Alder på hund og LP

[MarieR]

På kurs i helgen ble det bla. tatt opp dette med krav til hunder og LP. Veldig mange skal ha alt gjort på en gang, og veldig unge hunder er plutselig i eliten eller høyt oppe i klassene.

Jeg tenker først og fremst at jeg aldri ville gjort det slik, uansett hvor lærevillig hund jeg har. Sett at hunden kommer opp i elite i to-tre årsalderen, eller kanskje til og med før. Da har den mange år i elite forran seg altså! Det må jo bli såå kjedelig? Instruktøren på kurset tok opp et velig godt poeng da hun mente hundene blir utbrent og pisslei LP i alt for ung alder. Det er mye mer imponerende med en gammel hund som gjør det godt i eliten enn unghunder synns jeg.

Selfølgelig er det "flott" at (ung)hund og eier da er så flinke som de er, men for hundens del hadde jeg aldri gått så fort frem. La valpen være valp, unghunden være unghund og still krav når hunden er klar for det. Jeg mener ingen hund er klar for elite klasse i LP som eks. toåring. Da får man isåfall "straff" for det siden.

Hva er deres meninger med dette?

[Margrete]

Kan liksom ikke si meg annet enn enig i det... Nå trener jeg sammen med personen jeg mistenker at du har vært på kurs med, og vi alle er skjønt enige om at de unge går på en smell på ett tidspunkt. Klart det finnes unntak her å. Jeg er i hvert fall enig i det du sier, siden jeg nettopp har begynt å gå i elite med min tre år gamle hund.

Det å bygge opp øvesler så de er trygge er så uendlig viktig! At fører og hund er trygge på hverandre er en annen grunn til å begynne litt sent, også dette mer erfaring i ringen er viktig, her må hunden få positive erfaringer og lykkes. Fallhøyden er stor fra elite. Som du sier, vi skal traske og gå der i mange år og det blir kjedlig etterhvert.

Så enig med deg, selv om det kan virke som en unnskyldning på mange at man tar det med ro. For presset er stort i miljøet for å komme seg fort som f opp i klassene. Går nesten prestisje i å komme seg fortest opp. Det finnes til og med en eller annen klubb som har en pris for de som rykker opp fortest, og det legger jo ikke noe press på utøverne <_<

[Guest Belgerpia]

Jeg er også veldig enig - jeg må innrømme at jeg ikke alltid blir like imponert over at folk går i eliteklasse med unge hunder. Og jeg tror at de fleste som debuterer i Eliteklassen tidlig blir borte tidlig også, mens de som bruker tiden godt og ikke har det travelt de får hunder som varer litt lenger.

Personlig skal jeg igang med debuten med min 2-åring nå i år - målet mitt er opprykket til klasse III i år, så skal vi jobbe oss gjennom klasse III neste år - og kanskje i 2009 er vi klare for Eliteklasse. Da er hun 4.

Yngstemann har jeg ikke engang begynt å trene med - skal i gang nå - han runder snart 9 måneder - og jeg ser for meg samme tempoet med han. Han blir nok ikke startklar i år - så men han blir det klasse I og II neste år - osv.

[Guest 2ne]

Flirer litt her jeg da.. Nå syns jeg at selv en 3åring i Elite er ungt, og en hund som går fra kl. 1 til 3 på en sesong, gjør det fort

Det henger vel litt sammen med hele hundehold-greia tror jeg? Blir lang og kronglete forklaring dette sikkert, men bær over med meg

Nå er Dinersen 4 år gammel i mai, og blir kalt gamla (ikke av meg faktisk, jeg holder meg stort sett til purka.. hehe) - og hun er jo slettes ikke gammel. Hun er såvidt det er blitt voksen, liksom. Det var det samme med Gubbelille, fra han var 7-8 år gammel (det er da man blir "veteran" sant) så var han ihvertfall gammel.. Så ikke på han som gammel jeg, han var godt voksen.. Han ble liksom ikke gammel før han begynte å oppføre seg som en gammel hund, egentlig..

