Gå til innhold
Hundesonen.no

Å bestemme seg for rase..


Guest Christine

Recommended Posts

Guest Christine

Vel, alle her vet det sikkert: Jeg skal ha meg en hund til.

Først tenkte jeg på Aussie, så Toller og en del raser til..Etter å ha tenkt meg nøye om, så har jeg bestemt meg 100% for fuglehund. Dette fordi jeg er friluftsmenneske(Tollerne er jo også flotte hunder sånn sett..men)Jeg skal snart ta jegerprøvekurs, slik at jeg kan begynne å jakte alene når jeg blir 16.

Siden jeg har en setter fra før av, så falt valget på setter igjen. Hele familien har lyst på setter.

Hadde igrunn bestemt meg for Engelsk Setter. Jeg hadde snakket med en oppdretter som hadde en skikkelig nydelig tispe, som kulle parres med en hannhund i løpet av 2007. Denne kombinasjonen var jeg så sikker på at jeg ville ha avkom fra.

Vel, så kommer det en nytt forslag. Dette var fra en engasjert nabo i fuglehundmiljøet, og jeg visste om denne oppdretteren fra før av. Har bare hørt positivt om denne oppdretteren, og hu har avlet fram noen av norges beste Irsk Settere! Denne oppdretteren er skikkelig interissert i valpekjøperne, og hun digger unge som holder på med jakthunder. Hu arrangerer treningshelger, turer, treff og lar valpekjøperne komme med sine andre hunder og få hjelp, og med hunden de har kjøpt derfra, for å bli med hu i fjellet for å få hjelp til trening.

Mytene sier jo at IS'en er den vanskeligste setteren å trene og jeg skal jo holde på med lp & ag. Denne oppdretteren tror jeg faktisk holder en del med på lydighet, og hu får frem flotte, lærevillige avkom.

Er blitt mer og mer usikker når det gjelder rasevalget. Skal ikke forhaste meg, fordi jeg har iallefall funnet oppdretter når det gjelder IS(ikke snakket med hu enda, men en jeg kjenner har) og når det gjelder ES så har jeg snakket med en del oppdrettere. En av de er jeg interissert i valp fra.

Mamma vil helst ha to Engelsk Settere mens pappa har skikkelig lyst på Irsk Setter.

Jeg har egentlig lyst på to valper: en av begge rasene, men det blir umulig ;)

Noe i meg vil ha ES, men pågrunn av den gode oppfølginga når det gjelder IS, så heller jeg mye mot den rasen også.

Jeg har vel egentlig en sterk mening om hva jeg vil ha, men jeg vil spørre om synspunkter her først..Dette burde egentlig ikke være så vanskelig, men jeg sliter litt! ;)

Om noen gidder å komme med meninger og innspill(ikke at jeg skal ta den rasen fordi den er penest) så hadde jeg blitt enormt glad. Skjønner at en del av dere lurer på hvorfor i allverden jeg spekulerer sånn, når jeg har muligheten til den oppfølginga, men må man så må man...

Blir takknemmelig for alle svar, og jeg svarer på spørsmål om det kommer noen...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 66
  • Created
  • Siste svar

Vet ikke om det er noe vits at jeg skriver her en gang jeg Chrisii (det kallenavnet har catcha on ;) )

Anyways... Jeg stemmer jo selvsagt hardt på Irsk Setter. Jeg har liten erfaring med ES, men en del erfaring med Gordon og Irsk. Nå syns jeg disse tre er GANSKE så like jeg da ;) Men den lille forskjellen jeg har sett har vært positivt rettet mot IS. Kan være inbilning.. men syns de virker mer balanserte i hodet.

Dessuten... Når du får SÅ god oppfølginging av oppdretter er det nesten ikke noe spørsmål. Oppdretterne mine var utrolig flinke, og det er jeg så uendelig glad for! Alltid noen å støtte seg til om man lurer på noe.

Jeg syns nesten oppdretters oppfølging er vel så viktig som genene, om ikke viktigere!

Det var dagens overtalings-prosjekt fra Jea..

