Gå til innhold
Hundesonen.no

Valg av valp


Wanderlust

Recommended Posts

Jeg hadde nok sett på lynnet bl. a.

Det at man får kontakt med valpen, at den er sosial.

Jeg plukket ikke ut Bianca, det var oppdretter som plukket ut, så litt vanskelig å svare på det.

Men man bør vel forelske seg i en valp, før man kjøper den!? ;)

Jeg blir forelsket i alle valper og hunder uansett da.. :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå valgte heller ikke jeg ut valpen selv, men jeg vet at med fremtidige hunder er foreldrene vel så viktig som valpen. Hvor mye info jeg får om hvordan valpen vil bli om noen år utifra og møte valpene, kontra og møte foreldrene..foreldrene vil nok si mer enn valpene. ;)

Men en valp bør være sosial og virke trygg. Om man er utstillingsinteresert eller bryr seg mye om eksteriør skal den være bra den veien også. (Ask er feks ikke en valp jeg selv ville valgt om jeg hadde brydd meg mye om eksteriør).

Så lenge oppdretteren er seriøs ser jeg heller ingen grunn til at h*n ikke skal få velge valp etter kjøpers ønsker og kriterier, oppdretteren ser forhåpentligvis bedre (enn meg hvertfall) hvilke hunder som kan bli gode til ditten og datten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I noen hundebøker står det at man bør velge den valpen som velger deg, altså den som kommer springende og vil ha kos og kontakt. På den måten unngår man kanskje den engstelige valpen som senere blir en nervøs, usosial eller aggresiv hund. Men jeg er ikke helt fornøyd med dette rådet. For det første kommer det jo an på situasjonen. Kanskje den aller tryggeste og mest sosiale valpen i kullet var utslitt av lek akkurat da du kom dit. Og dessuten: Hva med den engstelige valpen da? Kanskje akkurat du er den ideelle eieren til en slik valp, den som kunne gitt den den riktige behandlingen sånn at den ble en trygg og glad hund etter hvert?

Jeg er så heldig at jeg bor en knapp times kjøring fra oppdretteren til Lille Ullball (som blir født ca 10 mai). Oppdretteren har sagt at jeg må komme ofte på besøk etter at valpene er født. Jeg skal til og med kanskje passe valpene en helg. Da får jeg iallfall god mulighet til å bli kjent med dem, og kanskje vil det da vise seg hvem av dem som er Lille Ullball? Men jeg vil nok først og fremst diskutere saken med oppdretteren. Hun vet at jeg ikke har allverdens erfaring med hunder generelt, og ingen tidligere erfaring med denne rasen. Dessuten vet hun at jeg vil prøve å stille ut Lille Ullball. Jeg tror det er veldig viktig å samarbeide med oppdretter om valget, og ikke bare forelske seg hodestups i en av dem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I noen hundebøker står det at man bør velge den valpen som velger deg, altså den som kommer springende og vil ha kos og kontakt. På den måten unngår man kanskje den engstelige valpen som senere blir en nervøs, usosial eller aggresiv hund. Men jeg er ikke helt fornøyd med dette rådet. For det første kommer det jo an på situasjonen. Kanskje den aller tryggeste og mest sosiale valpen i kullet var utslitt av lek akkurat da du kom dit. Og dessuten: Hva med den engstelige valpen da? Kanskje akkurat du er den ideelle eieren til en slik valp, den som kunne gitt den den riktige behandlingen sånn at den ble en trygg og glad hund etter hvert?

Jeg er så heldig at jeg bor en knapp times kjøring fra oppdretteren til Lille Ullball (som blir født ca 10 mai). Oppdretteren har sagt at jeg må komme ofte på besøk etter at valpene er født. Jeg skal til og med kanskje passe valpene en helg. Da får jeg iallfall god mulighet til å bli kjent med dem, og kanskje vil det da vise seg hvem av dem som er Lille Ullball? Men jeg vil nok først og fremst diskutere saken med oppdretteren. Hun vet at jeg ikke har allverdens erfaring med hunder generelt, og ingen tidligere erfaring med denne rasen. Dessuten vet hun at jeg vil prøve å stille ut Lille Ullball. Jeg tror det er veldig viktig å samarbeide med oppdretter om valget, og ikke bare forelske seg hodestups i en av dem.

