Jump to content
Hundesonen.no

Jeg håper det går bra med Lill....


Symra&Pippin

Recommended Posts

Posted

Er det noen som har kontakt med Lill og som kan formidle til henne at hele sonen føler med henne? Jeg kjenner henne ikke personlig, men når noen mister en hund så blir man trist på deres vegne likevel... :wub:

Posted
Er det noen som har kontakt med Lill og som kan formidle til henne at hele sonen føler med henne? Jeg kjenner henne ikke personlig, men når noen mister en hund så blir man trist på deres vegne likevel... ;)

Jeg har, sender deg pm.. :wub:

Posted

Flott tråd Heidi!

Jeg tenker også masse på Lill og skulle gjerne snakket med henne på msn... men har full forståelse for at hun ikke er klar for slikt enda...

Sender hvertfall min medfølelse til henne...

Posted

Jeg vil også slenge meg med. Føler virkelig med henne og håper at det går bedre etterhvert! Jeg syns det er helt grusomt, så jeg kan ikke forestille meg hvor vanskelig det må være for Lill! Men hele hundesonen tenker på henne! :wub:

Posted

Signerer bare denne jeg. Har sendt henne en PM, håper hun har fått den. Føler med deg lill.

*klem*

Posted

Jeg slenger meg på, og sier at jeg føler med deg Lill. Jeg unner ingen dette, og det er så urettferdig. og jeg jeg ikke forestille meg hvor tungt dette er.

sender min medfølelse til henne og vi tenker alle på deg :)

*gi en kjempeklem til Lill :icon_confused:

Posted

Jeg snakka litt med Lill tidligere idag. Håper hu har det bra. Både Diva og Serchaj var helt nydelige, jeg ville vært veeldig stolt vis noen av mine Borzoi`er blir like flotte og nydelige som de, men tviler på at det finnes noen nydligere enn Serchaj og Diva. :icon_confused:

*Stoor klem fra meg og hundegjengen min* :)

Posted

Lill sier tusen takk alle sammen, hun har vært her siden fredag og det har hjulpet på humøret med alle hundene her :icon_confused:

Posted

Det er nok sant det at hele hundesonen tenker på deg, Lill! Jeg kjenner deg jo ikke, men tenker allikevel på deg, og håper at du ikke har det alt for ille nå.. Ingen unner deg det du har opplevd, og jeg er sikker på at alle her inne vil deg godt videre nå :icon_confused:

Guest Snusmumrikk
Posted

Slenger meg på jeg og! Jeg føler virkelig med deg og lurte på hvordan det går med deg selv om jeg ikke kjenner deg. Det blir så feil og uforstålig når to så unge dyr må miste livet og det må føles utrolig uretferdig. Men jeg håper du ikke lar dette skremme deg fra å ha og bli glad i dyr igjen. For det er jo nettopp det harde med å la seg bli glad i dyr, man mister dem en dag. Men innen den tid har dyrene beriket livet ditt og du forhåpentligvis dyrets så mye at det er verdt det. Selv om det kanskje ikke føles sånn akkurat nå. Og enda tyngre blir det når det er unge dyr det er snakk om som skulle hatt et langt og lykkelig liv forran seg. Iblandt kan livet føles utrolig uretferdig. Stå på!

Posted

Jeg føler også med Lill. Tenker stadig på hvordan hun har det, og jeg ønsker henne alt det beste.... Beundrer henne for at hun klarer å stå på som hun gjør!

Posted

Tusen takk alle sammen setter stor pris på dere...

Alt går ikke bra, men bedre.. Som sagt har det hjulpet mye med å være her, og kan ikke takke Belle&familien, Kristine (Med whippet her inne) og Marit oppdretteren min nok...De har vært helt fantastiske... Og tusen takk for all støtten og gode ord herfra, det har hjulpet... Og jeg må si at allerede legger jeg merke til at det har lagt seg litt, selv om det er forferdelig vondt og tenke på englene mine... Ang ny hund, jeg har tenkt endel på hva jeg skal gjøre framover... Men har ikke peiling, får se med tiden... Har tenkt endel på ny hund, kanskje ny rase?

Posted

Føler virkelig med deg. Jeg ser virkelig opp til deg og beundrer deg for at du er så sterk og kommer igjennom dette. Det er på langt nær ikke alle som hadde klart det like bra =)

Stor klem fra meg :icon_confused:

Posted

Jeg vil også sende en hilsen til deg Lill. Du har hatt det hardt en stund, men nå kommer nok snart bedre tider :icon_confused: Merkelig nok så tenker jeg mye på deg, selv om jeg ikke kjenner deg personlig. Men kan egentlig ikke føle med deg, fordi jeg kan nesten ikke forestille meg hvor forferdelikt det kan være. Håper virkelig at du finner en hund som du kan bli glad i. Gi oss beskjed når du har en i tankene :) Lykke til!

Posted

Kjenner deg ikke, men føler masse med deg. Jeg mistet min trofaste bestevenn for et par uker siden, og det e egentlig bare å få tårene ut... Har fått ny valp, og håper det hjelper deg litt å tenke på at du skal få en ny venn som kan muntre deg opp og få tankene over på noe annet...

I begynnelsen gjør det bare vondt, men lover deg at den dagen kommer at du kan sitte og tenke på begge to, og begynne å smile istedenfor å gråte. Man har jo gode minner :twitch:

Archived

This topic is now archived and is closed to further replies.

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...