Gå til innhold
Hundesonen.no

Labrador retriever


Ingvild
 Share

Recommended Posts

Guest Bølla

Synes jeg merker en liten trend her inne på Hundesonen at labradorer anbefales oftere og at flere har lyst på labradorer. Kanskje de er på oppsving hos mer engasjerte hundefolk? Og ikke minst at det spørres etter mer sundt konstruerte individer.

Noen som vet hvordan det står til med kjønnsdriften på hannene? Er det fortsatt like stort problem med overdreven kjønnsdrift og riing?

Nå har vi en nokså frempå alfahann, og han er så kåt at halvparten hadde holdt.. Har god kustus på han, men hadde jeg ikke hatt erfaring med litt viljesterke hannhunder med mye energi fra før kunne han lett ha blitt for mye. Men meg bekjent er de vel omtalt som noe av det mer lystne ja, absolutt.

Jeg tror ikke at labradorer er på oppsving. Hundeeiere er så opptatt av å finne en rase som identifiserer vedkommende, og da vil man gjerne ha noe sært og spesielt, og noe som ikke alle har. Jeg vil heller si at det er trenden og det er bare bra, det nivået det lå på før var nødvendigvis ikke bra for rasen. Flats og golden er jo mye mer tallrike.

Jeg syns de er veldig undervurderte. Spesielt mtp energinivå og hvor særdeles energiske og aktive de er som unghunder. Noen i en slik grad at det virkelig "koker" mye av tiden. Og derfor er jeg skeptisk til å anbefale labrador "over en lav sko" til alle som har lyst på "en stabil familiehund". For vel er de fleste stabile og greie. Men de er IKKE hunder for de som ikke vil være aktive eller som ikke takler en veldig energisk hund.

Og det mest tragiske jeg ser er labber som er ungdommelig energiske i hodet, men hemmet av stor og tung kropp med altfor korte ben under….

Helt enig. Hundene klassifiseres som høyintensive, og jeg mistenker at mange har et feilaktig inntrykk av labradorer som den godslige familiehunden som er så lett å ha med å gjøre. Det kan være veldig langt fra sannheten. Jeg mistenker at endel hunder også ender opp som overvektige pga et altfor lavt aktivitetsnivå.

Den begredelige avlen er et annet sørgelig kapitttel, men jeg har merket med flere lure hoder her på sonen som har fornuften med seg, så det er da håp (i hengende snøre)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 months later...
  • Svar 215
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Det ble ingen Dåra, men det ble Rutta Hun er 4 mnder og super kuuul

Hvis du insisterer, så Må slenge med noen valpebilder også, selv om det er leeenge siden.

Klart vi kan legge ut noen labradorbilder! *dele opp*

Posted Images

  • 1 month later...

Jeg drar opp denne igjen :innocent:

Jeg mener å ha lest i en tråd (som jeg ikke finner igjen) at pelsfarge hos Labrador henger sammen med pelskvalitet. Husker ikke ordrett, men i tråden ble det påstått at siden svart var den opprinnelige fargen hadde svarte labradorer best pels. Gule røyter forferdelig og de brune sliter med at pelsen blir bleket av sola.

Er det noe i disse påstandene eller var det bare synsing jeg leste?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I call BS og horseshit.

Pelskvalitet ligger på linjer, ikke på farge. Pga dens tallrikhet er det enormt mange pelstyper å finne - fra nesten whippetaktig til schäferaktig. Se på foreldredyra og du vet hva du får. Ang røyting kan dette også påvirkes av miljø (som f.eks hvor du bor, nord eller sør, kyst eller innland?), hormoner (løpetid, stress i forbindelse med operasjoner, jeg opplevde at røytetiden ble forskjøvet hver gang vi hadde en stor operasjon) og antakeligvis også mat. Hvilken farge pelsen har kunne jeg ikke drømt om skulle ha noe effekt på røyt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg drar opp denne igjen  :innocent:

 

Jeg mener å ha lest i en tråd (som jeg ikke finner igjen) at pelsfarge hos Labrador henger sammen med pelskvalitet. Husker ikke ordrett, men i tråden ble det påstått at siden svart var den opprinnelige fargen hadde svarte labradorer best pels. Gule røyter forferdelig og de brune sliter med at pelsen blir bleket av sola. 

