Gå til innhold
Hundesonen.no

Om å vente på valp


Symra&Pippin

Recommended Posts

LØPETIIIIIIID! Fikk mail fra oppdretter idag om at nå løper den vakre tispen som skal bli moren til min framtidige valp. Det betyr at jeg fortsatt har flere uker igjen av sommerferien min når valpen er leveringsklar. Hvis alt går etter planen...

Jeg tenkte å lage en tråd her med kommentarer til det som skjer på kennelen, og egne tanker. Altså en parallell til SusanneL sin tråd om graviditet og valping, men denne gangen sett fra en valpekjøpers synsvinkel.

Tispen drar til Finland om en ukes tid, der venter Mr. Handsom, håper det oppstår søt musikk og at alt går fint!

Lurer på hvordan jeg skal få gjort noe vettugt idag, kommer vel til å ringe rundt og fortelle dette til masse folk som ikke er det minste interessert, og så må jeg vel surfe litt rundt og se på valpeutstyr, det haster jo...

:baby:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 58
  • Created
  • Siste svar

Gratulerer, den løpetiden var vel etterlengtet!??! Syns du har gått å ventet i evigheter jeg nå! (Og det føltes sikkert ikke noe kortere for deg heller?? :baby: )

Gleder meg til å følge denne tråden, har jo nettopp vært gjennom alt dette! Mitt lille vidunder er blitt hele 4 dager nå! :baby:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette har vi ventet leeenge på. Endelig skjer det!

Har du fortsatt tenkt å hete Heidi/Pippin etter at det kommer en hund til? Eller blir det Heidi/Pippin/*navn på valp*? (vel det er kanskje ikke det du tenker mest på akkurat nå..hihi!) Gleder meg iallefall som en ulv til valpen blir født!! :icon_fun:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjempefint!

Da er det jo bare å begynne nedtellingen - ca to uker til parring, 9 ukers laaaang drektighet og så de siste 8 ukene hvor det faktisk "skjer noe" (du får jo sett den, og se den vokse seg til...).

Og vips, så var det en liten ny valp i hjemmet! Gled deg!

Lykke til!

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Torsdag drar oppdretter til Finland for å parre. Imens skal vi passe Disco, en am. cocker-tispe for henne. Det ser jeg på som en rørende tillitserklæring! (Vet jo med meg selv at ikke hvem som helst hadde fått passe Pippin i flere dager!). Det blir koselig å ha en ekstra hund en stund, endelig har Sara og jeg en hund hver når vi går tur. Vi tenkte vi skulle introdusere hundene for hverandre med å gå en lang tur. Etter at Pippin har blitt kjent med Disco synes han nok det er greit at hun blir med oss inn. Han blir alltid så forelsket i tisper, så det skal nok gå fint.

Og etter helgen kan vi altså begynne så smått å tenke på valpen vår som en bitteliten celleklump... Da begynner hun å eksistere, liksom :o

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Siste nytt: Tispen er hjemme igjen fra kjærestebesøk etter vellykket parring!

Det betyr at valpen min kanskje eksisterer allerede! Kanskje er hun en bitteliten prikk ;) Verdens aller vakreste lille prikk!

I det siste har jeg begynt å lure veldig på om hun er svart eller brun... Oppdretteren spurte om vi hadde bestemt farge, og da ble jeg usikker. Har jo vært bestemt på brun lenge nå, men det er veldig fint med kullsort snute og mørkebrune øyne også da! Moren er brun, og faren svart. Faren ser veldig mørk ut på bilder.

Midt i påsken kan vi få vite sikkert om det ble noe resultat. (Men nå føler jeg veldig sterkt at det blir valp).

;) ;) ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*flir* det føles som en hel evighet siden parringen til moren til Lyra hehe... Trodde helt ærlig at jeg aldri i verden ville være så heldig å få valp av det kullet og så endte jeg med den beste! (Sånn helt objektivt ;)). Det var grusomt å vente på svar men plutselig så gikk tiden fort allikevel..tiden fra hun var født til hun kunne hentes var derimot myyyye lengre *sukk* Gled deg... hehe

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Fikk nettopp en sms fra oppdretter. Hun hadde besøk av en som er veldig god til å kjenne om en tispe er gravid, og denne personen kjente valper! Hvis det stemmer så er Lille Ullball en oval liten sak på ca 14 mm. Som en liten bønne med andre ord. (Jeg har nemlig surfet litt rundt og funnet en side som beskriver fosterutvikling hos hund).

