Gå til innhold
Hundesonen.no

En 10 uker gammel hannvalp parer på voksne hunder


Carina

Recommended Posts

Skrevet

Har verdens skjønneste og besteste Groenendaelvalp på 10 uker, han er så trygg og fin og har alt man kan ønske seg i en valp. MEN (og det er et stooort men), han har funnet ut at det sømmer seg å parre på voksne hunder! :shocked: De fleste voksne hunder vil si ifra lenge før jeg kommer meg bort og får tatt ham vekk, men vår kjære (les: unge og dumme) Varja skjønner visst ikke helt dette og ser ut til å tro at det er innbydelse til lek.

Jeg vil at han skikkelig skal forstå at det slett ikke er greit, så han får nei fra meg samtidig som jeg fjerner ham fra hunden det er snakk om - hvis jeg rekker det før hunden sier fra selv. Samtidig hadde det vært greit å vite hva som kan være årsaken til at han holder på som han gjør? Han er jo veldig ung, og har ikke hatt noen negative opplevelser med andre hunder så vidt jeg vet.. :icon_confused:

Skrevet

Pippin red på alt han så på den alderen. Jeg lurer på om det bare handler om en ryggmargsrefleks som må prøves ut, altså at det ikke er mer seriøst enn at alt må bites på, sniffes på og slikkes på. En måte å teste ut verden på, liksom. Jeg tror at når både du og hundene gir klart uttrykk for at dette ikke er akseptabel oppførsel, så vil han slutte med det ganske snart, det gjorde Pippin.

Skrevet

Hei

Hadde det sammen "problemet" med Theodor i sommer når han var valp. Som i ditt tilfellet var det noen hunder som var flinke til å si ifra, mens andre ikke gjorde det. Som deg sa jeg også "nei" og fjernet valpen i de tilfellene de andre hundene ikke sa ifra, noe mer kunne jeg ikke gjøre. Etter hvert som han ble eldre forsvant denne adferden. Adferden begynte ved 9ukers alderen, og forsvant da han han var rundt 13-14 uker. Har hørt andre hann-hund eiere som har hatt samme "problem" når valpen var i den alderen, og adferden forsvant hos disse hundene også. (etter hvert som valpen blir eldre begynte de hundene som før ikke sa ifra, faktisk å si ifra til valpen, noen hunder er mer tålmodige og tolererer mer fra valper enn andre, og etterhvert som de blir eldre, forsvinner jo "valpelisensen" gradvis)Tror rett og slett det er "normal/vanlig" at noen valper har denne adferden.

Tror ikke jeg ville lagd et stort nummer ut av dette, men fortsatt å irettesette valpen på den måten du gjør nå, i de tilfellene der den voksne hunden ikke sier ifra.

Skrevet
Er du sikker på at han gjør det for å leke? Min valp gjør dette når han blir stressa. Det var faktisk det første han gjorde når han kom hjem..

Nei, jeg vet ikke hvorfor han gjør det, men Varja - den unge tispa vår - ser ut til å ta det som invitasjon til lek, dermed må jeg gripe inn siden han ikke skal få lov til å gjøre det. Han skal iallefall fall ikke oppnå noe (lek) med det.

Det første jeg tenkte på var stress, men jeg synes ikke han virker stressa når han gjør det, og det skjer heller ikke i situasjoner som kan oppleves som stressende. Sist han gjorde det var på Willis, hannen vår, det var hjemme i hagen hvor begge hundene var helt rolige og ikke noe spesielt hadde skjedd. Han bare snuste litt rundt, og snuste litt på Willis, og fant ut at han skulle opp og ri på ham i samme farta. Her rakk ikke jeg å gjøre noe, for Willis finner seg aldeles ikke i å bli ridd på av den lille spjælingen - og fikk sagt klart i fra. :rolleyes: Nå har jo jeg sett at han har gjort det et par ganger, og vil være i stand til å forutse når det kommer og ta han før han får gjort noe - men synes også det er greit at hundene kan si fra slik at han skjønner at det virkelig ikke er lov. Hunder er tross alt bedre på hundespråk enn jeg er. :icon_confused:

Men får bare fortsette slik jeg gjør nå, så håper jeg atferden minker etterhvert. Heldigvis er det ikke noe som skjer ofte, har vel skjedd fire ganger nå hvis jeg ikke husker feil.

Tusen takk for svar! Hvis noen har noe å tilføye, blir jeg veldig glad for flere synspunkter og svar. :icon_redface:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...