 

Er det noe i disse påstandene eller var det bare synsing jeg leste?

Det kan helt fint være noe i det. Brune curlyer har ofte dårligere pels enn sorte f.eks.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kan helt fint være noe i det. Brune curlyer har ofte dårligere pels enn sorte f.eks.

Er det derfor min svarte røyter noe så grønnjævlig? :P

Det skal sies - brune labradorer KAN bli solbleiket / få en litt funky brunfarge. IMO ikke noe relatert til kvaliteten på pelsen, men fargen/utseendet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg drar opp denne igjen :innocent:

Jeg mener å ha lest i en tråd (som jeg ikke finner igjen) at pelsfarge hos Labrador henger sammen med pelskvalitet. Husker ikke ordrett, men i tråden ble det påstått at siden svart var den opprinnelige fargen hadde svarte labradorer best pels. Gule røyter forferdelig og de brune sliter med at pelsen blir bleket av sola.

Er det noe i disse påstandene eller var det bare synsing jeg leste?

Ikke direkte kvalitet, men hannhunder har generelt en mye bedre og striere (mer dekkpels) enn tispene. Mange blir overrasket over hvor mye pels en labrador har, det er helt enorme mengder underull, og en korrekt pels skal dekke HELE kroppen, altså tolags over det hele. Gule hår har naturlig nok mye mer gjennomslag enn sorte og brune, og det vises veldig godt når de røyter. I tillegg kommer faktorer som sterilisering og kastrering inn (som ødelegger pelsen og fører til en helsårsrøyting). De brune bleker i solen, det er helt rett. Skal du ha en aktiv brun labbe blir den ikke fin og mørkebrun.

Men med rett stell (fjerning av underullen som løsner to ganger i året) og korrekt fôr så har hundene to røyteperioder i året. Jeg har hatt gule hannhunder som har røytet veldig mye og veldig ofte selv med rett stell, men det er bare min personlige erfaring.

ååh, labrador altså. Jeg gleder meg såå mye til jeg finner min Dåra :wub: Uvisst om det blir jaktlab eller ikke, men en lab blir det!

En ekte labrador er en arbeidshund og en brukshund.

Jeg vil gjerne kopiere inn noe jeg leste på et annet forum, og jeg er enig i veldig mye av det som sies her;

Artig at Labrador blir diskutert i ett beagleforum! Jeg har brukt mange år av mitt gamle liv sammen med labradorer og i labradormiljøet. Jeg var så absolutt til stede når de første jaktlabber kom til landet. Ikke direkte trivelige åpenbaringer syntes noen. Og, ble det spurt, hvorfor disse lette retriverene? Jo da, jaktlabbene skulle ta alle premiene og bli de mest fantastiske jakthundene, og da så.

Jeg jaktet med mine labradorer. Rype, and, gås og alt som datt! Dag etter dag i fjellet og time etter time i skumringen ved sjø og vann. Men det var før, før jeg fikk greie på at en vanlig labrador ikke kan jakte. Takk og pris for at hundene mine ikke viste det. Da hadde de vel blitt seg fast i en tangklyse og aldri kommet opp igjen.

Jeg hadde også den glede å bli kjent med Mary Roslin-Williams og hennes Mansergh kennel. Jeg var til og med så heldig at jeg fikk to hunder fra hennes verdenskjente kennel. Den ene var Mansergh Black Weather som var sønn av GbCh. Mansergh Mayday. Mayday ble beste labrador i UK i 1984 . Ett av de største øyeblikk i Mary’s liv i følge henne selv.

Hvilken relevans har dette? Jo, Mary Roslin-Williams var opphavskvinne til begrepet ”Dual Purpose” (show and trail dogs). Hun arbeidet hele livet for grunntanken at labradoren kunne brukes til både jakt og vises i utstillingsringen og dette lå bak hennes avl.