Lykke til med valget Christine! ;)

Uansett hva du velger så er begge rasene utrolig flotte!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og jeg har altså ikke lov til å komme på banen og tipse om GS? ;) (De er generelt ganske lette å trene, synes jeg, matvrak). Jeg ville, hvis jeg var deg, tatt en skikkelig research i miljøet en gang til, denne angen på oppfølging og tilrettelegging for valpekjøpere. Kan hende det finnes lignende ES-oppdrettere også. Det er jo litt morsomt med en av hver og da, men IS er jo kjent for å være den "dummeste" varienten (hehehe, GS derimot..;)) Hva med Breton da? Hvis jeg skulle hatt fuglehund igjen ville jeg definitivt hatt Breton. Æsj, jeg er jo ikke til noen hjelp, bare forvirring!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ta en IS du ;) Om oppdretter er den jeg tror det er så hadde jeg ikke tvilt et halvt sekund en gang - oppfølging er viktig - spesielt når man er så avhengig av treningssamlinger, terreng osv osv som man er med en fuglis, dessuten ER IS'en penest. Jeg konkurrerte i lydighet med min og hun ble trent i agility og blodspor også, litt mer arbeid men helt mulig, hvert fall om du legger et godt grunnlag med innkalling og kontakt helt fra starten av.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei.

Gøy at det blir en fuglehund til ;)

Når det gjelder å velge mellom IS og ES så ville jeg heller sett på linjene og oppdretter. Jeg tror at det ikke er så stor forskjell mellom rasene og at det heller ligger i linjene.

God oppfølgning av oppdretter er veldig fint/viktig.

Om det er samme IS oppdretter jeg tenker på, så har jeg hørt veldig mye bra om henne og hundene.

Snakk med begge oppdretterne og se litt hva du føler ang dem ( kjemi, kunnskaper etc ). Vurder linjene og hør med andre som har hund derfra ( om du kan ). Via Dogweb kan man lett sjekke resultater til tidligere kull etc

Lykke til

Lenke til kommentar
Del på andre sider

IS SELVSAGT! ;)

(Men det vet du jo)

Du har jo allerede en ES. Hvorfor ikke prøve noe nytt? Jeg mener at det er sterkt overdrevet at IS er så mye "vanskeligere" enn de andre setterne. Du sier jo selv at du vil få fantastisk oppfølgning fra oppdretter, og jeg tror ikke at du vil angre på valget. Vil også påstå at ISen jeg har nå har mer i hodet enn GSen jeg hadde før, hehe. Han er ikke så dum som folk vil ha det til! ;) Trofast på tur, lærevillig og allting. Du er så flink til å jobbe med Milo at jeg ikke tror du vil få noe som helst problem med en IS. ISen er utrolig familiekjær og rolig inne men likevel full av påfunn. Min favoritt av setterne ;) (Selvsagt)

Gå for IS du! ;)

(Foreldrene mine sier førøvrig daglig at de aldri skal ha en annen rase enn IS...)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da jeg vokste opp, var vi 4 bestevenner som bodde i samme nabolag. Den ene hadde ES, den andre hadde IS, mens den tredje hadde GS. For å skille meg skikkelig ut gikk jeg hen og skaffet meg en basenji (av alle skapninger ;) )

AV de tre setterne var det DESIDERT den IS jeg fikk best forhold til. De andre virket mer "lost"- ikke så enkle å få kontakt med. Hun (den I.S) var så rolig og harmonisk, men alikevel i full form, atletisk og med god jaktlyst. Lydig, og lett å få konakt med.

Hun ble også brukt til noe (amatør) agility.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå veit du jo hva jeg mener... Jeg mener at det antageligvis ikke er så stor forskjell på is og es. Om du kan få den oppfølgingen du vil få av å kjøpe IS, både med valpen og Milo, ville jeg ikke ha nølt engang.

Jeg er dessuten sikker på at når du skaffer deg valp, så vil denne valpen få mye grunnleggende trening og sosialisering/miljøtrening helt fra starten av. Du har erfaring med Milo, og jeg er ganske sikker på at du vil prioritere innkallingstrening når du får valp på sommerhalvåret. Valpen kommer til å være med en del rundtomkring og møte på en del hunder (håper Tinka kan få være snill leketante?). Du har lyst til å være med på valpeshow og valpekurs, og valpen kommer til å bli vant til å ferdes i mange ulike miljøer. Du har som sagt erfaring fra Milo, og veit at en setter ikke er en border collie på lydighetsfronten.

Jeg anbefaler deg at du snakker litt med oppdretteren av is og spør henne hvilke erfaringer hun har med trening av is, hvor lett det er osv. Linjer kan nok ha en del å si. Jeg veit at hun kan vise til svært gode resultater når det kommer til jakthunder fra hennes oppdrett, og det sier jo litt om at hunder fra hennes linjer kanskje ikke er så vanskelige å jakttrene som hunder fra andre linjer.

ps: Irsk setter er den peneste av setterne!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

I AG eller LP?