Så, til diskusjonen her.. Hunder blir fort "gamle", folk har det veldig travelt. Ser det samme i utstillingsmiljøet, folk blir jo nesten skuffa eller overraska eller hva man skal kalle det når hunden kommer i en litt merkelig vekstfase - som sist jeg var på utstilling og ei fikk at hunden var for "tynn" på kritikken.. Hunden var ikke for tynn, som i at den burde ha mer mat, den er spinkel og foreløpig uferdig.. Og vil vokse seg til - det mente dommeren og, så vidt jeg fikk med meg - men eieren var helt over seg at dommeren hadde kallt bikkja tynn, for det var hun ikke, nemlig! hehe

Det er det samme i lydighet, vil jeg tro. Folk trener masse med unge hunder, og får opprykk etter opprykk. Nå har jeg aldri startet i konkurranse, men rein skjer logikk for meg, ville jo være å gi en unghund konkurranse-erfaring frem til den ble en stabil elitehund - om det var godt norsk? Altså, man må ikke benytte seg av alle opprykk så fort man får de, eller? Og det er ingen skam å starte Elite med en 5-6 år gammel hund for første gang?

Kanskje man skulle innført et system ala det svenskene har? At man får en LP1, LP2, LP3 tittel for 3 førstepremier eller hva det er? Så hadde det kanskje vært mer morsomt å starte i de lavere klassene mer enn en gang

[MarieR]

Et slikt system som svenskene har hadde vært greit ja! Det å ikke benytte seg av opprykket med en gang ser jeg nesten bare fordeler i, for min og min hunds egen del hvertfall. Alt handler jo om ærfaring, alle øvelsene skal læres inn, konkuransesettingen skal bli like vanlig som treningen i hagen osv osv. Alle tre nappene på et år er også veldig mye synns jeg, men man må jo se an hunden.

Som jeg skrev i det første innlegget blir jeg mye mer imponert og glad over å se en debuterende femåring eller eldre i elite enn en toåring.

Er det virkelig priser i hundeklubber for ekvipasjer som raser oppover i klassene? Sykt, og nesten litt trist.... <_<

[mowgli]

Slår meg med her jeg og - det er et enormt press på både hund og fører om å komme seg fortest mulig opp i klassene og det er ikke sunt for noen er min mening.

Har en hund på 5 år som jeg har gått 10 konkurranser i kl. 1 med fordelt på nesten 2 år og vi har "kun" oppnådd 2 opprykk men ikke startet i kl. 2 enda (kommer heller ikke til å gjøre det på en stund...) Jeg skriver "kun " fordi jeg stadig blir møtt med at nå er han så gammel (for meg er han en evig valp...) at det ikke er noen vits mer...

Sannheten er at han har en kronisk sykdom som gjør at han blir passiv og uinteressert i trening i lengre perioder + at han er min første "klikkerhund" (les: prøveklut...) Konkurrerer med han i gode perioder for moro og for å teste meg selv i hvor langt vi har kommet i treningen og hva som fungerer bra og mindre bra.

Hund nr. 2 det konkurreres med er straks 3 år og gått 8 konkurranser i kl. 1 fordelt på et drøyt år. Vi har fått 5 opprykk på strak arm så debuten i kl. 2 skjer om en måned. Målet der er å faktisk gå få men gode stevner gjennom hele året og håpe på et opprykk til kl. 3 - klarer vi det kommer vi ikke til å starte før neste vår uansett.

Min mening er at verken fører eller hund tjener på å rase seg gjennom klassene for så at "karrieren" bråstopper i murveggen når hunden er 2-3 år gammel - mye sunnere å kose seg gjennom klassene i et ok tempo som gir både fører og hund den faktiske gleden der å jobbe sammen i mange, mange år!

