Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Man må huske på at det er forskjellig hva vi karakteriserer som mye eller lite hundelukt. Mye lukt for meg som er vant til DP, DSG og whippetblandinger, er sikkert noe helt annet enn den som er vant til spaniels, settere o.l.

og her i huset så er det blitt veldig tydelig at det bor hund nå pga lukta...

Labrador lukter i hvert fall mye mer enn setter….. Min setter-tispe lukter det lite av, og samme merker jeg hos de andre jeg omgås som har settere - opptil 6 − 10 i huset. De lukter lite. Labrador derimot merker jeg derimot godt selv - både da jeg hadde selv, og min brors.

  • Svar 215
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Det ble ingen Dåra, men det ble Rutta Hun er 4 mnder og super kuuul

Hvis du insisterer, så Må slenge med noen valpebilder også, selv om det er leeenge siden.

Klart vi kan legge ut noen labradorbilder! *dele opp*

Posted Images

Skrevet

Med andre ord er det høyst variabelt.

Og vi kan konkludere med at av alle ting som er viktig eller ei ifht valg av rase, så ville jeg ikke latt "frykt for mye hundelukt" avgjøre om man går for en labrador eller ikke. Det er mye, mye annet som heller bør være avgjørende - f.eks om man ønsker en hund som ganske intenst er en solens lykkestråle mot alt som lever på jorda eller en hund som er veldig sterk i kroppen og som kan være veldig sta og dermed tung å manøvrere rundt (eksempel: jeg har trent for lite passering med hunden min så hun legger seg ned og logrer når hun ser andre hunder. det er ikke bare å "dra henne med seg", da hun er utrolig bakketung).

Skrevet

 

Og vi kan konkludere med at av alle ting som er viktig eller ei ifht valg av rase, så ville jeg ikke latt "frykt for mye hundelukt" avgjøre om man går for en labrador eller ikke. Det er mye, mye annet som heller bør være avgjørende

Jeg ønsker meg(om lenge) en hund som er så lik staffen som mulig uten ekstremt stor sannsynlighet for samkjønnsaggressjon, så nei, lukta har ikke all verden å si, men etter hva jeg har lest på div forum kan det virke som om labradoren virkelig STINKER, da må jeg innrømme at det har litt å si. Men jeg sitter med et litt annet inntrykk etter å ha fått svar fra labradoreierne her :)

Jeg synes ofte det lukter litt hund av hunder jeg ikke bor med, og det er mye mulig andre synes min hund lukter hund selvom jeg synes han lukter godt, det viktigste er at det er en lukt jeg blir vant med og som blir "hunden sin" uten at det stinker, haha :)

Skrevet

Labrador lukter i hvert fall mye mer enn setter.. Min setter-tispe lukter det lite av, og samme merker jeg hos de andre jeg omgås som har settere - opptil 6 − 10 i huset. De lukter lite. Labrador derimot merker jeg derimot godt selv - både da jeg hadde selv, og min brors.

Virkelig? De setterne jeg kjenner lukter mye mer enn de labbene jeg kjenner. Jeg er veldig enig med Kanger, jeg tror det er veldig individuelt hvilke hunder som lukter. Som sagt, Luna bader MYE ute, og hun har ikke sånn ekkel "våt hund"-lukt som Grossern vår hadde. Jeg synes ikke Luna lukter vondt i det hele tatt, jeg. Setterne som bader derimot..
Skrevet

Virkelig? De setterne jeg kjenner lukter mye mer enn de labbene jeg kjenner. Jeg er veldig enig med Kanger, jeg tror det er veldig individuelt hvilke hunder som lukter. Som sagt, Luna bader MYE ute, og hun har ikke sånn ekkel "våt hund"-lukt som Grossern vår hadde. Jeg synes ikke Luna lukter vondt i det hele tatt, jeg. Setterne som bader derimot..

Der er nok også forskjell på tisper og hannhunder.

Skrevet

Der er nok også forskjell på tisper og hannhunder.

