Gå til innhold
Hundesonen.no

-Stamtavlenavn du husker


Yodel

Recommended Posts

Hadde en relataivt underholdende diskusjon med noen andre oppdrettere ang. stamtavlenavn på hunder. En av oppdretterne kalte alltid "ekstra lovende valper" noe som en ville huske. F.eks kalte hun en valp for "Microfobia Bacteria"og dens avkom for "Bacteria Salmonella" og "Virus Morte".

De ble definitivt husket. Det skjedde t.o.m en gang at en dommer gikk rett bort til hunden på en utstilling, utbrøt navnet dens og klappet den på hodet- Han husket den pga navnet:)

Elles synes jeg det er litt festlig når de roper opp hunder i gruppe/BIS finalen, og ønsker "Bøffen" eller "breiflabben" velkommen inn... Slike navn virker liksom litt malplassert i finalen på en skjønnhetskonkurranse. Det er kanskje derfor en trekker litt på smilebåndet?

Ellers er det jo mange flotte utstillingsnavn som "Walking on air" "Beauty" osv.. Men blir de husket??

Har du noen navn du husker godt, bare fordi det var.. vel.. morsomt?

Hva ville du ha kalt et lovende avkom om du fikk velge?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Var borti en hund som heter 'Kom da' og en som heter 'Costa Nok', husker de fordi det var morsomt. Jeg vil nok kalt et lovende avkom noe mer i retning Nordic Hunter's Jegerina eller noe annet klisjéaktig jaktnavn :angry: Er lite oppfinnsom, gammeldags og trangsynt så da blir det vel sånn antar jeg :Laugh:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hjulpet mamma mye med kullnavn, der har vi brukt mye temanavn og spart "de beste" navnene til de hundene som kommer til utstillingshjem, mens de som blir familiehunder kan hete det familien ønsker.

Ofte bruker vi et adjektiv som fellesnevner i kullet, og familiene velger ofte å bare putte adjektivet foran hverdagsnavnet.

Sånn ellers så synes jeg navn som skiller seg litt ut er kult - Minnie heter Forbidden Love, fordi hun er en tjuvparring, mens Ace heter Acapella fordi jeg syntes at Ace var et alt for kjedelig navn til å ha på stamtavlen :angry:

Jeg synes det lagottokullet som romsterer rundt er kult -Nittinis Netti Spaghetti osv. Alle heter noe med pasta, og så rimer det.. :angry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe jeg må nok si at pepper til guro og det kullet har de kuleste navnene jeg vet om:

Dalmrosa`s Gaute Pudding, Dalmrosa's Tine Melk, Dalmrosa's Toro Tomatsuppe (hvis jeg ikke husker helt feil) også var det 2 tisper til, synnøve og freia men de vet jeg ikke kennel navnet til.. hehe synes gaute pudding er best da (og den peneste) haha

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det lagottokullet som romsterer rundt er kult -Nittinis Netti Spaghetti osv. Alle heter noe med pasta, og så rimer det.. :angry:

Det har jeg også sett :) Litt kult.

Og for ikke å glemme kennel Nordlandsbris som har så flotte navn på aussiene sine Kuling, Morgendugg osv Synes det er så fine navn :angry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Husker noen Akita navn fra en utstilling mange år tilbake. "Kan ikke hete Elvis", "Ivo kan ikke synge", den type navn.

Ialle fall "Kan ikke heter Roger".... Dette var en tispe, som det ble pøvd flere navn på, men det hun reagerte best på var Roger, men det kan man jo ikke kalle en tispe...

Var vel en oppdretter som var veldig god til å sette en del slike navn.... Har selv en tispe derfra som vi ville kalle Hazumi, som betyr impuls, siden vi egentlig bare skulle stoppe for kaffe.... På stamtavlen ble det Hazumi ut på tur.

Hun hadde også en hund som het Ka-Ta (etter foreldrene) Rakt Siri... Ikke akkurat det mest vellykkede, selv om hunden ikke fikk katarakt.

Navn som Det ble gufy, Sitt ligg Keiro nei, Som ikke heter noe, er også slagere fra samme oppdretter.

Selv har vi japanske navn på valpene og uttalen kan av og til være ymse...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Taikas sju halvbrødre som ble født i januar, har fått disse navnene utdelt:

Karloz Kanel

Kazper Kalvadoz

Killen Kalua

Koffee Konfetti

Kozmoz Krumelur

Kruze Kaztanj

Jeg likte spesielt navn nr. 5 og 6 :angry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Skal vi snakke om navn som har festet seg?