Kan ikke den samme ”Dual Purpose” tanken benyttes i beaglesammenheng? Er det ikke ”Dual Purpose” beagler de fleste av oss har? Og kom ikke å fortell meg at de ikke jakter! De showbeaglene det snakkes om har jeg knapt sett, men jeg har sett noen eksemplar av sorten som karakteriseres som ”Pack Beagle”. Jeg har sett vakrere beagler, for å si det sånn! Hva skulle være grunn til å avle på den lette typen beagle når den mellomste fungerer så godt?

Som vi vanlige labradoreierene spurte oss; - hva i Herrens navn skal vi ha jaktlabradorer for når ”Dual Purpose” labradoreren fungerer så utmerket? En jaktprøve for retrievere er vel ikke et mesterskap i hurtigløp?

Den samme problemstillingen kunne gjelde i beaglesammenheng. Skal vi ha lette beagler fordi de springer hurtigere? I så fall må vi huske at finnen springer enda fortere. mye forterer!

Ellers må jeg si meg enig i Whiskey i hennes innlegg og holdning(er).

Så tilslutt en liten reminder til Hildur ( det var nok ikke en jaktlabrador J M hadde i tankene);

Sitat: - "A moment later the stevedore appeared on deck leading by a leash one of the most handsome dogs ever seen in Maryland. He was jet-black, sturdy in his front quarters, sleek and powerful in his hind, with a face so intelligent that it seemed he might speak at any moment. His movements were quick, his dark eyes following every development nearby, yet his disposition appeared so equable he seemed always about to smile.

"'He's called a Labrador,' Lightfoot said. 'Finest huntin' dog ever developed'"

James Michener i novellen “Chesapeake”.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@LinL, Lykke til med letingen, si fra hvis du ønsker bistand. Hadde du bodd nærmere kunne vært med på andejakt til helgen og hilst på forskjellige labradorer og sett de "in action".

Btw: Jeg kjenner meg ikke helt igjen i at de som har "jaktlabrador" velger det for å gjøre reint premiebordet på jaktprøver. De fleste trenger en jakthund og velger hund deretter, og synes det er en bonus å kunne stille på prøver.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Btw: Jeg kjenner meg ikke helt igjen i at de som har "jaktlabrador" velger det for å gjøre reint premiebordet på jaktprøver. De fleste trenger en jakthund og velger hund deretter, og synes det er en bonus å kunne stille på prøver.

Labradoren er en jakt- og brukshund, og gitt at oppdretteren gjør jobben sin så gjør de fleste en svært god jobb. Nå har jeg hatt skjønnhetskonger i flere år, og jeg har aldri hatt en vanlig labrador som ikke fungerer på jakt. Og alle kan da stilles på prøver? Det er vel heller opplegget rundt som er lite fristende å delta i.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@LinL, Lykke til med letingen, si fra hvis du ønsker bistand. Hadde du bodd nærmere kunne vært med på andejakt til helgen og hilst på forskjellige labradorer og sett de "in action".

Btw: Jeg kjenner meg ikke helt igjen i at de som har "jaktlabrador" velger det for å gjøre reint premiebordet på jaktprøver. De fleste trenger en jakthund og velger hund deretter, og synes det er en bonus å kunne stille på prøver.

så hyggelig, jeg skal absolutt ta kontakt :D Bistand trengs for å si det slik :) Begynner vel for alvor kikkingen neste vår, så får det bare ta så lang tid det tar å finne min Dåra :D Hvor holder du til?
Lenke til kommentar
Del på andre sider

så hyggelig, jeg skal absolutt ta kontakt :D Bistand trengs for å si det slik :) Begynner vel for alvor kikkingen neste vår, så får det bare ta så lang tid det tar å finne min Dåra :D Hvor holder du til?

