Gå til innhold
Hundesonen.no

Labrador retriever


Ingvild
 Share

Recommended Posts

Man må huske på at det er forskjellig hva vi karakteriserer som mye eller lite hundelukt. Mye lukt for meg som er vant til DP, DSG og whippetblandinger, er sikkert noe helt annet enn den som er vant til spaniels, settere o.l.

og her i huset så er det blitt veldig tydelig at det bor hund nå pga lukta...

Labrador lukter i hvert fall mye mer enn setter….. Min setter-tispe lukter det lite av, og samme merker jeg hos de andre jeg omgås som har settere - opptil 6 − 10 i huset. De lukter lite. Labrador derimot merker jeg derimot godt selv - både da jeg hadde selv, og min brors.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 215
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Det ble ingen Dåra, men det ble Rutta Hun er 4 mnder og super kuuul

Hvis du insisterer, så Må slenge med noen valpebilder også, selv om det er leeenge siden.

Klart vi kan legge ut noen labradorbilder! *dele opp*

Posted Images

Med andre ord er det høyst variabelt.

Og vi kan konkludere med at av alle ting som er viktig eller ei ifht valg av rase, så ville jeg ikke latt "frykt for mye hundelukt" avgjøre om man går for en labrador eller ikke. Det er mye, mye annet som heller bør være avgjørende - f.eks om man ønsker en hund som ganske intenst er en solens lykkestråle mot alt som lever på jorda eller en hund som er veldig sterk i kroppen og som kan være veldig sta og dermed tung å manøvrere rundt (eksempel: jeg har trent for lite passering med hunden min så hun legger seg ned og logrer når hun ser andre hunder. det er ikke bare å "dra henne med seg", da hun er utrolig bakketung).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

Og vi kan konkludere med at av alle ting som er viktig eller ei ifht valg av rase, så ville jeg ikke latt "frykt for mye hundelukt" avgjøre om man går for en labrador eller ikke. Det er mye, mye annet som heller bør være avgjørende

Jeg ønsker meg(om lenge) en hund som er så lik staffen som mulig uten ekstremt stor sannsynlighet for samkjønnsaggressjon, så nei, lukta har ikke all verden å si, men etter hva jeg har lest på div forum kan det virke som om labradoren virkelig STINKER, da må jeg innrømme at det har litt å si. Men jeg sitter med et litt annet inntrykk etter å ha fått svar fra labradoreierne her :)

Jeg synes ofte det lukter litt hund av hunder jeg ikke bor med, og det er mye mulig andre synes min hund lukter hund selvom jeg synes han lukter godt, det viktigste er at det er en lukt jeg blir vant med og som blir "hunden sin" uten at det stinker, haha :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Labrador lukter i hvert fall mye mer enn setter.. Min setter-tispe lukter det lite av, og samme merker jeg hos de andre jeg omgås som har settere - opptil 6 − 10 i huset. De lukter lite. Labrador derimot merker jeg derimot godt selv - både da jeg hadde selv, og min brors.

Virkelig? De setterne jeg kjenner lukter mye mer enn de labbene jeg kjenner. Jeg er veldig enig med Kanger, jeg tror det er veldig individuelt hvilke hunder som lukter. Som sagt, Luna bader MYE ute, og hun har ikke sånn ekkel "våt hund"-lukt som Grossern vår hadde. Jeg synes ikke Luna lukter vondt i det hele tatt, jeg. Setterne som bader derimot..
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Virkelig? De setterne jeg kjenner lukter mye mer enn de labbene jeg kjenner. Jeg er veldig enig med Kanger, jeg tror det er veldig individuelt hvilke hunder som lukter. Som sagt, Luna bader MYE ute, og hun har ikke sånn ekkel "våt hund"-lukt som Grossern vår hadde. Jeg synes ikke Luna lukter vondt i det hele tatt, jeg. Setterne som bader derimot..

Der er nok også forskjell på tisper og hannhunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Der er nok også forskjell på tisper og hannhunder.