Det eneste navnet som faktisk noen sinne har festet seg hos meg - sånn ordentlig altså - sånn - guri, jeg husker både navn og rase og omtrent hvor og når den vant - det navnet tilhører en Airdale Terrier.... En rase jeg synes er totalt intetsigende, ekstremt kjedelig og lite tiltalende *ler* - Men like fordømt - for en del år siden travet en staselig kar av rasen rundt i ringen og sparket fra seg så det holdt og han bar det velklinende navnet: Rabben's Jense-mann

Andre navn hører man og de blir borte igjen - man kommer på de neste gang man ser hunden - Men Jensemann - vel, han husker man .......

Jeg liker jo ikke terrierdyr - men jeg tror også at den lille kjekkasen Red Timber's Barnaby kommer til å feste seg ......

Enkelte navn husker man bare - og begge disse er spradebasser av dimensjoner...........

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rabben's Jense-mann

Andre navn hører man og de blir borte igjen - man kommer på de neste gang man ser hunden - Men Jensemann - vel, han husker man .......

Jeg liker jo ikke terrierdyr - men jeg tror også at den lille kjekkasen Red Timber's Barnaby kommer til å feste seg ......

Enkelte navn husker man bare - og begge disse er spradebasser av dimensjoner...........

Hvem kan vel glemme Jensemann ? Han er en av de jeg også husker godt - både pga navnet og fordi han viste seg som en konge i ringen.

Ellers er det vel en oppdretter av nuffer på vestlandet et sted som har en haug med kule navn på sine hunder... var det kennel Kanikula tro ? Men nå husker jeg jo ingen av dem... :angry:.

For en som leser utstillingskatalogen av A-Å er det jo mange navn man merker seg og ler litt av, men selvsagt greier jeg jo ikke å komme på noen nå da... :angry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ialle fall "Kan ikke heter Roger".... Dette var en tispe, som det ble pøvd flere navn på, men det hun reagerte best på var Roger, men det kan man jo ikke kalle en tispe...

Var vel en oppdretter som var veldig god til å sette en del slike navn.... Har selv en tispe derfra som vi ville kalle Hazumi, som betyr impuls, siden vi egentlig bare skulle stoppe for kaffe.... På stamtavlen ble det Hazumi ut på tur.

Hun hadde også en hund som het Ka-Ta (etter foreldrene) Rakt Siri... Ikke akkurat det mest vellykkede, selv om hunden ikke fikk katarakt.

Navn som Det ble gufy, Sitt ligg Keiro nei, Som ikke heter noe, er også slagere fra samme oppdretter.

Selv har vi japanske navn på valpene og uttalen kan av og til være ymse...

Kan ikke hete Roger ja, det var det. Hadde katalogen fra den utstillingen liggende, men fant den ikke igjen. Har i allefall ført til at jeg husker dem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For en som leser utstillingskatalogen av A-Å er det jo mange navn man merker seg og ler litt av, men selvsagt greier jeg jo ikke å komme på noen nå da... :angry:

Hihi - jeg trodde jeg var den eneste som gjorde det der.. Når jeg og lillesøster var barn tilbrakte vi tiden mellom utstillingen og jh med å finne de fineste/dummeste/styggeste osv. navnene i katalogen :angry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En bekjent av meg har kalt opp siste kullet sitt etter matprodukter. Vi har for eksempel Gaute Pudding, og i dag ble Toro Bernaise BIS 2 på valpeshow...

Ikke spesielt elegante navn kanskje, men morsomme og dømt til å bli lagt merke til :angry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For en som leser utstillingskatalogen av A-Å er det jo mange navn man merker seg og ler litt av, men selvsagt greier jeg jo ikke å komme på noen nå da... :angry:

Ja, og det er ganske mange hunder som heter Akita eller Shiba, for meg blir jo det det samme som å kalle en hund Dobermann eller Schæfer...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hihi - jeg trodde jeg var den eneste som gjorde det der.. Når jeg og lillesøster var barn tilbrakte vi tiden mellom utstillingen og jh med å finne de fineste/dummeste/styggeste osv. navnene i katalogen :angry:

Hehehhehee... det er jo litt pinlig å innrømme at man driver med slikt, men... Det er jo et utmerket sladreblad også :angry:. Hvem har kjøpt valp hos hvem liksom...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg husker faktisk de aller fleste navnene på Portugisiske vannhunder som utmerker seg (eller som stiller mye) i utstillingsringen eller på agilitybanen. Jeg har vel nesten pugget de fleste linjene som finnes i Norge og Sverige i dag.. :angry: hehe.

