Jump to content
Hundesonen.no

Piping på fellesdekk


Flash

Recommended Posts

Molly har en tendens til å pipe/syte under fellesdekk, og jeg er litt rådvill i forhold til å bli kvitt problemet. Hun ligger etter hvert trygt, men vi sliter altså med lyd.

Merker lite forskjell om vi trener alene eller med andre - Det synes rett og slett som om hun kjeder seg og blir utålmodig. Hun er en svært "livlig" hund, og synes lite om å legge ned aktiviteten sånn generelt, samtidig har hun lav terskel for å pipe og syte.

Problemet, slik jeg ser det, er å få til å signalisere til henne at dette er uønsket. For henne er enhver oppmerksomhet (inkludert korrigering) på dette å regne som forsterkende, ettersom hun egentlig ønsker å gjøre alt annet enn å ligge og kjede seg. Dermed blir det å bryte øvelsen forsterkende i seg selv. Samtidig synes det som om lyden på mange måter er ubevisst for henne - dvs at dersom jeg sier 'nei', ser det ut til at hun tolker korrigeringen som rettet mot dekken mer enn lyden (og det vil jeg jo unngå).

Jeg har tidligere prøvd å strekke tid veeeldig sakte, men på mange måter virket det mot sin hensikt (hun er ganske "bortskjemt" når det gjelder å få lov til å være konstant aktiv når vi er utendørs, og med en slik taktikk kommer vi aldri videre), og hun har fått mast seg til å få drive med mer actionfylte saker. I det siste har jeg prøvd å overstrekke tiden hun skal ligge i dekk ganske ubarmhjertig - med gode resultater når det gjelder liggetid, men altså med piping som bivirkning.

Jeg kan heller ikke belønne for ofte - det ser ut til å forsterke uroen og fører til enda mer piping og til og med kraftig sikling enkelte ganger...

Noen geniale råd?

Link to comment
Share on other sites

Akurat dette har jeg også slitt lenge med og det er slitsomt og mindre gøy å ha en slik "bråker". :D

Å jobbe med lyd er veldig vanskelig både for som du selv sier virker det ofte som om hunden selv ikke er klar over at den lager lyder samt at lyd er jo desverre selvforsterkende i seg selv.

* start innlæringen av dekk på nytt - belønne ofte men kun med rolig avslappende stryking mens du gir hunden rolig små godbiter mens du sitter på kne ved siden. Reis deg opp og gå fra hunden igjen og gjør dette ofte. Om hunden reiser seg går du bare rolig bort og legger henne ned igjen uten mer dikking. Begynn med å trene mye hjemme før du øker med forstyrrelser. Det er ingen farer forbundet med å "overtrene" dekken, heller tvert i mot.

*Tren mer roøvelser generelt - dra på trening osv. som før men benytt en del av tiden til å trene på at hunden skal være rolig. Tøm gjerne ut litt energi med et par øvelser først.

Belønn aldri dekken med lek og action men vær rolig og belønn med å sette deg ned på hennes nivå med behersker kos og forsiktig utlevering av godbiter.

* ignorer all lyd - ikke avbryt eller fullfør øvelsen før hunden er er helt stille. Dette er en tålmodighetsprøve i seg selv men korrigering hjelper ikke på lyd, dersom du da ikke er meget konsekvent alltid, og time-out har heller ingen effekt ettersom det blir belønnende i seg selv å få bryte. Har selv stått opp mot en time før hunden var stille nok til at jeg kunne gå bort å belønne. logik.png

Et annet alternativ er å legge noe hunden har dilla på (favoritt leka, skål med godbiter e.l) foran henne slik at hun har noe å fokusere på. Dette kan ofte hjelpe en hund som sliter med lyd. Leka/skåla flytter du gradvis til den er ute av synet og hunden er stille.

Lykke til!

Link to comment
Share on other sites

  • 2 weeks later...

