Gå til innhold
Hundesonen.no

En 10 uker gammel hannvalp parer på voksne hunder


Carina

Recommended Posts

Skrevet

Har verdens skjønneste og besteste Groenendaelvalp på 10 uker, han er så trygg og fin og har alt man kan ønske seg i en valp. MEN (og det er et stooort men), han har funnet ut at det sømmer seg å parre på voksne hunder! :shocked: De fleste voksne hunder vil si ifra lenge før jeg kommer meg bort og får tatt ham vekk, men vår kjære (les: unge og dumme) Varja skjønner visst ikke helt dette og ser ut til å tro at det er innbydelse til lek.

Jeg vil at han skikkelig skal forstå at det slett ikke er greit, så han får nei fra meg samtidig som jeg fjerner ham fra hunden det er snakk om - hvis jeg rekker det før hunden sier fra selv. Samtidig hadde det vært greit å vite hva som kan være årsaken til at han holder på som han gjør? Han er jo veldig ung, og har ikke hatt noen negative opplevelser med andre hunder så vidt jeg vet.. :icon_confused:

Skrevet

Pippin red på alt han så på den alderen. Jeg lurer på om det bare handler om en ryggmargsrefleks som må prøves ut, altså at det ikke er mer seriøst enn at alt må bites på, sniffes på og slikkes på. En måte å teste ut verden på, liksom. Jeg tror at når både du og hundene gir klart uttrykk for at dette ikke er akseptabel oppførsel, så vil han slutte med det ganske snart, det gjorde Pippin.

Skrevet

Hei

Hadde det sammen "problemet" med Theodor i sommer når han var valp. Som i ditt tilfellet var det noen hunder som var flinke til å si ifra, mens andre ikke gjorde det. Som deg sa jeg også "nei" og fjernet valpen i de tilfellene de andre hundene ikke sa ifra, noe mer kunne jeg ikke gjøre. Etter hvert som han ble eldre forsvant denne adferden. Adferden begynte ved 9ukers alderen, og forsvant da han han var rundt 13-14 uker. Har hørt andre hann-hund eiere som har hatt samme "problem" når valpen var i den alderen, og adferden forsvant hos disse hundene også. (etter hvert som valpen blir eldre begynte de hundene som før ikke sa ifra, faktisk å si ifra til valpen, noen hunder er mer tålmodige og tolererer mer fra valper enn andre, og etterhvert som de blir eldre, forsvinner jo "valpelisensen" gradvis)Tror rett og slett det er "normal/vanlig" at noen valper har denne adferden.

Tror ikke jeg ville lagd et stort nummer ut av dette, men fortsatt å irettesette valpen på den måten du gjør nå, i de tilfellene der den voksne hunden ikke sier ifra.

Skrevet
Er du sikker på at han gjør det for å leke? Min valp gjør dette når han blir stressa. Det var faktisk det første han gjorde når han kom hjem..

Nei, jeg vet ikke hvorfor han gjør det, men Varja - den unge tispa vår - ser ut til å ta det som invitasjon til lek, dermed må jeg gripe inn siden han ikke skal få lov til å gjøre det. Han skal iallefall fall ikke oppnå noe (lek) med det.

Det første jeg tenkte på var stress, men jeg synes ikke han virker stressa når han gjør det, og det skjer heller ikke i situasjoner som kan oppleves som stressende. Sist han gjorde det var på Willis, hannen vår, det var hjemme i hagen hvor begge hundene var helt rolige og ikke noe spesielt hadde skjedd. Han bare snuste litt rundt, og snuste litt på Willis, og fant ut at han skulle opp og ri på ham i samme farta. Her rakk ikke jeg å gjøre noe, for Willis finner seg aldeles ikke i å bli ridd på av den lille spjælingen - og fikk sagt klart i fra. :rolleyes: Nå har jo jeg sett at han har gjort det et par ganger, og vil være i stand til å forutse når det kommer og ta han før han får gjort noe - men synes også det er greit at hundene kan si fra slik at han skjønner at det virkelig ikke er lov. Hunder er tross alt bedre på hundespråk enn jeg er. :icon_confused:

Men får bare fortsette slik jeg gjør nå, så håper jeg atferden minker etterhvert. Heldigvis er det ikke noe som skjer ofte, har vel skjedd fire ganger nå hvis jeg ikke husker feil.

