Når 1 blir 2

[Mud]

Nå har Lyradillen bodd hos oss såpass lenge at vi begynner å bli en solid liten flokk... Jeg husker alle tankene jeg hadde før jeg bestemte meg for å gå for en hund til og alle forestillingene jeg hadde om hvordan det kom til å bli - på godt og vondt. I dag har jeg tenkt mye på hvor veldig anderledes det allikevel ble.. Jeg har jo tidligere hatt 2 hunder sammen, men det har vært hunder som har møttes som voksne så dette ble veldig anderledes.

At det ble til tider slitsomt, det visste jeg. Loke er jo en ung aktiv og krevende hannhund som enda ikke er helt i mål på alle punkter. Han var også svært umoden når jeg bestemte meg for å få inn en valp så jeg visste det ville forandre han på et vis. Han forandret seg utrolig mye! Han gikk fra å være en stor rampete valp til å bli en rolig og sindig voksen (ok, relativt rolig og sindig) helt over natta.

En av mine største bekymringer var første møtet og de første ukene med de to i hus, hvordan jeg skulle skjerme valpen fra en overivrig og glad lekeonkel. Det var fullstendig unødvendig... Loke ignorerte valpen mer eller mindre totalt de første ukene, ga henne bare et vennlig slikk i ny og ne.. Med det resultatet at hun forgudet han fullstendig. Og det gjør hun enda....

Nå den siste måneden eller noe har han endelig begynt å leke skikkelig med henne, tidligere var det å ligge i ro og vente til hun kom bort for så å hoppe rundt henne det lengste han kunne strekke seg til å leke med henne. Sånn bortsett fra et par lekebitt og labbeklask når han ikke hadde sett henne på en stund. Nå kan han tilmed leke med henne inne hvis han kjeder seg veldig...

Han har også begynt å foretrekke henne fremfor turvenner når vi er ute på tur, før prøvde han bare å unngå maset hennes.

Det er selvfølgelig kjempemorro at de to finner tonen, det er jo en av grunnene til at jeg ønsket en hund til. jeg elsker å se på hunder leke sammen og se det samspillet i mellom hunder som er trygge på hverandre. Loke er også en veldig sosial hund som setter pris på å være sammen med andre.

Den gode tonen de to i mellom er jo selvfølgelig ikke bare positiv: jeg ser til tider en "oss og dem" tendens hos de når vi er sammen med kjente på tur.

Dette kommer spesiellt frem hvis vi møter på andre hunder i løpet av turen og ikke starter turen med andre hunder. De er begge glade for å møte venner, men de kan fort begynne å gå sammen om å erte på en av de andre hundene. Ingen av de hundene vi har gått sammen med har brydd seg, men med en mer usikker hund som "offer" så ville det veldig lett blitt ekkel mobbing. Jeg tillater selvføglelig ikke sånt og tar en av mine i bånd. Da roer det seg.

I tillegg har Loke en tendens til å ville passe på Lyra når hun leker med andre hunder. Selv så godt han kjenner de andre hunden så takler han dårlig når de leker brytelek med henne. Han begynner å bjeffe og avlede og prøver å få den andre hunden til å jage på han i stedet. Han blir tydelig stresset av det og frykter en konflikt.

Den beste løsningen jeg har fått på det er å ta han i bånd, da roer han seg umiddelbart, for så å slippe han når det er vanlig jaktlek igjen. Lyra må få lov til å leke liksom. Tipper de faktene går over når Lyra er gammel nok til å be han ligge unna. Det er tross alt liten tvil om hvem som vil bli sjef av de to sånn etterhvert...

De få gangene Lyra har pipi under lek med andre hunder har Loke forandret seg fra en forsiktig gentleman til en morsk irettesetter av den andre hunden på rekordtid. Selv med hunder han tydelig underkaster seg til vanlig går han rett på hvis han tror de gjør Lyra noe.

Han har jo på mange måter den fulle rett til å forsvare valpen "sin" så hvis han bare kommer med en kort og grei beskjed så lar jeg det gå.. det er stort sett det han gjør, han brummer og legger den andre hunden kjapt ned før han er smørblid igjen. Underlig nok så respekterer de andre hundene det, til tross for at de ellers aldri ville funnet seg i noe sånt fra lille pingla.

Jeg er glad for at Lyra lærer å omgåes andre hunder med Loke som rettleder, han er en snill og grei gutt med et tydelig språk. Samtidig så får hun minst en gang i uka leke med andre hunder uten at han er til stede.

