurat dette har jeg også slitt lenge med og det er slitsomt og mindre gøy å ha en slik "bråker". :D

Å jobbe med lyd er veldig vanskelig både for som du selv sier virker det ofte som om hunden selv ikke er klar over at den lager lyder samt at lyd er jo desverre selvforsterkende i seg selv.

* start innlæringen av dekk på nytt - belønne ofte men kun med rolig avslappende stryking mens du gir hunden rolig små godbiter mens du sitter på kne ved siden. Reis deg opp og gå fra hunden igjen og gjør dette ofte. Om hunden reiser seg går du bare rolig bort og legger henne ned igjen uten mer dikking. Begynn med å trene mye hjemme før du øker med forstyrrelser. Det er ingen farer forbundet med å "overtrene" dekken, heller tvert i mot.

*Tren mer roøvelser generelt - dra på trening osv. som før men benytt en del av tiden til å trene på at hunden skal være rolig. Tøm gjerne ut litt energi med et par øvelser først.

Belønn aldri dekken med lek og action men vær rolig og belønn med å sette deg ned på hennes nivå med behersker kos og forsiktig utlevering av godbiter.

* ignorer all lyd - ikke avbryt eller fullfør øvelsen før hunden er er helt stille. Dette er en tålmodighetsprøve i seg selv men korrigering hjelper ikke på lyd, dersom du da ikke er meget konsekvent alltid, og time-out har heller ingen effekt ettersom det blir belønnende i seg selv å få bryte. Har selv stått opp mot en time før hunden var stille nok til at jeg kunne gå bort å belønne. logik.png

Et annet alternativ er å legge noe hunden har dilla på (favoritt leka, skål med godbiter e.l) foran henne slik at hun har noe å fokusere på. Dette kan ofte hjelpe en hund som sliter med lyd. Leka/skåla flytter du gradvis til den er ute av synet og hunden er stille.

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Takk for tips. :)

Har jo tenkt ganske likt som deg, og det virker som det er blitt litt bedre i det siste. Passer på å trene dekk så ofte som mulig, også på turer osv.

Det ser også ut som det har en positiv effekt å la henne ligge forholdsvis lenge hver gang (minst 4-5 minutter) - tilsynelatende skjønner hun i større grad at en dekk betyr ro i ganske lang tid, og ikke bare å legge nedpå albuene i noen sekunder og så tro at det skal skje noe spennende.

Å legge ut avstandsbelønning har vi prøvd - og det fungerer bra på liggetid men heller dårlig på lyd. Forventningen blir for store, og lyden kommer... Har heller belønt veeeldig rolig nede hos henne, slik du foreslår.

I går lå hun 5 minutter uten lyd (og med meg i skjul i et par minutter). Skal på fellestrening for første gang på lenge i morra - så får vi se hvordan det går.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 months later...

kan godt være dere har fått bukt på problemet nå, eller det er på bedringens vei.. Men skal komme med et tips likevel..

En som driver AG på høyt nivå med sheltien sin, putter den i bilen hver gang den bjeffer under trening.. Sheltier har jo tilvane og bjeffe masse under løp, og det ville hun ikke ha noe av. Derfor har hun avbrutt trening hver gang den har bjeffet. Mulig det kan funke for dere også.. Bare ett tips om den andre metoden ikke skulle funke i alle fall :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg aner ikke hvordan jeg har gjort det, det har liksom skjedd av seg selv, men Pippin skjønner kommandoen "Hysj". Jeg sier det uten stemme, bare med luft, om du forstår. Det får alltid Pippin til å slutte å pipe og sutre. Hva om du øver inn dette i andre sammenhenger helt til det sitter så godt at du kan overføre det til dekk-situasjonen? (Bare en liten ide, jeg er ikke noen lydighetsekspert, det kan alle som kjenner Pippin og Symra skrive under på).

Edit: Jeg så ikke at dette egentlig er en gammel tråd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

kan godt være dere har fått bukt på problemet nå, eller det er på bedringens vei.. Men skal komme med et tips likevel..

En som driver AG på høyt nivå med sheltien sin, putter den i bilen hver gang den bjeffer under trening.. Sheltier har jo tilvane og bjeffe masse under løp, og det ville hun ikke ha noe av. Derfor har hun avbrutt trening hver gang den har bjeffet. Mulig det kan funke for dere også.. Bare ett tips om den andre metoden ikke skulle funke i alle fall :whistle:

Dette funker utmerket på hunder som bjeffer/bråker av iver under aktivitet - å avbryte/benytte time-out på piping på dekken kan faktisk være belønning i seg selv for hunden for å nettopp pipe. Den piper jo fordi det ikke skjer noe...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå aner ikke jeg hvordan dere har trent inn øvelsen og sånt, men jeg har i hvertfall ganske god erfaring med å "straffe" hunden med å øke avstanden. Hvis du er redd for at h*n skal feile ved å reise seg, er det bare å binde hunden fast i noe med en slakk langline og avvente til hunden selv legger seg igjen. Hver gang hunden piper fjerner du deg et par skritt bakover, så fort pelsen kniper igjen, går du et par skritt mot hunden. Det er belønning at du kommer nærmere også..

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette funker utmerket på hunder som bjeffer/bråker av iver under aktivitet - å avbryte/benytte time-out på piping på dekken kan faktisk være belønning i seg selv for hunden for å nettopp pipe. Den piper jo fordi det ikke skjer noe...

det kan jo være sant.. tenkte ikke på at hunden gjerne piper fordi den gjerne kjeder seg... :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå aner ikke jeg hvordan dere har trent inn øvelsen og sånt, men jeg har i hvertfall ganske god erfaring med å "straffe" hunden med å øke avstanden. Hvis du er redd for at h*n skal feile ved å reise seg, er det bare å binde hunden fast i noe med en slakk langline og avvente til hunden selv legger seg igjen. Hver gang hunden piper fjerner du deg et par skritt bakover, så fort pelsen kniper igjen, går du et par skritt mot hunden. Det er belønning at du kommer nærmere også..

Lykke til!

Det er jo en stund siden jeg skrev dette innlegget opprinnelig, og det er blitt mye bedre. Hun kan fortsatt pipe av og til, men det er blitt veldig sjelden.

Du kommer med et godt tips, og jeg har gjort mye av det samme. Vi er kommet såpass langt at jeg er rimelig trygg på at hun blir liggende uansett, og har som deg erfart at det er effektivt å regulere avstand alt etter hvordan hunden reagerer. Piper hun trekker jeg meg unna - ligger hun korrekt og stille kan jeg nærme meg - og eventuelt belønne dersom hun har ligget korrekt lenge nok.

Et sentralt punkt har egentlig vært å tone ned belønningsaspektet veldig - for å dempe forventninger som kan føre til piping. Selv rolig matbelønning har vist seg å ha bieffekter i form av ukontrollert sikling.... :glare:

Så en kan kanskje si det sånn at jeg har prøvd å innføre et slags bilde av at jo da, dette er kjedelig og kanskje ikke noe du kan forvente julaften for, men det er bare noe vi må gjennom...

Å ta time out ved å sette henne i bilen tror jeg ikke ville funket overhodet. Som Colliegirl sier - å få lov til å reise seg fra den kjedelige dekken og få snuse de 20 meterne til bilen vil være belønning i seg selv. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...