Hvor langt fra dere selger dere valper?

[Scarlet]

Måtte jo bare spørre .

Hvor langt unna selger dere valper til. Hvis dere f.eks. bor i Kristiansand, selger dere da valper opp til Tana, eller Kirkenes?

Tar nå forbehold om at disse valpekjøperne ikke er førstegangskjøpere

[Carina]

Er det noe en oppdretter går rundt og tenker på?

Naboen hadde nettopp valpekull, han solgte til langt oppi gokk i nord...

Edit: Til en førstegangs hundeeier.

[alucinor]

Dersom det ringer en interessert valpekjøper som jeg finner tonen med og som jeg anser som seriøs, og som er villig til å ta reisen fra Finnmark til Drøbak for å kjøpe valp til 10000kr, eller endatil reiser den lange veien for å se på valper og ikke være sikker på å få kjøpt, da er muligheten der for at jeg selger ja.

Jeg har allerede to valper som bor langt utpå Finnmarksvidda, har en i Sykkulven og et par i Sverige, samt et par i Danmark - og det blir jo et stykke unna det og.

Det viktigste for meg er at jeg finner en god tone med valpekjøper, at han/hun har erfaring med hund fra før av og kan tilby hunden noe og ønsker oppfølging og gir tilbakemeldinger.

[Mud]

Jøsses... har det noe å si? Heldigvis brydde ikke oppdretterene til Lyra seg noe om avstanden... Man har da e-mail og telefon så vi holder da kontakt. Innbiller meg det er kjemi og individ som avgjør om man har mye kontakt og ikke avstanden. Man er jo gjerne ikke verre hundeiere fordi om man ikke bor i nabolaget heller..

[tm100021]

Jeg tror at når jeg selv kommer til å ha kull (Kremt, det blir nok endel år i framtiden gitt ) Så spiller egentlig ikke avstand så stor rolle..

Og når det skal sies så bor jo feks oppdretteren til Diva i stavanger og jeg I vestfold da... Og to av søskene hennes bor nå i sveits og en i usa...

[Scarlet]

Til Pointerguri

Vet ikke om alle oppdrettere gjør det, men denne her gjør det

Til Alucinor

Takk for positivt svar.

Har selv aldri solgt valper lenger bort fra meg enn til østlandet , da har jeg en sjanse til å se dem igjen.

Nå har jeg interessert både fra øst, vest og nord.

Til Loke

Det har nok ikke noe med om man er dårlig hundeier eller ikke, men det sier seg jo litt selv at oppdretter og valpekjøper har en bedre sjanse å treffes om de bor i rimelig når omkrets

Jeg er nok en litt "hysterisk" oppdretter

[tuppetroll]

Mamma og co har jo drevet oppdrett en del år, og der har regelen vært at finner man tonen og føler seg komfortable med valpekjøperne så har ikke sted så mye å si. Alle må likevel komme og hente valpen selv, og er de villig til det så går det.

Men det er kanskje tøffere å si at noen ikke får valpen hvis du ikke kjenner deg komfortabel med valpekjøpet, dersom de har reist langt.. Jeg kjenner noen folk som antagelig ikke hadde fått sin nåværende hund hvis oppdretter hadde visst hvordan de "egentlig" var, og ikke bare tlf/mail utgaven..

[Carina]

Til Pointerguri

Vet ikke om alle oppdrettere gjør det, men denne her gjør det

Hihi, måtte bare spørre, var ikke for å være negativ. Er jo nordlending selv, og det er liksom ikke like mange oppdretter der oppe som på vest, sør og østlandet. Så det hadde blitt lite hunder der oppe hvis ingen ville selge valper dit.

[Yodel]

Så lenge jeg og valpekjøper "finner tonen", og jeg vet at valpekjøper er forberedt på det å ha basenji (ikke hund, nei- basenji..) er ikke avstand noen hindring.

Har solgt flere valper til Amerika, Sverige, Gran Canaria, Tromsø m.m. Har også valpekjøper på liste fra Ungarn nå. Det inntrykket jeg har er at ofte er det de som er villig til å reise lengst som virkelig "vet hva de vil ha"- Dette er sjelden "impulskjøp" (som et valpekjøp ALDRI skal være), men godt overveide besluttninger.