Det tror jeg du har helt rett i :) Når du nevner det, så kjenner jeg egentlig bare hannsettere, med unntak av to gordon som er tisper. Synes ikke Gordontispene lukter like ille som de irske hannene.
Guest Bølla
Skrevet

Jeg ønsker meg(om lenge) en hund som er så lik staffen som mulig uten ekstremt stor sannsynlighet for samkjønnsaggressjon, så nei, lukta har ikke all verden å si, men etter hva jeg har lest på div forum kan det virke som om labradoren virkelig STINKER, da må jeg innrømme at det har litt å si. Men jeg sitter med et litt annet inntrykk etter å ha fått svar fra labradoreierne her :)

Jeg synes ofte det lukter litt hund av hunder jeg ikke bor med, og det er mye mulig andre synes min hund lukter hund selvom jeg synes han lukter godt, det viktigste er at det er en lukt jeg blir vant med og som blir "hunden sin" uten at det stinker, haha :)

Jeg har hatt flere labber og har vokst opp med bla a golden, mine erfaringer er at golden stinker mye mer, spesielt om pelsstellet ikke er helt adekvat. Man kan uansett ikke stole på personlige anekdoter fra hundeiere da det er like stor forskjell på hunder som på mennesker.

Fettlaget i pelsen varierer fra rase til rase og selvfølgelig også innad i labradorfamilien. Det lukter mer hund om man har en labrador kontra en kinesisk nakenhund ja, men ærlig talt; ønsker man seg en hund eller ønsker man seg en utstillingsdukke som bæsjer babyrosa skyer? Da får man skaffe seg en vedlikeholdsfri luktfri hund som man kan vise frem i vesken sin. Jeg elsker å ha en labrador i hus, og jeg hadde fortsatt hatt det om han luktet 20 ganger mer.

Sammenlign det litt med oss; gammel, sur svette stinker det også ;-)

Skrevet

Det tviler jeg sterkt på også, men det er da individuelle forskjeller innenfor raser også?

Jeg har f.eks. to malamuter. Den ene lukter skikkelig hund, den andre gjør ikke det. De fòres likt, bor likt og stelles likt.

Poenget er at ikke alle retrievere lukter vondt.

Det er nok helt klart også individuelle forskjeller. Men når man snakker om en rase må man nesten ta gruppen som helhet, og man kjøper seg ikke en retriever om man ikke syns det er greit med hundelukt.

Til det siste der, jeg har da aldri sakt at alle retrievere lukter vondt? Det er stor forskjell på å lukte vondt, og på å lukte hund. :)

Man må huske på at det er forskjellig hva vi karakteriserer som mye eller lite hundelukt. Mye lukt for meg som er vant til DP, DSG og whippetblandinger, er sikkert noe helt annet enn den som er vant til spaniels, settere o.l.

Definitivt. :)

Om man som ny eier er redd for eventuell lukt, så er det jo ikke verre enn å bare oppsøke oppdretter eller noen andre med den aktuelle rasen. Så finner man kjapt ut om dette er et problem eller ei :)

Guest Bølla
Skrevet

Jeg må bare tilføye litt labradorlove til tråden her. Jeg møtte en eldre kvinne med en vakker hannlabbe i dag. Hun hadde hatt hund i over 40 år, og hadde alltid sagt at "nei, hun skulle aldri ha en labrador - disse kjedelige matvrakene som alle har" (det var nok før i tiden). Omstendighetene hadde gjort at hun fikk en hannlabbe i hus og hun hadde aldri kost seg så mye med en hund og hundelivet generelt. "Jeg hadde aldri trodd at det var så mye glede i å eie en labrador og jeg angrer på at jeg ikke fant dette ut før nå! Det er jo verdens beste hunder!"

Skrevet

Jeg er helt enig i at mange labber, og andre med tykk/tett pels, stinker. MEN opplever at det alltid henger sammen med foring, tannhygiene og ikke minst pelsstell! Selv bader jeg min ofte (men meget sjelden med shampo), holder ørene rene og børster et par ganger i uka. Da lukter han likevel mer hund enn whippeten, men veldig lite. Langt i fra slik at man må vaske seg etter å ha kost på han, liksom.