[tuppetroll]

Er det virkelig priser i hundeklubber for ekvipasjer som raser oppover i klassene? Sykt, og nesten litt trist.... <_<

Tønsberg Hundeklubb har "Turboprisen" - for raskeste ekvipasje fra klasse 1 til elite...Jeeeej..

[HanneJ]

Det med alder på hunden og elite har jeg egentlig aldri tenkt på.

Jeg blir ikke akkurat imponert over å se en unghund klare elite, eller en gammel hund for den saks skyld.

Det som virkelig imponerer meg er når jeg ser at hund og eier virkelig er sammen om dette og at hunden elsker det. Ikke bare fordi eieren blir storfornøyd med hunden, men fordi hunden blir stolt av seg selv og lykkelig for å gjøre noe slikt (om noen skjønner)

Har jo sett slike hunder som har vært råflinke, men de har bare gjort oppgaven sin liksom. Dette har de trent på, og dette kan de, og dette må de gjøre.

Det er liksom ikke noe mer med det, enn å gjøre det de har trent på. Kanskje er de glad for at eieren er fornøyd med dem, men de har bare gjort oppgaven sin liksom.

Det er ikke morsomt for hunden, men hunden gjør det likevel – fordi eieren blir glad.

Men når jeg ser hunder som gjør det, både fordi de elsker det, og vil gjøre eieren glad samtidlig - da blir jeg virkelig imponert.

Elite eller ikke….

[Toller]

Det med alder på hunden og elite har jeg egentlig aldri tenkt på.

Jeg blir ikke akkurat imponert over å se en unghund klare elite, eller en gammel hund for den saks skyld.

Det som virkelig imponerer meg er når jeg ser at hund og eier virkelig er sammen om dette og at hunden elsker det. Ikke bare fordi eieren blir storfornøyd med hunden, men fordi hunden blir stolt av seg selv og lykkelig for å gjøre noe slikt (om noen skjønner)

Elite eller ikke….

Veldig enig

[Flash]

Loppa til Kjellaug Selsaas var vel hele 10 år da hun vant VM nylig...

Nå har ikke jeg anelse om når de først rykket opp i elite da, men det beviser vel i alle fall at ikke ALT må gjøres de første fem åra

Har jo sett slike hunder som har vært råflinke, men de har bare gjort oppgaven sin liksom. Dette har de trent på, og dette kan de, og dette må de gjøre.

Det er liksom ikke noe mer med det, enn å gjøre det de har trent på. Kanskje er de glad for at eieren er fornøyd med dem, men de har bare gjort oppgaven sin liksom.

Det er ikke morsomt for hunden, men hunden gjør det likevel – fordi eieren blir glad.

Dette skjønte jeg ikke helt? Mener du at de flinkeste elitehundene ikke synes det er morsomt å gå lydighet?

Det er mange hunder som går lei av lydighet og slutter å prestere - men hundene som faktisk klarer å gjennomføre til gode karakterer år etter år gjør vel ikke det om de ikke synes det er gøy?

[Marthe]

Loppa til Kjellaug Selsaas var vel hele 10 år da hun vant VM nylig...

Nå har ikke jeg anelse om når de først rykket opp i elite da, men det beviser vel i alle fall at ikke ALT må gjøres de første fem åra

Dette skjønte jeg ikke helt? Mener du at de flinkeste elitehundene ikke synes det er morsomt å gå lydighet?

Det er mange hunder som går lei av lydighet og slutter å prestere - men hundene som faktisk klarer å gjennomføre til gode karakterer år etter år gjør vel ikke det om de ikke synes det er gøy?

Veldig OT men Kjellaug begynte ikke å trene henne før hun var 3-4 år

[Marianne]

En ting jeg blir virkelig imponert av å se på er hunder som er ikke typiske LP-raser som konkurrerer! Det ligger ofte mye mer jobb i å få en GD eller mynde til å gå LP enn en Schäfer eller BC DET syns jeg er moro!

