Gå til innhold
Hundesonen.no

Australian Shepherd


Guest Vicky
 Share

Recommended Posts

Æsj! Men altså, renne ræv er det ganske logisk at setter seg der bak så lenge de har litt pels. Men Blondie kan bæsje en helt normal bæsj som kanskje bare er bittelitt mer fuktig enn til vanlig (og nå overdriver jeg ikke, den er BITTELITT mer fuktig) også henger den seg fast i pelsen. Det er så ekkelt! Nå er den "nye" pelsen hennes som en støvklut da. Suger til seg alt i skogen og tydeligvis også bæsj. Jeg kan fint takle å spyle en hund bak, selv om det også er kjipt, men når det henger en hel glont der bak :P Haha. Da er det bare motbydelig ekkelt!

okay, men den var ofte litt løs i magen denne min så da festet det seg :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 159
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg kan også skrive litt om hvordan det er å ha min aussie i hus. Det er mange aussier som er mer avbalanserte og roligere enn henne. Hun er en veldig sosial og trivelig hund. Elsker andre hunder, m

Navn: Aussie Gårdens Unfinished Tale (Messi) Oppdretter: Aussie Gården Farge: Blue Merle med hvit og tan Født: 6. juni 2012 Kjønn: Tispe Høyde: ca. 47 cm (vokser fremdeles) Vekt: ca 15,5 kg (vok

Navn: Karos Bellamissi So Twinspired ( Bella) Oppdretter: Karos Farge: Sort/Tricolor Født: 28 april 2012 Kjønn: Tispe Høyde: 50 cm (forløpig) Vekt: 22,5 kg Brukes til: forløpig Lp og utstill

Posted Images

Takk for svar :) Jeg orker ikke en hund som det fester seg ting i pelsen på igjen. Dere hadde ikke problemer med det? Kvister eller bæsj i pelsen? :P Børsting over en gang i uken for å holde unna floker er greit. Klipping før utstilling er bare kos :wub: Det savner jeg nesten litt når jeg steller Tidi før utstilling :P

Tia drar av og til med seg ting fra skogen, men det er i så fall alltid en STOR busk som jeg bare kan plukke ut. Det er aldri mange småkvister. Børster Tia kun før utstilling og pelsen floker seg nesten aldri. Hun har også en ekstremt selvrensende pels. Har hun vært og badet i søle så trenger hun ikke å bades etterpå. Det er bare å vente til alt faller ut som sand (noen ganger på gulvet - det er ikke så praktisk) og så ser hun ren ut igjen.

Hun har forøvrig ingen problemer når hun har løs mage, det har aldri festet seg i pelsen :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan også skrive litt om hvordan det er å ha min aussie i hus. Det er mange aussier som er mer avbalanserte og roligere enn henne.

Hun er en veldig sosial og trivelig hund. Elsker andre hunder, men er altfor voldelig i lek. Har aldri trent innkalling med henne, den har alltid bare vært der naturlig. Passerer fint mennesker på tur uten å hilse om jeg gir henne beskjed om det, og løper fint forbi andre hunder når vi er ute på sykkelturer og joggeturer, eller jeg får henne i "treningsmodus".

Hun er veldig lettstressa, og blir fort giret opp, og bruker da lang tid på å roe seg ned. Da kan hun få litt mye lyd (piping), noe som har vært et problem under fellesdekk i lydighet. Hun kan også klage høylytt om hun blir frustrert (om jeg f.eks holder tilbake belønning).

Hun er lettlært, men vimsete. Har måtte jobbe veldig mye med konsentrasjonsevnen hennes, for den var ikke medfødt for å si det slik :P

Hun bjeffer når det banker på døren, men er bare blid og overfaller besøket. Hun har ressursforsvar ovenfor andre hunder (ikke mer enn det jeg kan leve med. Hun takler ikke at andre stjeler lekene hennes eller tar maten hennes, og noen ganger kan hun finne på å vise tannraden til Pim om hun nærmer seg søppelbøtta eller treningsbagen vår), men det er ikke-eksisterende ovenfor mennesker.

Hun elsker å være med på alt som skjer, og er den fødte dilter. Slapper av frivillig hjemme, men bruker lengre tid på å roe seg enn f.eks labradoren min.