Skrevet

Jeg må bare tilføye litt labradorlove til tråden her. Jeg møtte en eldre kvinne med en vakker hannlabbe i dag. Hun hadde hatt hund i over 40 år, og hadde alltid sagt at "nei, hun skulle aldri ha en labrador - disse kjedelige matvrakene som alle har" (det var nok før i tiden). Omstendighetene hadde gjort at hun fikk en hannlabbe i hus og hun hadde aldri kost seg så mye med en hund og hundelivet generelt. "Jeg hadde aldri trodd at det var så mye glede i å eie en labrador og jeg angrer på at jeg ikke fant dette ut før nå! Det er jo verdens beste hunder!"

Er noe ala det samme som jeg sier :ahappy: Aussier er supre, men det er noe med disse labradorene :wub:

Skrevet

Det er nok helt klart også individuelle forskjeller. Men når man snakker om en rase må man nesten ta gruppen som helhet, og man kjøper seg ikke en retriever om man ikke syns det er greit med hundelukt.

Til det siste der, jeg har da aldri sakt at alle retrievere lukter vondt? Det er stor forskjell på å lukte vondt, og på å lukte hund. :)

Ja, er nok smart å ikke velge retriever (og en god del andre hundetyper) om man ikke trives med hundelukt.

Beklager, meg som skrev litt fort. Lukter hund, ikke vondt :)

Skrevet

Jeg ønsker meg(om lenge) en hund som er så lik staffen som mulig uten ekstremt stor sannsynlighet for samkjønnsaggressjon, så nei, lukta har ikke all verden å si, men etter hva jeg har lest på div forum kan det virke som om labradoren virkelig STINKER, da må jeg innrømme at det har litt å si. Men jeg sitter med et litt annet inntrykk etter å ha fått svar fra labradoreierne her :)

Jeg synes ofte det lukter litt hund av hunder jeg ikke bor med, og det er mye mulig andre synes min hund lukter hund selvom jeg synes han lukter godt, det viktigste er at det er en lukt jeg blir vant med og som blir "hunden sin" uten at det stinker, haha :)

De eneste av mine hunder som har luktet skikkelig våt hund, er schæferne. Ikke Labradoren, og ikke Cane Corso. Labradoren lukter fint lite i forhold til mange hunder..men det kan hende det er individforskjeller her altså. De røyter mye, det er sant!

Skrevet

Jeg må bare tilføye litt labradorlove til tråden her. Jeg møtte en eldre kvinne med en vakker hannlabbe i dag. Hun hadde hatt hund i over 40 år, og hadde alltid sagt at "nei, hun skulle aldri ha en labrador - disse kjedelige matvrakene som alle har" (det var nok før i tiden). Omstendighetene hadde gjort at hun fikk en hannlabbe i hus og hun hadde aldri kost seg så mye med en hund og hundelivet generelt. "Jeg hadde aldri trodd at det var så mye glede i å eie en labrador og jeg angrer på at jeg ikke fant dette ut før nå! Det er jo verdens beste hunder!"

Jeg kjenner meg godt igjen i alt du sier her :)

  • Like 1
Skrevet

Jeg kjenner meg godt igjen i alt du sier her :)

Jeg og. Jeg gikk for Labrador fordi jeg ville ha en rolig, stabil og grei hund som førstegangshund. Før har jeg tenkt at de var så vanlige og daffe, men etter at jeg fikk en selv og fikk mer erfaring med andres Labber, så har jeg innsett at de er absolutt det motsatte. Jeg har fått en veldig grei og stabil hund, men hun er absolutt ikke rolig :P Hun er overalt og veldig gira ute, med på absolutt alt. Heldigvis for meg som ble så interessert i hundesport :ahappy: Labber er alt annet enn feite, illeluktende sofagriser som mange skal ha det til. De er veldig, veldig, veldig undervurderte.

  • Like 2
Skrevet

Jeg og. Jeg gikk for Labrador fordi jeg ville ha en rolig, stabil og grei hund som førstegangshund. Før har jeg tenkt at de var så vanlige og daffe, men etter at jeg fikk en selv og fikk mer erfaring med andres Labber, så har jeg innsett at de er absolutt det motsatte. Jeg har fått en veldig grei og stabil hund, men hun er absolutt ikke rolig :P Hun er overalt og veldig gira ute, med på absolutt alt. Heldigvis for meg som ble så interessert i hundesport :ahappy: Labber er alt annet enn feite, illeluktende sofagriser som mange skal ha det til. De er veldig, veldig, veldig undervurderte.