Selvførgelig finnes det dog unntak, så sørg for at du får et godt "bilde" av vedkommende. Er det mulig at de kommer på en visitt på forhånd er dette selvførgelig det beste, men dette er ikke alltid gjennomførbart. Har selv kjøpt valp fra både England, Finland og sverige uten at jeg var innom og hilste på først.

[Scarlet]

Jeg er også veldig nøye med hvem som får kjøpe valp av meg. Som du sier skal tonen/kjemien mellom meg og valpekjøper stemme. Dette er også en av grunnene til at jeg på forhånd vil treffe valpekjøper face to face Det sier seg jo litt selv at det da er lettere å danne seg et bilde enn bare via mail og telefon.

Har to ganger "brent" meg, og vil ikke gjøre det igjen. Den ene valpen gikk det greit med, den andre ikke.

Jeg kommer nok til det punktet jeg også at jeg klarer dette med lange avstander .

[Toya]

Nå har ikke jeg solgt noen valper enda... men jeg har en liten følelse av at jeg kan komme til å bli sånn streng oppdretter.. hihi..

her skal alt stemme, kjemi og full pakke, og om jeg ikke finner feelingen med dem, så neivel, da selger man ikke t dem.. Hente valpen må de også gjøre... trur ikke jeg kommer til å sende noen valp aleine med fly nei... da kan de komme å hente den selv..

hihi...

[Lotta]

Jeg har solgt valper til Sverige, Tyskland, Italia og USA - og rundt omkring i Norge. Det handler ikke om avstand i kilometer, men i tankesett og kjærlighet til HUNDEN! Hvis vi tenker og funderer omtrent på samme vis rundt det å ha hund, så spiller det liten rolle hvor man bor (men referanser blir ALLTID sjekket).

Jeg har aldri angret mer enn på den hunden vi plasserte 3 mil nedi gata her - det var en fryktelig tabbe!

[ellish]

Jeg hadde bare syntes det var koselig jeg om noen ville reise i 10 timer for å kjøpe valp av meg! de viser jo at de er skikkelig intereserte da! og såklart måtte jeg jo hatt en god tone med dem. For å si det sånn jeg hadde ikke reist til Kirknes for å hente valp (da måtte jeg ialfall ha vært skikkelig forelska! )

[Ingvild]

Jeg ser egentlig ikke problemet... Oppdretteren til Tinka bor nesten nitti mil unna meg. Vi møttes ikke før vi kjøpte Tinka, det hadde vi rett og slett ikke mulighet til. Vi var førstegangskjøpere, og ingen av foreldrene mine har hatt hund som barn heller. Vi visste ikke særlig mye om noe som helst egentlig, men har lært veldig mye i etterkant. Vi har også holdt kontakten godt etter at vi hentet Tinka. Da vi dro på besøk til henne nå i sommer, sa hun at Tinka er den hunden hun har fått flest oppdateringer av (utenom de som jevnlig er på treninger hos henne, selvsagt - ikke at det inkluderer alle i de kullene hun har hatt, for å si det sånn), selv om flesteparten av hundene bor relativt nærme Gøteborg (i motsetning til Tinka og Kira, som da altså endte opp i Trondheim). Nei - det er ikke sikkert vi kommer til å besøke henne mange flere ganger akkurat, og nei - vi kommer ikke til å møtes på "alle" utstillingene vi drar på, sånn som jeg gjør med flere andre... Men hva så? Det er jo ikke som om hun møter alle de andre hundene som bor maks femten mil unna henne så ofte heller.

Jeg har langt mer tro på god tone, kontakt og åpenhet mellom oppdretter og kjøper enn å bedømme utifra hvor folk bor... Slik vil det jo ikke akkurat bli så mye variasjon i raser og linjer, tvert i mot.

[Inu]

Avstanden har ikke noe å si. Vi har solgt valper til Frankrike, Tyskland, Sverige, og både langt nord og langt sør i Norge. Vi har ikke solgt noen i nærmiljøet, nærmeste er vel Trondheim (valp i 2004)

Det er klart det hadde vært moro å få se igjen valpene, men det viktigste er å finne gode hjem. Kjemi med valpekjøpere er veldig viktig for oss. Og klart det var "spennende" med kjøpere fra Tyskland som kjørte hit uten at det var sikkert at de skulle kjøpe valp...