Tia gjør alltid veldig mye ut av seg, og man må ha humor og se det sjarmerende i oppførselen for å klare å leve med det. Flere ganger daglig blir hun helt i ekstase fordi hun tror maten jeg lager er til henne, så hun hopper bakover i glede og dermed slår til en eller annen dør og trår på noe hun ikke skal trå på, river ned noe som stod på bordet etc. Hun er voldsom og uforsiktig, og går ikke rundt ting som ligger i veien for henne. Hun braser heller gjennom som en traktor, så matskåler og skolesekker og alt som ligger i veien for henne må vike unna.

Man må være streng og konsekvent med henne, for hvis ikke styrer hun alt slik hun selv vil. Folk som kommer på besøk blir "tvunget" til å klappe og kose med henne, for om de ikke gjør det så blir hun ekstremt intens, dytter på armen, nislikker ansiktet, men roer seg ned igjen så snart folk klapper henne igjen. Slutter de så blir hun intens og slitsom, og når de klapper henne så blir hun rolig. Folk som passer henne eller kommer på besøk har litt vanskelig for å være konsekvent og streng nok med henne, noe som gjør at hun aldri helt slutter med det der - hehe. Men hun gjør det aldri med meg og min samboer, for vi gjennomskuet jo henne for mange år siden...

Et annet eksempel er for eksempel når vi går tur. Med meg oppfører hun seg fint, men når fremmede får henne så blir hun helt dust og tar båndet sitt i munnen og har ufrivillig drakamp med den stakkars personen i andre enden. Et fåtall mennesker klarer da å være streng nok med henne til at hun aksepterer kommandoene sine og roer seg, men merker hun at man er det minste usikker så utnytter hun det til det fulle...

Hun er ganske vill og gal og uten hemninger. Når hun var 8 uker gammel hadde hun klatret opp på kjøkkenbenken og slikket oste-rasperen fordi det var noen ostebiter igjen på den. Jeg kom ut til et blodbad og en superglad aussie som hadde raspet tungen sin som en ost, men overlykkelig fordi hun hadde fått smake noen små molekyler med Jarlsberg.

Men hun er en super hund altså. Hun krever mye, men hun er samtidig veldig enkel. Det er ikke noe problem å ha henne hjemme alene i mange timer, og da går hun bare løs og slapper av. Hun finnes ikke redd mennesker, og til min store fortvilelse så trekker hun til seg alle raringene i hele verden som jeg helst ikke vil at hun skal hilse på. En gang slo en narkoman henne helt ut av det blå - jeg ble illsint og Tia var like glad - hun trodde jo bare at fyren ville leke...

En gang måtte jeg binde henne utenfor en butikk, og når jeg kom ut satt det 6-7 små barn rundt henne, og Tia lå i midten på ryggen og fikk kos. Hun elsker all slags oppmerksomhet...

Legger ut noen bilder som Anette Henriksen har tatt :)

812824_10152511413240464_2038280554_o.jp

Tia er voldelig under lek. Å bite tak i rumpa til andre hunder er helt greit syns hun.

798177_10152511422255464_904290696_o.jpg

Tia og Doffen

819282_10152511421555464_881052190_o.jpg

793684_10152511424595464_2071557477_o.jp

798364_10152511424305464_2037612095_o.jp

Tia i svevet

792342_10152508932020464_2029631401_o.jp

830288_10152511424615464_326835989_o.jpg

Måtte smile for meg selv flere ganger når jeg leste dette for det var som å lese om My! :D

My har noen få diller, hun kan f.eks plutselig finne ut at hun skal passe på meg og boffer på folk eller fe som kommer imot oss på tur. Det er enkelt å styre med godbiter eller leker da. Jeg tror nok det kommer av at hun plukker opp min nervøsitet nå og da siden jeg sliter litt med angst. Men det jeg vil frem til, er at dillene hennes er så enkle å ha med å gjøre siden hun jobber så lett og er så lett å belønne. Enkel å lure liksom. Hun gjør ALT for en ball, f.eks... Er det andre hunder rundt henne bryr hun seg ikke om jeg har ball i lomma som belønning, for hun setter ballen høyere enn hundene.

Jeg klarer ikke helt å gi slipp på drømmen om en Aussie en dag, men jeg er nysgjerrig på pelsstellet. Drar de med seg mye drit inn fra skogen? Får de mye floker?