[Ingvild]

En ting jeg blir virkelig imponert av å se på er hunder som er ikke typiske LP-raser som konkurrerer! Det ligger ofte mye mer jobb i å få en GD eller mynde til å gå LP enn en Schäfer eller BC DET syns jeg er moro!

Ja, sånt syns jeg er veldig, veldig imponerende. Jeg har sett en corgi i elite en gang, sånt står det virkelig respekt av!

Forøvrig syns jeg det er synd om noen føler at de må presse seg uti ting og gå i klasse III innen hunden er to år og sånn. Skal man hevde seg godt, er man nødt til å ha et godt grunnlag. Og å ha et godt grunnlag, det tar tid.

[Wanderlust]

En ting jeg blir virkelig imponert av å se på er hunder som er ikke typiske LP-raser som konkurrerer! Det ligger ofte mye mer jobb i å få en GD eller mynde til å gå LP enn en Schäfer eller BC DET syns jeg er moro!

Der er jeg veldig enig DET er imponerende.

Om jeg hadde konkurrert i lp, hadde aldri målet hvert å nå høyest fortest mulig. Som noen sier, når du når opp i elite og skal holde deg der i mange år, ja så kan det fort bli kjedelig (vil jeg tro). Og jeg ser ikke det på som imponerende å få en ung hund fortest mulig opp, er mer imponert over de som er "eldre" og er oppi eliten. Som f.eks Loppa til Kjellaug Selsaas, er morsomt og imponerende og høre om.

[HanneJ]

Dette skjønte jeg ikke helt? Mener du at de flinkeste elitehundene ikke synes det er morsomt å gå lydighet?

Det jeg prøvde å si er at noen hunder bare gjør det for å gjøre det, kanskje de syns det er litt morsomt ja, men de gjør det fordi de kan øvelsene ut og inn liksom... Uff jeg er så dårlig til å forklare...

En ting jeg blir virkelig imponert av å se på er hunder som er ikke typiske LP-raser som konkurrerer! Det ligger ofte mye mer jobb i å få en GD eller mynde til å gå LP enn en Schäfer eller BC DET syns jeg er moro!

Det er inponerende ja!

Hadde vært morro å sett en Chihuahua konkurrere i lydighet ... det har jeg ikke sett enda

[mowgli]

Atigste og mest imponerende ekvipasjer jeg har sett i LP (riktignok kl. 1 og kl. 2) er en St. Bernhard som, såvidt jeg husker, ble nr. 2 eller 3 med opprykk og en Pomeranian - det var kjempegøy å se disse i action!

For øvrig har min bestemor konkurert i LP med Whippet - det var riktig nok på 70-tallet, men jeg synes det er ganske så imponerende.

[tuppetroll]

En av treningskameratene vi hadde i Kristiansand var en leonberger - han går nå i elite Det er kult!

[Toller]

Hmm... Vet ikke helt hva jeg syns om dette, men liker ikke at det blir laget en sånn fy-regel som bare går etter hundens alder. Det er så utrolig mange andre faktorer som spiller inn! Hundens rase, den som individ, treningsmetode osv osv. Jeg syns det er best å bruke lengre tid på treningen, men det gjelder meg som person.

Om hund og eier trives med den vanskelighetsgraden syns jeg det er helt greit. Så lenge tempoet ikke kommer fordi eieren har dårlign tid og presser hunden. Det er jo selvsagt en viss grense, men tre år for en elite hund syns jeg ikke var så eksepsjonistisk krise. Så lenge fører er talentfull og vet hva h*n driver med, stoler jeg på at h*n følger hundens tempo og utvikling.

Nå skal ikke jeg si altfor mye.. Har ikke planer om Elite i det hele tatt tror jeg Men syns det blir litt feil å dømme bare etter alder (som sagt, innenfor en viss grad).

[HanneJ]

Man skal ikke dømme etter alder, det mener jo jeg også.

Men det har jo på en måte blitt en mote hvor det er om å gjøre å komme til elite fortest mulig, og gjerne med en hund som er ung.

Synes det blir for galt når det utvikler seg den veien.

