Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva er egentlig faren ved inaktivitet?


Lockheed

Recommended Posts

Kom her om dagen i en diskusjon med en hundeeier som mente at det ikke gjorde noe om hunden ikke gikk mye turer annet enn for å få gjort fra seg osv.

Selv så satte jeg meg imot hans meninger, det har alltid ligget naturlig og ta flere turer daglig med hunden min , uansett vær. Han spurte meg hva som "liksom skulle være farlig med at en hund ligger å slapper av", her manglet jeg endel argumenter annet enn at den kom til å bli en lat feit sabb :icon_confused:

Så jeg lurer, hva er egentlig de negative sidene om hunden går lite turer? Jeg har ingen planer om å droppe turer selv, men det kunne vært intressant å vite litt mer om jeg skulle møte på samme fyren engang til, hehe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi går turer bare 2-4 ganger i uken, og det gjør jeg vel ene og alene for å bygge opp hundenes muskler, kondisjon og balanseevne + + Bikkjene mine får vel nok allikevel, med tanke på trening - kanskje dette også var tilfellet med denne hundeeieren?

Så lenge hunden(e) er fornøyd og ikke har problemer i forhold til inaktivitet, så spiller det jo ingen trille.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

At en hund blir trent er etter min mening et argument for å gå lange turer ikke i mot.

Det er noe med at hunden skal få bevege seg naturlig for å bygge muskler og styrke skjelletet. Vet det er mange som ikke går tur med hundene fordi de trener de i aktiviteter som krever mye fysisk aktivitet og det er jeg veldig uenig i. Jeg går mange lange turer med mine hunder FORDI de blir trent i en hundesport som krever at de bruker hele kroppen. De bruker seg på en annen måte når de trener, selv mine som trener rundering og derfor får løpe i skogen. De skal ikke trimmes når de er i arbeid, de skal ha grunnlaget allerede før de arbeider. Loke har ryggproblemer og har derfor vært sykemeldt fra runderingstreningen siden i fjor sommer. Han har fint kunnet lekt med andre hunder i flere timer, men en økt med runderingstrening var gjerne nok til å få han til å halte i flere uker etterpå. Dette er da kanskje 4 slag ut i mykt terreng. Se for deg hvilken belastning en agilityhund får! Nei, slik jeg ser det finnes det ingen argumenter i mot å gå skikkelige turer, annet en rein latskap, men mange for :D Spesiellt for oss som vil ha hunder som varer lengre enn karrieren.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig. Som tidligere eier av HD-invalid har jeg lært MYE om viktigheten av å trene opp muskler i naturlig setting, i skog og mark. Man forebygger skader, noe som gjør hundholdet rimeligere, og forbedrer både din og hundens helse. Å kjøre hunden hardt i ALLE grener uten fysisk grunntrening er ikke veldig smart. Å gå i skogen eller fjellet forbedrer også hundens koordinasjon.

EDIT: Lange turer i skog og mark gjør underverker for både min og hundens psykiske helse og, kjenner jeg. Kjempedeilig!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helse og trivsel er to gode argumenter. :D

Veldig enig! En hund på tur er en lykkelig hund!

Passivitet gjør dessuten at muskler og beinmasse degenererer. Jeg har sett noen skremmende tall på dette når det gjelder mennesker. Utrivelig å tenke på at muskler og beinmasse rett og slett går til grunne der man ligger på sofaen (enten det gjelder to eller firbeinte).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva er vitsen med hund dersom du ikke skal ta den med i skog og mark og kaste pinner og ball,å leke deg i gresset og være helt tulling...?Bli kjent med hunden og la hunden få utfolde seg.

Hva er vitsen om du ikke kan ta deg en skikkelig skog og fjelltur,ta med deg kamera og få tatt flotte bilder av den fine hunden?

Hvorfor skal hunden ligge å råtne på en sofa,og bli apatisk feit og kjedelig...?

Jeg trodde hele gleden med hund var å ha en turvenn og lekekompis,som du kan bruke til ulike ting og leke med..Selfølgelig er det også selskap i sofaen..og på en sløv dag hvor formen er lik en haug snåttepapir og melk og honning.

Men det er passe egoistisk og ha hund om du ikke lar den boltre seg i den frie natur ...

Er du så lat som menneske,så kommer du til å få helseproblemer eller et eller annet.I værste fall depresjoner.

En hund kan bli deprimert av et sånt kjedelig liv vil jeg tro..

Ut å bæsje og så rett inn igjen...det var det liksom..Huff..

...noen mennesker burdte bare hatt en bamse i sofaen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel ikke så fryktelig vanskelig å komme på gode argumenter for at en hund skal ut på tur? Det kommer jo selvfølgelig an på hva hunden gjør ellers, men hvis vi tar utgangspunkt i at den ikke gjør noe annet heller, er det jo rett og slett dyreplageri.

En hund som bare ligger og "later seg", vil få betraktelig redusert helse. Bare tenk på hvor dårlig det etterhvert vil stå til med hjerte og blodomløp. Og hvordan skal leddene holde hvis de ikke får noe muskulatur som støtter dem opp?

På mennesker har det vist seg at inaktivitet skaper depresjoner og at fysisk aktivitet har positiv effekt på mental helse. En hund som aldri gjør noen ting, må jo også bli ganske apatisk og/eller frustrert etterhvert? At en hund er i ro er på ingen måte et tegn på at den er fornøyd. Den har kanskje heller gitt opp? Kanskje er den i så dårlig form at den rett og slett ikke orker å gjøre noe?

Både hunder og mennesker er skapt for å bevege seg. Gjør vi ikke det, blir vi syke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En hundekropp fungerer vel ikke optimalt hvis den ikke har noen muskler på kroppen til å hjelpe til å gjøre bevegelser og støtte opp? O.o

Jeg ser jo bare min lille sofahund som nå er på tur til å bli voksen at selv hun blir bra rastlaus hvis hun ikke får en ordentlig tur på et par dager. En ordentlig tur for oss er når hun får løpe løs (i langline) og være ute over 30min. og bevege seg fritt og mye i variert terreng, kose seg og bruke nesa. Hunder får mye tillitt til deg når dere går turer sammen, og det styrker båndet dere imellom. Og hunden blir glad av tur! Iallefall min hund er en lykkeligere hund når hun får brukt kroppen og nesa si i naturen og bare være et dyr.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...