Gå til innhold
Hundesonen.no

En 10 uker gammel hannvalp parer på voksne hunder


Carina

Recommended Posts

Har verdens skjønneste og besteste Groenendaelvalp på 10 uker, han er så trygg og fin og har alt man kan ønske seg i en valp. MEN (og det er et stooort men), han har funnet ut at det sømmer seg å parre på voksne hunder! :shocked: De fleste voksne hunder vil si ifra lenge før jeg kommer meg bort og får tatt ham vekk, men vår kjære (les: unge og dumme) Varja skjønner visst ikke helt dette og ser ut til å tro at det er innbydelse til lek.

Jeg vil at han skikkelig skal forstå at det slett ikke er greit, så han får nei fra meg samtidig som jeg fjerner ham fra hunden det er snakk om - hvis jeg rekker det før hunden sier fra selv. Samtidig hadde det vært greit å vite hva som kan være årsaken til at han holder på som han gjør? Han er jo veldig ung, og har ikke hatt noen negative opplevelser med andre hunder så vidt jeg vet.. :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pippin red på alt han så på den alderen. Jeg lurer på om det bare handler om en ryggmargsrefleks som må prøves ut, altså at det ikke er mer seriøst enn at alt må bites på, sniffes på og slikkes på. En måte å teste ut verden på, liksom. Jeg tror at når både du og hundene gir klart uttrykk for at dette ikke er akseptabel oppførsel, så vil han slutte med det ganske snart, det gjorde Pippin.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei

Hadde det sammen "problemet" med Theodor i sommer når han var valp. Som i ditt tilfellet var det noen hunder som var flinke til å si ifra, mens andre ikke gjorde det. Som deg sa jeg også "nei" og fjernet valpen i de tilfellene de andre hundene ikke sa ifra, noe mer kunne jeg ikke gjøre. Etter hvert som han ble eldre forsvant denne adferden. Adferden begynte ved 9ukers alderen, og forsvant da han han var rundt 13-14 uker. Har hørt andre hann-hund eiere som har hatt samme "problem" når valpen var i den alderen, og adferden forsvant hos disse hundene også. (etter hvert som valpen blir eldre begynte de hundene som før ikke sa ifra, faktisk å si ifra til valpen, noen hunder er mer tålmodige og tolererer mer fra valper enn andre, og etterhvert som de blir eldre, forsvinner jo "valpelisensen" gradvis)Tror rett og slett det er "normal/vanlig" at noen valper har denne adferden.

Tror ikke jeg ville lagd et stort nummer ut av dette, men fortsatt å irettesette valpen på den måten du gjør nå, i de tilfellene der den voksne hunden ikke sier ifra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er du sikker på at han gjør det for å leke? Min valp gjør dette når han blir stressa. Det var faktisk det første han gjorde når han kom hjem..

Nei, jeg vet ikke hvorfor han gjør det, men Varja - den unge tispa vår - ser ut til å ta det som invitasjon til lek, dermed må jeg gripe inn siden han ikke skal få lov til å gjøre det. Han skal iallefall fall ikke oppnå noe (lek) med det.

Det første jeg tenkte på var stress, men jeg synes ikke han virker stressa når han gjør det, og det skjer heller ikke i situasjoner som kan oppleves som stressende. Sist han gjorde det var på Willis, hannen vår, det var hjemme i hagen hvor begge hundene var helt rolige og ikke noe spesielt hadde skjedd. Han bare snuste litt rundt, og snuste litt på Willis, og fant ut at han skulle opp og ri på ham i samme farta. Her rakk ikke jeg å gjøre noe, for Willis finner seg aldeles ikke i å bli ridd på av den lille spjælingen - og fikk sagt klart i fra. :rolleyes: Nå har jo jeg sett at han har gjort det et par ganger, og vil være i stand til å forutse når det kommer og ta han før han får gjort noe - men synes også det er greit at hundene kan si fra slik at han skjønner at det virkelig ikke er lov. Hunder er tross alt bedre på hundespråk enn jeg er. :icon_confused:

Men får bare fortsette slik jeg gjør nå, så håper jeg atferden minker etterhvert. Heldigvis er det ikke noe som skjer ofte, har vel skjedd fire ganger nå hvis jeg ikke husker feil.