Når det kommer til vokting av mat og tyggebein har jeg sett lite til det. Lyra respekterer Loke og omvendt.

De kan fint spise av samme skål det ene øyeblikket før Lyra brått setter seg litt lengre unna og kikker så noe foregår uten at jeg helt klarer å se hva. Jeg har sett etter strammere holdning etc hos Loke men signalene er så ørsmå at jeg ikke ser de. Lyra derimot ser de godt. Han har murret på henne noen få ganger men da har hun tatt mat omtrent ut av munnen hans når han har vært sulten.

Jeg har opplevd han som urettferdig en gang, da stjal han kattemat(våtfòr) fra hylla (ikke spør hvordan han får seg opp, det burde ikke vært mulig) for så å korrigere Lyra kraftig når jeg kom inn på kjøkkenet. Dette var selvfølgelig en slags reaksjon på at han forventet konflikt med meg, men det var ikke greit. Lyra ble redd og matmor ble sint. De var bestiser igjen like etterpå heldigvis..

I det store og hele har Lyra fortsatt dyp respekt for Loke men jeg forventer at dette vil snu innen hun er året. Ikke bare er hun tispe men hun er en sta og tøff tispe. De to er på mange måter som natt og dag: Loke er en mild og snill herremann som gjerne vil bli elsket av alt og alle. Han finnes hverken skarp eller reservert , han minner nesten om en hippie i væremåte: make love not war..og så er vi på en og annen syretripp selvfølgelig

Lyra derimot er akkurat som alle rasebeskrivelsene av Laekenois sa: sta,reservert,skarp, intens, egenrådig, fører(flokk)orientert, og full av klovnestreker. Hun går rett på der Loke løper å gjemmer seg og hun gjør det for full musikk.

De utfyller hverandre godt synes jeg

Hverdagen byr ofte på dobbelt så mye jobb.

I dag feks var jeg først å trente rundering med Lyra fra 09 til halv 5 (inkl reisevei), når jeg kom hjem var det rett ut for å gå en lang og god tur med Lokeliten som hadde stått alene hjemme i hundegården hele dagen. Han kan ikke rundere pga ryggen, men det betyr ikke at han ikke må få sitt.

Når vi er på lydighetstrening så betyr det mindre tid til sladring og skravling, når den ene har pause i bilen er det den andre sin tur. Nå har det vel hittil blitt mye tid til det allikevel da Lyra stort sett har blitt sosialisert og miljøtrent mer enn lydighetstrent enn så lenge *ler*

Flerhunderiet har faktisk bydd på mindre problemer enn jeg på forhånd trodde, men samtidig har det bydd på noen andre problemer enn jeg var forberedt på. Jeg så faktisk ikke for meg at Loke skulle føle så sterkt for valpen..

Visst er det dritslitsomt til tider, ingen av hundene er av den rolige og late typen liksom, men det er i aller høyeste grad verdt det! Før den lille kom i hus så kunne jeg ikke se for meg at jeg kunne bli like glad i henne som i Loke og var bekymret for om hun ville merke det, men jeg er faktisk blitt nesten like glad i henne allerede. De er begge så herlige på hver sin måte

Men Loke vil nok kanskje alltid ha en liten ekstra plass i hjertet mitt

[sussa85]

Stod mye bra her:) Hvor gammel var Loke før du fikk Lyra? Jeg vet jeg skal han en hund til, men har lest så mye forskjellig om når man bør få neste hund, og at det gjerne bør være motsatt kjønn. Har du merket noen fordeler/ulemper ved dette?

[ida]

Tusen takk for en lang og koselig historie om hvordan du opplever å ha to hunder! Du har jammen mye hund, du òg!

[Mud]

Stod mye bra her:) Hvor gammel var Loke før du fikk Lyra? Jeg vet jeg skal han en hund til, men har lest så mye forskjellig om når man bør få neste hund, og at det gjerne bør være motsatt kjønn. Har du merket noen fordeler/ulemper ved dette?

Loke var 2,5 år men svært umoden for alderen. Han er en omplasseringshund og vi har hatt mye å jobbe med, men hverdagslydigheten var stort sett på plass før hun kom i hus. Det eneste han sliter med nå er møtet med fremmede hunder når han er i bånd. Her vi bor er det svært få fremmede overhodet

Tipper det er fordeler og ulemper med motsatt kjønn jeg..det er jo noe som heter løpetid og jeg har faktisk tidligere hatt tispe og hannhund som ikke egentlig var venner. De var venner når de følte for og ellers fordi jeg sa de skulle være det. Ikke kult å ikke kunne gå fra dine egne hunder når de var sammen. Disse møtte hverandre som voksne og hannhunden hadde et par problemer så jeg valgte å ikke ta hensyn til den erfaringen. Tror muligens det største problemet kommer hvis man har to tisper som er veldig like i rang, uten at jeg har erfaring nok til å si det for sikkert..