Det tror jeg du har helt rett i :) Når du nevner det, så kjenner jeg egentlig bare hannsettere, med unntak av to gordon som er tisper. Synes ikke Gordontispene lukter like ille som de irske hannene.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Bølla

Jeg ønsker meg(om lenge) en hund som er så lik staffen som mulig uten ekstremt stor sannsynlighet for samkjønnsaggressjon, så nei, lukta har ikke all verden å si, men etter hva jeg har lest på div forum kan det virke som om labradoren virkelig STINKER, da må jeg innrømme at det har litt å si. Men jeg sitter med et litt annet inntrykk etter å ha fått svar fra labradoreierne her :)

Jeg synes ofte det lukter litt hund av hunder jeg ikke bor med, og det er mye mulig andre synes min hund lukter hund selvom jeg synes han lukter godt, det viktigste er at det er en lukt jeg blir vant med og som blir "hunden sin" uten at det stinker, haha :)

Jeg har hatt flere labber og har vokst opp med bla a golden, mine erfaringer er at golden stinker mye mer, spesielt om pelsstellet ikke er helt adekvat. Man kan uansett ikke stole på personlige anekdoter fra hundeiere da det er like stor forskjell på hunder som på mennesker.

Fettlaget i pelsen varierer fra rase til rase og selvfølgelig også innad i labradorfamilien. Det lukter mer hund om man har en labrador kontra en kinesisk nakenhund ja, men ærlig talt; ønsker man seg en hund eller ønsker man seg en utstillingsdukke som bæsjer babyrosa skyer? Da får man skaffe seg en vedlikeholdsfri luktfri hund som man kan vise frem i vesken sin. Jeg elsker å ha en labrador i hus, og jeg hadde fortsatt hatt det om han luktet 20 ganger mer.

Sammenlign det litt med oss; gammel, sur svette stinker det også ;-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det tviler jeg sterkt på også, men det er da individuelle forskjeller innenfor raser også?

Jeg har f.eks. to malamuter. Den ene lukter skikkelig hund, den andre gjør ikke det. De fòres likt, bor likt og stelles likt.

Poenget er at ikke alle retrievere lukter vondt.

Det er nok helt klart også individuelle forskjeller. Men når man snakker om en rase må man nesten ta gruppen som helhet, og man kjøper seg ikke en retriever om man ikke syns det er greit med hundelukt.

Til det siste der, jeg har da aldri sakt at alle retrievere lukter vondt? Det er stor forskjell på å lukte vondt, og på å lukte hund. :)

Man må huske på at det er forskjellig hva vi karakteriserer som mye eller lite hundelukt. Mye lukt for meg som er vant til DP, DSG og whippetblandinger, er sikkert noe helt annet enn den som er vant til spaniels, settere o.l.

Definitivt. :)

Om man som ny eier er redd for eventuell lukt, så er det jo ikke verre enn å bare oppsøke oppdretter eller noen andre med den aktuelle rasen. Så finner man kjapt ut om dette er et problem eller ei :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Bølla

Jeg må bare tilføye litt labradorlove til tråden her. Jeg møtte en eldre kvinne med en vakker hannlabbe i dag. Hun hadde hatt hund i over 40 år, og hadde alltid sagt at "nei, hun skulle aldri ha en labrador - disse kjedelige matvrakene som alle har" (det var nok før i tiden). Omstendighetene hadde gjort at hun fikk en hannlabbe i hus og hun hadde aldri kost seg så mye med en hund og hundelivet generelt. "Jeg hadde aldri trodd at det var så mye glede i å eie en labrador og jeg angrer på at jeg ikke fant dette ut før nå! Det er jo verdens beste hunder!"

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er helt enig i at mange labber, og andre med tykk/tett pels, stinker. MEN opplever at det alltid henger sammen med foring, tannhygiene og ikke minst pelsstell! Selv bader jeg min ofte (men meget sjelden med shampo), holder ørene rene og børster et par ganger i uka. Da lukter han likevel mer hund enn whippeten, men veldig lite. Langt i fra slik at man må vaske seg etter å ha kost på han, liksom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må bare tilføye litt labradorlove til tråden her. Jeg møtte en eldre kvinne med en vakker hannlabbe i dag. Hun hadde hatt hund i over 40 år, og hadde alltid sagt at "nei, hun skulle aldri ha en labrador - disse kjedelige matvrakene som alle har" (det var nok før i tiden). Omstendighetene hadde gjort at hun fikk en hannlabbe i hus og hun hadde aldri kost seg så mye med en hund og hundelivet generelt. "Jeg hadde aldri trodd at det var så mye glede i å eie en labrador og jeg angrer på at jeg ikke fant dette ut før nå! Det er jo verdens beste hunder!"