My har aldri hatt en eneste floke i pelsen, men hun har "silkepels" som alle kaller det. Folk bare: "er hun ny-dusjet? Hvordan shampo bruker du på henne? Hun er såååå myyyyyyyyk å ta på!" :lol: Hun hadde kanskje to små floker bak ørene som unghund før hun fikk 100% voksenpels, men ja.. Det telles jo liksom ikke.

Det har vel skjedd at hun har dratt inn en barnål eller tre og kanskje en grein i rumpe-buksene etter skogstur, men det hører med sjeldenhetene. Tørr mose derimot har det med å sette seg i buksene på henne, men det er så lite at man tenker ikke over det mer enn en gang rett etter turen. :) Ellers er det ingenting som setter seg siden pelsen er så myk og glatt.

Aldri hatt problemer med bæsj i pelsen :P

Ikke jeg heller, tror ikke det har skjedd en eneste gang, til tross for "store bukser" og masse pels der bak.. O.o

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men dette høres jo kjempe bra ut! Jeg har bilde på mobilen av hvordan Blondie så ut etter forrige tur, men orker ikke å laste det inn nå. Det var helt forferdelig altså. For både henne og meg! Men da kan Aussiedrømmen leve videre litt til ihvertfall! Det blir lenge til i såfall :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det mulig å finne valp etter pene, brukte, kartlagte, friske og stabilt mentale hunder her til lands, tror dere? En god brukshund som kan stilles nogen lunde godt som ikke er stressa og generelt stabil og frisk? Mottar gjerne litt tips om oppdrettere å snoke på, enten innenriks eller Sverige, Danmark og Finland :)

Liker forresten raseklubben i Sveriges oversikt over oppdrettere, hjelpes så greit system!

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Er det mulig å finne valp etter pene, brukte, kartlagte, friske og stabilt mentale hunder her til lands, tror dere? En god brukshund som kan stilles nogen lunde godt som ikke er stressa og generelt stabil og frisk? Mottar gjerne litt tips om oppdrettere å snoke på, enten innenriks eller Sverige, Danmark og Finland :)

Liker forresten raseklubben i Sveriges oversikt over oppdrettere, hjelpes så greit system!

Henger meg på her, har litt lyst å finne noen oppdrettere å ta kontakt med allerede nå - selvom det er ca 2 år til jeg skal ha ny hund :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 months later...

Et lite spørsmål til dere som er aktive i utstillingsringen;

- Er det slik at dommerne foretrekker en bestemt farge eller halelengde?

Nå skal ikke jeg skryte på meg at jeg har stått så ofte rundt aussieringen, men har av en eller annen grunn fått for meg at dommerne foretrekker stumphale? Eller tar jeg helt feil?

Jeg vet blant annet på tolleren, at dommere foretrekker de med lys nese kontra de med svart. Men om dette stemmer vet jeg jo heller ikke..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Et lite spørsmål til dere som er aktive i utstillingsringen;

- Er det slik at dommerne foretrekker en bestemt farge eller halelengde?

Nå skal ikke jeg skryte på meg at jeg har stått så ofte rundt aussieringen, men har av en eller annen grunn fått for meg at dommerne foretrekker stumphale? Eller tar jeg helt feil?

Jeg vet blant annet på tolleren, at dommere foretrekker de med lys nese kontra de med svart. Men om dette stemmer vet jeg jo heller ikke..

Blue merle og black tri er nok mest populære i ringen, samt stumphale. Rasen skal jo egentlig ikke ha hale, og for noen utenlandske dommere, blir hale utypisk for helhetsinntrykket. Noe som gjør at en med stump kan bli plassert foran en med hale, uten at den med hale får trekk for halen sin.

Min aussie har hale, men har aldri blitt plassert lavt utelukkende pga den, det har gjerne vært andre ting som har trukket ned haha.