Men navn som de aller fleste Portisfolk husker må nok være (de to øverste lever ikke lengre):

Nico D'Obra Do Vale Negro (mye brukt hannhund, en av de første som kom til Norge

Fryksdalens Dryga Drillo (Sønn av Nico. Så og si alle av hans mange avkom er HDfrie)

Barco Da Casa D'Alandra (Portugisisk import med utrolige mengder avkom. Gitt supre hofter)

Lacustrine TT on Toast (Mye brukt og veldig pen hannhund)

Abadessan`s Cacao D`Caramba (Vinner det meste av utstillinger i Sverige i dag og er sykt fin :angry:)

Kunne nevnt navn i fleng.. Over ser jeg det er listet opp kun hannhunder, men det er faktisk de som utmerker seg mest. Det er en del avstisper som ikke lever lengre som er godt kjent.

Et annet navn jeg peresonlig alltid kommer til å huske er navnet på den første hunden jeg og Chessea møtte på valpeshow og navnet på de to første vannhundene jeg noen gang så i levende live:

- Isostars Missmatch (Møtte på valpeshow. Ser henne ofte)

- Wildside's Joysea (mor til Chessea)

- Isostar's Emperess Egeria O'Vannsea (bestemoren til Chessea. En hund som har gjort stort inntrykk på meg og som jeg mener er en av de beste representantene som finnes for rasen i Norge, spesielt med tanke på temperament).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke alle spesielle navn skiller seg like positivt ut. Det vakte visstnok (berettiget) harme i Sverige, da en whippetoppdretter valgte å kalle en valp etter en tjuvparring mellom mor og sønn for "Incest Baby". Han fikk det godkjent av kennelklubben, men jeg lurer på om ikke reglene ble endret etter det.

Ellers synes jeg franskmenn er i en klasse for seg når det gjelder feiende flotte navn. So Proudly We Hail du Sac a Malices var en franskfødt, veldig flott whippet.

Den svenske whippetkennelen Balzac har utrolig flotte, litterære navn på sine hunder, spesielt når de velger svensk: Bild och Bubbla, Moster Gudrun, Ockulta Dagboken, Røda Rummet, Café Existens, Moderna Tider, Strålande Tider, Blomvas och Violinist (sistnevnte for øvrig en sønn av tidligere nevnte So Proudly We Hail).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, jeg må innrømme at jeg er lite flink til å gå rundt og huske kennelnavn fordi de er morsomme eller spesielle om jeg ikke veit historen bak, egentlig :angry:

Som en dalmis-oppdretter jeg kjente, som kalte den unge og lovende tispa hun skulle beholde fra et kull for Collectors Item - og det ble hun virkelig.. Pen tispe som vant masse.. Det var egentlig ikke hun som er grunnen til at jeg husker da, for denne oppdretteren valgte å beholde en søster og, fordi hun var Close Enough :angry:

En annen morsom greie jeg husker, er en cocker som het Mixed Blessings - hun kledde det, for hun var pen og hyggelig nok når hun syns hun burde det, men den ***** monsterhunden når hun syns det var påkrevet.. *flirer* Hun lærte meg vel egentlig å respektere cocker-gemytt.. Og ja, hun var rød..

