Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Man må huske på at det er forskjellig hva vi karakteriserer som mye eller lite hundelukt. Mye lukt for meg som er vant til DP, DSG og whippetblandinger, er sikkert noe helt annet enn den som er vant til spaniels, settere o.l.

og her i huset så er det blitt veldig tydelig at det bor hund nå pga lukta...

Labrador lukter i hvert fall mye mer enn setter….. Min setter-tispe lukter det lite av, og samme merker jeg hos de andre jeg omgås som har settere - opptil 6 − 10 i huset. De lukter lite. Labrador derimot merker jeg derimot godt selv - både da jeg hadde selv, og min brors.

  • Svar 215
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Det ble ingen Dåra, men det ble Rutta Hun er 4 mnder og super kuuul

Hvis du insisterer, så Må slenge med noen valpebilder også, selv om det er leeenge siden.

Klart vi kan legge ut noen labradorbilder! *dele opp*

Posted Images

Skrevet

Med andre ord er det høyst variabelt.

Og vi kan konkludere med at av alle ting som er viktig eller ei ifht valg av rase, så ville jeg ikke latt "frykt for mye hundelukt" avgjøre om man går for en labrador eller ikke. Det er mye, mye annet som heller bør være avgjørende - f.eks om man ønsker en hund som ganske intenst er en solens lykkestråle mot alt som lever på jorda eller en hund som er veldig sterk i kroppen og som kan være veldig sta og dermed tung å manøvrere rundt (eksempel: jeg har trent for lite passering med hunden min så hun legger seg ned og logrer når hun ser andre hunder. det er ikke bare å "dra henne med seg", da hun er utrolig bakketung).

Skrevet

 

Og vi kan konkludere med at av alle ting som er viktig eller ei ifht valg av rase, så ville jeg ikke latt "frykt for mye hundelukt" avgjøre om man går for en labrador eller ikke. Det er mye, mye annet som heller bør være avgjørende

Jeg ønsker meg(om lenge) en hund som er så lik staffen som mulig uten ekstremt stor sannsynlighet for samkjønnsaggressjon, så nei, lukta har ikke all verden å si, men etter hva jeg har lest på div forum kan det virke som om labradoren virkelig STINKER, da må jeg innrømme at det har litt å si. Men jeg sitter med et litt annet inntrykk etter å ha fått svar fra labradoreierne her :)

Jeg synes ofte det lukter litt hund av hunder jeg ikke bor med, og det er mye mulig andre synes min hund lukter hund selvom jeg synes han lukter godt, det viktigste er at det er en lukt jeg blir vant med og som blir "hunden sin" uten at det stinker, haha :)

Skrevet

Labrador lukter i hvert fall mye mer enn setter.. Min setter-tispe lukter det lite av, og samme merker jeg hos de andre jeg omgås som har settere - opptil 6 − 10 i huset. De lukter lite. Labrador derimot merker jeg derimot godt selv - både da jeg hadde selv, og min brors.

Virkelig? De setterne jeg kjenner lukter mye mer enn de labbene jeg kjenner. Jeg er veldig enig med Kanger, jeg tror det er veldig individuelt hvilke hunder som lukter. Som sagt, Luna bader MYE ute, og hun har ikke sånn ekkel "våt hund"-lukt som Grossern vår hadde. Jeg synes ikke Luna lukter vondt i det hele tatt, jeg. Setterne som bader derimot..
Skrevet

Virkelig? De setterne jeg kjenner lukter mye mer enn de labbene jeg kjenner. Jeg er veldig enig med Kanger, jeg tror det er veldig individuelt hvilke hunder som lukter. Som sagt, Luna bader MYE ute, og hun har ikke sånn ekkel "våt hund"-lukt som Grossern vår hadde. Jeg synes ikke Luna lukter vondt i det hele tatt, jeg. Setterne som bader derimot..

Der er nok også forskjell på tisper og hannhunder.

Skrevet

Der er nok også forskjell på tisper og hannhunder.

