Gå til innhold
Hundesonen.no

Fri ved fot


LiLi

Recommended Posts

  • Svar 67
  • Created
  • Siste svar

Korrigering er straff, selv om man bruker det i en mild form. Mange bruker ordet korrigering fordi di liksom skjuler for seg selv at de bruker straff.. Men all kjefting og "ta'ing" er straff..  Klikketrenere bruker også straff, men man skal kun bruke negativ straff. Altså for eksempel å ikke slippe hunden løs før den slutter å dra i båndet. Det er straff enten man her vil ta hunden i nakkeskinnet, eller rett og slett vente til hunden sluttet å dra. Straff er nødvendig i et hundehold, men jeg bruker helst ikke fysisk..

Hmm.. Så jeg bruker ordet korrigering fordi jeg ikke vil innrømme for meg selv at jeg straffer hunden? Åkei :)

Når jeg trener lineføring med Mona, og jeg stopper å gå, og hun ikke er oppmerksom på meg, tar jeg hånda rundt henne og drar henne mot meg, eller mot "på plass." Jeg syns straff er et for sterkt ord å bruke i den sammenhengen! Jeg korrigerer adferden hennes, altså viser henne hva som er riktig, i stedet for å vente til hun finner det ut selv. Hadde jeg STRAFFET henne hadde jeg brølt nei og klaska til henne i huet eller klypt henne i øret. Derfor syns jeg ikke det er straff å korrigere, om dere skjønner min patetiske forklaring :) Hehe.

De gangene hun setter seg ved siden av meg, men for langt unna, eller ekstremt skjevt, så klapper jeg jo bare meg selv på låret og hun må finne ut av selv hva hun skal. Noen ganger gjør jeg det, andre ganger tar jeg henne nærmere. Og begge deler funker.

Jeg blir så sliten av dagens hundehold hvor vi prøver å forstå bikkja ihjel med positiv straff og negativ straff og gudene veit hva.

Men sånn som du sier da, at om hunden drar i båndet, så¨kan man enten vente eller ta den i nakkeskinnet og riste den. Det finnes faktisk mellomting. Ikke alt er klikker/STRAFF.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm.. Så jeg bruker ordet korrigering fordi jeg ikke vil innrømme for meg selv at jeg straffer hunden? Åkei :)

Når jeg trener lineføring med Mona, og jeg stopper å gå, og hun ikke er oppmerksom på meg, tar jeg hånda rundt henne og drar henne mot meg, eller mot "på plass." Jeg syns straff er et for sterkt ord å bruke i den sammenhengen! Jeg korrigerer adferden hennes, altså viser henne hva som er riktig, i stedet for å vente til hun finner det ut selv. Hadde jeg STRAFFET henne hadde jeg brølt nei og klaska til henne i huet eller klypt henne i øret. Derfor syns jeg ikke det er straff å korrigere, om dere skjønner min patetiske forklaring :) Hehe.

De gangene hun setter seg ved siden av meg, men for langt unna, eller ekstremt skjevt, så klapper jeg jo bare meg selv på låret og hun må finne ut av selv hva hun skal. Noen ganger gjør jeg det, andre ganger tar jeg henne nærmere. Og begge deler funker.

Jeg blir så sliten av dagens hundehold hvor vi prøver å forstå bikkja ihjel med positiv straff og negativ straff og gudene veit hva.

Men sånn som du sier da, at om hunden drar i båndet, så¨kan man enten vente eller ta den i nakkeskinnet og riste den. Det finnes faktisk mellomting. Ikke alt er klikker/STRAFF.

Enig.. Jeg for min del foretrekker å kalle en spade for en spade.. Jeg ser på korrigering og straff sånn som du nettopp forklarte. Korrigering da veileder du, og viser hva du mener, mens straff, da straffer du hunden. F.eks. hvis du skal ha hunden til å sitte, så korrigerer du ved å sette ned hunden, mens du straffer med f.eks. å klipe hunden hardt i øret eller kjefte. Men om man bruker de der positiv og negativ straff og forsterking, så betyr jo de ordene noe helt annet igjen, så det er jammen ikke rart om man blir uenige, når alle legger forskjellige ting i ordene de bruker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg er jo som regel alltid enig med deg :) vi har nok det samme synet på mange ting :)

Ja, det er sant.. hehe.. Ble bare litt mye tullesnakk nå i nattens mulm og mørke, eller no sånn.. øøøhh :) På tide og ta kvelden kanskje?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

blir sikkert moro... men kommer likevel til å savne hundesonen og dere ekstremt... håper du blir med neste år da :) hadde vært moro med folk herfra...

Jepp, hadde vært kjempegøy :) Synes det er ganske mange herfra allerede jeg da :) hehe.. Rene hundesonetreffet jo.. Hvis oldisgjengen med disipler blir med neste år så må det vel bli bra :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ja, det hadde vært helt genialt!!!

Må nesten gå nå... skal prøve å¨pakke litt :oops: har ikke begynt ennå, selv om jeg egentlig skulle begynne for 4 dager siden...

Vi snakkes til neste uke når jeg kommer hjem! Pass på Hundesonen imens jeg er borte da :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...