Er noe ala det samme som jeg sier :ahappy: Aussier er supre, men det er noe med disse labradorene :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er nok helt klart også individuelle forskjeller. Men når man snakker om en rase må man nesten ta gruppen som helhet, og man kjøper seg ikke en retriever om man ikke syns det er greit med hundelukt.

Til det siste der, jeg har da aldri sakt at alle retrievere lukter vondt? Det er stor forskjell på å lukte vondt, og på å lukte hund. :)

Ja, er nok smart å ikke velge retriever (og en god del andre hundetyper) om man ikke trives med hundelukt.

Beklager, meg som skrev litt fort. Lukter hund, ikke vondt :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ønsker meg(om lenge) en hund som er så lik staffen som mulig uten ekstremt stor sannsynlighet for samkjønnsaggressjon, så nei, lukta har ikke all verden å si, men etter hva jeg har lest på div forum kan det virke som om labradoren virkelig STINKER, da må jeg innrømme at det har litt å si. Men jeg sitter med et litt annet inntrykk etter å ha fått svar fra labradoreierne her :)

Jeg synes ofte det lukter litt hund av hunder jeg ikke bor med, og det er mye mulig andre synes min hund lukter hund selvom jeg synes han lukter godt, det viktigste er at det er en lukt jeg blir vant med og som blir "hunden sin" uten at det stinker, haha :)

De eneste av mine hunder som har luktet skikkelig våt hund, er schæferne. Ikke Labradoren, og ikke Cane Corso. Labradoren lukter fint lite i forhold til mange hunder..men det kan hende det er individforskjeller her altså. De røyter mye, det er sant!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må bare tilføye litt labradorlove til tråden her. Jeg møtte en eldre kvinne med en vakker hannlabbe i dag. Hun hadde hatt hund i over 40 år, og hadde alltid sagt at "nei, hun skulle aldri ha en labrador - disse kjedelige matvrakene som alle har" (det var nok før i tiden). Omstendighetene hadde gjort at hun fikk en hannlabbe i hus og hun hadde aldri kost seg så mye med en hund og hundelivet generelt. "Jeg hadde aldri trodd at det var så mye glede i å eie en labrador og jeg angrer på at jeg ikke fant dette ut før nå! Det er jo verdens beste hunder!"

Jeg kjenner meg godt igjen i alt du sier her :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjenner meg godt igjen i alt du sier her :)

Jeg og. Jeg gikk for Labrador fordi jeg ville ha en rolig, stabil og grei hund som førstegangshund. Før har jeg tenkt at de var så vanlige og daffe, men etter at jeg fikk en selv og fikk mer erfaring med andres Labber, så har jeg innsett at de er absolutt det motsatte. Jeg har fått en veldig grei og stabil hund, men hun er absolutt ikke rolig :P Hun er overalt og veldig gira ute, med på absolutt alt. Heldigvis for meg som ble så interessert i hundesport :ahappy: Labber er alt annet enn feite, illeluktende sofagriser som mange skal ha det til. De er veldig, veldig, veldig undervurderte.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg og. Jeg gikk for Labrador fordi jeg ville ha en rolig, stabil og grei hund som førstegangshund. Før har jeg tenkt at de var så vanlige og daffe, men etter at jeg fikk en selv og fikk mer erfaring med andres Labber, så har jeg innsett at de er absolutt det motsatte. Jeg har fått en veldig grei og stabil hund, men hun er absolutt ikke rolig :P Hun er overalt og veldig gira ute, med på absolutt alt. Heldigvis for meg som ble så interessert i hundesport :ahappy: Labber er alt annet enn feite, illeluktende sofagriser som mange skal ha det til. De er veldig, veldig, veldig undervurderte.

Jeg syns de er veldig undervurderte. Spesielt mtp energinivå og hvor særdeles energiske og aktive de er som unghunder. Noen i en slik grad at det virkelig "koker" mye av tiden. Og derfor er jeg skeptisk til å anbefale labrador "over en lav sko" til alle som har lyst på "en stabil familiehund". For vel er de fleste stabile og greie. Men de er IKKE hunder for de som ikke vil være aktive eller som ikke takler en veldig energisk hund.