Takk for tips. :)

Har jo tenkt ganske likt som deg, og det virker som det er blitt litt bedre i det siste. Passer på å trene dekk så ofte som mulig, også på turer osv.

Det ser også ut som det har en positiv effekt å la henne ligge forholdsvis lenge hver gang (minst 4-5 minutter) - tilsynelatende skjønner hun i større grad at en dekk betyr ro i ganske lang tid, og ikke bare å legge nedpå albuene i noen sekunder og så tro at det skal skje noe spennende.

Å legge ut avstandsbelønning har vi prøvd - og det fungerer bra på liggetid men heller dårlig på lyd. Forventningen blir for store, og lyden kommer... Har heller belønt veeeldig rolig nede hos henne, slik du foreslår.

I går lå hun 5 minutter uten lyd (og med meg i skjul i et par minutter). Skal på fellestrening for første gang på lenge i morra - så får vi se hvordan det går.

Link to comment
Share on other sites

  • 3 months later...

kan godt være dere har fått bukt på problemet nå, eller det er på bedringens vei.. Men skal komme med et tips likevel..

En som driver AG på høyt nivå med sheltien sin, putter den i bilen hver gang den bjeffer under trening.. Sheltier har jo tilvane og bjeffe masse under løp, og det ville hun ikke ha noe av. Derfor har hun avbrutt trening hver gang den har bjeffet. Mulig det kan funke for dere også.. Bare ett tips om den andre metoden ikke skulle funke i alle fall :whistle:

Link to comment
Share on other sites

Jeg aner ikke hvordan jeg har gjort det, det har liksom skjedd av seg selv, men Pippin skjønner kommandoen "Hysj". Jeg sier det uten stemme, bare med luft, om du forstår. Det får alltid Pippin til å slutte å pipe og sutre. Hva om du øver inn dette i andre sammenhenger helt til det sitter så godt at du kan overføre det til dekk-situasjonen? (Bare en liten ide, jeg er ikke noen lydighetsekspert, det kan alle som kjenner Pippin og Symra skrive under på).

Edit: Jeg så ikke at dette egentlig er en gammel tråd.

Link to comment
Share on other sites

kan godt være dere har fått bukt på problemet nå, eller det er på bedringens vei.. Men skal komme med et tips likevel..

En som driver AG på høyt nivå med sheltien sin, putter den i bilen hver gang den bjeffer under trening.. Sheltier har jo tilvane og bjeffe masse under løp, og det ville hun ikke ha noe av. Derfor har hun avbrutt trening hver gang den har bjeffet. Mulig det kan funke for dere også.. Bare ett tips om den andre metoden ikke skulle funke i alle fall :whistle:

Dette funker utmerket på hunder som bjeffer/bråker av iver under aktivitet - å avbryte/benytte time-out på piping på dekken kan faktisk være belønning i seg selv for hunden for å nettopp pipe. Den piper jo fordi det ikke skjer noe...

Link to comment
Share on other sites

Guest Gråtass

Nå aner ikke jeg hvordan dere har trent inn øvelsen og sånt, men jeg har i hvertfall ganske god erfaring med å "straffe" hunden med å øke avstanden. Hvis du er redd for at h*n skal feile ved å reise seg, er det bare å binde hunden fast i noe med en slakk langline og avvente til hunden selv legger seg igjen. Hver gang hunden piper fjerner du deg et par skritt bakover, så fort pelsen kniper igjen, går du et par skritt mot hunden. Det er belønning at du kommer nærmere også..

Lykke til!

