Gå til innhold
Hundesonen.no

Papillon


LiLi
 Share

Recommended Posts

  • Svar 131
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Khela har fått være ute og lekt seg i hagen i nesten hele dag, vi har kost oss skikkelig

Leja begynner å lysne litt nå: Også dette bildet som Caroline her inne tok i helgen. Leja snart 5 måneder. Tipper fortsatt hun blir en fin, rød sobel som voksen

Lejas pappa: Weiefors Future Flash Mamman, Kajlas Dream Girl (veldig ung på bildet): (hentet fra weieforskennel.se) Ingen av dem er stilt så veldig mye, men mammaen har et helt fantasti

Posted Images

  • 2 weeks later...
  • 4 months later...
  • 1 month later...
  • 1 year later...

Livet med en Papillon

Jeg kan fortelle litt hvordan livet med papillon er for meg.

For meg føles det som om at papillon er den rette rasen for meg.

Det er masse liv i dem og de tåler lange turer og tåler dager uten tur.

Blondie elsker å trene. Som mange sier så er papillon en miniatyr BC.

Noen ganger lærer hun veldig fort, akkurat som om at noen har trent henne før. Når jeg skulle trene på gå fot for 2 eller 3 gang var hun kjempe flink og kunne nesten alt og da hadde jeg bare trent i fra 5 - 15 min de 2 gangene jeg hadde trent henne før. Det var som om at noen andre hadde trent henne (noe de ikke har gjort :P ). Mens andre ting kan ta lengre tid. Sånn som bli. Hun kan det når vi trener lydighet, men når vi skal leke og hun skal bli inne eks og jeg skal gå ut i hagen å gjemme en bamse så ligger hun ikke i ro før jeg har vært inne ca 4 ganger og sakt dekk og bli.

Blondie er veldig leken og det er papilloner hele livet. Hun elsker å få lov til å leke søk og søke etter bamse. Hun liker at vi løper etter henne og hun liker tra lek. Hun er veldig nøye på forandringer og bruker ikke den samme leken om og om igjen men må enten ha ny eller hente frem en gammel leke, ellers vil hun ikke leke.

Det samme gjelder maten. Vil ikke spise vis hun har spist det foret i 3 mnd. Da vil hun ha nytt. :rolleyes:

Vi har prøvd Royal Kanin på henne og Labb. Muligens vi har prøvd et annet for også men husker ikke hva det het. Etter en stund så skal hun ha nytt for. Nå for tiden spiser hun Labb men hun vil hun heller ha Royal Kanin. Rare hunden min.

Blondie Pondien har noen rare oppførsler. Slik som det at hun vil ha forandring.

De eneste lekene som jeg vet at hun ikke bytter ut er en hunde bamse på størrelse med henne som hun banker opp og drar med seg rundt på golvet og av og til (veldig sjeldent nå, var oftere før) jukker hun på den. Og en laser som jeg lyser rundt i sengen med så løper hun etter og graver for å få tak i den.

Ellers så pleier hun å løpe i et 8 tall rundt to bord som er nede i stuen i full fres!

Hun suser rundt og hopper opp i sofaen, løper i den, hopper ned igjen og fortsetter løpingen.

Dette skjer etter hun har badet, vært på tur (mest i etter tur i regn) eller når vi har vørt ute.

Sikkert noe med at hun skal løpe seg tørr. Hun hopper også over bord beina i denne prosessen.

Noe mer vet jeg ikke hva jeg skal si. Papillon er i hvertfall en super hund. Jo, en ting til. Hun bøller av og til med en Ulvehund. Hehe. Hun er redd den først, men så blir hun "tøff" og skal knurre til den og sånt.

Også pleier hun å prate når hun ser folk. Enten bjeffe vis de ikke gidder å hilse på henne, venlig bjeffing (som folk tolker som om at hun er sur <_< ) eller knurrer med ørene bakover.

Her er de fineste bilder av FrynseMusen miin Blondie:

i28139261_17049_2.jpg

i29069437_36702_2.jpg

i29880823_18148_2.jpg

i172549723_55193_2.jpg

i68771707_35152_2.jpg

i68340787_45557_2.jpg

i68971897_37655_2.jpg

i70752059_866_2.jpg

i171404697_57292_2.jpg

i171474649_50585_2.jpg

i171483647_77843_2.jpg

i144195844_70925_2.jpg

Ble litt mange, men med en sånn skjønning så er det jo ikke rart :P :iloveu:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 6 months later...
  • 6 months later...
  • 1 month later...
  • 2 weeks later...

Spike er min bestekamerat i skogen og på lydighetsbanen. Han er 2,5 år og er full av futt. Har desverre antageligvis en svulst i ryggen, så kan ikke gå agility mer, men foreløpig så har han ikke vondt av tur og lydighetstrening.

IMG_3727.jpg

Her går Spike spor, det er noe han elsker!

DSC_0239.jpg

Her er innkallingen fra vår første konkurranse. Med Tromsø i bakgrunnen.

DSC01670.jpg

På skitur; det er hvertfall gøy!

DSC01532.jpg

Her er vi på RIK-grunnkurs. Vi var der for å lære er om å utvikle lek, samt for å finne ut hva RIK egentlig er etter at det hadde vært mye turbulens i klubben om det. instruktøren presterte å uttale at å leke med Spike var jo akkurat som å leke med en hund, bare i lite format.. Det var jo noe nytt :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 7 months later...
runder.jpg

Salza tester ut runderingsdekkenet sitt.

Hvordan gjør hun det i runderingen? Jeg tenke å prøve ut det med min papillon da hun elsker å leke gjemsel med oss :) Da blir hun helt gal og sprinter rundt og står på to for å snuse luften som er høyere oppe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 months later...

Hei vi er et par på 28 og 25 år som har så lyst på en papillon, noen her som har en valp eller en voksen papillon til salgs?

Bor i Telemark/Skien flott om dere kanskje hadde vært i nærheten her da jeg ikke har bil eller bil-lappen.

Mvh John

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan gjør hun det i runderingen? Jeg tenke å prøve ut det med min papillon da hun elsker å leke gjemsel med oss :) Da blir hun helt gal og sprinter rundt og står på to for å snuse luften som er høyere oppe.

Jeg så ikke denne før nå jeg... :P

Det kommer helt an på hva du er ute etter. Rundering for kosens del går kjempefint, men det blir jo aldri aktuelt å konkurrere noe. Til det blir bena for korte og skogen for stor.

Salza har forsåvidt aldri rundert, men jeg runderte med Linus -i hine hårde dager.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...