[CWL]

Kjempefint at du tar deg tid til å skrive om dine forventinger og erfaringer. Jeg har selv vært og er fortsatt i tenkeboksen på hund nr. 2. Og syns det er kjempeflott å kunne lese om andres erfaringer.

[Hildestj]

Kjempefint innlegg!

Er selv den lykkelige eier av 2 hunder. Siste medlem av familien har bare vært her litt over 1 måned. Kan fortelle litt om hvordan det har gått her.

Har ei jack russel tispe på 16 måneder, og nå ei til jack russel tispe på 14 uker. Mange mente det var for tidlig med en ny hund nå, og jeg var meget usikker før jeg kjøpte hund nr 2. Men det var noe med at alt bare klaffet så bra. Jeg møtte på en suveren og seriøst oppdretter, jeg fikk en super oppfølging. Og dette kullet var et av de beste jeg har sett på lenge. Så det måtte bli Nemi.

Jeg var meget spent da jeg kom hjem med den nye. Cindy er et ganske rolig eksemplar av jrt, likevel er hun meget strikt på hva som er sitt.Mat, godbiter og leker vil hun ikke dele med noen. Og hun kan være ganske kvass når hun sier ifra. Jeg regnet med at valpen ville bli satt på plass opptil flere ganger. Dette har den dag idag ikke skjedd enda. Fra den dagen vi fikk valpen, så det ut som om Cindy voskte enormt bare over natten. Hun har på en måte blitt mer moden. Hun deler både mat , godbiter og leker. Det har gått over all forventning.

Det er herlig å se den gleden en hund har i en annen.

[Terrier]

Haha, jeg lo godt når jeg leste dette. Mest fordi jeg kun har èn hund og det du skriver om "de og oss" problematikk opplever jeg også. Pelsdotten føler det sånn når vi er på tur, og jeg prøver febrilsk å fortelle henne at hun er alene om å være hund, men hun står på sitt og oppfører seg deretter. Det hele ender med at vi må gå tur alene fordi hun stresser seg opp over å "måtte" passe på meg og oss.

Jeg har leeeeenge vært i tenkeboksen om å anskaffe en til, men innser at det blir for problematisk. Liker å kunne ta den ene på armen når vi er i butikker og på steder hvor det er praktisk å ha henne som skjødehund. Men jeg savner å ha to, er oppvokst med å alltid ha to hunder, men det får vente til vi flytter ut av byen.

[Raksha]

Moro å lese om erfaringene dine. Har hatt konsekvent to hunder de siste 4,5 åra, men hos meg har det kun vært voksne og unghunder som har blitt skvist inn i samme hjem og fått beskjed om at dette har bare med å gå bra. Det har det gjort da, over all forventning. Når jeg nå da alene igjen sitter med løvetannbarnet mitt (collien) og venter på ei pittelita valp er jeg fryktelig spent på hvordan det kommer til å gå seg til... Håper at jeg kan skrive om like positive erfaringer om noen mnd.

[Guest 2ne]

Morsom lesing

Har vel erfart noe av det samme som deg, både med de to jeg har nå og når jeg har funnet ut at jeg skal ha 2 andre sammen, liksom. At Dina føler og beskytter Emma regna jeg med, Emma er jo valpen til Dina, men at Gubbelille - som egentlig ikke ble sånn "glad i" noen skulle føle noe annet enn avsky for min noe ukontrollerte og viltre pubertetslus Herverket, overrasket meg den gangen. Og konfliktskye Gubbelille som aldri hadde kjempet for sine rettigheter, stilte seg faktisk mellom Herverket og en løs hannhund en gang - veldig tydelig "oss mot deg" - DET var overraskende det..

Har og den samme greia om matforsvar her, forresten - og det er til tross for at begge mine er matvrak (det er IKKE aktuelt å dele samme matskål, da). De respekterer hverandre, og har gjort det hele veien. Når den ene har funnet mat, så er det den sin mat - samme hva. Dina kan gjøre noen tapre forsøk på å lure Emma unna det hun spiser på, men funker det ikke, så funker det ikke, og da er det faktisk greit.