Tusen takk for svar! Hvis noen har noe å tilføye, blir jeg veldig glad for flere synspunkter og svar. :icon_redface:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tydeligvis. Har snakket med mange som har blitt "tvunget" til å kjøpe hund.  Personlig så ble jeg paff, og skuffet- fra en seriøs oppdretter som kydde så og vær så imøtekommende til skikkelig skarp sur stemme...    
    • Så bra du tenker på økonomien før du skaffer hund! Det koster en del, og som du har erfart kan det fort komme på ekstra kostnader. Når det gjelder timing så er det noen faktorer. Hvis du ikke allerede har vært i kontakt med oppdrettere så kan det ta tid å finne et valpekull med leveringsklare valper. Noen oppdrettere har reservert alle valpene før de er født. Så start med å kontakte ulike oppdrettere og sjekke tid for valpekull, om foreldrene oppfyller avlsrådene til raseklubben osv. Hvis dere skal flytte, slik jeg forstår det, så kan det være greit å ha kommet noenlunde i orden før en valp kommer i hus. Er huset "valpesikkert"? Er det hage/uteområde som er inngjerdet, er dette noe dere tenker å gjøre eller ha på plass før valpen kommer? Er det noen store oppussingsprosjekter i ny bolig som kan være greit å ha unnagjort før man får en nysgjerrig og aktiv krabat i hus? Personlig foretrekker jeg å få valp i sommerhalvåret, når man uansett er mye ute. Det gjør dotreningen så mye enklere enn å måtte pine seg ut i -15 annenhver time, og stå og vente på at valpen skal gjøre fra seg. Siden du kommer til å være hjemme så er ikke alenetrening et stort problem, men en valp er aktiv, så det kan være greit å få valp i en rolig periode, kanskje ikke rett før eksamensperioden f.eks. Når det er sagt så kommer jo alt an på når den rette valpen fra den rette oppdretteren er leveringsklar. Når valpen først er i hus så må man tilpasse seg det, men det virker jo som dere har gode forutsetninger tenker jeg.
    • Jeg synes golden virker som et bra alternativ for dere. Siden du er vant til husky så er du vant til høyt aktivitetsnivå, og det virker som du er forberedt på og klar over at golden trenger litt mer mental aktivisering, men også er mer førerorientert og lettere å trene. Den store negative faktoren for min del med golden er at de røyter MYE. Her er det enten mye børsting og støvsuging og/eller ofte bading. Men hvis dere fikser det synes jeg det høres ut som en golden vil trives hos dere. Det er mange raser som kunne passet, jeg tenker flatcoated retriever, belgisk fårehund, finsk lapphund eller setter. Men jeg synes golden virker som et veldig godt alternativ for dere.
    • Hei! Jeg (dame 23) og samboeren min (29) vurderer å gå til anskaffelse av en hund. Jeg er ganske turglad av meg og driver med friluftsliv som hobby (hengekøyeturer, fjellturer, teltturer, fisketurer osv.) samboeren min er mer hjemmekjær og liker å ta det mer med ro, det gjør også jeg i perioder. Pga. en kronisk sykdom kan hverdagen min være uforutsigbar, men så lenge jeg holder meg i aktivitet og med måte så pleier det å gå greit. Vi ser etter en hund som kan være med på alt. Alt fra familiebesøk til fisketurer til ferier med bobil og hele pakka. Vi ser etter en følgesvenn rett og slett, som ikke skal sitte alene hjemme hele dagen, men som kan inkluderes i våres hverdag. Vi bor ganske landlig og selv om leiligheten vår ikke er så stor, vurderer vi golden retriever som rase. Vi trenger en hund som kan være aktiv, men også tåler ett par dager på sofaen. Vi ser etter noe allsidig, en rase som er litt morsom og rampete, men også lett kan trenes og formes slik vi ønsker. Det er så utrolig mye å velge mellom og det er så mange raser jeg kunne tenkt meg. Jeg er oppvokst med støvere og jeg og min mor skaffet oss husky når jeg var 17, hun har vært min følgesvenn i så mange år allerede. Men nå har jeg lyst på en hund jeg kan forme litt mer slik jeg vil. Jeg er åpen for tips til hunderase som kunne passet annet enn en golden retriever også! Det viktigste for meg er at det er en rase som vi har kapasitet til å ha, slik at vi får en godt balansert hund som får behovene sine møtt. 
    • Hei! Jeg er ei jente på 23 år. Jeg og min samboer planlegger å flytte hjem igjen til bygda jeg opprinnelig kommer fra. Det er veldig landlig og utrolig fine fjell og skogsturer. Jeg er selv et friluftsmenneske og elsker alt av hengekøyeturer, teltturer, fisketurer og fjellturer. Samboeren min kommer til å være i jobb når vi flytter hjem og jeg skal starte lærerutdanningen min over nett. Vi har derfor snakket om å kanskje skaffe oss en valp til høsten. Vi har særlig sett på golden retriever som et alternativ for oss. Jeg kommer til å få hjemme og kunne ærlig trengt de rutinene som kommer med å ha valp. Samboeren min har ikke hatt egen hund før, men jeg er vokst opp med hund (Schiller støver, finsk støver, mops, malteser, sibirsk husky) jeg har selv vært med på å oppdra disse hundene (særlig huskyen da jeg var litt eldre når vi fikk henne) men sammen med familie. Jeg synes det er vanskelig å skulle vente på riktig timing. Jeg er selv i arbeid akuratt nå og sparer aktivt for å kunne ha råd til en hund i fremtiden. Vil jo såklart ikke gå til anskaffelse av en valp uten å ha nok oppsparte midler til forsikring og uforutsette avgifter. Vi har allerede en katt fra før som har astma som trenger oppfølging og behandling. Det er ikke slik at vi drar så mye på ferier, og om vi gjør det så har det vært hjem til bygda eller på Norgesferie, og da er pus med (han ble vandt til med reising fra ung alder), og det skulle hunden også fått være. Men er det riktig tidspunkt? Det er dette jeg sliter litt med å bestemme. Hvor lenge skal vi vente før vi evt anskaffer oss hund? Bare vet vi når det er tid for ett nytt familiemedlem? Jeg har egentlig allerede ventet tålmodig i 4 år, men det har aldri vært den rette tiden for ett så stort ansvar. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...