Det du sier her høres fornuftig ut, og er vel noen av mine tanker.

Mitt problem er at oppdretteren vil være såpass langt unna at det ikke er mulig for meg å reise dit ofte. Men jeg kommer til å snakke med oppdretter om hvilken som kan passe (det er jo ho som kjenner de best). Men det bør stemme litt med min mening også, om noen skjønner?!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Få hjelp av oppdretter til å finne den valpen som passer til dine mål - uansett hvor mange ganger du besøker valpene, så er h*n der hele oppveksten og har et bredere inntrykk. Dette med å velge den valpen som er mest eller minst aktiv, er litt tull synes jeg. Den valpen som er mest aktiv i det ene øyeblikket kan ha sovet frem til sekundet før du går inn døren, og motsatt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var oppdretter som anbefalte valp til oss. Oppdretter var langt unna oss så vi besøkte valpene en gang da de var fem uker i tillegg til å hente valpen vår da hun var åtte uker. Utrolig vanskelig å velge en valp ut fra et stort kull og alle ser nesten identiske ut og oppfører seg ganske likt, i allefall i våre øyne. Den valpen vi falt for og som kom til oss (og la seg oppi veska mi) var den valpen som oppdretter mente var best egnet for oss.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes den greieste løsningen er å forklare oppdretter hva du ser etter i en valp og la oppdretter velge. HVIS du kan stole på oppdretter selvfølgelig, men det kan du jo - hvis ikke hadde du valgt en annen sant?

I kullet til Lyra er både jeg og den ene halvpart av oppdretterparet ( :)) fullstendig enige om at jeg fikk den absolutt beste valpen. Ikke bare utseendemessig men også personlighetsmessig :) Tror mye av grunnen til dette var at jeg hadde en veldig klar for mening om hva jeg ønsket meg i en laekenois og satt meg nok inn i rasen til å vite hva jeg kan forvente og hva jeg bør være obs på. Litt mer spesifikk enn, "den må være pen og snill."

Det er oppdretter som ser kullet hver dag og som en utenforstående kan det være fort gjort å bomme hvis "drømmevalpen" bare har en dårlig dag..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da jeg skulle velge valpen min, visste jeg også at valpene var veldig like utseendemessig (alle var bra) så da valgte jeg den valpen som jeg synes hadde best personelighet!