Link to comment
Share on other sites

Dette funker utmerket på hunder som bjeffer/bråker av iver under aktivitet - å avbryte/benytte time-out på piping på dekken kan faktisk være belønning i seg selv for hunden for å nettopp pipe. Den piper jo fordi det ikke skjer noe...

det kan jo være sant.. tenkte ikke på at hunden gjerne piper fordi den gjerne kjeder seg... :whistle:

Link to comment
Share on other sites

Nå aner ikke jeg hvordan dere har trent inn øvelsen og sånt, men jeg har i hvertfall ganske god erfaring med å "straffe" hunden med å øke avstanden. Hvis du er redd for at h*n skal feile ved å reise seg, er det bare å binde hunden fast i noe med en slakk langline og avvente til hunden selv legger seg igjen. Hver gang hunden piper fjerner du deg et par skritt bakover, så fort pelsen kniper igjen, går du et par skritt mot hunden. Det er belønning at du kommer nærmere også..

Lykke til!

Det er jo en stund siden jeg skrev dette innlegget opprinnelig, og det er blitt mye bedre. Hun kan fortsatt pipe av og til, men det er blitt veldig sjelden.

Du kommer med et godt tips, og jeg har gjort mye av det samme. Vi er kommet såpass langt at jeg er rimelig trygg på at hun blir liggende uansett, og har som deg erfart at det er effektivt å regulere avstand alt etter hvordan hunden reagerer. Piper hun trekker jeg meg unna - ligger hun korrekt og stille kan jeg nærme meg - og eventuelt belønne dersom hun har ligget korrekt lenge nok.

Et sentralt punkt har egentlig vært å tone ned belønningsaspektet veldig - for å dempe forventninger som kan føre til piping. Selv rolig matbelønning har vist seg å ha bieffekter i form av ukontrollert sikling.... :glare:

Så en kan kanskje si det sånn at jeg har prøvd å innføre et slags bilde av at jo da, dette er kjedelig og kanskje ikke noe du kan forvente julaften for, men det er bare noe vi må gjennom...

Å ta time out ved å sette henne i bilen tror jeg ikke ville funket overhodet. Som Colliegirl sier - å få lov til å reise seg fra den kjedelige dekken og få snuse de 20 meterne til bilen vil være belønning i seg selv. :P

Link to comment
Share on other sites

Archived

This topic is now archived and is closed to further replies.

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.


