Gå til innhold
Hundesonen.no

Valg av valp


Wanderlust

Recommended Posts

Jeg hadde nok sett på lynnet bl. a.

Det at man får kontakt med valpen, at den er sosial.

Jeg plukket ikke ut Bianca, det var oppdretter som plukket ut, så litt vanskelig å svare på det.

Men man bør vel forelske seg i en valp, før man kjøper den!? ;)

Jeg blir forelsket i alle valper og hunder uansett da.. :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå valgte heller ikke jeg ut valpen selv, men jeg vet at med fremtidige hunder er foreldrene vel så viktig som valpen. Hvor mye info jeg får om hvordan valpen vil bli om noen år utifra og møte valpene, kontra og møte foreldrene..foreldrene vil nok si mer enn valpene. ;)

Men en valp bør være sosial og virke trygg. Om man er utstillingsinteresert eller bryr seg mye om eksteriør skal den være bra den veien også. (Ask er feks ikke en valp jeg selv ville valgt om jeg hadde brydd meg mye om eksteriør).

Så lenge oppdretteren er seriøs ser jeg heller ingen grunn til at h*n ikke skal få velge valp etter kjøpers ønsker og kriterier, oppdretteren ser forhåpentligvis bedre (enn meg hvertfall) hvilke hunder som kan bli gode til ditten og datten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I noen hundebøker står det at man bør velge den valpen som velger deg, altså den som kommer springende og vil ha kos og kontakt. På den måten unngår man kanskje den engstelige valpen som senere blir en nervøs, usosial eller aggresiv hund. Men jeg er ikke helt fornøyd med dette rådet. For det første kommer det jo an på situasjonen. Kanskje den aller tryggeste og mest sosiale valpen i kullet var utslitt av lek akkurat da du kom dit. Og dessuten: Hva med den engstelige valpen da? Kanskje akkurat du er den ideelle eieren til en slik valp, den som kunne gitt den den riktige behandlingen sånn at den ble en trygg og glad hund etter hvert?

Jeg er så heldig at jeg bor en knapp times kjøring fra oppdretteren til Lille Ullball (som blir født ca 10 mai). Oppdretteren har sagt at jeg må komme ofte på besøk etter at valpene er født. Jeg skal til og med kanskje passe valpene en helg. Da får jeg iallfall god mulighet til å bli kjent med dem, og kanskje vil det da vise seg hvem av dem som er Lille Ullball? Men jeg vil nok først og fremst diskutere saken med oppdretteren. Hun vet at jeg ikke har allverdens erfaring med hunder generelt, og ingen tidligere erfaring med denne rasen. Dessuten vet hun at jeg vil prøve å stille ut Lille Ullball. Jeg tror det er veldig viktig å samarbeide med oppdretter om valget, og ikke bare forelske seg hodestups i en av dem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I noen hundebøker står det at man bør velge den valpen som velger deg, altså den som kommer springende og vil ha kos og kontakt. På den måten unngår man kanskje den engstelige valpen som senere blir en nervøs, usosial eller aggresiv hund. Men jeg er ikke helt fornøyd med dette rådet. For det første kommer det jo an på situasjonen. Kanskje den aller tryggeste og mest sosiale valpen i kullet var utslitt av lek akkurat da du kom dit. Og dessuten: Hva med den engstelige valpen da? Kanskje akkurat du er den ideelle eieren til en slik valp, den som kunne gitt den den riktige behandlingen sånn at den ble en trygg og glad hund etter hvert?

Jeg er så heldig at jeg bor en knapp times kjøring fra oppdretteren til Lille Ullball (som blir født ca 10 mai). Oppdretteren har sagt at jeg må komme ofte på besøk etter at valpene er født. Jeg skal til og med kanskje passe valpene en helg. Da får jeg iallfall god mulighet til å bli kjent med dem, og kanskje vil det da vise seg hvem av dem som er Lille Ullball? Men jeg vil nok først og fremst diskutere saken med oppdretteren. Hun vet at jeg ikke har allverdens erfaring med hunder generelt, og ingen tidligere erfaring med denne rasen. Dessuten vet hun at jeg vil prøve å stille ut Lille Ullball. Jeg tror det er veldig viktig å samarbeide med oppdretter om valget, og ikke bare forelske seg hodestups i en av dem.

