Gå til innhold
Hundesonen.no

Valg av valp


Wanderlust

Recommended Posts

Jeg hadde nok sett på lynnet bl. a.

Det at man får kontakt med valpen, at den er sosial.

Jeg plukket ikke ut Bianca, det var oppdretter som plukket ut, så litt vanskelig å svare på det.

Men man bør vel forelske seg i en valp, før man kjøper den!? ;)

Jeg blir forelsket i alle valper og hunder uansett da.. :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå valgte heller ikke jeg ut valpen selv, men jeg vet at med fremtidige hunder er foreldrene vel så viktig som valpen. Hvor mye info jeg får om hvordan valpen vil bli om noen år utifra og møte valpene, kontra og møte foreldrene..foreldrene vil nok si mer enn valpene. ;)

Men en valp bør være sosial og virke trygg. Om man er utstillingsinteresert eller bryr seg mye om eksteriør skal den være bra den veien også. (Ask er feks ikke en valp jeg selv ville valgt om jeg hadde brydd meg mye om eksteriør).

Så lenge oppdretteren er seriøs ser jeg heller ingen grunn til at h*n ikke skal få velge valp etter kjøpers ønsker og kriterier, oppdretteren ser forhåpentligvis bedre (enn meg hvertfall) hvilke hunder som kan bli gode til ditten og datten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I noen hundebøker står det at man bør velge den valpen som velger deg, altså den som kommer springende og vil ha kos og kontakt. På den måten unngår man kanskje den engstelige valpen som senere blir en nervøs, usosial eller aggresiv hund. Men jeg er ikke helt fornøyd med dette rådet. For det første kommer det jo an på situasjonen. Kanskje den aller tryggeste og mest sosiale valpen i kullet var utslitt av lek akkurat da du kom dit. Og dessuten: Hva med den engstelige valpen da? Kanskje akkurat du er den ideelle eieren til en slik valp, den som kunne gitt den den riktige behandlingen sånn at den ble en trygg og glad hund etter hvert?

Jeg er så heldig at jeg bor en knapp times kjøring fra oppdretteren til Lille Ullball (som blir født ca 10 mai). Oppdretteren har sagt at jeg må komme ofte på besøk etter at valpene er født. Jeg skal til og med kanskje passe valpene en helg. Da får jeg iallfall god mulighet til å bli kjent med dem, og kanskje vil det da vise seg hvem av dem som er Lille Ullball? Men jeg vil nok først og fremst diskutere saken med oppdretteren. Hun vet at jeg ikke har allverdens erfaring med hunder generelt, og ingen tidligere erfaring med denne rasen. Dessuten vet hun at jeg vil prøve å stille ut Lille Ullball. Jeg tror det er veldig viktig å samarbeide med oppdretter om valget, og ikke bare forelske seg hodestups i en av dem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I noen hundebøker står det at man bør velge den valpen som velger deg, altså den som kommer springende og vil ha kos og kontakt. På den måten unngår man kanskje den engstelige valpen som senere blir en nervøs, usosial eller aggresiv hund. Men jeg er ikke helt fornøyd med dette rådet. For det første kommer det jo an på situasjonen. Kanskje den aller tryggeste og mest sosiale valpen i kullet var utslitt av lek akkurat da du kom dit. Og dessuten: Hva med den engstelige valpen da? Kanskje akkurat du er den ideelle eieren til en slik valp, den som kunne gitt den den riktige behandlingen sånn at den ble en trygg og glad hund etter hvert?

Jeg er så heldig at jeg bor en knapp times kjøring fra oppdretteren til Lille Ullball (som blir født ca 10 mai). Oppdretteren har sagt at jeg må komme ofte på besøk etter at valpene er født. Jeg skal til og med kanskje passe valpene en helg. Da får jeg iallfall god mulighet til å bli kjent med dem, og kanskje vil det da vise seg hvem av dem som er Lille Ullball? Men jeg vil nok først og fremst diskutere saken med oppdretteren. Hun vet at jeg ikke har allverdens erfaring med hunder generelt, og ingen tidligere erfaring med denne rasen. Dessuten vet hun at jeg vil prøve å stille ut Lille Ullball. Jeg tror det er veldig viktig å samarbeide med oppdretter om valget, og ikke bare forelske seg hodestups i en av dem.

Det du sier her høres fornuftig ut, og er vel noen av mine tanker.

