Gå til innhold
Hundesonen.no

Alder på hund og LP


MarieR

Recommended Posts

Skrevet

Jeg ser ikke noe galt i at man stiger fort i "gradene" når man først debuterer. Mange begynner gjerne å lære inn elite øvelsene før de begynner å spikke på de kl1 øvelsene de ikke får mer bruk for liksom. De fleste jeg vet om som satser for å komme langt har ingen ambisjoner om å starte i hverken kl 1 eller 2 mer enn en gang og legger opp treningen deretter. Mye fokus på de viktige øvelsene som fvf etc og kanskje en lynkjapp gjennomgang av tannvisningen..

Det jeg derimot har bestemt meg for å ligge unna er for tidlig debut i ringen og å begynne å terpe øvelser for tidlig. Jeg vil mye heller debutere med en psykisk moden 4 åring enn en umoden 1 åring, og jeg vet med meg selv at det er lett å begynne å terpe for mye på øvelser når man først begynner å trene de inn. Lyradillen skal derfor få lov til å konsetrere seg om lek, miljø og bruks først og fremst før vi begynner å tenke på fvf etc. Tipper hun runder 2 år før hun er i ringen.. Loke aner jeg ikke når skal debutere..bortsett fra tannvisningen så har han faktisk kl 1 og mye av kl 2 spikra. Desverre er han ikke moden for debut på en god stund enda så det kan godt hende Lyra starter før han ;) *flir*

Guest Vicky
Skrevet

Jeg syns dette er noe man må velge selv. Ikke alle hunder er like modne, og da er det ok å vente litt. Jeg har alltid fått opprykkene på første forsøk, men jeg har likevel valgt å bruke litt tid. Men dette er ikke for hundens del. Men for min egen del. Her stod det ikke på hunden, men rett og slett på meg. Jeg trengte tid på å få konkurransetrening, lære å mestre nerver, osv. Men innen hunden fyller tre år kan man da ha klart å sikre øvelsene skikkelig. Det er ikke alle hunder som blir sikre så tidlig, men mange gjør det. Og jeg ser ikke problemet i det. Det kommer i mange tilfeller ann på fører. Jeg syns det er mye bedre å rykke opp litt raskere, da hunden gjerne går lei samme øvelsene hvis man fortsetter i en og samme klasse i et helt år f.eks. Og jeg tror det skal litt til for å gå lei Elite ;) Men jeg er enig i det at å rykke opp uten at hunden har fått stabilisert seg med øvelsene er dumt.

Skrevet

Jeg har sett nok av utbrente, ihjeltrente hunder som er drittlei før de kommer i kl.3. Årsakene er mange, det har selvsagt med både fører og hund å gjøre. Men litt av årsaken er - tror jeg - alt flisespikkeriet og detaljbedømmingen i dagens LP-konkurranser. Skal du gå til en høy poengsum, uansett klasse, er det MYE finjustering å jobbe med, det nytter ikke å komme iringen med en uryddig, hoppende glad hund lenger. Konkurransenivået legger stort press på deltagerne, og ikke alle hunder (og førere) er laget for all denne detaljeterpingen i det uendelige. Selv er jeg vant til "sene" raser og tar meg god tid. Kommer neppe noen gang til å delta i elite, den blir jo stadig mer sirkuspreget.

Skrevet

Det er ikke det at det er en "skam" og stige fort i gradene, men man merker fort når eieren er mest gira på å fyke oppover, uansett hvordan hunden er. At det å fyke opp i gradene er bra og det beviser hvor god du er med hunden liksom!

Og de som gjerne har en god LP hund, og skaffer seg en til å bruke i LP, tar det gjerne ikke rolig. Akkurat som om de er "for gode" for småklasser, om noen skjønner?

Skrevet

På en annen side er det dumt å jobbe lenge med klasse 1 og 2 øvelser, da disse fort kan bli litt kjedelige for både hund og eier. Jeg tror at en del lærevillige hunder kan bli raskere lei hvis man aldri kommer seg videre. Å være i elite med en hund på 2 år synes jeg er helt greit. I elite MÅ man variere treningen MYE mer enn i de lavere klassene, da elite har veldig mange flere momenter som må læres og terpes hver for seg.