Det du sier her høres fornuftig ut, og er vel noen av mine tanker.

Mitt problem er at oppdretteren vil være såpass langt unna at det ikke er mulig for meg å reise dit ofte. Men jeg kommer til å snakke med oppdretter om hvilken som kan passe (det er jo ho som kjenner de best). Men det bør stemme litt med min mening også, om noen skjønner?!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Få hjelp av oppdretter til å finne den valpen som passer til dine mål - uansett hvor mange ganger du besøker valpene, så er h*n der hele oppveksten og har et bredere inntrykk. Dette med å velge den valpen som er mest eller minst aktiv, er litt tull synes jeg. Den valpen som er mest aktiv i det ene øyeblikket kan ha sovet frem til sekundet før du går inn døren, og motsatt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var oppdretter som anbefalte valp til oss. Oppdretter var langt unna oss så vi besøkte valpene en gang da de var fem uker i tillegg til å hente valpen vår da hun var åtte uker. Utrolig vanskelig å velge en valp ut fra et stort kull og alle ser nesten identiske ut og oppfører seg ganske likt, i allefall i våre øyne. Den valpen vi falt for og som kom til oss (og la seg oppi veska mi) var den valpen som oppdretter mente var best egnet for oss.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes den greieste løsningen er å forklare oppdretter hva du ser etter i en valp og la oppdretter velge. HVIS du kan stole på oppdretter selvfølgelig, men det kan du jo - hvis ikke hadde du valgt en annen sant?

I kullet til Lyra er både jeg og den ene halvpart av oppdretterparet ( :)) fullstendig enige om at jeg fikk den absolutt beste valpen. Ikke bare utseendemessig men også personlighetsmessig :) Tror mye av grunnen til dette var at jeg hadde en veldig klar for mening om hva jeg ønsket meg i en laekenois og satt meg nok inn i rasen til å vite hva jeg kan forvente og hva jeg bør være obs på. Litt mer spesifikk enn, "den må være pen og snill."

Det er oppdretter som ser kullet hver dag og som en utenforstående kan det være fort gjort å bomme hvis "drømmevalpen" bare har en dårlig dag..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da jeg skulle velge valpen min, visste jeg også at valpene var veldig like utseendemessig (alle var bra) så da valgte jeg den valpen som jeg synes hadde best personelighet!