Mitt problem er at oppdretteren vil være såpass langt unna at det ikke er mulig for meg å reise dit ofte. Men jeg kommer til å snakke med oppdretter om hvilken som kan passe (det er jo ho som kjenner de best). Men det bør stemme litt med min mening også, om noen skjønner?!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Få hjelp av oppdretter til å finne den valpen som passer til dine mål - uansett hvor mange ganger du besøker valpene, så er h*n der hele oppveksten og har et bredere inntrykk. Dette med å velge den valpen som er mest eller minst aktiv, er litt tull synes jeg. Den valpen som er mest aktiv i det ene øyeblikket kan ha sovet frem til sekundet før du går inn døren, og motsatt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var oppdretter som anbefalte valp til oss. Oppdretter var langt unna oss så vi besøkte valpene en gang da de var fem uker i tillegg til å hente valpen vår da hun var åtte uker. Utrolig vanskelig å velge en valp ut fra et stort kull og alle ser nesten identiske ut og oppfører seg ganske likt, i allefall i våre øyne. Den valpen vi falt for og som kom til oss (og la seg oppi veska mi) var den valpen som oppdretter mente var best egnet for oss.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes den greieste løsningen er å forklare oppdretter hva du ser etter i en valp og la oppdretter velge. HVIS du kan stole på oppdretter selvfølgelig, men det kan du jo - hvis ikke hadde du valgt en annen sant?

I kullet til Lyra er både jeg og den ene halvpart av oppdretterparet ( :)) fullstendig enige om at jeg fikk den absolutt beste valpen. Ikke bare utseendemessig men også personlighetsmessig :) Tror mye av grunnen til dette var at jeg hadde en veldig klar for mening om hva jeg ønsket meg i en laekenois og satt meg nok inn i rasen til å vite hva jeg kan forvente og hva jeg bør være obs på. Litt mer spesifikk enn, "den må være pen og snill."

Det er oppdretter som ser kullet hver dag og som en utenforstående kan det være fort gjort å bomme hvis "drømmevalpen" bare har en dårlig dag..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da jeg skulle velge valpen min, visste jeg også at valpene var veldig like utseendemessig (alle var bra) så da valgte jeg den valpen som jeg synes hadde best personelighet!

Neste gang jeg skal velge valp, kommer jeg til å tenke mye mer på ektriøret ettersom oppdretteren kommer mest sannsynlig til å deleie den med meg! selv om jeg får velge ut valpen helt selv. Men så stoler jeg også på oppdretteren, hun sier ifra til meg hvis det er noe "galt" med en eller flere av valpene :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fikk også oppdretter til å hjelpe meg å velge valp, det var jo min første gang med rasen og bare andre gang jeg skulle være med å plukke ut hund. Likevel når jeg var på besøk, forsøkte jeg å 'vurdere' de tre hannene så godt jeg kunne ut fra hva jeg var ute etter, og falt jo temmelig pladask for den ene av dem. Han var veldig trygg og god, sa ikke neitakk til en drakamp og han var den som kom og la seg på fanget mitt da alle valpene ble trøtte og sovnet. Jeg tror nok jeg hadde blitt fornøyd med nesten uansett valp da kullet var veldig jevnt, men denne hadde liksom en x-faktor. :) En stund etter besøket snakket jeg litt med oppdretter om hvem jeg likte best da jeg var der, og spurte henne hva hun syntes og om mine inntrykk stemte overens med hvordan valpene hadde vært hele tiden. Det gjorde det, og hun kun fortelle at min yndling var den hun hadde sett for seg at skulle til meg hele tiden. Så slik ble altså Cane valgt ut. :) Hvis hun hadde foreslått en annen valp, hadde jeg hørt på henne da hun har mer erfaring med rasen og var den som kjente kullet best. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Uansett adferdsutfordeinger ellers så skal hunder ha det trygt og bra i hjemmet mener jeg, det er forutsetningen for å ha et greit liv. Klarer man ikke skape det så må noe endres. Eldste hunden din skal være trygg og komfortabel i eget hjem. Er det snakk om tibetanske spanielen er det større sannsynlighet for at du kan få orden på harmonien igjen enn om det er staffer du har så rase har mye å si. Per nå anbefaler jeg at du skiller de fysisk av med sperringer, og vil du prøve redde dette vil jeg råde deg til å få profesjonell veiledning til hvordan du skal gå frem (spør gjerne om tips til hvem du burde kontakte ift hvor du bor da det er viktig du tar imot råd fra riktige folk).   
    • De siste dagene. Løpetid på vei for yngste, kanskje? Jeg ville sørget for å holde dem adskilt noen dager, og se hvordan det går. Om det fortsetter ville jeg nok vurdert omplassering av den yngste.
    • Prøv å tilrettelegg så bra du overhode klarer. Hold de adskilt til en hver tid. Om det ikke virker ville jeg nok sett etter et avlastningshjem eller omplassere yngste hund. 
    • Har en gammel tispe på over 12 år og en ettåring. Har gått fint sammen til nå, men de siste dagene har det vært flere tilfeller av grov slåssing, som har resultert i mindre rifter og blod. Må skille dem når de holder på, for ingen av dem ser ut til å gi seg. De skuler på hverandre flere timer etterpå. Tør ikke å ha dem sammen nå. Lurer på hva jeg skal gjøre, jeg vil ikke at gamla mi skal ha det sånn sin siste tid. Men det er jeg som har skaffet en hund til, så føler på at dette er min skyld. Har alltid sørget for at alt av mat, godbiter, leker etc er utilgjengelig når de er sammen. Men gamla forsvarer nå hver smule, senga si, etc. Hun har hjerteproblemer, men er ellers i grei form. Noen som har noen synspunkter?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...