Gleder meg til å se hvem Dåra blir! Herlig navn til ei labradortispe :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gleder meg til å se hvem Dåra blir! Herlig navn til ei labradortispe :D

Jeg og gleder meg til det :D Til og med foreldrene mine gleder seg til det, de snakker om det hele tiden. Når jeg endelig skal flytte hjem og kjøpe meg labrador :P Pappa har allerede oppnevnt seg selv som valpepasser og hundelufter, ypperlig for meg, da trenger jeg ikke stresse med å planlegge ferie og slikt :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Labradoren er en jakt- og brukshund, og gitt at oppdretteren gjør jobben sin så gjør de fleste en svært god jobb. Nå har jeg hatt skjønnhetskonger i flere år, og jeg har aldri hatt en vanlig labrador som ikke fungerer på jakt. Og alle kan da stilles på prøver? Det er vel heller opplegget rundt som er lite fristende å delta i.

De er som med andre raser, hvis man vet hva man skal drive med så velger man linjer som gir best mulig utgangspunkt for valgt formål. Skal man ha en border collie til gården og bruke den til å flytte sauene så velger man valp fra foreldre som gjeter. Skal man ha schæfer til bruks så velger de fleste fra brukslinjer. Trenger du en retriever til jakt så velger du jaktlinjer. Sier ikke at dine hunder ikke fungerer, det er det kun du selv som kan avgjøre. Folk har forskjellig preferanser og bruksområde. (Derav to leire i samme rase)

Opplegget eller avprøving synes jeg er lite givende å diskutere med noen som ikke stiller på prøver.

så hyggelig, jeg skal absolutt ta kontakt :D Bistand trengs for å si det slik :) Begynner vel for alvor kikkingen neste vår, så får det bare ta så lang tid det tar å finne min Dåra :D Hvor holder du til?

Vestfold! Kort flytur ;-)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg og gleder meg til det :D Til og med foreldrene mine gleder seg til det, de snakker om det hele tiden. Når jeg endelig skal flytte hjem og kjøpe meg labrador :P Pappa har allerede oppnevnt seg selv som valpepasser og hundelufter, ypperlig for meg, da trenger jeg ikke stresse med å planlegge ferie og slikt :D

Synes du skulle komme til Tromsø en gang å treffe Luna og Eine :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, vi søringer kjører jo til Fosen på b-prøve og praktisk jaktprøve hvert år så det er vel ikke så langt vekke :-D

Kult! Når bruker det å være? Jeg hadde tenkt meg til Lakselv da det bar prøve der nå i høst, men så var det bygdefest den helgen... Prioriteringer :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De er som med andre raser, hvis man vet hva man skal drive med så velger man linjer som gir best mulig utgangspunkt for valgt formål. Skal man ha en border collie til gården og bruke den til å flytte sauene så velger man valp fra foreldre som gjeter. Skal man ha schæfer til bruks så velger de fleste fra brukslinjer. Trenger du en retriever til jakt så velger du jaktlinjer. Sier ikke at dine hunder ikke fungerer, det er det kun du selv som kan avgjøre. Folk har forskjellig preferanser og bruksområde. (Derav to leire i samme rase)

Opplegget eller avprøving synes jeg er lite givende å diskutere med noen som ikke stiller på prøver.

Jeg har stilt hunder på prøver, men jeg gjør det ikke per i dag da jeg har en godt voksen hund som fungerer som han skal og jeg har ikke noe behov for å stille på jaktprøver, akkurat som at jeg har like lite behov for å stille han ut på en utstilling. Det viktigste for meg er jo at hunden fungerer.

Jeg jakter og jeg valgte ikke fra jaktlinjer, men jeg valgte en hund med foreldredyr og besteforeldre som alle har blitt brukt i jakt og vannarbeid. Jeg har vokst opp med retrievere og jeg forholder meg til det jeg mener en god labrador skal være, og på det punktet tror jeg vi er tildels enige og tildels nokså uenige. Men det er jo det som skaper en god diskusjon.

Utstillingslinjene har sine soleklare svakheter, men det samme har jaktlinjene og spør du meg så har begge leire blitt avlet i for ekstreme retninger, mine behov havner litt midt mellom de to. Men det er altså ingen grunn til at en normal labrador ikke skal fungere som en vannapporterende hund, og 80 % av jakt består av trening og forberedelser, svært mye faller inn under obediencework.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Fiiin hanne!