[Mailin]

Nå er ikke jeg oppdretter da, men jeg kan jo si noe om mine erfaringer med oppdrettere;) Når jeg var på utkikk etter aussie var ikke det noe stort problem at jeg bodde "oppigokk" (dvs Tromsø for tiden, men er fra Kirkens;) ), så lenge jeg var villig til å komme å hilse på oppdretter og/eller at jeg kom å hentet valpen slik at de kunne si nei om det ikke stemte.

Sambo er nå på utkikk etter en annen rase, og der har vi hørt mye rart. Noen er ikke villig til å selge til noen som bor så langt nord, og andre er villig til å selge, men kun hunder med utstillingsfeil... Jeg synes det er litt synd at noen oppdrettere (det er heldigvis ikke så mange!) ikke har lyst til å sende valper lengre nord enn til trøndelag, vi er da like seriøse her oppe;) Det ironiske er at det finnes de som ikke vil selge nordover, men som gjerne selger til utlandet...

At oppdrettere derimot ikke vil sende hunder ut på for langt oppi gokk det har jeg forståelse for:)

[Scarlet]

Nå er ikke jeg oppdretter da, men jeg kan jo si noe om mine erfaringer med oppdrettere;) Når jeg var på utkikk etter aussie var ikke det noe stort problem at jeg bodde "oppigokk" (dvs Tromsø for tiden, men er fra Kirkens;) ), så lenge jeg var villig til å komme å hilse på oppdretter og/eller at jeg kom å hentet valpen slik at de kunne si nei om det ikke stemte.

Sambo er nå på utkikk etter en annen rase, og der har vi hørt mye rart. Noen er ikke villig til å selge til noen som bor så langt nord, og andre er villig til å selge, men kun hunder med utstillingsfeil... Jeg synes det er litt synd at noen oppdrettere (det er heldigvis ikke så mange!) ikke har lyst til å sende valper lengre nord enn til trøndelag, vi er da like seriøse her oppe;) Det ironiske er at det finnes de som ikke vil selge nordover, men som gjerne selger til utlandet...

At oppdrettere derimot ikke vil sende hunder ut på for langt oppi gokk det har jeg forståelse for:)

Det med avstand for meg gjelder like mye til andre land som langt opp i gokk som du skriver .

Jeg har en interessert valpekjøper fra Bodø som jeg har fått et meget godt inntrykk av, både via telefon og mail. Han er villig til å komme til meg for å se valpen (hvis det blir noen da ), og det roer meg ganske så mye.

Blir det valper, så står han ganske høyt på min liste over potensielle kjøpere.

[Sissi]

Fra en valpekjøper ståsted : jeg hentet Doffen i Trondheim når vi selv bodde i fauske... ble en togtur på nesten 11 timer ned og hente valp det. jeg er virkelig glad vi fikk den muligheten. For det er jo ikke altid den rasen man har bestemt seg for er den rasen som blir annonsert i lokalavisen akkurat. Og selv om den skulle gjøre det, er det ekstremt greit og kunne velge i oppdrettere uten og ta hensyn til avstand så veldig mye. men finne oppdrettere man virkelig liker og som har hunder man liker osv.

[Jeampi]

Jeg er ikke oppdretter nå, men har planer om å avle på twiggy hvis hun er frisk og beholder det gode gemyttet sitt.

Jeg tror nok at jeg kommer til å være kjempestreng, og jeg vet ikke om jeg kommer til å selge noen valper til ukjente i det hele tatt (første kullet) for jeg skal beholde selv. Dessuten vil oppdretter hjelpe meg med å finne passende hjem og det er jeg veldig takknemlig for :D

[Marianne&Bianca]

Vi tenkte ikke på bostedet da vi solgte valpene, det viktigste for oss var å godkjenne eierne..

[Scarlet]

Nå ble det ikke nok tispevalper til at jeg kunne selge valp til valpekjøperen i Bodø . De som er til salgs, blir faktisk solgt til østlandet . Hadde en interessert som bor her i området, men "vibbene" mine sa nei . Så jeg er fortsatt av den oppfatning at valpene skal til rett valpekjøper.

[akela]

Jeg tror det går et skille mellom "veldig spesielt interesserte" - som gjerne har både et og to bein innenfor raseklubber, utstillingsmiljø etc i hjemlandet, og som har en svært spesifikk grunn til å kjøpe fra utlandet (som kan linjer, som vet hva de vil ha) og som man kan få referanser på fra noen man kan STOLE på - og de mer vanlige valpekjøperne.

