Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Fant ingen tråd om gordon setter i raseleksikonet så da la jeg den til:)

Gordon setteren er en av 4 settere fra de britiske øyene.

Tradisjonelt har gordon setteren vært den største og tyngste av setterne, og har dermed vært mer en hund til skogsfugljakt i lavlandet en fjellrype jakt på høyfjellet. Dagens gordon er atskillig lettere enn sine forfedre og egner seg til alle typer jakt for stående fuglehund, de fungerer også som apportører. På jaktprøver er gordonsetteren på vei fremover, med stadig bedre resultater.

En av de mest betydningsfulle "fedre" til dagens Gordonsettere er skotten Mr. Robert Campman, Glenboig. Selv om han den første tiden møtte atskillig motbør for sine "lette" Gordonsettere har ettertiden vist at han fant den rette veien. Men Johan B. Steen sitt prosjekt med innblanding av engelsksetterblod i gordonsetteren har gjort mye for å få de lette og raske hundene vi har idag.

Gordon setteren er en snill og omgjengelig hund som egner seg godt både til jakt, tur og snørekjøring. Den er allsidig og grei, men er også noe egenrådig og antakelig den mest sta av setterne. Etter at stadig flere kjendiser har "tatt gordon settern i hus" har den blitt en meget populær rase som stadig flere kjøper seg. Dette har dessverre ført til en del useriøs avl og derfor ønsker avlsrådet at man bare kjøper valper fra godkjente parringer. Ta derfor kontakt med avslårdet eller titt innom:

http://www.gordonsetterklubben.no/

her finner man mer utfyllende informasjon om prøver og hunder, man kan få kontakt med raseklubben samt finne valpeliste over godkjente parringer. Her finner du også den komplette rasestandarden.

Gordon settern egner seg som familiehund for en aktiv familie, men denne hunden er avlet for jakt og aktivitet og bør derfor bare kjøpes av de som er klar for en aktiv hund med stort aktivitetsbehov, helst også med et ønske om å bruke hunden til jakt da det er dette den er avlet for (det finnes mange fine og aktive hunder som egner seg for ikke jaktende familier...) Understimulerte gordoner kan bli stresset og slitsomme å ha i hus! (dette gjelder vel igrunn de fleste brukshunder som ikke blir brukt).

Fra rasestandarden:(hentet på www.nkk.no)

Opprinnelseland/ hjemland: Storbritannia

Helehtsinntrykk: velproposjonert, stilig, harmonisk og kraftig jakthund, bygget for galopp.

Adferd/ temperament: Intelligent, verdig og arbeidsvillig. Modig, tillitsfull, vennlig og med rolig temperament.

Størrelse og vekt: Tisper 58- 63 cm (norsk standard etter gamle engelske jakthundstandarder) 25,5 kg

Hannhunder 60-65 cm (---"---) 29.5 kg

Tilhører gruppe 7

Fargen skal være klar Black and tan, det svarte skal være nesten blåsvart og tanfargen dyp og gyllen uten iblanding av svart (soting)

Det snakkes gjerne om to typer Gordon setter:

Gordon setter- den "moderne", lettere typen som det avles mot. Her er det i stor grad iblandet engelsksetterblod

Gammelgordon- tyngre og grovere hund, med kraftigere kropp etter de gamle og opprinnelige blodslinjene, uten engelsksetter innblanding.

Mange kaller også større og grovere, men mer "adelige", hunder for gammelgordon selv om den etter blodet egentlig er moderne gordon med engelsksetterblod.

Jeg vil ikke gå inn på oppdrettere her, da det er mange flinke oppdrettere og mange jeg ikke kjenner til. Er du interresert i valp anbefaler jeg å ta kontakt med avlsrådet og se på valpelistene. Her finner man valper etter godkjente parringer som jobber riktig utifra avlsmålene for rasen og man er derfor med på å forbedre hunden.

Arvelige lidelser: grunnet økt poularitet og en del "masseproduksjon" har dessverre Gordon Setteren utviklet noen arvelige lidelser. De viktigste å tenke på her er:

- HD, kjøp hunder etter HD-frie foreldre og ikke anstreng valpene for tidlig

- Kloløsning, her forskes det mye. En smertefull lidelse for hunden. Står mer om forskningsprosjektet på gordon setter klubbens hjemmeside

- Tyroxin (?, litt usikker på skrivemåten)mangel. Dette gri dårlig pels, men er ikke helt sikker på hva det er utover det.

- Ukorrekt bitt

Gordon settern er den atletiske og stolte jakthund fra Høyslettene i Skottland. En turbo til fjells, forran sykkelen og et flott teppe i stua:)

Feginsbrekkas Rex (min hund):

post-1894-1197453207_thumb.jpg

Nsuch Finnovlas Zico

post-1894-1172333414_thumb.jpg

Og for å ta med litt egenreklame:

Klikk gjerne inn påFriluftsliv med hund, hjemmesiden til meg og min Gordon setter Rex

12.12.07- har endret litt her og der på teksten, men er stort sett det samme:)

  • 7 months later...
  • 2 weeks later...
  • 7 months later...
  • 1 year later...
Skrevet

Hei jeg drar opp denne tråden igjen.. Jeg har et spørsmål:

Vet at det finnes feilfargede gs, som er røde i fargen, eller sort/tan med hvite partier..