____

Pernice Press

In early January 100 years ago 19 retrievers competed in the Fifth IGL Retriever Championship Stake held over the Wytham Abbey shooting of Charles Butter, near Oxford.

Considered the best competition since the institution of field trials for retrievers, it was won by Archibald Butter's labrador FTCH Patron of Faskally, a son of the 1911 Retriever Champion FTCH Peter of Faskally. The latter remains one of the most influential sires in labrador history: no fewer than 10 of his progeny ran in the Championship between 1912 and 1920, claiming amongst them 6 awards.

Photo: FTCH Patron of Faskally, Kennel Club Library

post-128-0-06370600-1417083229.png

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

@charlotte

Han var en flott hund, og her er et bilde av faren;

mc3rmc.jpg

Eieren av disse var imidlertid den viktigste her, han introduserte en ny form for trening og ledelse av hunder tatt fra gjeterhundmiljøet, og det var banebrytende på den tiden.

Fra the Banchory Kennel - store vinnere både på utstilling og på field-trails (før man introduserte stoppeklokken og rasekrysninger);

2istxf.png

Og den berømte Countess Howe;

15yxd3c.png

I årene etterpå skjedde det imidlertid svært mye, det var krysninger med flatcoats, pointere, whippets, gjeterhunder og mye annet rart for å optimere jaktegenskapene og da spesielt tidsbegrepet. Innflytelsen fra whippet kan man fortsatt se i mange jaktlinjer med svært fine benstammer, buerygger, den opptrukne buken vekjent hos whippet og enkeltes syltynne haler.

Og så har man jo til gjengjeld dette da;

labrador-beef.jpg

Og dette;

p1020434_large.jpg

Mitt ideal ligger imidlertid nærmere dette;

5_gen_1.jpg

Holdgate Willie

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Så mye overraskende eksemplarisk adferd i dag, jeg har lyst til å ignorere alt som ikke var eksemplarisk, fordi fremgangen er så tydelig. Ingen byks i iver for å hilse på forbipasserende, ikke noen stressende impulser om å jage etter syklister. Med unntak av en close call, med snuten faretruende nær å berøre midt på skinkesprekken til en som stod med ryggen til, så forsøkte han heller ikke sniffe busspassasjerer. Rolig og behersket og tålmodig for det meste. Ny fase i utviklingen og sladretreningen har fått effekt.  Hva jeg trenger bli flinkere til å forutse er Edewards ønske om sosial inkludering ved kassen i butikker, for å unngå at han planter labbene på disken. Det har skjedd så mange ganger nå, det er pinlig overfor meg selv å ikke forutse og forebygge det der. Inne i dyrebutikken er det ingen krise, men å LA ham få sjansen til å plante labbene på disken i kaffebaren er FLAUT. Virkelig flaut. Trenger huske at det å interaktere med andre mennesker sammen med Edeward er reell multitasking. Hovedvekten av oppmerksomhet må være på ham, og det er ikke rom for å ikke ha ham som universets midtpunkt i flere sekunder, ellers bryter han sitt-bli for å gjenvinne status som center of attention. Han er dramaqueen og skjørtejeger. Flørter med alt på to bein som sender ham vibber av gjensidig interesse. Vibber. Blikk. Følelser. Det er en kommunikasjonsform Edeward forstår, og der det vibber potensiell kos og kjærlighet, der er ikke han sen om å prøve innkassere.  Nuvel. Han ville endelig posere for fotografen i dag: Enten så har han forstått at sitt-bli gjelder selv om mamsen tar opp den flate, svart magi dingsen, eller.. ..så ble en vindel gittertrapp bare too much to ask. Det var ikke det at han ikke hadde lyst på den bollen.    Det var dumt av meg å sette oss i den situasjonen der med sekken full av råfor. Ventet tålmodig og nonchalant noen trinn lenger ned, uten å gi ham mer oppmerksomhet, og tenkte jeg ikke ville gå derfra før vi mestret den trappen, men så gikk det kuldegys nedover ryggen min og påminnet meg om at vi hadde en real klimakrise på gang, og vi måtte avbryte for å reise hjem til fryseren. Bedre planlegging neste gang.
    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...