Det tror jeg du har helt rett i :) Når du nevner det, så kjenner jeg egentlig bare hannsettere, med unntak av to gordon som er tisper. Synes ikke Gordontispene lukter like ille som de irske hannene.
Guest Bølla
Skrevet

Jeg ønsker meg(om lenge) en hund som er så lik staffen som mulig uten ekstremt stor sannsynlighet for samkjønnsaggressjon, så nei, lukta har ikke all verden å si, men etter hva jeg har lest på div forum kan det virke som om labradoren virkelig STINKER, da må jeg innrømme at det har litt å si. Men jeg sitter med et litt annet inntrykk etter å ha fått svar fra labradoreierne her :)

Jeg synes ofte det lukter litt hund av hunder jeg ikke bor med, og det er mye mulig andre synes min hund lukter hund selvom jeg synes han lukter godt, det viktigste er at det er en lukt jeg blir vant med og som blir "hunden sin" uten at det stinker, haha :)

Jeg har hatt flere labber og har vokst opp med bla a golden, mine erfaringer er at golden stinker mye mer, spesielt om pelsstellet ikke er helt adekvat. Man kan uansett ikke stole på personlige anekdoter fra hundeiere da det er like stor forskjell på hunder som på mennesker.

Fettlaget i pelsen varierer fra rase til rase og selvfølgelig også innad i labradorfamilien. Det lukter mer hund om man har en labrador kontra en kinesisk nakenhund ja, men ærlig talt; ønsker man seg en hund eller ønsker man seg en utstillingsdukke som bæsjer babyrosa skyer? Da får man skaffe seg en vedlikeholdsfri luktfri hund som man kan vise frem i vesken sin. Jeg elsker å ha en labrador i hus, og jeg hadde fortsatt hatt det om han luktet 20 ganger mer.

Sammenlign det litt med oss; gammel, sur svette stinker det også ;-)

Skrevet

Det tviler jeg sterkt på også, men det er da individuelle forskjeller innenfor raser også?

Jeg har f.eks. to malamuter. Den ene lukter skikkelig hund, den andre gjør ikke det. De fòres likt, bor likt og stelles likt.

Poenget er at ikke alle retrievere lukter vondt.

Det er nok helt klart også individuelle forskjeller. Men når man snakker om en rase må man nesten ta gruppen som helhet, og man kjøper seg ikke en retriever om man ikke syns det er greit med hundelukt.

Til det siste der, jeg har da aldri sakt at alle retrievere lukter vondt? Det er stor forskjell på å lukte vondt, og på å lukte hund. :)

Man må huske på at det er forskjellig hva vi karakteriserer som mye eller lite hundelukt. Mye lukt for meg som er vant til DP, DSG og whippetblandinger, er sikkert noe helt annet enn den som er vant til spaniels, settere o.l.

Definitivt. :)

Om man som ny eier er redd for eventuell lukt, så er det jo ikke verre enn å bare oppsøke oppdretter eller noen andre med den aktuelle rasen. Så finner man kjapt ut om dette er et problem eller ei :)

Guest Bølla
Skrevet

Jeg må bare tilføye litt labradorlove til tråden her. Jeg møtte en eldre kvinne med en vakker hannlabbe i dag. Hun hadde hatt hund i over 40 år, og hadde alltid sagt at "nei, hun skulle aldri ha en labrador - disse kjedelige matvrakene som alle har" (det var nok før i tiden). Omstendighetene hadde gjort at hun fikk en hannlabbe i hus og hun hadde aldri kost seg så mye med en hund og hundelivet generelt. "Jeg hadde aldri trodd at det var så mye glede i å eie en labrador og jeg angrer på at jeg ikke fant dette ut før nå! Det er jo verdens beste hunder!"

Skrevet

Jeg er helt enig i at mange labber, og andre med tykk/tett pels, stinker. MEN opplever at det alltid henger sammen med foring, tannhygiene og ikke minst pelsstell! Selv bader jeg min ofte (men meget sjelden med shampo), holder ørene rene og børster et par ganger i uka. Da lukter han likevel mer hund enn whippeten, men veldig lite. Langt i fra slik at man må vaske seg etter å ha kost på han, liksom.

Skrevet

Jeg må bare tilføye litt labradorlove til tråden her. Jeg møtte en eldre kvinne med en vakker hannlabbe i dag. Hun hadde hatt hund i over 40 år, og hadde alltid sagt at "nei, hun skulle aldri ha en labrador - disse kjedelige matvrakene som alle har" (det var nok før i tiden). Omstendighetene hadde gjort at hun fikk en hannlabbe i hus og hun hadde aldri kost seg så mye med en hund og hundelivet generelt. "Jeg hadde aldri trodd at det var så mye glede i å eie en labrador og jeg angrer på at jeg ikke fant dette ut før nå! Det er jo verdens beste hunder!"