Vi har hatt besøk i helgen av shiba-tispa vi bodde med på hybelen ifjor, hun var jo 6 mnd når Dina og hun ble samboere, og syns at Dina er O'stor Gud. Emma har brukt henne som tyggeleke i helgen - og nå er ikke shibaen redd for å mene noe om andre hunder altså, så det er ikke så voldsomt som det høres ut som - og jeg veit det ikke går voldsomt for seg, for Dina bryr seg ikke når de to leker. Syns hun derimot at Emma blir for vilter (det skjer jo det *kremt*) så blander hun seg, men ikke ved å leke politi som jeg hadde trodd - hun avleder Ems ved å invitere til lek selv, og "overtar" liksom valpen igjen..

Jeg syns det er interessant å se hvordan de er med hverandre i forskjellige situasjoner, hvor lite det skal til av signaler før f.eks leken avsluttes. De kan holde på en stund, også "strammer" Dina seg bare opp - vanskelig å forklare, for det er ørsmå nyanser, bare.. At ørene blir rettere, munnvikene en anelse strammere, kroppen litt rettere, bare småting liksom.. Andre ganger igjen, hender det at Dina bare gir seg, at hun legger seg ned og blir passiv, og da kan Emma dra henne i ørene og manken og hoppe og sprette på og rundt Dina til hun syns det er kjedelig, også er det over.. Har ikke sett noe mønster i hvorfor det noen ganger avsluttes sånn og andre slik, men jeg antar det har noe med humøret til Dinersen å gjøre - noen ganger gidder hun bare ikke mer, andre ganger slutter hun fordi at hun syns det er på tide å roe seg ned, og da syns hun at Emma skal gjøre det også!

Jeg er spent på hvordan dette med rang blir mellom de nå det neste året. Jeg antar at Dina beholder sin posisjon som Dronning, mest fordi at Emma er ei grei jente med stor respekt for sin mor. Men jeg ser jo nå at Dina blir litt strengere i "korreksen" (som det er overraskende lite av med tanke på hvordan folk oppfatter dette med lederskap og rang mellom folk og hund, liksom), valpelisensen er tydeligvis på vei til å gå ut, for vi finner oss i mindre og mindre. Hvilket ikke er noe problem, for de snakker fort men tydelig disse belgerene, og Emma tar stort sett tegninga med en gang

Det er interessant hvor mye mer streng Dina var med den før nevnte shibaen. Stakkars shibaen hadde jo vokst opp med to snille lekeonkler før Dina kom i hus, og hadde vel stort sett fått gjøre som hun ville med alt. Det var det slutt på når frk. Korrekt kom i hus - man oppfører seg ordentlig, må vite.. Man hopper ikke når man hilser, man leker ikke inne, man stjeler ikke leker, og man forsyner seg ikke av andres mat.. Så streng er hun ikke med Ems - bortsett fra dette med å stjele mat - og jeg lurer på hva som er forskjellen.. Er det alderen til shibaen, at hun var 6 mnd når de møttes første gangen? Eller er det det at Emma er datteren hennes? Lurer på om de skiller på sånt?

- Shibaen ble forøvrig overrasket over at Dina lekte inne nå, det så ut som om hun syns det var helt feil.. Frk. Dinersen leker da ikke inne? hehe

[TonjeM]

Å for en flott tråd - og deilig med gode inngående beskrivelser av samspill - jeg kan bare takke og bukke - for slikt som dette tror jeg er noe av det mest interessante som finnes i hundeverden.

Vi hadde også fryktelig moro av dette med samspill, da lille basenji fikk flat-tomsingen som "toy boy". Vi har alltid hatt mer enn en hund opp gjennom årene, men jeg visste ikke så mye om hundespråk og samspill før - og ergrer meg grønn over alt det jeg har gått glipp av. Noe fikk man jo med seg, det er ikke det, men hovedmomentene gikk meg nok hus forbi - men da vi fikk lille Kakkelakk, da fulgte jeg nøye med ja.

Morsomt å høre at også andre er blitt overrasket over reaksjonen til den voksne hunden da valpen kom i hus. Lille basenji overrasket oss fælt ihvertfall. Hun er jo så skarp og aggressiv at det tok 3 dager før vi våget å ha henne løs sammen med flat-valpen, var jo redd for hun skulle mumse han til frokost - men så feil man kan ta. Jeg har ihvertfall fastslått en ting - vi mennesker har nok mye å lære i forhold til tålmodighet og små valper på valpelisens.. Og all språket da - det foregår så mye man ikke får med seg.