[Toller]

Man skal ikke dømme etter alder, det mener jo jeg også.

Men det har jo på en måte blitt en mote hvor det er om å gjøre å komme til elite fortest mulig, og gjerne med en hund som er ung.

Synes det blir for galt når det utvikler seg den veien.

Jo.. enig Som sagt, hvis det er eieren som presser så syns jeg det er dumt uansett. Det må være et klart samarbeid, og en glede.

For meg personlig gjør det ikke noe om hunden min går lei LP etter noen år, det gjør sikkert jeg også. Men nå har jeg som nevnt ingen høye ambisjoner

[Nirm]

Det kommer vel litt an på hund og eier egentlig? Noen førere er dyktige, og klarer å få hundene fort fram uten at det går på noen bekostning av øvelser og hunden. Derimot er det en god del som kommer fort opp, men som forsvinner fort også.

For noen er veien opp mye av moroa, for andre, er vel de store mesterskapene, laget og Geraen det de brenner for. Og for de starter jo konkurransen når de kommer dit. Selv om hunden er ung når den debuterer i eliten, og har kommet "til veis ende", er det MYE å konkurrere om i eliten.

Og hvorfor gå x antall stevner i småklassene bare for at "alle andre" synes man skal gjøre det? Vi har forskjellige mål, interesser innen samme sport, kunnskapnivå og hunder. Så man må gjøre det som føles riktig for seg og sin hund. Men å lage noen prestisje for å komme fortest mulig opp, har jeg ikke helt sansen for.

Men skulle gjerne hatt disse svenske LP titlene i Norge og. Ikke alle har ambisjoner, hund eller kunnskap til å få et championat, og da hadde det vært moro å fått noe i andre klasser. (Og i samme slengen jeg sitter og ønsker titler, vil jeg har inn KORAD og TJH også...).

Har sett en del odde raser i lydigheten, og tidvis er det mest imponerende at eier gidder (ikke mening å tråkke på noen tær...). Nei. Det er ikke mye imponerende med en hund som jogger avgårde i sakte tempo i klasse 3, uansett hvilken rase det er. En hund med arbeidslyst, glede og iver er imponerende. Uansett hvilken rase.

[HanneJ]

Tror vi er enige jeg Toller

Jeg har tenkt å starte i lydighet, men har egentlig ikke som mål å komme langt. Kanskje gjør hunden min det kjempebra, men for meg er det viktigere at han har det morsomt, enn for meg å komme langt.

Føler ikke at det er så mye å skryte av når man fyker opp i klasser.

Om han går lei eller ikke - så er jeg like fornøyd.

Vi finner da alltids noe morsomt å gjøre

[Toller]

Det kommer vel litt an på hund og eier egentlig? Noen førere er dyktige, og klarer å få hundene fort fram uten at det går på noen bekostning av øvelser og hunden. Derimot er det en god del som kommer fort opp, men som forsvinner fort også.

For noen er veien opp mye av moroa, for andre, er vel de store mesterskapene, laget og Geraen det de brenner for. Og for de starter jo konkurransen når de kommer dit. Selv om hunden er ung når den debuterer i eliten, og har kommet "til veis ende", er det MYE å konkurrere om i eliten.

Og hvorfor gå x antall stevner i småklassene bare for at "alle andre" synes man skal gjøre det? Vi har forskjellige mål, interesser innen samme sport, kunnskapnivå og hunder. Så man må gjøre det som føles riktig for seg og sin hund. Men å lage noen prestisje for å komme fortest mulig opp, har jeg ikke helt sansen for.

Men skulle gjerne hatt disse svenske LP titlene i Norge og. Ikke alle har ambisjoner, hund eller kunnskap til å få et championat, og da hadde det vært moro å fått noe i andre klasser. (Og i samme slengen jeg sitter og ønsker titler, vil jeg har inn KORAD og TJH også...).