Jeg mener det er lurt å la hunden få mye tid til lek og motivasjon det første halve leveåret - deretter begynne å lære den momenter/øvelser. Altså vil jeg KUN leke og ha det moro mens hunden er valp. Jeg vil ikke annet enn kanskje lære den ligg eller sitt, da dette er nødvendig i mange situasjoner.

Jeg er helt og fullt enig i at valp skal få være valp og unghund skal være unghund. Det er på denne tiden man bygger grunnlaget. Og grunnlaget skal være motivasjon, IKKE lærte momenter eller øvelser!

Da har man en hund som er bygget på en høyt verdifull forsterker som antagelig vil lære lett, fort og godt.

For min del var jeg i klasse 1 til Amira var 1 år og 8 mnd. Når Amira var 2 år og 1 mnd, fikk vi opprykk til elite. Altså brukte jeg mye tid på å bygge en god "plattform" for vidre arbeid med hunden.

Skrevet

Da mener jeg de linjene som ikke avler etter arbeidsegenskaper. Akurat på samme måte som en del gjør med borderen i f.eks danmark. Ingen dypere mening enn det :ahappy:

Men ok, jeg tror vi egentlig er sånn ca enig. Skulle ønske der var flere forskjellige raser i både lp og ag og det er sikkert mange forskjellige grunner til at bc dominerer. Det jeg prøvde å si er at JEG mener det er like inponerdene med en perfekt fri v/fot med en bc, som en perfekt fri v/fot med en annen rase. For meg er alt som er perfet inponerende.

Nå - back to topic! :)

På en annen side er det dumt å jobbe lenge med klasse 1 og 2 øvelser, da disse fort kan bli litt kjedelige for både hund og eier. Jeg tror at en del lærevillige hunder kan bli raskere lei hvis man aldri kommer seg videre. Å være i elite med en hund på 2 år synes jeg er helt greit. I elite MÅ man variere treningen MYE mer enn i de lavere klassene, da elite har veldig mange flere momenter som må læres og terpes hver for seg.

Jeg mener det er lurt å la hunden få mye tid til lek og motivasjon det første halve leveåret - deretter begynne å lære den momenter/øvelser. Altså vil jeg KUN leke og ha det moro mens hunden er valp. Jeg vil ikke annet enn kanskje lære den ligg eller sitt, da dette er nødvendig i mange situasjoner.

Jeg er helt og fullt enig i at valp skal få være valp og unghund skal være unghund. Det er på denne tiden man bygger grunnlaget. Og grunnlaget skal være motivasjon, IKKE lærte momenter eller øvelser!

Da har man en hund som er bygget på en høyt verdifull forsterker som antagelig vil lære lett, fort og godt.

For min del var jeg i klasse 1 til Amira var 1 år og 8 mnd. Når Amira var 2 år og 1 mnd, fikk vi opprykk til elite. Altså brukte jeg mye tid på å bygge en god "plattform" for vidre arbeid med hunden.

Skrevet

Veldig enig med Amira her. Det er veldig mange lange og "kjedelige" øvelser i klasse 1 og 2, noe som kan ta livet av en hver treningslyst selv hos de mest treningsglade hundene. Jeg har selv en border som er langt ifra "eksplosiv" i sin trening og i sine beveglser. Jeg har trent mye på dette, men hun er mer av den bedagelige typen. Hun blir griselei om jeg går fri ved fot i øvelse etter øvelse (noe som er tilfelle i klasse 1) og derfor ønsket jeg opprykket så fort som mulig. Det samme gjelder i grunnen klasse to.

Nå har jeg opprykket til klasse tre, men har ikke starten i den klassen enda. Nå har vi nemlig masse å trene på! Neseprøve, ruta, innkalling med stå og dekk osv. Her er det mange varierte og nye øvelser for oss, og da er det morsommere for hunden også. Et konkret eksempel på problemer ved å bli for lenge ved en øvelse eller klasse, er vel øvelsen "fremmadsending til kjegle". Øver man for mye på dette, kan man lett få problemer ved neste klasse i øvelsen "fremmadsending til rute".

Jeg ser ikke helt problemet med å "skynde seg" oppover i klassene. Den det rammer er vel deg selv om du ikke klarer holde motivasjonen oppe for hunden din?