Kark han ertet lille basenji at vi av og til måtte gå inn og fjerne han, hun kjørte i begynnelsen konsekvent "jeg fryser, blir helt passiv" - å gå over gulvet for å drikke litt vann kunne ta henne en halvtime pga den infernalske valpen som skulle bite i henne og leke med henne. Hver gang han hoppet på henne, stod hun som en statue og bare ventet til han ga seg før hun tok neste skritt.

Han hadde det med å dra henne ned av sofaen etter halen når hun lå og sov. De første 7-12 gangene bare sukket hun og hoppet opp i sofaen for å fortsette å sove, men etterhvert ble hun tydeligvis mer og mer irritert - og da brummet hun - Kark pleide da å løpe avgårde så fort de små stabbebeina kunne bære han med basenjien etter. Hun tok han jo fort igjen, men han hadde oppsettet klart han - han slang seg bare på rygg han - så stod hun og knurret litt over han før hun gikk tilbake og la seg. Og så gikk det 3 minutter - og så var det igang igjen - "ring på og stikk av".

Vi hadde også veldig moro av at lille basenji tilsynelatende ikke var fornøyd med Karks hygieniske standard - hver gang han hadde vært ute eller hatt et uhell inne - da var det tid for "skrittvask" ja. Det er mulig at det lå litt mer i det enn bare å rengjøre en liten grisegutt, at han kanskje skulle sjekkes ekstra, spesielt hvis han hadde vært ute.. men komisk var det å se på!

Og lille basenji gjetet han når vi var ute. Det var ikke lov å rote seg bort, det var ikke lov å bli hengende etter og han hadde bare å innfinne seg øyeblikkelig hvis det ble ropt inn - disse tingene var hun veldig streng med - han fikk seg noen ordentlige reprimander. Akkurat dette er ikke typisk basenji-adferd, så jeg lurer litt på om ikke lille basenji brukte samme oppsett som hun selv vokste opp med, hun vokste opp med en schäferblanding som var fryktelig nøye på sånt (og som kanskje er den vi skal takke for a vi har så enorm god innkalling på basenjien og at hun aldri stikker fra oss).

Etterhvert som han ble eldre ble imidlertid lille basenji slappere og slappere med å passe på han ute, og nå gjør hun det ikke i det hele tatt. Hun er fremdeles uendelig tåmodig med han for han er sannelig en slitsom kar. Han vil fryktelig gjerne leke med henne, og av og til leker hun og av og til ikke. Det som er litt rart er at hun ofte knurrer til han når han liksom hopper på henne fra tomme intet, av og til respekterer han knurringen og lusker slukøret bort og andre ganger inviterer han bare enda mer - og så er hun med på notene. Jeg klarer ikke å høre forskjell på de 2 knurrene eller se forskjell på når hun mener "jeg gidder ikke" eller når hun mener "OK da.. siden du absolutt vil leke", men det gjør visst han.

Nei, det er bare så utrolig morsomt å bare se på bikkjene omgåes hverandre!

[janne&kenny]

Dette var kjekt å lese!

Jeg skal også skaffe meg hund nr to om ca 1 år. Jeg både gruer meg og gleder meg. Bajas er jo så liten og når en storpuddel kommer i hus, vet jeg ikke helt hvordan det går... Han er en omplasserings hund og han er vandt til å bo sammen med andre hunder. Jeg håper jeg får oppleve like mye positivt som dere har med to hunder Selv har jeg ikke hatt to hunder før... Blir spennende!

[akela]

Vi har alltid hatt flere hunder, har alltid hatt nye hunder fra valpestadiet, og har aldri opplevd særlige problemer med det - en ting er valpelisens, en annen ting er at valp som flytter inn = vår, noe som blir ekstra sterkt.

Og det at valp = vår... det fører til ymse situasjoner ute. Frimodige valper kan kjapt lære seg å utnytte den eldre hundens solidaritet og flokkfølelse når den blir litt eldre, og vil markere seg i forhold til andre hunder. Og den voksne hunden kan bli for voktete for andre, noen ganger med urette - andre ganger helt på sin plass.

Senere, når begge er store, så kan det være at BEGGE utnytter det at de er "to på lag" i møtene med andre hunder. Ser på minsten hvordan han godt kunne tenke seg å hive seg på når den eldre tispen sier fra til en hannhund - og da er det ikke akkurat for å "beskytte" henne, siden situasjonen er avklart da, men for å fremme egen sak... han vet at hun vil tre støttende til.