Er noe ala det samme som jeg sier :ahappy: Aussier er supre, men det er noe med disse labradorene :wub:

Skrevet

Det er nok helt klart også individuelle forskjeller. Men når man snakker om en rase må man nesten ta gruppen som helhet, og man kjøper seg ikke en retriever om man ikke syns det er greit med hundelukt.

Til det siste der, jeg har da aldri sakt at alle retrievere lukter vondt? Det er stor forskjell på å lukte vondt, og på å lukte hund. :)

Ja, er nok smart å ikke velge retriever (og en god del andre hundetyper) om man ikke trives med hundelukt.

Beklager, meg som skrev litt fort. Lukter hund, ikke vondt :)

Skrevet

Jeg ønsker meg(om lenge) en hund som er så lik staffen som mulig uten ekstremt stor sannsynlighet for samkjønnsaggressjon, så nei, lukta har ikke all verden å si, men etter hva jeg har lest på div forum kan det virke som om labradoren virkelig STINKER, da må jeg innrømme at det har litt å si. Men jeg sitter med et litt annet inntrykk etter å ha fått svar fra labradoreierne her :)

Jeg synes ofte det lukter litt hund av hunder jeg ikke bor med, og det er mye mulig andre synes min hund lukter hund selvom jeg synes han lukter godt, det viktigste er at det er en lukt jeg blir vant med og som blir "hunden sin" uten at det stinker, haha :)

De eneste av mine hunder som har luktet skikkelig våt hund, er schæferne. Ikke Labradoren, og ikke Cane Corso. Labradoren lukter fint lite i forhold til mange hunder..men det kan hende det er individforskjeller her altså. De røyter mye, det er sant!

Skrevet

Jeg må bare tilføye litt labradorlove til tråden her. Jeg møtte en eldre kvinne med en vakker hannlabbe i dag. Hun hadde hatt hund i over 40 år, og hadde alltid sagt at "nei, hun skulle aldri ha en labrador - disse kjedelige matvrakene som alle har" (det var nok før i tiden). Omstendighetene hadde gjort at hun fikk en hannlabbe i hus og hun hadde aldri kost seg så mye med en hund og hundelivet generelt. "Jeg hadde aldri trodd at det var så mye glede i å eie en labrador og jeg angrer på at jeg ikke fant dette ut før nå! Det er jo verdens beste hunder!"

Jeg kjenner meg godt igjen i alt du sier her :)

  • Like 1
Skrevet

Jeg kjenner meg godt igjen i alt du sier her :)

Jeg og. Jeg gikk for Labrador fordi jeg ville ha en rolig, stabil og grei hund som førstegangshund. Før har jeg tenkt at de var så vanlige og daffe, men etter at jeg fikk en selv og fikk mer erfaring med andres Labber, så har jeg innsett at de er absolutt det motsatte. Jeg har fått en veldig grei og stabil hund, men hun er absolutt ikke rolig :P Hun er overalt og veldig gira ute, med på absolutt alt. Heldigvis for meg som ble så interessert i hundesport :ahappy: Labber er alt annet enn feite, illeluktende sofagriser som mange skal ha det til. De er veldig, veldig, veldig undervurderte.

  • Like 2
Skrevet

Jeg og. Jeg gikk for Labrador fordi jeg ville ha en rolig, stabil og grei hund som førstegangshund. Før har jeg tenkt at de var så vanlige og daffe, men etter at jeg fikk en selv og fikk mer erfaring med andres Labber, så har jeg innsett at de er absolutt det motsatte. Jeg har fått en veldig grei og stabil hund, men hun er absolutt ikke rolig :P Hun er overalt og veldig gira ute, med på absolutt alt. Heldigvis for meg som ble så interessert i hundesport :ahappy: Labber er alt annet enn feite, illeluktende sofagriser som mange skal ha det til. De er veldig, veldig, veldig undervurderte.

Jeg syns de er veldig undervurderte. Spesielt mtp energinivå og hvor særdeles energiske og aktive de er som unghunder. Noen i en slik grad at det virkelig "koker" mye av tiden. Og derfor er jeg skeptisk til å anbefale labrador "over en lav sko" til alle som har lyst på "en stabil familiehund". For vel er de fleste stabile og greie. Men de er IKKE hunder for de som ikke vil være aktive eller som ikke takler en veldig energisk hund.