Jeg syns de er veldig undervurderte. Spesielt mtp energinivå og hvor særdeles energiske og aktive de er som unghunder. Noen i en slik grad at det virkelig "koker" mye av tiden. Og derfor er jeg skeptisk til å anbefale labrador "over en lav sko" til alle som har lyst på "en stabil familiehund". For vel er de fleste stabile og greie. Men de er IKKE hunder for de som ikke vil være aktive eller som ikke takler en veldig energisk hund.

Og det mest tragiske jeg ser er labber som er ungdommelig energiske i hodet, men hemmet av stor og tung kropp med altfor korte ben under….

Skrevet

Jeg syns de er veldig undervurderte. Spesielt mtp energinivå og hvor særdeles energiske og aktive de er som unghunder. Noen i en slik grad at det virkelig "koker" mye av tiden. Og derfor er jeg skeptisk til å anbefale labrador "over en lav sko" til alle som har lyst på "en stabil familiehund". For vel er de fleste stabile og greie. Men de er IKKE hunder for de som ikke vil være aktive eller som ikke takler en veldig energisk hund.

Og det mest tragiske jeg ser er labber som er ungdommelig energiske i hodet, men hemmet av stor og tung kropp med altfor korte ben under….

Helt enig. Jeg anbefaler ikke Labbe til de som vil ha en rolig familiehund, kun de som vil ha en aktiv familiehund. Som du sier så er de veldig aktive som unge, men også som voksne. Jeg har sett mange som sliter med å holde energien i sjakk, spesielt en tispe jeg kjenner er grusom i møtesituasjoner. Hun har så lyst til å hilse og hun er så energisk at de nesten ikke klarer å holde henne igjen :P Det som er tragisk er at sånn oppførsel ikke trenes på, men straffes. De er jo bare hypersosiale av natur.

Det siste er jeg helt enig i..

Skrevet

Synes jeg merker en liten trend her inne på Hundesonen at labradorer anbefales oftere og at flere har lyst på labradorer. Kanskje de er på oppsving hos mer engasjerte hundefolk? Og ikke minst at det spørres etter mer sundt konstruerte individer.

Noen som vet hvordan det står til med kjønnsdriften på hannene? Er det fortsatt like stort problem med overdreven kjønnsdrift og riing?

Skrevet

Synes jeg merker en liten trend her inne på Hundesonen at labradorer anbefales oftere og at flere har lyst på labradorer. Kanskje de er på oppsving hos mer engasjerte hundefolk? Og ikke minst at det spørres etter mer sundt konstruerte individer.

Noen som vet hvordan det står til med kjønnsdriften på hannene? Er det fortsatt like stort problem med overdreven kjønnsdrift og riing?

Vet ikke for rasen som helhet, men de hannene jeg kjenner, er RAM på å stikke av etter tisper. Og min brors hund, som jeg tror er ganske gjennomsnittlig "vanlig labbegutt", markerer også inne i huset mitt når de er på besøk…han koker litt over med alle tispene som bor her.

Skrevet

Dette med overdreven kjønnsdrift hos hanner, er det like vanlig/uvanlig på jaktlinjer som på utstillingslinjer?

Så vidt jeg har skjønt, er det ikke det. På jaktlinjer er det visst færre/mindre av det.

  • Like 1
Skrevet

Synes jeg merker en liten trend her inne på Hundesonen at labradorer anbefales oftere og at flere har lyst på labradorer. Kanskje de er på oppsving hos mer engasjerte hundefolk? Og ikke minst at det spørres etter mer sundt konstruerte individer.

Noen som vet hvordan det står til med kjønnsdriften på hannene? Er det fortsatt like stort problem med overdreven kjønnsdrift og riing?

Ikke hos min, ihvertfall. Men han er jo bare en av mange. Sånt ligger sikkert også til linjene. Vet at hannene i slekta hans heller ikke har overdreven kjønnsdrift. Riing/jokking har min aldri gjort, han stikker aldri av, og kan fint trene i nærheten av løpetisper.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...