Gå til innhold
Hundesonen.no

Sjælden eller vanlig?


Tina

Recommended Posts

Jeg læser tit herinde, at folk ikke vil ha en hund der er for vanlig, hvordan kan det egentlig være?

Jeg nyder at have vanlige hunde. Synes der er så mange fordele, man møder masser man kan snakke med om sin race, og man kan sammenligne sin hund med andre fra racen man møder. Jeg kan i hvert fald godt lide det "sammenhold" der kommer ved at have en vanlig race.

Kunne være sjovt at høre, hvorfor folk vil have enten en vanlig hund eller en uvanlig, og om det overhovedet spiller en rolle for hvilken race I vælger?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg skaffet meg en vanlig hund, og da møter jeg mange som har samme rasen som meg og vet en del om den, og som jeg da kan dele erfaringer med. Skaffer jeg meg en uvanlig rase så får jeg sikkert en del spørsmål om hvilken rase det er, og det kunne da hvert moro å få det også. Så for meg spiller det ingen rolle. :wink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fordelene med å ha en spesiell /sjelden rase er jo at man får mye mer oppmerksomhet fra folk rund deg. Folk blir nysgjerrige og kommer i kontakt med deg. De vil vite om hunden osv. Jeg skaffet meg den rasen jeg har, fordi den var vakker ja, men også ikke riktig så vanlig. Det var ikke dagligdags å støte bort noen med en slik rase . Og jeg får masse oppmerksomhet. Mange uten hund også.

Folk med "vanlige" raser, legges ikke like godt merke til. For å si det sånn, så ser jeg ikke to ganger på en labrador feks. Og snur meg heller ikke etter en puddel. Derimot kommer det en afganer forbi etc, så blir jeg beundret og fasinert. jeg foretrekker heller en sjelden rase enn en vanlig, mye fordi jeg ønsker noe ikke alle sammen har.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bliver det ikke lidt trist ikke at møde andre der har ens race?:P - og bliver I ikke træt af at folk hele tiden henvender sig og spørger "hva er det for en...?"

Jeg kan huske fra da jeg havde GD og de er egentlig ikke så uvanlige endda...folk havde altid lige en kommentar om "hvor er den stoor...og bla bla bla"

Jeg kunne ikke li al den opmærksomhed. Jeg kan bedre li nu hvor hvor det som regel er folk der vet lidt om racen der har kommentarer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en forholdsvis vanlig rase, men når folk kommer å spør hva slags rase det er så har de fleste ikke hørt om den engang.. :P (de som ikke har så veldig mye peiling på hund generelt da)

Hvis noen spør hvilken hund jeg har når jeg ikke har med hunden og de ikke vet hva det er så pleier jeg å si at det på en måte er en liten variant av Cocker Spaniel. :wink:

Blir litt kjedelig å forklare det samme om og om ugjenn da, men.. :P

Også har de jo så langt et navn. :wink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg så etter en hund så så jeg faktisk ikke på vanlige raser, men prøvde å finne en rase som passa meg. Rett og slett fordi jeg ikke vil være som alle andre, og på de vanlige rasene er det også endel useriøs avl og sykdommer. Så jeg gikk etter en skjelden, frisk og sunn rase som passet til mitt bruk. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns aldri det er kjedelig å nevne hvilken hund jeg har osv. man treffer jo andre med samme rase iblandt, og det er jo trivelig. :P Syns det er morsom med oppmerksomhet når jeg er ute med hunden. Er det en dag er ikke ønsker det, så går jeg bare en annen plass uten folk. Hadde valget stått mellom to raser og den ene var sjelden hadde jeg nok sett nærmere på den sjeldne ja. Men om jeg virkelig ønsker en "vanlig "hund, så velger jeg jo det. Det er jo jeg som skal trives med hunden. Synes det er godt å få litt oppmerksomhet nå, siden jeg aldri har fått så mye oppmerksomhet tidligere. Så blir vel en ekstra puppeløft også for min del . hehe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg liker godt å ha en rase som folk titter to ganger på.

Og jeg syns det er kjempekoselig når folk kommer bort å spør om den :P Jeg tror nok at vi som har litt mer "sjeldne" hunder kommer i kontakt med like mange som de som har vanlige hunder :wink: Siden det er mange som er nyskjerrige. Det eneste som er litt dumt (spez på min rase) er hvis man trenger hjelp med utst klipp så er det ofte ganske langt til en god pom klipper siden det ikke er så mange som har rasen. Og NO WAY at jeg hadde sluppet en hundefrisør løs på bikkja mi! Hvordan skal de vite hvordan akkurat MIN hund skal klippes? :? Ble lit OT da men :oops:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er sjovt at høre hvad I har at sige. :P:P

Det er nok et temperamentsspørgsmål så, om man kan li den ekstra opmærksomhed. :P

Der er jo nok også forskel på at ville ha en hund som få mennesker har, og det at ville ha en hund som få kender til.

De fleste ville nok nikke genkendende hvis man spurgte om de vidste hvad en dobermann var, hvorimod få ville kunne placere til eksempel en beauceron.

Hvis man havde en af de ukendte racer kunne man nok være ude for mange vilde gæt på hvilken race det er.

Er der nogen der har været ude for nogen vilde gæt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er sjovt at høre hvad I har at sige. :P:P

Det er nok et temperamentsspørgsmål så, om man kan li den ekstra opmærksomhed. :P

Der er jo nok også forskel på at ville ha en hund som få mennesker har, og det at ville ha en hund som få kender til.