Og det mest tragiske jeg ser er labber som er ungdommelig energiske i hodet, men hemmet av stor og tung kropp med altfor korte ben under….

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns de er veldig undervurderte. Spesielt mtp energinivå og hvor særdeles energiske og aktive de er som unghunder. Noen i en slik grad at det virkelig "koker" mye av tiden. Og derfor er jeg skeptisk til å anbefale labrador "over en lav sko" til alle som har lyst på "en stabil familiehund". For vel er de fleste stabile og greie. Men de er IKKE hunder for de som ikke vil være aktive eller som ikke takler en veldig energisk hund.

Og det mest tragiske jeg ser er labber som er ungdommelig energiske i hodet, men hemmet av stor og tung kropp med altfor korte ben under….

Helt enig. Jeg anbefaler ikke Labbe til de som vil ha en rolig familiehund, kun de som vil ha en aktiv familiehund. Som du sier så er de veldig aktive som unge, men også som voksne. Jeg har sett mange som sliter med å holde energien i sjakk, spesielt en tispe jeg kjenner er grusom i møtesituasjoner. Hun har så lyst til å hilse og hun er så energisk at de nesten ikke klarer å holde henne igjen :P Det som er tragisk er at sånn oppførsel ikke trenes på, men straffes. De er jo bare hypersosiale av natur.

Det siste er jeg helt enig i..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes jeg merker en liten trend her inne på Hundesonen at labradorer anbefales oftere og at flere har lyst på labradorer. Kanskje de er på oppsving hos mer engasjerte hundefolk? Og ikke minst at det spørres etter mer sundt konstruerte individer.

Noen som vet hvordan det står til med kjønnsdriften på hannene? Er det fortsatt like stort problem med overdreven kjønnsdrift og riing?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes jeg merker en liten trend her inne på Hundesonen at labradorer anbefales oftere og at flere har lyst på labradorer. Kanskje de er på oppsving hos mer engasjerte hundefolk? Og ikke minst at det spørres etter mer sundt konstruerte individer.

Noen som vet hvordan det står til med kjønnsdriften på hannene? Er det fortsatt like stort problem med overdreven kjønnsdrift og riing?

Vet ikke for rasen som helhet, men de hannene jeg kjenner, er RAM på å stikke av etter tisper. Og min brors hund, som jeg tror er ganske gjennomsnittlig "vanlig labbegutt", markerer også inne i huset mitt når de er på besøk…han koker litt over med alle tispene som bor her.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette med overdreven kjønnsdrift hos hanner, er det like vanlig/uvanlig på jaktlinjer som på utstillingslinjer?

Så vidt jeg har skjønt, er det ikke det. På jaktlinjer er det visst færre/mindre av det.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes jeg merker en liten trend her inne på Hundesonen at labradorer anbefales oftere og at flere har lyst på labradorer. Kanskje de er på oppsving hos mer engasjerte hundefolk? Og ikke minst at det spørres etter mer sundt konstruerte individer.

Noen som vet hvordan det står til med kjønnsdriften på hannene? Er det fortsatt like stort problem med overdreven kjønnsdrift og riing?