Har sett en del odde raser i lydigheten, og tidvis er det mest imponerende at eier gidder (ikke mening å tråkke på noen tær...). Nei. Det er ikke mye imponerende med en hund som jogger avgårde i sakte tempo i klasse 3, uansett hvilken rase det er. En hund med arbeidslyst, glede og iver er imponerende. Uansett hvilken rase.

Enig

Tror vi er enige jeg Toller

Jeg har tenkt å starte i lydighet, men har egentlig ikke som mål å komme langt. Kanskje gjør hunden min det kjempebra, men for meg er det viktigere at han har det morsomt, enn for meg å komme langt.

Føler ikke at det er så mye å skryte av når man fyker opp i klasser.

Om han går lei eller ikke - så er jeg like fornøyd.

Vi finner da alltids noe morsomt å gjøre

Tror jeg også

Jeg har planer om å debutere i LP i år. Phoebe blir ett år i juni, så døm den som vil. Men jeg ser på disse første konkuransene som en del av sosialiseringen også. Vil at hun skal bli vant til auraen rundt og inni ringen uten at jeg forventer noe av resultatet.

[HanneJ]

Enig i det du skriver Nirm

Og ja, folk har forskjellige mål - og jeg mener ikke at man skal gå x antall stevner i småklasser for at "alle andre" mener det. Men syns hunden det er morro med slike småklasser, så tror jeg ikke en god fører har noe i mot dette heller.

Også har vi jo møtt på så mange som liksom skal fyke opp i klasser, fordi det er det som kjennetegner en "god" fører. For en "god" fører klarer jo å få hunden opp fort i klasser, men henger egentlig hunden med? Og da mener jeg med samme arbeidsvilje og innsats som den gjorde før?

Ikke for å dra alle under en kam, men noen førere blir jo faktisk "blinde". De klarer liksom ikke å skille forskjellen på om hunden klarer oppgaven, eller om den klarer oppgaven med glede og iver.

Problemet er ikke det at folk fyker opp i klasser heller, men at man faktisk lager ekstra "prestisje" for denne typen prestasjon. At folk på en måte skal se opp til deg, fordi hunden din klarte det så fort liksom, og da er jo du "best".

Men at en 3-årig hund deltar på de største lydighetsstevnene i verden er jo litt drøyt. Man skal ikke presse en slik ung hund heller - og er man en god hundefører så bør man jo vite at sjansen for at hunden debber av er stor.

Har man som mål og delta på de største stevnene, og brenner skikkelig for sporten, er jo lydighet noe som man må jobbe med hele tiden. Ikke bare "pushe" på den første tiden slik at den klarer elite i en tre års alder.

Så hvis man har som mål å delta på de største stevnene, må du ha en hund som også brenner for sporten også.

Og hvis du som hundefører elsker sporten, skal det jo heller ikke være noe problem å delta på småstevner. Det er litt kjipt når enkelte føler seg "for god" til det!

Jeg ser opp til de som trener hunden rett. Og man kan faktisk delta på elite med en unghund fordi - men man ser de som gjør det for "syns" skyld (å rykke opp i klasser), enn for de som faktisk gjør det for morsomhetens skyld.

Ser jo ofte at de som har hatt elitehunder før, og skaffer seg ny hund, gjerne føler seg "for god" til å delta i lavere klasser på en måte..

Men jeg blir inponert over hunder som elsker det de gjør på banen.

Uansett rase

[tuppetroll]

Har sett en del odde raser i lydigheten, og tidvis er det mest imponerende at eier gidder (ikke mening å tråkke på noen tær...). Nei. Det er ikke mye imponerende med en hund som jogger avgårde i sakte tempo i klasse 3, uansett hvilken rase det er. En hund med arbeidslyst, glede og iver er imponerende. Uansett hvilken rase.

Helt enig - jeg har da sett nok trege bordere, schæfere og andre typiske gjeterhunder som jogger avgårde - det er hvertfall ikke imponerende. Så individsbasert tenking både ift alder og opprykkshastighet er nok lurt