Neste gang jeg skal velge valp, kommer jeg til å tenke mye mer på ektriøret ettersom oppdretteren kommer mest sannsynlig til å deleie den med meg! selv om jeg får velge ut valpen helt selv. Men så stoler jeg også på oppdretteren, hun sier ifra til meg hvis det er noe "galt" med en eller flere av valpene :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fikk også oppdretter til å hjelpe meg å velge valp, det var jo min første gang med rasen og bare andre gang jeg skulle være med å plukke ut hund. Likevel når jeg var på besøk, forsøkte jeg å 'vurdere' de tre hannene så godt jeg kunne ut fra hva jeg var ute etter, og falt jo temmelig pladask for den ene av dem. Han var veldig trygg og god, sa ikke neitakk til en drakamp og han var den som kom og la seg på fanget mitt da alle valpene ble trøtte og sovnet. Jeg tror nok jeg hadde blitt fornøyd med nesten uansett valp da kullet var veldig jevnt, men denne hadde liksom en x-faktor. :) En stund etter besøket snakket jeg litt med oppdretter om hvem jeg likte best da jeg var der, og spurte henne hva hun syntes og om mine inntrykk stemte overens med hvordan valpene hadde vært hele tiden. Det gjorde det, og hun kun fortelle at min yndling var den hun hadde sett for seg at skulle til meg hele tiden. Så slik ble altså Cane valgt ut. :) Hvis hun hadde foreslått en annen valp, hadde jeg hørt på henne da hun har mer erfaring med rasen og var den som kjente kullet best. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja - det har nok vært lite struktur på tilværelsen på landet.  Han er svært lite interessert i lek. Har prøvd diverse leker, biteleker og dra-leker - men han skjønner ikke poenget. Apportering er også null interessant. Har tydeligvis ikke vært aktivisert med dette tidligere. Oppdaget i går kveld at jeg kan fremprovosere "krypingen" hans også hvis jeg bare står og jogger på stedet innendørs. Så det er noe med hoppingen/løpe-bevegelsen som gjør han redd eller usikker. Har ikke forsøkt med ball - men har noen tennisballer liggende - så skal prøve ut neste gang vi går ut. Hva angår turområder - så varierer jeg turene i helgene - da er det tid å kjøre til ulike steder  - mens i hverdagen blir det nok ofte litt de samme stiene siden jeg bor i skogkanten.   
    • Fordommene mine sier "vokst opp på landet uten mye rammer eller struktur, og heller ikke mye sosialisering og miljøtrening". Det trenger ikke å være riktig, men hvis det er tilfelle kan det ta ganske lang tid å venne seg til et nytt sted, nye folk og nye rutiner. Jeg ville startet med en fysioterapeut for å utelukke muskulære problemer, og så bare gitt det tid. En måned er ikke lenge å omstille seg på for en voksen hund. Prøv heller å aktivisere med lydighetsøvelser, triks, lek og søk. Hva skjer hvis du har ham løs og bare går? Går dere på samme sted, har du evt. mulighet til å prøve ulike områder? Ikke ofte jeg anbefaler ballkasting, men hvordan er han der?  
    • Han er en omplasseringshund som jeg tok over for en måned siden. Har tidligere bodd hos oppdretter på landet - hvor han har løpt i timesvis rundt i fjellene og på heiene. Det er ikke det fysiske det står på. Problemet nå er at jeg ikke får gitt han det han egentlig trenger. Jeg er selv ute og løper mye - og skulle gjerne hatt ham med. Men med en gang jeg begynner å løpe begynner han å "krype" og legger seg nesten umiddelbart ned.  Det er som om han blir redd når min fart blir stor...Eller at frekvensen på skrittene mine blir høyere enn vanlig gange. Har prøvd både med sele og ha han løs.  Ingen forskjell.  Har også prøvd å sette han i hanefot med en annen hund for å skape tryggere ramme og kanskje mer motivasjon - men ingen forskjell. Må være eneste engelske setter i Norge som ikke liker å løpe.... 😆
    • Yoshi fylte 3 år den 31. august og har begynt å bli voksen selv i hode. Siden sist har vi: Deltatt i og vunnet endel blåbær, til og med 2 cuper. Også plassert seg i åpen hopp. Kommet igjennom mer enn en offisiel hopp bane, og faktisk kommet på en 3. plass. Konkurrert hos søta bror, de hadde vist merkelig slalåm så Yoshi skjønte ikke hvordan den skulle passeres 😆 Vært på japaner spesialen og fått exc og ck (mye bedre en den gule i fjor). Begynt surfetrening
    • Er det tatt røntgenbilder? Er dette et nytt problem, har det oppstått plutselig, eller gradvis? Hvor mye tur får han til daglig? Hvor langt/lenge går dere? Går dere på samme sted hver dag, eller ulike steder?  Bruker dere alltid sele?  Det er slett ingen selvfølge at det ikke er noe fysisk galt selv om veterinær ikke finner noe. Jeg ville vurdert å få en hundefysio til å undersøke grundig.  Ellers avhenger det veldig av svarene på spørsmålene over. Det kan ha med ubehagelige opplevelser å gjøre, det kan være utstyret du bruker, det kan være fysisk ubehag eller noe i området han reagerer på. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...