Skrevet

Med sirkus mener jeg at øvelsene i elite nåskal utføres med en slik fart, intensitet og presisjon at det er de færreste raser som kan gå til topps. Jeg mener også at øvelser som ruta, fellesdekken og avstandskommandoen er rene sirkusøvelser, slik de skal utføres etter det nye regelverket.

Etter min ringe mening bør LP-championatet tilbakeføres til kl. 3. Da vil mange flere ha en mulighet, også de som ikke har BC. Jeg kjenner mange som har startet sin LP-karriere med andre raser, men etterhvert har de skaffet seg BC i tur og orden. Ellers kommer de ingen vei...Og da er vi litt på ville veier, LP er åpen for alle hunder, uansett størrelse og skabelon.

Man kunne jo innføre et eget elitechampionat? Eller gjøre som svenskene, ha en LP-tittel på hunder som oppnår 3 førstepremier i klasse 1-2-3? Noe bør ihvertfall gjøres for at ikke eliteklassen skal bli en ren BC-klasse med noen få, hederlige unntak.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
    • Hei.  Vi vurderer å få oss hund igjen en gang i løpet av det neste året. Vi har hatt en Toller tidligere, og er godt vandt meg aktiv rase. Vi kunne tenkt oss en hund som ikke røyter, og har så vidt snakket om Cobberdog.  Jeg vet mange her inne er veldig skeptiske og negative til cobberdog og doodleblandinger. Jeg er bare litt nysgjerrig på hva som er så negativt med Cobberdog.  Jeg har sett det er mye dårlig avl på cobberdog og generelt doodler. Jeg er veldig negativ til Drøbak hundehotell og måten de avler på. Vet også at mange er oppdrettere under deres paraply. Jeg har dog funnet et par oppdrettere i Norge som driver selvstendige oppdrett av cobberdog (+ en i sverige). De har blant annet importert linjer fra Australia, helsetester og registrerer foreldre og besteforeldre i eget register og har mentaltesting av valper før levering. Flere oppdrettere virker genuint opptatt av å avle gode individer og gjør sikkert mer enn mange oppdrettere av renrasede hunder. Det finnes mye grums av oppdrettere blant oppdrettere av rasehunder også.    Jeg vet mange mener man heller bør velge blant de renrasede hundene vi har som ikke røyter, men jeg har likevel falt for utseende, størrelsen og gemyttet til mange cobberdoger jeg har møtt.  Vi har ikke bestemt oss, og ser også på puddel og portugisisk vannhund f.eks.  Selv om jeg vrir hodet mitt og har lest veldig mye om og er veldig interessert i alt som kommer til hund, klarer jeg ikke å se det store negative med cobberdog. Er det så galt å ønske å lage en ny rase med egenskaper mange mennesker ser etter? Så lenge oppdrettet er etisk, bruker nye linjer, helsetester hundene og vil det beste for de?  Jeg legger ut denne meldingen fordi jeg oppriktig ønsker flere tanker. Håper folk kan være saklige og prøver å legge bort fordommene de har mot alt av doodler i diskusjonen. Vi har som sagt ikke bestemt oss, så vi vet ikke hva vi går for enda. 
    • Lapphundene er en helt annen type hund. De er gjeter- og arbeidshunder opprinnelig, selv om de fleste er familiehunder nå. De er også ganske selvstendige, men ikke på langt nær så sære som eurasier. Jeg har inntrykk av at finsk lapphund er litt enklere å trene enn den svenske, men det er såklart individuelle forskjeller også. 
    • Av alle disse rasene som er nevnt ville jeg gått for bearded collie eller sheltie til lydighet. Eventuelt korthårscollie. Men om du vil satse litt på høyere klasser så er ingen av disse ideelle, da ville jeg gått for en litt mer aktiv arbeidshund som retriever eller belger. På hobbynivå er de fleste av disse helt fine. Pumi kjenner jeg ikke særlig godt utover at de brukes en del i agility og bjeffer MYE. Har aldri sett dem i lydighet.
    • Høres ikke så bra ut da. Vurderer også svensk og finsk lapphund. Er det samme der?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...