Så det alt koker ned til... er at skal det bli virkelig bra med to, MÅ den første hunden være lydig!

Jeg roper alltid inn én hund når de skal hilse på andre hunder som kommer, det har jeg gjort med alle hundene jeg har hatt - akkurat som jeg roper inn begge hvis vi går sammen med flere andre hunder, der en av de andre kan være litt heftig i hilsingen (midlertidig flokk er også festlig å "bli med på laget" i).

Så må man kunne rope inn den ene, hvis det blir litt styr med valpen. Litt kjedelig å bare gå i bånd. Og så vet man egentlig aldri hvordan den eldste hunden vil bli... jeg har hatt alt fra de som har vært litt likegyldige, til de som har passet på som en hauk... Så man må vite at dette fikser man. Og kanskje har det også litt å si for valg av både rase og individ; at man ikke ender opp med TO usikre hunder som kanskje gjør felles sak og lignende.

Men jeg synes treningsmessig at det er MYE styr med to. Siden begge er ekstremt treningsvillige, så kan jeg ikke ha samvittighet til å trene med en og la den andre være ute av spill - så da blir det gjerne dobbelt opp på meg! For jeg synes det er veldig dårlig gjort å "legge bort" eldstehunden og kun satse på den nye - slik noen gjør (er Loke dårlig, så er det jo noe annet, og han får jo sitt i andre sammenhenger, regner jeg med, så det er ikke deg jeg mener!). Husker hunden til en jeg trente med... som trente med to hunder. Den eldste ble helt fra seg over å høre "sine" kommandoord, og ulte og skrek som besatt når eier trente den unge. Fordelen er at denne konkurransen, dersom man jobber med begge, også får begge til å dra på litt ekstra muligens?

[netteliten]

Veldig moro lesing!

Vi tenker også to hunder på sikt, men det er ikke før om 4 år ca.

Må passe til andre planer også, mye som skal klaffe.

Men Peico skal bli ordentlig voksen først, og han skal være et godt eksempel for ny valp.

Moro å lese om erfaringer andre har, så har vi litt mer påfyll på våre planer og tanker.

Men akkurat nå er jeg veldig fornøyd med bare Peico og pusen Meeko.

[Toller]

Kjempe bra innlegg!

Koselig å høre om de nydelige hundene dine. De er helt beundringsverdige

Ønser dere alt godt videre!

[TonjeM]

Jeg fant noen gamle bilder av lek mellom lille basenji og Kark.. Lurer på om jeg får slengt dem inn her.. forsøker jeg.

Bildene er tatt da Kark var 1 1/2 år ca. Det er hans "snik-lekeoppsett" som vises, han sniker seg stille opp i sofaen til basenjien som ligger og sover så godt i en solflekk. Han innleder med å slikke henne på ørene, og hun ignorerer så godt hun kan - sovingen blir bare mer og mer "intens" for å si det slik. Til slutt så tiner hun opp og de begynner å leke - min munn er større enn din munn osv. Det siste bildet viser bare hva slags uverdigheter en respektabel, velvoksen basenji må tåle fra unge, vulgære menn..

Kunne ønske det fulgte lyd med på bildene - Kark han nynner når basenjien leker med han, halen går dunk dunk dunk og så nynner han til, "mmmmmmmmmmm" litt monotont og ikke helt rent men .. nesten en one-dog-band!

[Djervekvinnen]

Så interessant å lese. Jeg har også lyst på to hunder, men jeg er samtidig for redd for å skulle ta meg vann over hodet og at det blir for mye styr.. Derfor holder jeg meg til en.. Regner med at den dagen det skulle bli aktuellt med to, kommer jeg nok sikkert til å være like usikker, så da må jeg vel bare hoppe i det.

[puddellover]

Har virkelig lyst på en ny hund..hehe,og zelda er bare et halvt år

Koslig å lese om Lyra og Loke,føler at jeg kjenner meg litt igjen i noe av det!

Fant et bilde av zelda og puma som lekte sammen bare 4 mnd forskjell men alikevell

Vil har labbis,rottweiler eller vhorster !

[Mud]

Så morro å lese om deres erfaringer Morsomt at flere har blitt overasket!

Det er mye slit med to til tider, men det å se de leke lykkelige sammen er verdt det

Treningsmessig går det stort sett veldig greit, jeg bruker de litt opp mot hverandre slik Akela var inne på. Ved å binde den ene og leke med den andre for så å bytte..