Men altså...Bare så det er sagt så er ikke målet å komme seg ut på konkurransebanen å vinne alt liksom! Jeg vil kunne trene AG & LP aktivt, med kanskje en konkurranse eller to konkurranser før eller siden :)

Edit: Herregud, det finnes jo ikke Elite i Agility :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gordon Setter er den dessidert peneste av ALLE setterne, hvorfor i GS Christine? De er jo helt nydelige, og det er vell ikke såå stor forskjell på Setterne, er det vell? Naboen vår (som aldri skulle fått lov å ha hund) har 3-4 GSèr og de er helt nydelige.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gordon Setter er den dessidert peneste av ALLE setterne, hvorfor i GS Christine? De er jo helt nydelige, og det er vell ikke såå stor forskjell på Setterne, er det vell? Naboen vår (som aldri skulle fått lov å ha hund) har 3-4 GSèr og de er helt nydelige.

Nei, men GSer har også jaktegenskaper.

Det var jo ikke det som var argumentet ditt, men at de er nydelige? Men jo, det er forskjell på setterne og bla GS har det vært mye rar avl på fordi de har vært kjendishunder og 'er så nydelige'. Skulle jeg valgt setter til jakt hadde jeg valgt fra is-oppdretteren Christine har funnet, hun har mye resultater, erfaring og oppfølging å vise til - det er det som teller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var jo ikke det som var argumentet ditt, men at de er nydelige? Men jo, det er forskjell på setterne og bla GS har det vært mye rar avl på fordi de har vært kjendishunder og 'er så nydelige'. Skulle jeg valgt setter til jakt hadde jeg valgt fra is-oppdretteren Christine har funnet, hun har mye resultater, erfaring og oppfølging å vise til - det er det som teller.

Ja, men det finnes da GS oppdrettere som også har erfaring, og som følger opp..?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei igjen !

Av de 3 setterne er det helt klart lettest å finne bra ES og IS fremfor GS. Det betyr ikke at det ikke finnes gode GS, men der må man lete litt mer for å finne dem. GS sliter med jakt egenskaper og sykdom + mye ymse avl. Men umulig er det ikke.

Tenkte på 2 ting:

Jeg antar at IS oppdretter vi snakker om er EW

1. Amerikanske linjer.

De IS du tenker på er amerikanere og har halen rett opp i stand. Dette har jo med utseende å gjøre, men kan være greit å tenke over om man liker det. Noen amerikanere er kjent for å være strie og gå stort.

2. Skal du ha en jakthund du kan konkurrere med på jaktprøver ( kjempe moro - anbefales ) så ville jeg helt klart valgt IS. Her får du knall gode hunder som hever seg og god oppfølgning.

Om du derimot "bare" skal jakte litt og bruke hundene i mye annet ville jeg hørt grundig med IS oppdretterene om dette er mulig. Mitt inntrykk er at hennes hunden er "jaktmaskiner" og de bør du styre unna om du ikke skal satse hardt på jakt/jaktprøver. Mulig hun avler litt "mykere" også, det vet jeg ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har best erfaringer med IS, men også gode med GS. Den eneste ES jeg har kjent, var litt av en vimsekopp sammenlignet med de andre setterene jeg har kjent.

Personlig er jeg nokså sikker på at jeg ville valgt en oppdretter med god oppfølgning, helt klart. I tillegg synes jeg IS er den peneste varianten av de 3. Jeg kjenner 3 individer av denne rasen, alle av veldig harmoniske og lettlærte typer. Den ene er nå 13 år gammel, og still going strong. :)

Det blir spennende å følge med på hva du velger! Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå står jo valget her mellom IS og ES da, så syns vi skal holde oss til de to rasene ;)

Det er sikkert en grunn til at det er akkurat disse to det står mellom.

IS :) Men FAKTISK mest pga oppdtretteren. Hun virket utrolig dyktig :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etter hva du har fortalt så ville jeg nok gått for en IS :) Men det vet du jo at jeg syns.

De setterne som har blitt nevt (gs, is, es) er jo alle pene, jeg liker vel mest gs og is på utseendet, men er ikke bare det det skal gå på. Men du sier du vil få god oppfølging om du velger is, så da teller det en del syns jeg. Dette er noe man virkelig ønsker, så tror du egentlig vet hva du vil, om du leter litt lenger inn i deg :) (hihi)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har hatt to IS, ikke fra denne oppdretteren, men som har oppdrettets linjer i seg. Den jeg har nå er etter en av dette oppdrettet(jaktch. faktisk), men det er en hund som fungerer godt hjemme og er ingen gal "jaktmaskin" :)

Heia IS!

(Er tidligere GS eier, men står på mitt og mener at ISen er penest)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...