Og det mest tragiske jeg ser er labber som er ungdommelig energiske i hodet, men hemmet av stor og tung kropp med altfor korte ben under….

Skrevet

Jeg syns de er veldig undervurderte. Spesielt mtp energinivå og hvor særdeles energiske og aktive de er som unghunder. Noen i en slik grad at det virkelig "koker" mye av tiden. Og derfor er jeg skeptisk til å anbefale labrador "over en lav sko" til alle som har lyst på "en stabil familiehund". For vel er de fleste stabile og greie. Men de er IKKE hunder for de som ikke vil være aktive eller som ikke takler en veldig energisk hund.

Og det mest tragiske jeg ser er labber som er ungdommelig energiske i hodet, men hemmet av stor og tung kropp med altfor korte ben under….

Helt enig. Jeg anbefaler ikke Labbe til de som vil ha en rolig familiehund, kun de som vil ha en aktiv familiehund. Som du sier så er de veldig aktive som unge, men også som voksne. Jeg har sett mange som sliter med å holde energien i sjakk, spesielt en tispe jeg kjenner er grusom i møtesituasjoner. Hun har så lyst til å hilse og hun er så energisk at de nesten ikke klarer å holde henne igjen :P Det som er tragisk er at sånn oppførsel ikke trenes på, men straffes. De er jo bare hypersosiale av natur.

Det siste er jeg helt enig i..

Skrevet

Synes jeg merker en liten trend her inne på Hundesonen at labradorer anbefales oftere og at flere har lyst på labradorer. Kanskje de er på oppsving hos mer engasjerte hundefolk? Og ikke minst at det spørres etter mer sundt konstruerte individer.

Noen som vet hvordan det står til med kjønnsdriften på hannene? Er det fortsatt like stort problem med overdreven kjønnsdrift og riing?

Skrevet

Synes jeg merker en liten trend her inne på Hundesonen at labradorer anbefales oftere og at flere har lyst på labradorer. Kanskje de er på oppsving hos mer engasjerte hundefolk? Og ikke minst at det spørres etter mer sundt konstruerte individer.

Noen som vet hvordan det står til med kjønnsdriften på hannene? Er det fortsatt like stort problem med overdreven kjønnsdrift og riing?

Vet ikke for rasen som helhet, men de hannene jeg kjenner, er RAM på å stikke av etter tisper. Og min brors hund, som jeg tror er ganske gjennomsnittlig "vanlig labbegutt", markerer også inne i huset mitt når de er på besøk…han koker litt over med alle tispene som bor her.

Skrevet

Dette med overdreven kjønnsdrift hos hanner, er det like vanlig/uvanlig på jaktlinjer som på utstillingslinjer?

Så vidt jeg har skjønt, er det ikke det. På jaktlinjer er det visst færre/mindre av det.

  • Like 1
Skrevet

Synes jeg merker en liten trend her inne på Hundesonen at labradorer anbefales oftere og at flere har lyst på labradorer. Kanskje de er på oppsving hos mer engasjerte hundefolk? Og ikke minst at det spørres etter mer sundt konstruerte individer.

Noen som vet hvordan det står til med kjønnsdriften på hannene? Er det fortsatt like stort problem med overdreven kjønnsdrift og riing?

Ikke hos min, ihvertfall. Men han er jo bare en av mange. Sånt ligger sikkert også til linjene. Vet at hannene i slekta hans heller ikke har overdreven kjønnsdrift. Riing/jokking har min aldri gjort, han stikker aldri av, og kan fint trene i nærheten av løpetisper.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
    • Han trenger ikke å være løs, men jeg lurer på om balansen mellom mental og fysisk trening er riktig for ham. Har dere prøvd å kutte ned på søksarbeidet og løpe eller sykle med ham, eller lengre turer i langline? Bare 5-7 meter langt bånd gir mye mer frihet samtidig som du har kontroll på om han kommer over noe. Hvis han har god nok innkalling så kan jo evt munnkurv være et verktøy mot å spise alt. Det er det eneste jeg kan komme på å ta tak i, hva slags, hvor mye og riktig balanse mellom type aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...