Neste gang jeg skal velge valp, kommer jeg til å tenke mye mer på ektriøret ettersom oppdretteren kommer mest sannsynlig til å deleie den med meg! selv om jeg får velge ut valpen helt selv. Men så stoler jeg også på oppdretteren, hun sier ifra til meg hvis det er noe "galt" med en eller flere av valpene :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fikk også oppdretter til å hjelpe meg å velge valp, det var jo min første gang med rasen og bare andre gang jeg skulle være med å plukke ut hund. Likevel når jeg var på besøk, forsøkte jeg å 'vurdere' de tre hannene så godt jeg kunne ut fra hva jeg var ute etter, og falt jo temmelig pladask for den ene av dem. Han var veldig trygg og god, sa ikke neitakk til en drakamp og han var den som kom og la seg på fanget mitt da alle valpene ble trøtte og sovnet. Jeg tror nok jeg hadde blitt fornøyd med nesten uansett valp da kullet var veldig jevnt, men denne hadde liksom en x-faktor. :) En stund etter besøket snakket jeg litt med oppdretter om hvem jeg likte best da jeg var der, og spurte henne hva hun syntes og om mine inntrykk stemte overens med hvordan valpene hadde vært hele tiden. Det gjorde det, og hun kun fortelle at min yndling var den hun hadde sett for seg at skulle til meg hele tiden. Så slik ble altså Cane valgt ut. :) Hvis hun hadde foreslått en annen valp, hadde jeg hørt på henne da hun har mer erfaring med rasen og var den som kjente kullet best. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dibaq, ja. Jeg er godt fornøyd med kombinasjonen av pris og kvalitet, med unntak av manglende kondroitinsulfat. Det er noe de fleste for (inkludert mer kjente og anerkjente for som Vom og Alpha Spirit) har altfor lite av. Stoffet finnes rikelig i brusk, så gir tilskudd av rå frosset eller tørket hals/føtter fra kylling/kalkun og ører/haler fra diverse dyr for å kompensere. Ellers er jeg veldig begeistret for Farmina, men en må være litt forsiktig for å unngå voldsom vekst av det. Min fikk en skremmende, massiv growth spur da jeg foret bare på det en ukes tid. Skjøt i været og la på seg. Veldig høy næringstetthet og kaloririkt, så lite slingringsmonn før det blir for mye av det. Pga DCM-skandalen i forbindelse med kornfrie for, hvor det å fore på f.eks. Acana -ansett som et premium høykvalitetsfor, rost opp i skyene for kvaliteten - medførte strukturell hjertefeil på en mengde hunder, så har jeg valgt å kombinere flere ulike typer for å gardere meg bedre dersom det i ettertid skulle vise seg å ha vært noe gærnt med noen av dem.  Farmina har kornfrie varianter, til forveksling lik skandaleforene, men har også tilstrekkelig med carnitin/taurin/metionin, og de inneholder ikke hele belgfrukter eller belgfruktproteiner - mistenkt for å være anti næringsstoffer som hemmer opptak eller syntese av andre aminosyrer og proteiner. Farmina inneholder kun stivelsen fra erter, og ekstrahert og isolert stivelse skal være bare stivelse, uavhengig av om det kommer fra hvete, ris eller erter. Nødvendig for å kunne holde de andre ingrediensene bundet sammen til kibble.  Om den voksne hunden ender på perfekt størrelse med perfekt leddet perfekt skjelett, perfekte organer og perfekt pels vet jeg jo ikke ennå, men avføringen er ihvertfall perfekt :)
    • Takk for godt tips om godbitpung! Skal se om jeg finner noe liknende. Hadde samme erfaring som deg med vom, veldig hard avføring som virket ubehagelig å trykke ut. Tørrfor fra Dilaq, er det Dibaq du mener? Vurderte nemlig dette foret selv. Kan ikke så mye om hundeernæring, men syntes ingrendiensene så ganske bra ut og foret er rimelig. Men kunne ikke lese noen erfaringer med det på nett, og det føltes skummelt å prøve et så ukjent formerke. Du er fornøyd altså?