  • Nye innlegg

    • Hadde en utrivelig opplevelse i går. Vi fikk hjemmelekser fra forrige privattime, der målet generelt er godt samspill og lydighet uten godbiter fremme, og vi fikk en spesifikk øvelse å fokusere på: hverdagslig lineføring, uten lokking og luring og bestikkelser. Ede skal ganske enkelt bare holde seg i posisjon fordi han aksepterer mitt lederskap, ikke fordi jeg bestikker ham med godis. Jeg har vært litt sløv og reluctant med de leksene, fordi det blir så dårlig stemning. Ede går skyhøyt i stress når jeg er bestemt og stiller krav. Det er ikke bare testing av lederskap og maktkamp, han blir redd. Som om han får angstanfall og hans verden raser sammen av at hans autonomitet trues. Jeg forstår ham. Samtidig er vi nødt til å få på plass lydighet uten godbiter tilgjengelig. Han MÅ noen ganger bare høre etter, med en eneste gang. Derfor må han ALLTID høre etter med en eneste gang, for han evner ikke skille en alvorlig situasjon fra en øvelse. Han er såpass kunnskapsløs om den naturvitenskapelige verden at han prøver hilse fysisk på mennesker inni forbipasserende biler. Fysikk forstår han seg ikke på. ..så instruktøren har rett og min indre pølsetante har feil. En kan ikke bare dille og dalle og shape og lokke og bestikke absolutt ALT med en så stor hund. Noen ganger må en stille KRAV til hunden som hunden må følge opp uten å stille spørsmål.  Lineføring er mange ganger en sånn situasjon, hvor en må kunne KREVE av hunden at den gjør nøyaktig som den får beskjed om.  ..men jeg er for soft til å være streng nok. Ble instruert til å bruke kroppen som blokkering. Rolig, behersket, men dominant, blokkere og presse ham til å rygge bakover om han passerer skotuppene mine, selvstendig fremoversøkende. Jeg vil gjerne ha resultatet. En hund jeg slipper å hele tiden fokusere på i bekymring for at han kan bryte posisjonen når vi manøvrerer på steder det skjer mye.  ..men metoden er ikke my cup of tea med akkurat denne hunden. Har forsøkt lure meg til å bruke shaping for å oppnå det samme, og det går stadig fremover. Ede kan gå et godt stykke uten noe i hånden, med kontakt, uten utbetalinger nå, men vi er langt fra i mål.  For å få fortgang har jeg blandet litt. Litt mindre godis, aldri i hånden, og høyere krav for å få opp fra lomma, samtidig som jeg har satt grenser ved metoden fra instruktør. Stresser han seg opp og ikke adlyder, men fortsetter bryte fremover, så "legger jeg ham i bakken" (høres så ille ut - det er bare en dekk ved litt press i halsbåndet, ikke så mye at han stritter i mot, bare en veiledning) og så må han ligge til han har stresset ned før vi fortsetter. Dette gikk SÅ fint 4/5 av turen i går. Han har forstått at jeg vil han skal holde hodet ved låret mitt, og han var såååå flink gutt til bare sporadiske godiser. Jeg var SÅ fornøyd med fremgangen. Så gikk vi tom for godis. Ede gikk umiddelbart opp i stress. Vi nærmet oss hjemme. Der er det mer godis.   Han.. Han våknet og må tisse. Kommer tilbake for å fullføre når det behager Herren.  ... Altså, det luktet tomt fra lommene og vi var nær hjemme igjen. Edeward identifies as a labrador når det kommer til mat. Han selger sjelen sin for en tørrforkule. Grønnsaker, blåbær, spaghetti, absolutt alt som ikke smaker direkte vondt er nom nom. Han til og med ser ut som The Cookie Monster.  JEG har kommunisert de spillereglene han nå forholder seg til som om de er naturlover. Vårt forhold er transaksjonelt. Jeg ber ham om noe og han gjør det mot betaling i godis. Det er sånn livet er.  Tomt for godis i lommene er en krisesituasjon, det er en force majeure, og det eneste som betyr noe da er å komme seg fortest mulig til nærmeste godis depot. Ede trodde vi hadde en felles forståelse av det der, men dumme, DUMME muttern sakket farten da han som ansvarsbevisst lagkamerat satte den opp for å hjelpe oss ut av knipa. Hun sakket farten og så forvandlet hun seg til et monster av en syk tyrann som holdt ham igjen og blokkerte og presset ham bakover og "la ham i bakken" og stilte seg til å pause på stedet hvil midt på veien uten mål og mening, med tomme lommer, bare et minutt fra matlageret. Ede gikk i harnisk. Han ble RASENDE. Noen øyeblikk der var jeg sikker på han ville BITE BRUTALT. Det der var på liv og død for ham. Han var så sint. Jeg var forberedt på en virkelig stygg slosskamp mellom oss to. Emergency situation modus kicked in og jeg holdt meg heldigvis iskald og