Ellers har jeg lett etter snuskesøte halsbånd, har så lyst til å konfirmere det hele med å kjøpe noe til henne. Men jeg finner ikke noen som er snuskesøt på den riktige måten. Jeg er ikke tilhenger av rosa blonder og diamanter. Men det må være vakkert og litt feminint. Ikke vet jeg hvor stort det må være heller. Hun skal bruke det fra hun er 8 uker, og det trenger ikke bli for lite med en eneste gang.... Noen forslag til hvilken størrelse jeg må ha? (Ja, det er litt fjollete, men husk at jeg er gravid på en måte :ahappy:)

Det er forresten en bearded collievalp jeg venter på, hvis det er noen som har klart å unnslippe den informasjonen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Størrelse kan jeg ingenting om til en beardis (tror vi kjøpte førti cm til Tinka, det holdt til hun var fire mnd ca (om jeg husker riktig)), men du kan jo prøve å designe et selv på vibri.com?

Ellers så har de jo noen fine i et skap på Hund som Hobby på Solsiden, men de tror jeg nok er ekstremt dyre - i alle fall med tanke på at det er til en valp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei,

Størrelse på bånd vet jeg i alle fall... Jeg kjøpte den minste str. de hadde på Zoozupply av båndet Signatur Peru, nylonbånd. Det er 20-30 cm langt (regulerbart), og passet på valpene mine (beardiser, selvsagt) fra de var lev.klare.

Mitt er nå nesten litt snaut for hannen jeg har igjen i kullet (blir 4 mndr nå om 3 dager). Men akkurat DET halsbåndet synes jeg var litt for tykt og grovt for en såpass liten hund. Så jeg ville nok idag kjøpt noe smalere..

Men der har du størrelsen i hvertfall.

(JEG spurte forøvrig Belgerpia hva hun hadde kjøpt til sine belgervalper før jeg bestilte til mine - jeg hadde ingen anelse hvor store de skulle være heller...)

Lykke til med bebisen!

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet hvordan du har det!

Jeg fulgte også med fra dagen løpetiden begynte, til hun ble parret, til valpene kom og alle de ukene som følte som en evighet til jeg fikk valpene hjem.

Det er artig og koselig å være med på hele prossesen og ønsker både du, den blivende mor og valpene all lykke til :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Flott! Nå vet jeg altså størrelsen, og vibri.com var et fabelaktig tips. Den siden har jeg ikke sett før. Nå skal jeg designe et halsbånd som vil vekke oppsikt i inn- og utland! ;)

Ikke for å ødelegge tråden, men finner du valpehalsbånd der? Om jeg ser under galleri så finner jeg en med det, men finner det ikke i butikken dems. Regner med at det er regulerbart.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er over halvparten av svangerskapet tilbakelagt! Fem uker siden parring idag. Jeg synes det går unna jeg.

Det er to kullsøstre som er parret med to nydelige finske hunder. Oppdretteren sa i en mail nettopp at jeg kunne selvfølgelig velge fra begge kullene. Den brune av søstrene er parret med en svart (helt nydelig) hanne, den svarte med en brun hanne. Jeg synes alle fire er utrolig fine, men jeg har jo ikke allverdens kjennskap til linjer og denslags. Når jeg har forelsket meg i den svarte hannen, så kan det godt komme av at han er spesielt heldig på noen bilder jeg har sett, mer proffesjonell er ikke den vurderingen. Alle fire foreldredyr er topp premierte, så jeg slapper egentlig helt av.

Jeg har sett for meg at jeg skulle ha valp etter den brune søsteren, men hvis jeg åpner opp for det andre kullet også, så har jeg jo (sannsynligvis) flere svarte tispevalper å velge mellom. Angsten for at det skal fødes bare hannvalper kan jeg vel stort sett glemme da.

I helgen reddet jeg unna en gammel dyne som skulle kastes. Jeg kom nemlig på at den kan jeg sy en kjempefin hundeseng av! Skal prøve å finne et fint bomullsstoff til trekk. Det blir Lille Ullball sin seng :icon_confused:

Er dere litt spente på hva hun skal hete? Det er nemlig bestemt for lenge siden! Men det får dere ikke vite før hun blir født, for tenk! :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
×
×
  • Opprett ny...