En annen cocker med navnet Grey Ghost fikk en datter som ble kalt Kick The Ghost - det er også litt morsomt :) Alle avkom fra disse oppdretteren har beholdt, heter noe med Ghost :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ny dag, ny hund. Det er vel greia med valp. I går var han plutselig kjempesint på meg for å ha nerver til å spise mat. All mat er nå hans mat, ifølge et nytt vedtak jeg ikke ble invitert med i noen forhandlinger eller beslutningsprosess om. Det viser seg at jeg ikke skulle ha noen behov for å spise lenger. Ufattelig frekt av meg å begå et sånt brudd på nye regler, så fikk meg en velfortjent skjennepreken. På gårsdagens tur ble jeg hoppet opp på så mange ganger, jeg brukte sikkert en time på å febrilsk søke internett etter klarsignal for å vaske membranjakke med vanlig vaskemiddel. No luck. Nikwax utilgjengelig på lørdag kveld, så ble pent nødt til å gå ut, midt under ridestevne med masse fremmede på tunet og rundtomkring på en søndag, iført The Jacket of Shame som flagget min latskap/udugelighet som hundefører. Den har så mange poteavtrykk, foran, bak, på armene og begge sidene, den kunne passert som kamofarget hadde den vært grønn. Kan angre på å ha kjøpt svart, eller ta meg sammen og begynne gi Ede mer tydelig kjipe konsekvenser for å hoppe opp, tenkte jeg. Det var kanskje nok å tenke på det, for i dag hoppet han opp færre enn fem ganger i løpet av over en time tur, og de få gangene han gjorde det bare forstod han at dette ble veldig feil fra måten jeg IKKE reagerte på, fordi jeg taust og med steinansikt samlet meg til en indre diskusjon med me, myself and I om hvordan jeg skulle reagere. Ga meg antakelig et ansiktsuttrykk og en utstråling Ede forstod at ikke var til å kødde med. Satte ikke potene på meg mer enn to ganger de første 10 min av turen, og bare avbrøt på tur opp de neste få gangene. Mutteren er sååå glad for å mestre den kommunikasjonen der i dag. Vi gikk oss også plutselig på et par turgåere han ikke viste noen interesse for å hilse på. Kjempelettelse, der jeg instantly fikk skuldrene under ørene, klar til å kaste meg på langlina for drakamp på livet, fordi jeg bare hadde tørrfor i lommene og han var ikke sulten. Impulsiv hilseiver har vært den største adferdsutfordringen hittil. Han elsker mennesker! Nå viste han ingen interesse verken for å oppsøke dem, eller gira på å innkassere godis for passering. Bare så på dem og spaserte nonchalant og ledig og avslappet forbi sammen med meg, med hengende langline, uten bestikkelser. Føltes som å score et fotballmål. Han er stadig ivrig på å komme fortere hjem når vi nærmer oss hva han oppfatter som eget territorium, hvor det virker som han er keen på å inspisere og kontrollere ASAP når han husker at vi har forlatt det ubevoktet, men på langt lavere stressnivå enn før. Kun noen få byks fremover, som han selv synes straffet seg med de ubehagelige rykkene i selen - det liker han ikke - så han korrigerer seg selv mot trekking og byks. Alt i alt, den nest beste turen vi har gått sammen til nå. Minus for å vimse for mye foran meg, type snublefelle. Usikker på om det går an å kommunisere til ham at det bare er ok å passere rett foran meg på god avstand. I min verden er det enkle det beste når det kommer til å lage regler for hunden. Å tillate ham å vimse rundt foran meg, bare ikke krysse min bane nærmere enn to meter foran, det er komplisert å kommunisere tydelig. Å bare tillate ham å bevege seg på siden og krysse bak meg på langline i øde områder er kjipt. Usikker på hvordan løse problemet med snublefella. Han har så liten radius, han gjør det ganske ofte, og det irriterer vettet av meg. Ikke usannsynlig at det fører til en skade. Trenger råd og tips og triks og hjelp med den der.  Å fotografere ham er stadig like vanskelig. Det er koselig at nærheten til meg overgår verdien av lønn for vel utført sitt, men det hadde vært fint om han kunne bli sittende sånn plutselig, ikke bare i hva han oppfatter som treningssessions Her klasket han ned i dekk for å vise at han kan bedre enn jeg ba ham om.. ..og her viser han hvilken lynkjapp innkalling han har. Kanskje ikke kjappere enn lynet, men han er kjappere enn lyden, ikke verst: Håndsignal for "Bli" og "Bli nå for **** sittende denne gangen!" ser ganske like ut, så lett å forstå at Ede tolket denne som: "Kom!" Det er en oppgitt og resignert hånd en ser synke til bakken i nok et skuffende nederlag: Å bli ***** sittende er noe vi trenger trene mer på i mer ulike situasjoner for å generalisere mer. Han er god på det innendørs, ikke bare hjemme. Sentralstasjonen, med masse lyder og folk og greier er ok med både sittende, liggende og stående mens jeg går ganske langt unna. Har dog store problemer utendørs, og ikke pga distraksjoner, men fordi han kommer til meg. Mulig vindpust er en trigger for minner om å bli forlatt for alltid alene sammen med nabo og storebror utenfor butikker. Antakelig.  Minne selv på å senke forventningene og jobbe med det som om det er nyinnlæring utendørs. 
