Gå til innhold
Hundesonen.no

Sjælden eller vanlig?


Tina

Recommended Posts

Skrevet

Jeg læser tit herinde, at folk ikke vil ha en hund der er for vanlig, hvordan kan det egentlig være?

Jeg nyder at have vanlige hunde. Synes der er så mange fordele, man møder masser man kan snakke med om sin race, og man kan sammenligne sin hund med andre fra racen man møder. Jeg kan i hvert fald godt lide det "sammenhold" der kommer ved at have en vanlig race.

Kunne være sjovt at høre, hvorfor folk vil have enten en vanlig hund eller en uvanlig, og om det overhovedet spiller en rolle for hvilken race I vælger?

Skrevet

Nå har jeg skaffet meg en vanlig hund, og da møter jeg mange som har samme rasen som meg og vet en del om den, og som jeg da kan dele erfaringer med. Skaffer jeg meg en uvanlig rase så får jeg sikkert en del spørsmål om hvilken rase det er, og det kunne da hvert moro å få det også. Så for meg spiller det ingen rolle. :wink:

Skrevet

Fordelene med å ha en spesiell /sjelden rase er jo at man får mye mer oppmerksomhet fra folk rund deg. Folk blir nysgjerrige og kommer i kontakt med deg. De vil vite om hunden osv. Jeg skaffet meg den rasen jeg har, fordi den var vakker ja, men også ikke riktig så vanlig. Det var ikke dagligdags å støte bort noen med en slik rase . Og jeg får masse oppmerksomhet. Mange uten hund også.

Folk med "vanlige" raser, legges ikke like godt merke til. For å si det sånn, så ser jeg ikke to ganger på en labrador feks. Og snur meg heller ikke etter en puddel. Derimot kommer det en afganer forbi etc, så blir jeg beundret og fasinert. jeg foretrekker heller en sjelden rase enn en vanlig, mye fordi jeg ønsker noe ikke alle sammen har.

Skrevet

Jeg har en uvanlig rase. Syns det er kult at folk er interesserte i å vite mer om den, og ikke bare "å, der er den ja. Den vaaanlige hunden." :P

Skrevet

Bliver det ikke lidt trist ikke at møde andre der har ens race?:P - og bliver I ikke træt af at folk hele tiden henvender sig og spørger "hva er det for en...?"

Jeg kan huske fra da jeg havde GD og de er egentlig ikke så uvanlige endda...folk havde altid lige en kommentar om "hvor er den stoor...og bla bla bla"

Jeg kunne ikke li al den opmærksomhed. Jeg kan bedre li nu hvor hvor det som regel er folk der vet lidt om racen der har kommentarer.

Skrevet

Jeg kommer sikkert til å bli lei det etterhvert. Men det er jo like greit at de spør feks om størrelsen, enn at de skal late som om de har peil på rasen.

Skrevet

Jeg tror at uansett hva man har så kan man bli lei det etterhvert..

Det som kjærlighet..Man blir lei av å være singel, og man blir lei av å ha forhold..Heh..

Skrevet

Når je velger rase så velger je itte rase etter hvor sjelden eller vanlig den er, je velger rase etter mitt bruks område.

Men je havna på mudi da... en veldig ukjent rase i Norge :P

Skrevet

Valgte ikke rase etter sjeldenhet nei.. Jeg valgte rasen fordi jeg ville ha den, enkelt og greit. Bare et pluss at ikke alle andre har den.

Skrevet

Jeg har en forholdsvis vanlig rase, men når folk kommer å spør hva slags rase det er så har de fleste ikke hørt om den engang.. :P (de som ikke har så veldig mye peiling på hund generelt da)

Hvis noen spør hvilken hund jeg har når jeg ikke har med hunden og de ikke vet hva det er så pleier jeg å si at det på en måte er en liten variant av Cocker Spaniel. :wink:

Blir litt kjedelig å forklare det samme om og om ugjenn da, men.. :P

Også har de jo så langt et navn. :wink:

Skrevet

Når jeg så etter en hund så så jeg faktisk ikke på vanlige raser, men prøvde å finne en rase som passa meg. Rett og slett fordi jeg ikke vil være som alle andre, og på de vanlige rasene er det også endel useriøs avl og sykdommer. Så jeg gikk etter en skjelden, frisk og sunn rase som passet til mitt bruk. :P

Skrevet

Jeg syns aldri det er kjedelig å nevne hvilken hund jeg har osv. man treffer jo andre med samme rase iblandt, og det er jo trivelig. :P Syns det er morsom med oppmerksomhet når jeg er ute med hunden. Er det en dag er ikke ønsker det, så går jeg bare en annen plass uten folk. Hadde valget stått mellom to raser og den ene var sjelden hadde jeg nok sett nærmere på den sjeldne ja. Men om jeg virkelig ønsker en "vanlig "hund, så velger jeg jo det. Det er jo jeg som skal trives med hunden. Synes det er godt å få litt oppmerksomhet nå, siden jeg aldri har fått så mye oppmerksomhet tidligere. Så blir vel en ekstra puppeløft også for min del . hehe.

Skrevet

Jeg liker godt å ha en rase som folk titter to ganger på.

Og jeg syns det er kjempekoselig når folk kommer bort å spør om den :P Jeg tror nok at vi som har litt mer "sjeldne" hunder kommer i kontakt med like mange som de som har vanlige hunder :wink: Siden det er mange som er nyskjerrige. Det eneste som er litt dumt (spez på min rase) er hvis man trenger hjelp med utst klipp så er det ofte ganske langt til en god pom klipper siden det ikke er så mange som har rasen. Og NO WAY at jeg hadde sluppet en hundefrisør løs på bikkja mi! Hvordan skal de vite hvordan akkurat MIN hund skal klippes? :? Ble lit OT da men :oops:

Skrevet

Det er sjovt at høre hvad I har at sige. :P:P

Det er nok et temperamentsspørgsmål så, om man kan li den ekstra opmærksomhed. :P

Der er jo nok også forskel på at ville ha en hund som få mennesker har, og det at ville ha en hund som få kender til.

De fleste ville nok nikke genkendende hvis man spurgte om de vidste hvad en dobermann var, hvorimod få ville kunne placere til eksempel en beauceron.

Hvis man havde en af de ukendte racer kunne man nok være ude for mange vilde gæt på hvilken race det er.

Er der nogen der har været ude for nogen vilde gæt?

Skrevet
For å si det sånn, så ser jeg ikke to ganger på en labrador feks. Og snur meg heller ikke etter en puddel.

Ser I mange pudler i Norge, jeg tror kun jeg har set omtrent 4 i mit liv. :? :P

Skrevet
Det er sjovt at høre hvad I har at sige. :P:P

Det er nok et temperamentsspørgsmål så, om man kan li den ekstra opmærksomhed. :P

Der er jo nok også forskel på at ville ha en hund som få mennesker har, og det at ville ha en hund som få kender til.

De fleste ville nok nikke genkendende hvis man spurgte om de vidste hvad en dobermann var, hvorimod få ville kunne placere til eksempel en beauceron.

Hvis man havde en af de ukendte racer kunne man nok være ude for mange vilde gæt på hvilken race det er.

Er der nogen der har været ude for nogen vilde gæt?

Det er mange som vet hva en pomeranian er men det er også mange som har kommet med vill gjetting ja! "er det der en sånn papillon?" sikkert fordi at hun har mye større ører enn det en pomme skal ha i forhold til standarden.

"mamma se ekornet!"

:P

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...