Gå til innhold
Hundesonen.no

Gordon setter


Shilamon
 Share

Recommended Posts

Fant ingen tråd om gordon setter i raseleksikonet så da la jeg den til:)

Gordon setteren er en av 4 settere fra de britiske øyene.

Tradisjonelt har gordon setteren vært den største og tyngste av setterne, og har dermed vært mer en hund til skogsfugljakt i lavlandet en fjellrype jakt på høyfjellet. Dagens gordon er atskillig lettere enn sine forfedre og egner seg til alle typer jakt for stående fuglehund, de fungerer også som apportører. På jaktprøver er gordonsetteren på vei fremover, med stadig bedre resultater.

En av de mest betydningsfulle "fedre" til dagens Gordonsettere er skotten Mr. Robert Campman, Glenboig. Selv om han den første tiden møtte atskillig motbør for sine "lette" Gordonsettere har ettertiden vist at han fant den rette veien. Men Johan B. Steen sitt prosjekt med innblanding av engelsksetterblod i gordonsetteren har gjort mye for å få de lette og raske hundene vi har idag.

Gordon setteren er en snill og omgjengelig hund som egner seg godt både til jakt, tur og snørekjøring. Den er allsidig og grei, men er også noe egenrådig og antakelig den mest sta av setterne. Etter at stadig flere kjendiser har "tatt gordon settern i hus" har den blitt en meget populær rase som stadig flere kjøper seg. Dette har dessverre ført til en del useriøs avl og derfor ønsker avlsrådet at man bare kjøper valper fra godkjente parringer. Ta derfor kontakt med avslårdet eller titt innom:

http://www.gordonsetterklubben.no/

her finner man mer utfyllende informasjon om prøver og hunder, man kan få kontakt med raseklubben samt finne valpeliste over godkjente parringer. Her finner du også den komplette rasestandarden.

Gordon settern egner seg som familiehund for en aktiv familie, men denne hunden er avlet for jakt og aktivitet og bør derfor bare kjøpes av de som er klar for en aktiv hund med stort aktivitetsbehov, helst også med et ønske om å bruke hunden til jakt da det er dette den er avlet for (det finnes mange fine og aktive hunder som egner seg for ikke jaktende familier...) Understimulerte gordoner kan bli stresset og slitsomme å ha i hus! (dette gjelder vel igrunn de fleste brukshunder som ikke blir brukt).

Fra rasestandarden:(hentet på www.nkk.no)

Opprinnelseland/ hjemland: Storbritannia

Helehtsinntrykk: velproposjonert, stilig, harmonisk og kraftig jakthund, bygget for galopp.

Adferd/ temperament: Intelligent, verdig og arbeidsvillig. Modig, tillitsfull, vennlig og med rolig temperament.

Størrelse og vekt: Tisper 58- 63 cm (norsk standard etter gamle engelske jakthundstandarder) 25,5 kg

Hannhunder 60-65 cm (---"---) 29.5 kg

Tilhører gruppe 7

Fargen skal være klar Black and tan, det svarte skal være nesten blåsvart og tanfargen dyp og gyllen uten iblanding av svart (soting)

Det snakkes gjerne om to typer Gordon setter:

Gordon setter- den "moderne", lettere typen som det avles mot. Her er det i stor grad iblandet engelsksetterblod

Gammelgordon- tyngre og grovere hund, med kraftigere kropp etter de gamle og opprinnelige blodslinjene, uten engelsksetter innblanding.

Mange kaller også større og grovere, men mer "adelige", hunder for gammelgordon selv om den etter blodet egentlig er moderne gordon med engelsksetterblod.

Jeg vil ikke gå inn på oppdrettere her, da det er mange flinke oppdrettere og mange jeg ikke kjenner til. Er du interresert i valp anbefaler jeg å ta kontakt med avlsrådet og se på valpelistene. Her finner man valper etter godkjente parringer som jobber riktig utifra avlsmålene for rasen og man er derfor med på å forbedre hunden.

Arvelige lidelser: grunnet økt poularitet og en del "masseproduksjon" har dessverre Gordon Setteren utviklet noen arvelige lidelser. De viktigste å tenke på her er:

- HD, kjøp hunder etter HD-frie foreldre og ikke anstreng valpene for tidlig

- Kloløsning, her forskes det mye. En smertefull lidelse for hunden. Står mer om forskningsprosjektet på gordon setter klubbens hjemmeside

- Tyroxin (?, litt usikker på skrivemåten)mangel. Dette gri dårlig pels, men er ikke helt sikker på hva det er utover det.

- Ukorrekt bitt

Gordon settern er den atletiske og stolte jakthund fra Høyslettene i Skottland. En turbo til fjells, forran sykkelen og et flott teppe i stua:)

Feginsbrekkas Rex (min hund):

post-1894-1197453207_thumb.jpg

Nsuch Finnovlas Zico

post-1894-1172333414_thumb.jpg

Og for å ta med litt egenreklame:

Klikk gjerne inn påFriluftsliv med hund, hjemmesiden til meg og min Gordon setter Rex

12.12.07- har endret litt her og der på teksten, men er stort sett det samme:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 7 months later...
  • 2 weeks later...
  • 7 months later...
  • 1 year later...