    • Noen som har erfaring med et slikt silver shade dekken? Fungerer det?
    • Jeg er veldig glad i pinewood sine vester. Har også en fra Helsitar som jeg liker, men velger nok pinewood over helsitar oftere. Grunnen er at lommene på pinewood sine vester er mye større og rommer mer, så jeg får plass til masse godbiter, leker, bånd og halsbånd i lommene, spesielt baklomma. Vet ikke hvilken størrelse du bruker, men ser pinewood har alt fra XS-3XL. Hvis du er interessert, så vet jeg om en rabattkode hos pinewood på 30% rabatt, som jeg tror fortsatt er aktiv
    • Tiden begynner bli overmoden for å lære some type of nesearbeid. Forventningen var å bare mestre smellerbrettet smooth, som et grunnlag for forstå ID og utvide derfra til romsøk og områdesøk. Det gikk ikke heeeelt etter planen, da Ede heller vil spise det hjemmelagde brettet i papp, og blir sur og klager og protesterer om jeg insisterer på at han må lukte på boksene for å få godis fra hånden. Det har ligget på hylla en stund. Kanskje krype til korset og kjøpe et av metall allikevel, heller enn å smøre tålmodigheten og jobbe videre med det vi har. Gjensidig forsterkning av frustrasjon er ikke gøy å jobbe med.  Vi har gått på en smell med capturing og shaping også. Fått captured mye fint, som f.eks. kryping, men ikke mange nok ganger til å få noe på cue, og han har begynt drite i hva jeg ber om når det er godis fremme, for å heller tilby den adferden han selv tror er av høyest verdi, som dekk istedenfor sitt når jeg ber om sitt, og han er fortsatt fornærmet og protesterer mot å gjøre noe som helst om det ikke er godis fremme når jeg ber ham.  Jeg har også ødelagt treapporten. Baklengskjedet så fint fra utgangsstilling, levering, holde den, plukke den opp. Han var uinteressert i selve apporten, så jeg hypet den litt opp med å bare la han løpe på impuls når jeg kastet og kjørte full fest når han kom løpende tilbake med den. Resultat? Han tror den har så høy verdi nå, han vil IKKE lenger levere den fra seg. Den er mer langt mer verdifull enn kampeleker, pipeleker og kaninpels, som han villig leverer på første forespørsel uten å bølle. Den overgår de godbitene jeg prøver bytte den til meg med.  ..og han TYGGER på den. Legger seg til for å gnage på den etter å ha terget meg med en catch me if you can, som han synes er SÅ gøy med akkurat den apporten, ikke noe annet. Det er KUN den han gjør det med. Alt annet er han helt kewl med å levere fra seg. *facepalm* Flaks at vi har brukt en litt rar treapport, så har vi den generiske i reserve til å trene inn på nytt siden, etter en laaaang periode med bare metallapport, og kanskje også tungapport før vi prøver oss på en ny en av tre.  Her om dagen fikk vi besøk av en diger flokk gjess på gjennomfart. De satt utover to hele jorder. Ede hadde ikke oppdaget dem ennå da jeg satte ham ned for et bilde før det braket løs. Feil vinkel til å få med noe i nærheten av omfanget. De var spredt utover hele åkeren til venstre for bildet. Kjempestor flokk. Stille før stormen, tenkte jeg, og var bekymret for å skremme de opp og jage de slitne langveisfarende avgårde når vi nærmet oss. Kråkene klagde til oss om okkupasjonen av matfatet sitt og ville antagelig ha hjelp med akkurat det. De var opprørte. Endte som moralsk supporter på kråkenes side i den konflikten der da vi kom til Salmonella Street mellom jordene, hvor det var så bombardert med gåsebæsj.. Turen bortover den veien mellom de to okkuperte jordene minnet meg om denne.  https://youtu.be/5iTTNRE-njM?si=Wjg9Rwk2RomhfZlw   Ikke sett dem ennå, og stusser på hva den lukten er: Det lukter virkelig merkelig  Zoom inn mot den smale stripen av dem i bakgrunnen på øverste bildet: Det var en så massiv mengde av dem utenfor bildet, det var dumt å ikke ta et panorama oversiktsbilde til skrekk og advarsel mot å bringe hunder med interesse for andre dyrs ekskrementer til området når gjess trekker gjennom. Den smale stripen av de her er bare en liten gjeng outsidere fra main goose society. Godt vi ikke ser dem igjen før til høsten. Håper på bedre impulskontroll under lineføring til da, eller enda bedre: Matvett. 
    • Kan henge meg på anbefalingen om Collie, men vær nøye på valg av oppdretter og linjer. Det er ikke å stikke under en stol at det finnes mentale brister innad i rasen. En god collie derimot er en enormt kjekk hund å ha! Så gå seriøst inn og møt hunder i flere settinger og se hvordan de tar ting, eventuelt om de har en MH så er jo den fin å få sett om de har filmet den f.eks. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...