Men en god dommer, SKAL se forbi hale og farge! Så fremt den ikke har elghundhale og er helt utypisk farget.
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dommer skal kunne se forbi hale og farger/tegninger, men det er klart man kan la seg lure. F.eks. er det lett at en høyt plassert hvit krage på sort hund gir inntrykk av en kortere hals, men dette skal man jo kjenne etter når man går over hunden. Smale bles kan forsterke inntrykket av et langt og smalt hode, osv. Hale skal man late som man ikke ser, men man skal bedømme halefestet. En krøllet, veldig høyt båret hale kommer som regel av mer enn at hunden er glad, for å si det sånn. :) Akkurat farge og halelengde er altså de siste detaljene man bør se på, for det er så himla mye annet som skal stemme før man kan gå inn på sånne smådetaljer som det.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han er vel ikke stilt så veldig mye enda? Mener da @Benedicte sin Tia har fått kommentarer om hale?

Jepp :) Men aldri før hun fylte 2 år. Nå kommenterer nesten alle den - i tillegg til at den ødelegger veldig for helhetsinntrykket. Det er ingen som påpeker at den er direkte feil, men at den er mindre pen :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jepp :) Men aldri før hun fylte 2 år. Nå kommenterer nesten alle den - i tillegg til at den ødelegger veldig for helhetsinntrykket. Det er ingen som påpeker at den er direkte feil, men at den er mindre pen :P

Kan jeg spørre hva de skriver? Sånn ordrett.. ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...
  • 4 months later...

Er det greit å stille spørsmål her inne? :-)

Leste aussiens rasestandar der det står under alvorlige feil: Hengeører.

Dette forvirrer meg litt. I mitt hode har mange av aussiene som vinner i utstillingsringen nettopp hengeører, hvordan kan disse stilles å vinne så mye med noe som regnes som en alvorlig feil? eller er hengeører noe annet på en aussie enn på andre raser?:-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det greit å stille spørsmål her inne? :-)

Leste aussiens rasestandar der det står under alvorlige feil: Hengeører.

Dette forvirrer meg litt. I mitt hode har mange av aussiene som vinner i utstillingsringen nettopp hengeører, hvordan kan disse stilles å vinne så mye med noe som regnes som en alvorlig feil? eller er hengeører noe annet på en aussie enn på andre raser?:-)

Er hound ears som er feil. Tungt hengende ører som ikke kan "løftes/toppes", altså at de er som på feks flatcoated:

HoundEar_Front.jpgHoundEar_Side.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det greit å stille spørsmål her inne? :-)

Leste aussiens rasestandar der det står under alvorlige feil: Hengeører.

Dette forvirrer meg litt. I mitt hode har mange av aussiene som vinner i utstillingsringen nettopp hengeører, hvordan kan disse stilles å vinne så mye med noe som regnes som en alvorlig feil? eller er hengeører noe annet på en aussie enn på andre raser?:-)

Aussien skal aldri ha tunge hengeører, det er helt feil. De sier at øretippen skal maks dekke øyet og ikke lengre ned. På bildet som Jeanette postet over her ville ørene gått langt nedenfor øyehulen. Veldig godt eksempel på hound-ører!

Aussien har som regel vipp-ører, og hvor tungt de henger kommer an på ørene selv. Brusk osv. My har veldig lette ører, men de har veldig fin vipp;

worlds_greatest_by_skogshund-d375g4v.jpg

og under bevegelse/interaksjon med mennesker/hunder forandrer de form hele tiden. Hun kan holde det ene øret rett ut ifra hodet (det gjør hun når hun er veldig ivrig), og når hun traver/løper/går er de som regel rosenører (med litt krøll på!)

Alle under er riktige ører:

ill%2012.pnglincoln_1.jpgill%201.pngill%2010.pngill%2011.pngill%2014.pngill%2015.pngButtonEarset.jpgRoseEarset.jpg

Mens disse blir feil:

Prick_Ears.jpgHound_Ears.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
    • Dette albumet har flere låter han liker. Artisten har gitt ut flere: https://music.youtube.com/playlist?list=PLQKkIV10JKf_ZFZxjvkB-LUc00Kyiifhz&si=Hc2-qFcJVQEsqZ_G
    • Om økonomien er stram låner man bøker på biblioteket. 100% positiv hverdagslydiget (eller Hverdagslydighet fra valp til voksen som den nye versjonen heter), På talefot med hunden, eller andre gode hundebøker. Men ta en titt på fra Bølle til bestevenn-seriene, Maren bruker mye metoden der med å få hunden til å legge seg og være trygg i sengen sin.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...