rolig og var sta og bestemt i møte med en så rasende hund som jeg aldri har sett i levende live før. Han ville heldigvis bare gi uttrykk for hva han synes om å fjase bort tid på å ikke haste hurtigst mulig til matfatet og lot seg legge i bakken igjen, tydelig opprørt, tydelig skuffet, tydelig sjokkert over det elendige lederskapet til det dumme nautet som ikke forsto alvoret i situasjonen, men han tok det. Han aksepterte lederskapet og la seg ned. Ingen bitt. Vi kom oss hjem. Vel innenfor døren gjorde han alt han kunne for å beklage utbruddet sitt og skape god stemning igjen. Hoppet og jukket (jeg har avledet valpejukking uten å være sur og streng, så han tror nå tydeligvis det er en hyggelig gest) og var tydelig lei seg for episoden og ville forsikre seg om at relasjonen mellom oss to var fin igjen. ..for å få åpnet matskapet.  Det er ikke bare bare.  Den matmotivasjonen hans er en medalje med en bakside. Gull verdt, men det kjemiske symbolet for gull er også Au.  ... Prøver på en litt kortere lineføringstur i kveld, uten å tømme lommene. Viktig at det lukter innhold fra dem, tydeligvis.   
    • Uten å ha fått svar på spørsmålene fra Simira, som er høyst relevante, så lurer jeg på om hun kanskje synes det er kjedelig å bare gå? Hva slags aktiv rase er det? Vorsteher og border collie har svært ulike interesser og behov. Om det er vorsteher type aktiv rase har jeg ingen tips, men om det er den andre typen, så synes jeg selv det KAN hjelpe å gi hunden oppgaver mens vi går, som øvelser fra ulike former for (kreativ) lydighet.  Tilskudd av magnesium og omega 3 fettsyrer, samt større mengder fullspektret lys inn i øynene hjelper også mot stress på mer generelt grunnlag. Merker godt forskjell på valpen min, som sank veldig i stress kort tid etter påbegynt lysterapi og mer tid utendørs sammen med disse tilskuddene. Så økte han veldig i stress igjen da jeg begynte sløve og glemme gi ham omega 3 og magnesium. Da mener jeg ikke stressnivå døgnet gjennom, men peaks når han blir stresset. Tilskuddene tar brodden av det. ..på min. 
    • Det høres ut som du har et godt grunnlag, men det er vanskelig å si uten å se hunden. Noen typer, raser og individer er også bare lettgiret. Alder er også relevant. Hvor gammel er hunden? Er hun fulgt opp hos veterinær, og er frisk? Alle signalene på stress kan også være signaler på smerte og ubehag. Og så er spørsmålet hvordan hun får løpt fra seg og hodearbeid. Kanskje hodearbeidet er for mye, for vanskelig, eller for lite? Løper hun i hundegård, løpetur med deg? Hvordan ser dagsrutinen deres ut?
    • Jeg lurer på om det er noen her inne som har tips å gi til å roe ned en veldig giret og stresset hund på tur. Hunden min er en veldig aktiv rase, så vi lar henne alltid få løpt fra seg og brukt hodet litt før vi går tur. Likevel har jeg lagt merke til flere tegn på stress; hun rister seg og piper MYE, gjesper, kaver frem og tilbake, drar mye i båndet og biter i båndet når vi stopper. Jeg ønsker så gjerne å lære henne å gå fint i bånd og få bedre kontakt med henne, men det er utfordrende når hun er så stresset. Så langt har jeg prøvd å ta pauser i løpet av turen, gjøre godbit-søk og belønne henne hver gang hun tar kontakt, men det skjer sjeldent. Har noen av dere erfaring med dette, eller tips som kan hjelpe? Jeg setter stor pris på alle innspill! Takk på forhånd!
    • Hei, altså dette er egentlig ikke noe problem bare et visst familiemedlem holder ham inne om morgenen. Ellers har han program han, masse trim - får han mer så hadde han kunnet risikere belastningsskader så jeg har kuttet litt ned på det, bilturer, lek osv, her er det full rulle nesten til leggetid og utenom en tid på dagen jeg ofte trener. Han har luke og kan gå ut i hundegården som han vil når døra ut er låst (han åpner dører selv), men det er mest for å ligge der og glane eller tisse. Om han ikke har 50-100 meter å løpe på så er det nesten ingen vits med gjerde for den typen hund, en hundegård er bare en startgrop for ham. Men på det nye stedet vi flytter vil han få det sånn, med 1.5 meter høyt gjerde. Og det har vi bestemt uavhengig av dere akuratt pga denne uvanen hans med å stikke av (flytte skulle vi uansett). Før har det gått hunder fritt her i alle år, de har åpnet dørne på huset selv og gått inn og ut som de ville, og det har aldri vært noe problem, men nå har det blitt det.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...