Gå til innhold
Hundesonen.no

Diva ble påkjørt.


SoppenCamilla

Recommended Posts

Guest Just me!!

Å herregud, nå fikk jeg totalt sjokk! :shocked: Så utrolig grusomt.. Stakkars, stakkars deg Lill! Jeg føler med deg! Helt forferdelig, du må være utrolig sterk hvis du greier å komme deg igjennom dette.

Massevis av trøsteklemmer herifra!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 72
  • Created
  • Siste svar

Jeg må si jeg ble svært sjokkert av å lese dette... Sitter her med tårer i øynene, og sender alle mine tanker til Lill i dag. Det er helt uforståelig... :D

Jeg håper du får støtte og hjelp dersom du trenger det av alle du er glad i, Lill. Det er mange som bryr seg om deg, og føler med deg, inkludert meg selv.

Jeg kondolerer så mye..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Death is Nothing at All

I have only slipped away into the next room

I am I, and you are you

Whatever we were to each other, that we are still.

Call me by the old familiar name.

Speak of me in the easy way you always used to.

Put no difference into your tone.

Wear no forced air of solemnity or sorrow.

Laugh as we always laughed

At the little jokes that we enjoyed together.

Play, smile, think of me

pray for me.

Let my name be ever the household word that it always was.

Let it be spoken without effort,

Without the ghost of a shadow upon it.

Life means all that it ever meant

It is the same as it ever was.

There is absolute and unbroken continuity.

What is this death but a negligible accident?

Why should I be out of mind because I am out of sight?

I am but waiting for you for an interval,

somewhere very near,

Just round the corner.

All is well.

(By Henry Scott Holland)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke helt hva jeg skal si, jeg... kondolerer så mye! Jeg har også opplevd å miste to hunder med realtivt kort mellomrom. Det var virkelig en opplevelse jeg ikke unner noen, og etter dette betsemte jeg meg for ALDRI mer å ha hund. Vel.. vi ser hvordan det gikk. Alikevel tenker jeg mye på mine to herlige jenter som også fikk altfor korte liv. Vil gjerne dele denne lille historien med deg. Den hjalp meg i sin tid:

OVER THE RAINBOW BRIDGE-

Just this side of heaven is a place called Rainbow Bridge. When an animal dies that has been especially close to someone here, that pet goes to Rainbow Bridge. There are meadows and hills for all of our special friends so they can run and play together. There is plenty of food, water and sunshine, and our friends are warm and comfortable. All the animals who had been ill and old are restored to health and vigor; those who were hurt or maimed are made whole and strong again, just as we remember them in our dreams of days and times gone by. The animals are happy and content, except for one small thing; they each miss someone very special to them, who had to be left behind.They all run and play together, but the day comes when one suddenly stops and looks into the distance. His bright eyes are intent; His eager body quivers. Suddenly he begins to run from the group, flying over the green grass, his legs carrying him faster and faster. You have been spotted, and when you and your special friend finally meet, you cling together in joyous reunion, never to be parted again. The happy kisses rain upon your face; your hands again caress the beloved head, and you look once more into the trusting eyes of your pet, so long gone from your life but never absent from your heart .Then you cross the Rainbow Bridge...together...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dyp medfølelse med deg Lill. Det er liksom den store ulempen med å ha hund, de blir borte en dag. Ekstra ille når det skjer i ulykker. Håper du snart kommer dit at du kan minnes Diva med glede og kose deg med gode minner uten at det gjør så vondt. For dit kommer du, ikke glem det. Klem fra meg!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...