Nå har ikke Lyra begynt å trene LP enda, hun trenes bare i rundering av organsiert hundesport, men hun blir trent i lek og belønning på treninsgplassen når Loke har pause i bilen.Jeg trener hundene i korte økter og de har gjerne 4 -5 økter hver seg i løpet av en fellestrening. Jenta kan ikke sitt engang, men hun er god på drakamp Det har jo vært planen hele tiden, å vente med alt som er av øvelser og heller jobbe med kontakt og lek.

Loke skal forhåpentlig begynne å rundere igjen ganske snart, først må ryggen hans tåle den ekstreme aktiviteten som desverre etterfølges av å ligge stille i bil. Ikke heldig for en vond rygg

Så lenge de trenes i like aktiviteter fungerer det fint. Kunne egentlig tenkt meg å prøve litt agility med Lyra men så lenge Loke er for heftig for en uerfaren fører og har ryggproblemer blir det ikke aktuellt. Jeg har ikke ork til å trene hundene i helt forskjellige aktiviteter, det er dagene rett og slett for korte til. Jeg fatter ikke at noen klarer det, men så er jeg mer enn gjennomsnittet glad i sofaen og da

I dag var vi ute med nabohundene igjen og jeg så faktisk ingen "passe på valpen" tendenser fra Loke i dag. I dag var det løpeleken med Singha som var det store.. Det er i veldig intense bryteleker han blir bekymret, noe jeg forsåvidt kan forstå, det er jo noe som heter at det er kort i mellom latter og gråt. Han blir også mer bekymret om hun leker med strenge tisper enn med andre hannhunder. Det plager jo ikke andre så mye men det plager han og meg.. og etterhvert Lyra vil jeg tro, når han hele tiden rapper lekekameratene hennes med avledningsleken og bjeffingen sin.

Jeg ble egentlig mest overasket over at han var så mye mer forsiktig med henne enn andre valper. Loke har tidligere vært av typen man må ta i bånd rundt valper fordi han har vært altfor intressert i å leke med de. Ikke har han tatt signalene når de blir redde heller, han skal helst løpe etter og leke jaktlek. For å unngå traumatiserte valper og å måtte kjefte for mye har jeg derfor ikke latt han være løs med de helt små selv om jeg vet at det ikke finnes noe vondt i han egentlig. Han er bare dum og ubetenksom og så altfor altfor glad, mend et hjelper lite når valpene blir redde. Når Lyra kom inn døra her så gikk han og dempet meg noe voldsomt det første døgnet og det så nærmest ut som om han var blitt redd både meg og henne. Rare greier

Man skulle hatt en slags tolk så man kunne få vite alt det rare som foregår i mellom to hunder i en flokk. Men samtidig så er det fascinerende å obsevere og prøve å gjette seg til hva som egentlig foregår. Loke kan være veldig røff med valpen noen ganger og til tider synes jeg det ser ut som han rett og slett er slem. Han brøler og biter henne over nakken og knøvler henne skikkelig i bakken. Hadde jeg bare sett på hans holdning så ville jeg blitt alvorlig bekymret.. Men så ser jeg Lyra da..hun spretter opp med halen til værs og går til "motangrep". Det er ingen tegn til annet enn glede i henne så da får man anta at det bare er lek.. Noen sekunder senere er det Loke som ligger "hjelpeløst" på rygg med Lyradillen over seg. Det ser liksom ikke like skummelt ut*ler*

Hilde tok noen fine lekebilder av krapylene i lek med hennes lappske Likka.

Her er det Loke som er bekymret og kjefter litt:

Likka lar seg avlede:

Hva Lyra synes om Loke

Det kan jo se voldsomt ut...

"The real boss"

[ida]

Herlige bilder! Herlige hunder! Har prøvd å ta sånne lekebilder av Solo og Fibi lenge, men innen kameraet er på plass, er jo bikkjene et helt annet sted!

[helenehelgesen]

Så herlige de er! Man får ikke mindre lyst på belger når man ser bildene av Loke og Lyra! Det er jo alltids spennende å se hvordan den voksne hunden takler det med ny valp

[Kjerstii]

Dette var veldig moro og interessant lesing!

Jeg har også planer om hund nr. 2, en gang i framtiden, og dette ga meg virkelig noe å tenke over

[Symra&Pippin]

Jeg er nokså spent på hvordan det blir å ha to. Pippin er to år og ni måneder når vi får Lille Ullball. Alldeles lydig er han vel ikke, det er noen situasjoner der alt er så himla gøy at mor bare kan stå der med kommandoene sine. Men snill, det er han. Verdens beste bamsefar, faktisk.