Tusen takk for svar! Hvis noen har noe å tilføye, blir jeg veldig glad for flere synspunkter og svar. :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Life's a beach, og når det er kaldt og surt og blåser, så har vi den for oss selv, så det var ikke så ille, men det var ikke så vel heller, for Ede har ikke store radiusen (0-2m) eller masse interesse for å utforske omgivelsene selvstendig, så aktivitet begrenser seg mest til mutterns fremdriftstempo og kastearm. Det som er dårlig med det er det samme som er bra med det. Borrelås klengete er dog veldig å foretrekke over selvstendig på vift i sin egen verden. Bonus for egen helse å måtte løpe litt og være mer aktiv for å gi Ede mer av aktiviteten han trenger.  Virkelig ikke så mye å melde fra en stadig mer rutinepreget hverdag sammen. This is it nå, liksom.  Ede har begynt gå på turbusser helt selvstendig, flink opp trappen og går rett til plassen sin på midten. Trenger finne en smart måte å trene på å rygge i vinkel, for å komme inn mellom seter. Mestrer vi ikke det, så må vi stå over en buss om det er barnevogner og bagasje på den plassen der.  Å gå ned trappene på tur ut av bussen ligger lenger frem i tid. Han har gått ned bare sju trappetrinn i sitt liv så langt, og de var av normal bratthet. De tre veldig bratte trinnene på turbussen vil han fortsatt bæres ned. Nærmer seg antakelig 150 kg valpevekt nå, slik det føles i armene mine. Trenger derfor begynne lære gå de tre bratte trappetrinnene ned på egenhånd også, ellers vil han finne veien ned der på den harde måten, fordi jeg er evig optimist og vil at some point overvurdere min egen evne til å bære ham ned der. Seriøst, han begynner bli tung å bære i armene. Fordi jeg er idiot har vi KUN løftet med hodet til høyre side, hele livet, og dermed mesteparten av vekten hans på den svakeste armen min. Å snu for å bære motsatt vei er et alvorlig avvik i prosedyre som må rapporteres og meldes og klages på og ankes i flere runder før vi etter en lang godkjenningsprosess kan vurdere prøve på den måten.  Å bli bært på såkalt påssarygg (trønder, sjø) har vi begynt få litt dreisen på. Ede synes det var skummelt i starten, men har begynt like å leke ryggsekk nå. Aberet er at jeg har utnyttet jukkeangrep bakfra for å shape det inn. Usikker på om han tør gjøre det der foran et publikum på bussen. Han er jo i den alderen. Å vise affeksjon for foreldre er veldig pinlig. Mulig han heller vil reise med buss til evig tid enn å ta den flausen der for å komme seg ned trappen.  Vi får se. Det finnes antakelig en viss mengde NomNoms som i bunnen av den trappen der vil vekke den nødvendige motivasjonen til å klare komme seg ned de trappetrinnene selvstendig i en fei. 
    • Dette handler mer om uenighet. Jeg håper du sier nei til dette. Om du hadde visst at hunden skulle brukes til å produsere blandingskull hadde du ikke skrevet under. 
    • Uff, det er vanskelig med oppdrettere man ikke er enig med, dessverre. Du sier det står i kontrakten at avl skal følge NKKs retningslinjer, men hva står i kontrakten om brudd? Det hjelper jo ingenting med en kontrakt dersom ikke betingelsene ved brudd er beskrevet. Juridisk sett står oppdretter som eier, og om hun ikke vil la deg kjøpe ut hunden til full pris så er det dessverre opp til deg å heve kjøpet på grunnlag av kontraktsbrudd. Dette er veldig vanskelig når det er snakk om et levende dyr og ikke en faktisk vare. Du kan jo også eventuelt kontakte NKK for råd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...