De fleste ville nok nikke genkendende hvis man spurgte om de vidste hvad en dobermann var, hvorimod få ville kunne placere til eksempel en beauceron.

Hvis man havde en af de ukendte racer kunne man nok være ude for mange vilde gæt på hvilken race det er.

Er der nogen der har været ude for nogen vilde gæt?

Det er mange som vet hva en pomeranian er men det er også mange som har kommet med vill gjetting ja! "er det der en sånn papillon?" sikkert fordi at hun har mye større ører enn det en pomme skal ha i forhold til standarden.

"mamma se ekornet!"

:P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei, Etter noen år uten egen hund begynner vi å kjenne på savnet etter et firbeint familiemedlem. Det er noe opp og fram enda, men vi prøver å bestemme oss for hvilken rase vi skal velge neste gang og det hadde vært veldig hjelpsomt å få litt innspill til rasene vi tenker på og kanskje noen vi ikke har hatt på radaren enda? Vi er en familie på 4 med barn i barneskolealder. Vi har god erfaring med hund, men har aldri drevet med noen form for hundesport eller jakt osv, og kommer sannsynligvis ikke til å starte med det heller, så vi ser først og fremst etter et familiemedlem.   Hva vi ser etter: * Vi foretrekker begge hunder med tæl, men akkurat i den livsfasen vi er i nå lener vi mer mot et mildere gemytt. Veldig usikker på dette punktet * Førerorientert og samarbeidsvillig * Lite jakt - ønsker muligheten til å slippe hunden løs og oppnå stødig innkalling * Ingen vokt * Lett å motivere og lærevillig (husk: dette er en ønskeliste 😇) * Så lite sikling som mulig * Minst mulig hundelukt (sorry goldens 🫠) * Må tåle at det er mye som skjer hjemme hos oss. Barna leker, har med seg venner, vi får besøk, ungene kan bråke osv. Må tåle fremmede i eget hus uten at det er krise eller blir skummelt. Dette er selvfølgelig noe vi vil legge til rette for at hunden takler fra dag 1, men det er et så viktig punkt at vi ønsker best mulig utgangspunkt * Går greit overens med andre hunder * Minst mulig røyting - har ikke helt bestemt meg for hvor viktig dette punktet er for meg, men det ser så deilig ut å ha en røytefri rase. Kan gjerne stelle pels hver dag, men ikke mer enn 10-20 min i det daglige * Jeg ønsker meg en stor hund, samboer har mest lyst på en liten hund, så jeg tenker en plass midt i mellom.    Vi kan tilby: * Ca 1,5 time tur hver dag. Noen dager mer, noen dager mindre, men jeg tenker gjennomsnittet vil ligge rundt der * Hundevante eiere som liker å trene lydighet og legge til rette for et ukomplisert hundehold * Masse kjærlighet og oppmerksomhet   Raser vi har tenkt på: * Puddel - Jeg føler egentlig at jeg beskriver en puddel, men... Samboer syns storpuddel blir for stort, mens jeg syns de minste variantene blir for små. Har inntrykk av at mellompuddel har en del rusk på linjene? At hunden er mentalt stødig er pri 1 * Wheaton Terrier - Virker som veldig kule hunder, men litt redd for at terrier-gemyttet kan bli litt mye? Har veldig lite erfaring med rasen bortsett fra det jeg har lest meg til * Toller - virker som veldig trivelige hunder som har mange av de kvalitetene vi ser etter, men har inntrykk av at de kan være litt nervøse? * Schipperke - denne rasen har vi hatt før og det er veldig kule hunder. Men kunne tenkt meg en litt større hund i neste omgang   Så, har dere noen tanker eller forslag til oss?    Disclaimer: Ja, jeg vet at jeg har skrevet en smørbrødliste over ønsker og at selv om en rase på papiret kan huke av på alle boksene, kan individet vi får i hus være helt annerledes. Vi er ikke ute etter en robot, men vi er fortsatt i drømmefasen og ønsker best mulig utgangspunkt for vårt neste hundehold.  
    • Stoffbur var jo en idé! Det tror jeg ikke hun har noe forhold til fra før, så da er det kanskje mulig å begynne helt fra start med positive assosiasjoner. Det skal jeg prøve!
    • Det høres jo ut som du må jobbe med å gjøre bil til noe mer positivt som et separat prosjekt. Det fikser du! Kan du ha med bur på trening og sette ut et annet sted for pause/hvile? Eller teppe et sted du kan binde henne? Vil et stoffbur funke og være annerledes nok til å senke terskelen litt? Kompostgrinder?
    • Det viser seg nå at hun rett og slett har traumer relatert til bilkjøring og spesielt det å bli forlatt alene i bil. Det er såpass alvorlig at jeg ikke har lyst til å gå nærmere inn på det ettersom tidligere eier ikke er her og kan forsvare seg, men dette gjør det ekstremt vanskelig både å gå på kurs og delta på treninger, ettersom jeg ikke kan "pause" henne i bil (da blir hun så stressa at det ikke er mulig å få kontakt med henne i det hele tatt). Hun har rett og slett ingen steder å slappe av på kurs/trening. Dette er utrolig fortvilende og jeg kjenner meg litt motløs akkurat nå... Hun er veldig trenbar og en kjempesøt hund innafor de rammene der hun føler seg trygg, men skal jeg ha sjans til å få gjort noe med øvrig problematferd (som det viser seg å være mye av) må vi gå på kurs og trene...
    • Takk, er veldig trist men vi fikk over 12 år sammen så litt trøst i de gode dagene.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...