Håper at Lille Ullball ikke er like morratrøtt som Pippin, bruker laaaang tid på å få han opp av senga så vi kan gå en liten tissetur. Skal jeg bruke like mye tid på henne også, så kommer jeg forsent på jobb. I starten må jeg nok ta dem ut hver for seg, så det er bare å begynne å øve på å stå opp seks...

Jeg ser for meg at det er endel ting som blir mer slitsomt og tidkrevende enn med bare en hund, men det er jeg innstilt på. Derimot er jeg spent på om det dukker opp problemer som blir vanskelig å takle. At de ikke kommer til å like hverandre, at Pippin kommer til å være innpåsliten, at hun kommer til å henge i pelsen hans og gjøre livet surt for min egen bamsebass... Hvis de to fungerer sammen så tror jeg alt blir bra.

[reknes]

Veldig moro aa lese om erfaringene dere har gjort. Jeg har jo denne litt spesielle Shaeferen Bengi, som i utgangspunktet forsoeker aa kverke allt og alle som ikke tilhoerer familien. Han vokste opp med sin soester, og ettersom vi fikk begge to nesten samtidig, gikk det greit. Men vi hadde en liten blandingshund ogsaa paa den tiden, og han ble aldrig helt godtatt. Himla liv da alle tre skulle sove med oss i senga, minsten mellom putene, han foelte seg rimelig trygg der! Naa har vi flyttet noen ganger etter dette, og Bengi har vaert alene i ca 4 aar, da jeg ville forsoeke med en liten shaeferjente. Var fryktelig spent paa hvordan det ville funke, og hadde hundetreneren hjemme 3 ganger for aa forsoeke aa faa Bengi til aa tolerere jenta (Connie) Paa denne tiden hadde vi hundene separert, og det ble mye kjefting gjennom vinduene. Saa en kveld etter at treneren hadde gaatt, tok jeg Bengi inn i huset med munnkurv paa, sammen med Connie. Det var rimelig sent paa kvelden, saa de var nok litt slitne begge to. Men Bengi ignorerte Connie fullstendig, la seg ned paa gulvet ikke saa langt fra henne, og etter en times tid saa tok jeg munnkurven av Bengi ettersom jeg var rimelig trygg paa at han ikke ville kverke henne. Det tok ca 15 minutter, saa var Connie over han og skulle leke. Hun ble irettesatt forsiktig, sprang unna noen meter, og saa var det full fart paa han igjen. Naa har de vaert sammen i et par uker, og de fyker rundt sammen inne og ute. Han irettesetter henne fortsatt, men hun tar det ikke saa tungt. En utrolig toeff lita jente! Han respekterer matfatet hennes, (noe hun ikke gjoer) og har bare sett at han var litt for hard med henne da hun forsoekte aa stjele beinet hans! Da sa han fra! Naa tar han som regel beinet sitt og lurer seg ut, men tillater henne aa leke med favoritt leken sin, og passer henne naar hun nermer seg vanndammen i hagen. Men naar hun forsoeker aa leke med papegoyen, saa er det full kontroll. Papegoyen kommer foerst!

Jeg var litt redd for at han skulle begynne aa gjoere fra seg inne for aa markere naar hun tisset paa gulvet, men det har ikke skjedd. Han gaar store omveier forbi der hun har tisset, og ut for aa gjoere fra seg.

[Mud]

I dag påpekte naboen noe når vi var ute og gikk med hundene : Loke passer ikke lengre noe særlig på Lyra når hun leker med andre. Hun kan fint få lov til å leke ganske heftig uten at han går i mellom og/eller avleder Den "sammesvergelsen" de har tydd til noen ganger ovenfor andre hunder er også så godt som forsvunnet, nå er det mer at de begge leker med samme hund men uten den ertingen som kunne oppstå tidligere. Jeg er glad for å se at det gode gamle trikset -"ta hunden i bånd" fungerer over all forventnig fortsatt, nå er det lenge siden jeg har hatt behov for å ta noen av de i bånd av andre grunner enn at Loke må gåes ned etter lek. Før betydde det å ta begge i bånd for Lyra var helt vill etter å herje med Loke når han ikke fikk seg unna, men nå hører hun hvis jeg ber henne la han være i fred. Med mindre det er på begynnelsen av turen og det skjer noe som girer henne veldig opp selvfølgelig, man er da belger