    • Vi har hatt fremgang på flere områder denne uka, bl.a. pelsstell. Tålmodigheten med kamming og raking har økt dramatisk. Han liker det ikke, men det virker som han har forstått at det er et nødvendig onde og en slags act of kindness fra min side, og er mer tålmodig med det. Nå holder det med en utbetaling per kammede og rakede bein, en for ryggen, en for magen og en for brystet, totalt 7 skjeer med Vom for å få kammet og raket hele hunden, unntatt skjegget, som det koster minst fire skjeer Vom å få kammet grundig gjennom.  Ny milepæl er napping. Skal ikke påberope meg å være noen kløpper ennå, men får det da til på et vis, og til min gledelige overraskelse liker han å bli nappet.  Ellers har vi fått mye sosialisering/miljøtrening med hester og fremmedfolk på territoriet denne uka, med camp/landsstevne på gården. Han har roet seg betraktelig ned og er progressivt desensitivert til situasjonen gjennom å få trøkket ansiktet fullt av godis og spise 1-2 måltider om dagen fra gresset rett foran paddockene, mens folk traver rundt med utstyr og for, og leier hester frem og tilbake. Fra å være heftig begeistret og vilter nysgjerrig med mye vokal de første dagene, til å være nær nonchalant nå på slutten - en pen utvikling. En god hjelp var hestenes nedlatende forrakt mot ham da han begynte bjeffe på dem. De gjorde hesteekvivalenten til det menneskelige uttrykket 'himlet med øynene og fnøs foraktelig' mot den lille drittungen som lagde sånn irriterende lyd. Den reaksjonen der fra dem sved på en annen måte enn tilsvarende reaksjon fra meg, som han har reagert på med MER vokal, for å gjøre det tydelig hva slags emosjonell abuse og omsorgssvikt sånt er fra primær omsorgsperson. Å "få" den der fra hestene var noe annet. Den fungerte på en annen måte fordi det ikke kom fra meg. En stor takk til hestene for hjelpen med å utvikle litt manerer. Han fikk til og med hilse snute mot mule med et brødrepar han har vært på nikk med i noen dager. Var veldig forløsende for ham, og roet ham betydelig ned i nærheten av dem.  Han er fortsatt ganske sosialt inkompetent, though. Klønete. Forsøkte kjefte og true seg til å bli hilst på og kost med her om dagen. Kroppsspråket hans var forvirrende. Ledig halvhøy hale i halvhurtig bevegelse. En slags mellomting mellom avventende vurdering, irritasjon og gledesbevegelser. Så satte han i en vokal som fremstod som truende dersom en skulle sammenlignet med mange andre raser. Ikke en dyp og alvorlig morsk voktervokal - det er ingen tvil om hva han mener når han bruker den - men et mer prososialt toneleie ispedd knurrebrumming, mot to unge kvinner som kom for å møkke en paddock. Mens han stod der og tilsynelatende kjeftet litt truende på dem, lett å tolke som territorial for den som ikke har hørt hvordan ekte territorial fra ham høres ut, så vrikket han på rumpa som i genuin gledeslogring, samtidig som han lagde de lydene der. Han forsøkte dundre meg å kjefte og true dem til å komme kose med ham, og hadde en forventning om å lykkes med det. Skjønner hvorfor mange beskriver gruppe 2 raser som: "Kan være dominant." Det er ikke så mange andre ord en kan beskrive det der med enn nettopp 'dominant'. Attitude.  Han fikk ingen uttelling for det der da, og begynte sutre og sytebjeffe da de gikk.  Kortbuksene har blitt kortere, fordi han satte seg i en fersk tyggisklyse på bussholdeplassen. Konsulterte Grok om frisyren og lurte på om den kunne generere et bilde av den optimalt estetiske måten å klippe en riesenschnauzer på, med en 2020 jeansmote silhuett på beina. Dialogen ble lang, men samme hvor omstendelig jeg forklarte, så klarte den ikke forstå at i den virkelige verden..  Så jeg forklarte og forklarte og la ved det eneste bildet tatt denne uka, kun for å vise den AI'em hva jeg mente: Jeg ville se om den kunne komme opp med en kul overall look som passer bedre med de kortbuksene der enn den typiske rasefrisyren. Jeg vet den er godt trent på visuell estetikk. Den KAN former og linjer. I forsøket på å veilede den til å forstå spurte jeg om den kunne vise meg forskjellen på å klippe en hunds naturlige pels til en silhuett av 2020 women's jeans fashion og på å kle en hund i hundeklær av jeansstoff.. ..så inntil videre beholder vi bare Lady og Landstrykeren looken med skjegg og bart og spaniel ører, til de ukonvensjonelle kortbuksene.
    • Leter med lys og lykte etter Mentalitetsboken av Ingalill og Curt Blixt, Kenth Svartberg. Noen som har den? Er også interessert i andre bøker innen språk og adferd - hundepsykologi:)
    • Jeg prøvde Trikem max relax på nyttårsaften og det virket veldig bra på min hund.    Spennende med hund på prøve med endel utfordringer masse lykke til🤗
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...