Ikke for det... jeg kjenner nå et par stykker som havner i kategorien imellom der, som har internettshoppet småhunder, kun hatt mailkontakt, aldri snakket med oppdretter i telefon. Og selv om hundene forsåvidt har det greit, ser jeg også hvordan flere av dem er blitt omplassert for et godt ord - rettere sagt: For et dårligere eksteriør enn bildene på internett forespeilte... Jeg ville ikke solgt hund til de to eierne jeg tenker på, selv om de hadde bodd i nabolaget, fordi deres måte å ha hund på ikke er min. Men hundene har det jo ikke direkte vondt, de har det bare ikke som jeg vil at en hund fra meg skulle hatt det...

Men da vi drev med oppdrett, så SKULLE folk komme hit og i hvert fall hente valpen. Vi hadde folk som kjørte fra Nord-Norge og ned for å hente valp, men da hadde vi snakket med dem flere ganger i telefon først, fått tilsendt ørten bilder av hundene de hadde, og forhørt oss med oppdretter av en av de andre hundene - av annen rase - som de hadde fra før av. For at det ikke skulle bli bomtur på dem...

Men sende valp? Nei, de får komme og hente. Eller jeg drar og henter selv. Jeg dro tre turer langt f... i vold til nabolandet for først to ganger å se valpen, og hente den tredje gang. Jeg skal ha den i mange år, så det skulle bare mangle.

Nettshopping kan andre drive med, hvis de synes det er greit. Det gjelder på en måte å finne valpekjøpere som matcher oppdrettere: Det er INGEN menneskerett å få kjøpe hund, og folk har ulike standarder. La de slepphendte valpekjøperne finne de slepphendte oppdretterne - mens de andre finner sine.... det blir alle parter mest fornøyd med.

[Tini]

Hvis oppdretter får god kontakt med kjøper så synes jeg ikke det skal gjøre noe..

Synes ikke det skal ha noe å si.. så sant de kommer å henter valpen...

Jeg er heldig som hadde kjempe kjempe snill oppdrettert som møtte meg i kristiansand.. når jeg hentet Tini.

Sparte rundt 2 timer kjøring.. Så jeg var heldig.. hihi..

[Caroline]

Jeg tror jeg ville sett det som positivt at noen ville komme langveisfra for å kikke på valper, framfor å velge den "første og beste" oppdretteren, bare fordi de bodde rett rundt svingen.. Så her blir nok alle vurdert, ikke utifra antall mil, men kjemi og at de virkelig viser at de ønsker å ha denne hunden hele dens liv..

Bare for å ha sagt det, så har også jeg reist endel for de hundene jeg har nå Og det er vel verdt det!

[Aussieglis]

Nå som jeg går med småplanlegging om hund nr. 2, som vil være min første rasehund, så sier jeg meg helt villig til å kanskje må reise et stykke. Det er jo bare sånn det er når man er så (u)heldig å bo i Nord-norge.. Heldigvis har jeg kommet i kontakt med en oppdretter som har et veldig interessant kull til sommeren, og det er bare 2-3t med bil unna meg. Flaks! kan man vel si...

Har vært i kontakt med flere oppdrettere, og noen har nesten vært "helt på gli" etter bare en mail fra meg. Kanskje jeg er flink til å skrive mail, men syns det er rart at noen kan bli så trygg på at man er rette personen for en av deres valper bare igjennom en mail. Ja, en av dem gikk gledelig med på å sende valp på fly hvis det skulle bli nødvendig. Og en av dem skulle opp hit om ei ukes tid, og hun kunne ta med valp hvis det blei sånn at jeg ville ha fra dem. Så tøff hadde nok ikke jeg vært, ville nok "krevd" minst ett møte uten noen forpliktelser - bare for å prate litt og bli kjent med valpekjøperen liksom. Grave litt, og finne ut om det er riktig rase for dem.

Det eneste jeg nevnte i mailen var jo at jeg har hund fra før, hva jeg vil bruke nr. 2 til og hvorfor jeg tror akkurat den rasen vil passe meg så godt. Jeg skrev ingen kort mail, men ikke flere sider heller..