Gå til innhold
Hundesonen.no

Diva ble påkjørt.


SoppenCamilla

Recommended Posts

Guest Just me!!

Å herregud, nå fikk jeg totalt sjokk! :shocked: Så utrolig grusomt.. Stakkars, stakkars deg Lill! Jeg føler med deg! Helt forferdelig, du må være utrolig sterk hvis du greier å komme deg igjennom dette.

Massevis av trøsteklemmer herifra!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 72
  • Created
  • Siste svar

Jeg må si jeg ble svært sjokkert av å lese dette... Sitter her med tårer i øynene, og sender alle mine tanker til Lill i dag. Det er helt uforståelig... :D

Jeg håper du får støtte og hjelp dersom du trenger det av alle du er glad i, Lill. Det er mange som bryr seg om deg, og føler med deg, inkludert meg selv.

Jeg kondolerer så mye..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Death is Nothing at All

I have only slipped away into the next room

I am I, and you are you

Whatever we were to each other, that we are still.

Call me by the old familiar name.

Speak of me in the easy way you always used to.

Put no difference into your tone.

Wear no forced air of solemnity or sorrow.

Laugh as we always laughed

At the little jokes that we enjoyed together.

Play, smile, think of me

pray for me.

Let my name be ever the household word that it always was.

Let it be spoken without effort,

Without the ghost of a shadow upon it.

Life means all that it ever meant

It is the same as it ever was.

There is absolute and unbroken continuity.

What is this death but a negligible accident?

Why should I be out of mind because I am out of sight?

I am but waiting for you for an interval,

somewhere very near,

Just round the corner.

All is well.

(By Henry Scott Holland)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke helt hva jeg skal si, jeg... kondolerer så mye! Jeg har også opplevd å miste to hunder med realtivt kort mellomrom. Det var virkelig en opplevelse jeg ikke unner noen, og etter dette betsemte jeg meg for ALDRI mer å ha hund. Vel.. vi ser hvordan det gikk. Alikevel tenker jeg mye på mine to herlige jenter som også fikk altfor korte liv. Vil gjerne dele denne lille historien med deg. Den hjalp meg i sin tid:

OVER THE RAINBOW BRIDGE-

Just this side of heaven is a place called Rainbow Bridge. When an animal dies that has been especially close to someone here, that pet goes to Rainbow Bridge. There are meadows and hills for all of our special friends so they can run and play together. There is plenty of food, water and sunshine, and our friends are warm and comfortable. All the animals who had been ill and old are restored to health and vigor; those who were hurt or maimed are made whole and strong again, just as we remember them in our dreams of days and times gone by. The animals are happy and content, except for one small thing; they each miss someone very special to them, who had to be left behind.They all run and play together, but the day comes when one suddenly stops and looks into the distance. His bright eyes are intent; His eager body quivers. Suddenly he begins to run from the group, flying over the green grass, his legs carrying him faster and faster. You have been spotted, and when you and your special friend finally meet, you cling together in joyous reunion, never to be parted again. The happy kisses rain upon your face; your hands again caress the beloved head, and you look once more into the trusting eyes of your pet, so long gone from your life but never absent from your heart .Then you cross the Rainbow Bridge...together...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dyp medfølelse med deg Lill. Det er liksom den store ulempen med å ha hund, de blir borte en dag. Ekstra ille når det skjer i ulykker. Håper du snart kommer dit at du kan minnes Diva med glede og kose deg med gode minner uten at det gjør så vondt. For dit kommer du, ikke glem det. Klem fra meg!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg personlig ville ikke kastet pinne/leker da det er en aktivitet som får opp stressnivået veldig og er en mindre smart måte å slite ut valpen på. Prøv å heller å gjemme en leke som hun må søke etter.  Pinner kan dessuten være skadelig.  Får hun mental trening i tillegg til fysisk mosjon?  Edit: får hun dekket behovet for tygging? 
    • Du sier ingenting om hvor mye aktivitet hun faktisk får. 12 uker gamle begynner de jo å bli ganske aktive. Har dere begynt på valpekurs? Jokkingen og gravingen sier for meg at det er for lite aktivitet, selv om det kan være reaksjon på for mye også. Uansett ville jeg avbrutt adferden og gjort noen øvelser eller avledet på annen måte. Det samme med biting. Ha tilgjengelig ting det er lov å bite i, og avled med dette. Kjefting, straff eller å holde over snuten vil ikke hjelpe. Hvis hun klør i tennene kan det hjelpe å vri opp en tauknute eller tøyfille i vann og legge i fryseren, og så gi den for å tygge på ,det lindrer kløe i tennene. Det viktigste er nok aktivisering, men at det er gode pauser mellom. Allerede tenker jeg at hun bør ha en ok tur i løpet av dagen, få oppdage verden litt, og litt hodearbeid i form av triks eller hverdagslydighet, både underveis på turen, og innimellom hjemme. Korte økter. Selv om det er "valpeoppførsel" betyr ikke det at vi skal godta det og ikke gjøre noe med det. Bruk avledning, leker, lær inn alternative kommandoer, og avbryt eller forebygge adferd du ikke vil ha. Har dere akkurat kommet inn fra en lang tur og du vet hun er sliten og hun begynner å styre, gjør noen rolige øvelser, og øv på å legge seg å slappe av.
    • Jeg har en golden retriever valp som er 12 uker gammel. Hun gjør meg litt bekymret. Jeg er redd for at ho er veldig over eller understimulert men jeg klarer ikke å finne ut om det er for mye eller for lite aktiviserende av ho. Den siste uka har ho begynt å bli mye mer urolig, hun klarer ikke å finne roen lenger og er derfor mye våken og får ikke den søvnen en valp skal ha. Ho har også begynt å Jokke veldig mye, noe vi prøver å ignore til hun er ferdig. Energien er også veldig høy og ho er veldig gira stort sett hele tiden. Ho har også begynt å bjeffe veldig mye og bjeffer egentlig på alt og ingenting. Sammen med dette er det jo også biting, men jeg syntes ikke det virker som vanlig valpebiting. Ho angriper oss nesten, og klarer ikke å stoppe om vi sier nei, om vi går eller om vi holder ho over munnen. Jeg har også lest noe om graving og det har det blitt litt mindre av hos ho men ho har ikke stoppet med det enda. I stad var vi ute for å prøve å få energien over på noe annet ved å kaste pinne, noe ho liker å gjøre. Jeg hadde også med godbiter men det eneste hun ville var å bite meg i beina. Grunnen til at jeg er usikker er fordi mye av dette er valpeoppførsel og jeg syntes det er vanskelig å skille hundeoppførsel og valpeoppførsel. Er det noen som vet om dette er normalt og som kan gi oss noen råd om hvordan vi skal håndtere det på best mulig måte? 
    • Takk for svar.
    • Tusen takk for veldige hjelpsomme og nyttige tilbakemeldinger  - Skal sjekke med advokat. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...