Ikke hos min, ihvertfall. Men han er jo bare en av mange. Sånt ligger sikkert også til linjene. Vet at hannene i slekta hans heller ikke har overdreven kjønnsdrift. Riing/jokking har min aldri gjort, han stikker aldri av, og kan fint trene i nærheten av løpetisper.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hun får også en god sykkeltur hver morgen, noen ganger med trekk og andre ganger uten. I løpet av uken trener vi også lydighet, svømming, rallylydighet og spor. De siste månedene har vi fokusert mye på ro-trening i offentlige områder med mange folk og hunder. Hun er i god form og har en slank kroppsbygning, men sliter med å roe seg ned når vi er ute, selv om hun lett finner roen innendørs. Tidligere kastet vi dessverre en del pinner og ball på turer, men jeg innså i senere tid at det er med på å skape mye stress. Derfor har vi sluttet med dette for en god stund siden. Jeg forstår at dette har bidratt til å bygge opp stressnivået hennes utendørs. Men ellers har hun vært slik jeg beskriver henne, helt siden vi fikk henne.
    • Søk er fint, men ellers synes jeg det virker som det kan være litt mye løping og stress-jobbing, enn ro og fokus. Jeg ville droppet kasting av ball/leker/apport, og agility. La henne løpe litt fra seg, og så ta økter med roligere øvelser. Lengre søk, flere gjenstander, rolige øvelser som sitt, dekk, stå, veksling mellom posisjoner, gå fot, og andre roligere lydighetsøvelser. Bli-øvelser krever også fokus og selvbeherskelse. Det kan også være det hjelper å gi henne oppgaver på tur. Selv om jeg i prinsippet er motstander av at hunder skal gå fot på tur, så kan det være en idé å gjøre det for noen strekninger. Variere med å veksle hvilken side hun går på (etterhvert bytte side under gange, og veksle mellom å bytte side ved å gå foran eller bak deg), snurr mens dere går fot, osv. Ta korte stopp med gjennomgang av et par øvelser. Hopp opp på steiner og benker dere går forbi. Og stopp innimellom og kast en neve godbiter i grøftekanten så hun får søke opp. Dette høres ut som en hund som kjeder seg på tur, og trenger litt fokus og jobb. Gjør det lønnsomt å ha slakt bånd når dere ikke fokuserer aktivt på en oppgave. Bruk kontaktkommando litt før båndet blir helt stramt, og belønn kontakt og nærhet til deg. Og ja, det tar tid og tålmodighet!
    • Det er en border collie på 2 år. Før tur får ho løpe fra seg på et jorde en halvtimes tid. Da pleier vi også å leke litt søk med ulike gjenstander som ho skal finne. Eller så trener vi litt agility hvor hvor ho også får kjørt seg litt både mentalt og fysisk, men ho er likevel alt for gira og stresset på turen etterpå.. 
    • Gulvredsel er ikke uvanlig på en del raser. Hvilken rase er det? Selv om søsknene ikke har det ligger det også typisk i genene, det er jo arven bakover som er relevant her. Jeg ville jobbet med å gjøre det å gå gjennom dører en positiv ting. Finn en ukjent døråpning, la hunden stå nærmest døren. Stå på avstand, og belønn at hunden ser på døråpningen. Hvis hunden beveger seg nærmere på egenhånd, belønn igjen. Ikke gå for fort fram, og belønn gjerne med å ta noen skritt bort fra døråpningen igjen innimellom. Ta pauser, men la hunden selv også styre tempo mot og gjennom døren. Gjør dette med både kjente og ukjente dører en periode, og se om adferden endrer seg.
    • Jeg har en hund på 11 måneder som er litt merkelig. planen er at vi skal stille han ut etterhvert . Men vi har et problem han er ikke glad i «dør listene» inn til nye bygninger eller rom.. Vanskelig å få han inn i rom, da han nekter å gå inn.. vanskelig å motivere og det har skjedd at han har kommet ut av båndet når vi har vært på vei «inn» . Andre steder igjen kan dette gå helt fint.. Vi trenger tips å råd til at han mestrer å gå gjennom døråpninger over dørlistene, hvordan gjøre dette på en god måte slik at det ikke blir noe verre .. vi har også perioder der han kommer inn i det nye rommet / bygningen , blir han usikker på underlaget og snuser på «parkett skillene» akkurat som han reagerer på lister og planke skillene i gulvet . Han går på det, men er ikke akkurat komfortabel. (han går som regel bare rett fram akkurat som han har en sti) Andre steder igjen kan dette gå helt fint. Vi har valgt å bare overse det , til han løser det selv og skjønner at det ikke er noe skummelt med tanke på «spøkelsesalderen» . Det som jeg ønsker råd om er hvordan få hunden til å mestre å gå inn i nye rom? Vi skal stille han ut etterhvert , og blir det innendørs er jeg redd for at han ikke vil trives da han ikke er komfortabel med å gå inn i nye rom eller å gå på ukjente underlag.. Vi har han med jevnlig på nye ting i nye miljøer, men ikke vært rundt på utstillinger enda.  noen som har vært borti dette ? han er veldig sta og litt vanskelig å motivere da staheten er sterkest😅 ingen av søskene har redsel på gulv, men de kan reagere på lister eller streker. Men det har gått over når de har blitt voksne på de andre kullene .. De har blitt godt sosialisert hos oppdretter og gått på ulike underlag og vært i forskjellige rom. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...