Hei jeg drar opp denne tråden igjen.. Jeg har et spørsmål:

Vet at det finnes feilfargede gs, som er røde i fargen, eller sort/tan med hvite partier..

Men jeg møtte en som hadde kjøpt en gs med genfeil.

Og den var rød, lite faner, stor og virket ruhåret å ta på..Kan dette stemme??

Dere kan se bilder i bloggen, under 4januar.. Blir glad for svar..

Bloggadressen: http://prikkeprinsessa.blogspot.com/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå kan man jo ikke si noe sikkert ut fra bilder, men jeg synes ikke dette lignet på en gordonsetter overhode. Det finnes de med lite pels, røde farger ol men jeg har aldri sett eller hørt om en kort eller ruhåret utgave av rasen. Jeg vil tro at hundens eier har blitt lurt og at denne er blandet med noe.

Litt vanskelig å se ansiktet og øynene til hunden på bildet, men det er jo ofte dette som skiller røde gordonsettere fra irsk settere. Synes heller ikke dette stemte helt for en gordonsetter

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Møtte han idag også, og det er et kull fra setesdalen, og hunden er ca 7 år.. Alle i kullet var røde, men han var den med minst pels..Men det skulle være GS, bare med genfeil

Første gang jeg så den trodde jeg med en gang det var en ruhåret vizla, men ligner jo ikke det heller..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei jeg drar opp denne tråden igjen.. Jeg har et spørsmål:

Vet at det finnes feilfargede gs, som er røde i fargen, eller sort/tan med hvite partier..

Men jeg møtte en som hadde kjøpt en gs med genfeil.

Og den var rød, lite faner, stor og virket ruhåret å ta på..Kan dette stemme??

Dere kan se bilder i bloggen, under 4januar.. Blir glad for svar..

Bloggadressen: http://prikkeprinsessa.blogspot.com/

Nei, jeg tviler sterkt på at det er en GS.  Har selv passet en rød GS, og den lignet overhodet ikke.  Dette er sannsynligvis en blanding..  :whistle:  Synes også at halen så merkelig kort ut, og at ørene var vel store til setter å være.  Harehund inne i bildet en gang for lenge siden kanskje?  

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 years later...

Er det noen som har tricolor GS? Så noen som la ut bilde på Facebook for noen dager siden, og den så nesten ut som en Engelsk Setter, bare ansiktet var GS. Er dette vanlig? Kan det komme en tricolor GS i ett kull der begge foreldrene er sort tan? Eller må en av foreldrene være eller ha tricolor i seg?

Har sett mange GS med små hvite flekker, på brystet eller beina, men aldri så hvit som denne feks.

Alsace.jpeg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det noen som har tricolor GS? Så noen som la ut bilde på Facebook for noen dager siden, og den så nesten ut som en Engelsk Setter, bare ansiktet var GS. Er dette vanlig? Kan det komme en tricolor GS i ett kull der begge foreldrene er sort tan? Eller må en av foreldrene være eller ha tricolor i seg?

Har sett mange GS med små hvite flekker, på brystet eller beina, men aldri så hvit som denne feks.

Alsace.jpeg

Om du ser på denne siden så er det litt info under farger. Side 17 og 19. :)

http://gordonsetter.no/index.php?option=com_wrapper&view=wrapper&Itemid=1018

Møtte selv en brun gordon setter på tur i fjor. Sååå fin. Kunne så vidt skimte tanflekkene. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 6 months later...
  • 2 months later...

Er det noen som har tricolor GS? Så noen som la ut bilde på Facebook for noen dager siden, og den så nesten ut som en Engelsk Setter, bare ansiktet var GS. Er dette vanlig? Kan det komme en tricolor GS i ett kull der begge foreldrene er sort tan? Eller må en av foreldrene være eller ha tricolor i seg?

Har sett mange GS med små hvite flekker, på brystet eller beina, men aldri så hvit som denne feks.

Alsace.jpeg

Hei!

Lovlig sent, men håper du er aktiv her fortsatt. :)

Jeg har en GS tricolor. Han er etter to black & tan Gs'er, men ett eller annet sted bakover i linjene er det selvsagt engelsk setter. Dette har de gjort for å gjøre rasen lettere enn gammel gordon, og så har de visstnok gjort det for å holde linjene friske. Jeg kan ikke mye om dette, men jeg kan meddele at min GS vekker oppsikt. Aller mest fordi han er usannsynlig vakker, selvsagt. Men også fordi de fleste tror han er engelsk setter. :) Men ser man nøye etter, så er de brune og sorte fargene på samme sted som på black & tan, bare at det har blandet seg inn hvitt i tillegg. Prøver å få lagt inn bilde her, men det var ikke så lett... Har mac og er vant til drag and drop...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...