Men jeg møtte en som hadde kjøpt en gs med genfeil.

Og den var rød, lite faner, stor og virket ruhåret å ta på..Kan dette stemme??

Dere kan se bilder i bloggen, under 4januar.. Blir glad for svar..

Bloggadressen: http://prikkeprinsessa.blogspot.com/

Skrevet

Nå kan man jo ikke si noe sikkert ut fra bilder, men jeg synes ikke dette lignet på en gordonsetter overhode. Det finnes de med lite pels, røde farger ol men jeg har aldri sett eller hørt om en kort eller ruhåret utgave av rasen. Jeg vil tro at hundens eier har blitt lurt og at denne er blandet med noe.

Litt vanskelig å se ansiktet og øynene til hunden på bildet, men det er jo ofte dette som skiller røde gordonsettere fra irsk settere. Synes heller ikke dette stemte helt for en gordonsetter

Skrevet

Møtte han idag også, og det er et kull fra setesdalen, og hunden er ca 7 år.. Alle i kullet var røde, men han var den med minst pels..Men det skulle være GS, bare med genfeil

Første gang jeg så den trodde jeg med en gang det var en ruhåret vizla, men ligner jo ikke det heller..

Skrevet

Hei jeg drar opp denne tråden igjen.. Jeg har et spørsmål:

Vet at det finnes feilfargede gs, som er røde i fargen, eller sort/tan med hvite partier..

Men jeg møtte en som hadde kjøpt en gs med genfeil.

Og den var rød, lite faner, stor og virket ruhåret å ta på..Kan dette stemme??

Dere kan se bilder i bloggen, under 4januar.. Blir glad for svar..

Bloggadressen: http://prikkeprinsessa.blogspot.com/

Nei, jeg tviler sterkt på at det er en GS.  Har selv passet en rød GS, og den lignet overhodet ikke.  Dette er sannsynligvis en blanding..  :whistle:  Synes også at halen så merkelig kort ut, og at ørene var vel store til setter å være.  Harehund inne i bildet en gang for lenge siden kanskje?  

  • 4 years later...
Skrevet

Er det noen som har tricolor GS? Så noen som la ut bilde på Facebook for noen dager siden, og den så nesten ut som en Engelsk Setter, bare ansiktet var GS. Er dette vanlig? Kan det komme en tricolor GS i ett kull der begge foreldrene er sort tan? Eller må en av foreldrene være eller ha tricolor i seg?

Har sett mange GS med små hvite flekker, på brystet eller beina, men aldri så hvit som denne feks.

Alsace.jpeg

Skrevet

Er det noen som har tricolor GS? Så noen som la ut bilde på Facebook for noen dager siden, og den så nesten ut som en Engelsk Setter, bare ansiktet var GS. Er dette vanlig? Kan det komme en tricolor GS i ett kull der begge foreldrene er sort tan? Eller må en av foreldrene være eller ha tricolor i seg?

Har sett mange GS med små hvite flekker, på brystet eller beina, men aldri så hvit som denne feks.

Alsace.jpeg

Om du ser på denne siden så er det litt info under farger. Side 17 og 19. :)

http://gordonsetter.no/index.php?option=com_wrapper&view=wrapper&Itemid=1018

Møtte selv en brun gordon setter på tur i fjor. Sååå fin. Kunne så vidt skimte tanflekkene. :)

  • 6 months later...
Skrevet

Må bare dele noen bilder av min vakre GS hann på snart 1 år! :wub:

Må få si dette er virkelig en fantastisk rase!

D4799954-65E0-443B-8979-9EF8BCD5D25A.jpg

EAD34CC0-7FF4-4DEF-B9A1-4EBD5D9B3A41.jpg

8C71FE76-BC4E-4EDD-99E4-7900A819F48F.jpg

7DD55EF9-3A90-405F-BB71-4C26B6239042.jpg

60F92F32-A6ED-4A3A-A7C9-CB41F9AB75C4.jpg

Jeg vil gjerne se bilder av andre GSer og :wub:

  • Like 1
  • 2 months later...
Skrevet

Er det noen som har tricolor GS? Så noen som la ut bilde på Facebook for noen dager siden, og den så nesten ut som en Engelsk Setter, bare ansiktet var GS. Er dette vanlig? Kan det komme en tricolor GS i ett kull der begge foreldrene er sort tan? Eller må en av foreldrene være eller ha tricolor i seg?

Har sett mange GS med små hvite flekker, på brystet eller beina, men aldri så hvit som denne feks.

Alsace.jpeg

Hei!

Lovlig sent, men håper du er aktiv her fortsatt. :)

Jeg har en GS tricolor. Han er etter to black & tan Gs'er, men ett eller annet sted bakover i linjene er det selvsagt engelsk setter. Dette har de gjort for å gjøre rasen lettere enn gammel gordon, og så har de visstnok gjort det for å holde linjene friske. Jeg kan ikke mye om dette, men jeg kan meddele at min GS vekker oppsikt. Aller mest fordi han er usannsynlig vakker, selvsagt. Men også fordi de fleste tror han er engelsk setter. :) Men ser man nøye etter, så er de brune og sorte fargene på samme sted som på black & tan, bare at det har blandet seg inn hvitt i tillegg. Prøver å få lagt inn bilde her, men det var ikke så lett... Har mac og er vant til drag and drop...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...