Gå til innhold
Hundesonen.no

Snørekjøring


MonicaT

Recommended Posts

Nomesele og 3m strikk line. Klarer ikke kjøre med kobbel da jeg syns det blir for mye napping i min rygg og i bikkjen når den "slenger" seg i selen ved start (eller stopp :rolleyes: )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nomesele og 3m strikk line. Klarer ikke kjøre med kobbel da jeg syns det blir for mye napping i min rygg og i bikkjen når den "slenger" seg i selen ved start (eller stopp :rolleyes: )

Det er da Baggen beltet kommer inn i bildet. Der strikken sitter i beltet i stede for bandet. Mye mer behagelig enn vanlig belte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er da Baggen beltet kommer inn i bildet. Der strikken sitter i beltet i stede for bandet. Mye mer behagelig enn vanlig belte.

Har vudert Baggen ja, men føler ikke helt jeg har "retten" på min side når jeg har alt 2 hele og fine kennel belter både med og uten veske bakpå. (får i alle fall vente til en av dem bli litt slitt.... alt for god kvalitet på dem <_< )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvilken nomesele har dere? Eller hvor fra liksom? Noen som kan vise bilde av en slik sele? Er ikke så inne i sele-verden, men nå vil vi snørekjøre med Willisen så da er det gjerne greit å vite. ;)

Skal kjøpe Baggen beltet tenkte jeg, er det samme hva slags line jeg bruker? Hvor har dere kjøpt line?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvilken nomesele har dere? Eller hvor fra liksom? Noen som kan vise bilde av en slik sele? Er ikke så inne i sele-verden, men nå vil vi snørekjøre med Willisen så da er det gjerne greit å vite. ;)

Skal kjøpe Baggen beltet tenkte jeg, er det samme hva slags line jeg bruker? Hvor har dere kjøpt line?

Det følger med line til Baggenbeltet (i hvert fall gjør det da jeg kjøpte mitt). Anbefaler beinstropper også, siden de færreste belter er laga for å sitte godt på jenter...

Jeg har forresten kjøpt mine seler i dyrebutikker (Nirm og Vida har nomesele). Vida sin kjøpte jeg på Nordby i Sverige, og er veldig fornøyd med. Bruker det og lang line til gåturer også (trass at mange klager på det), men man må jo se an hva slags sele hundene trives i. Setter jeg eks Nirm i en halvnomesele, så blir han frustrert, drar ujamnt og låter. Jeg antar at han ikke trives i den da, siden han ikke oppfører seg likt i nomesela.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvilken nomesele har dere? Eller hvor fra liksom? Noen som kan vise bilde av en slik sele? Er ikke så inne i sele-verden, men nå vil vi snørekjøre med Willisen så da er det gjerne greit å vite. ;)

Skal kjøpe Baggen beltet tenkte jeg, er det samme hva slags line jeg bruker? Hvor har dere kjøpt line?

Har denne til begge mine, er strålende fornøyd ;)

http://www.norskhundeutstyr.no/butikk/defa...svare&ID=81

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bruker nomesele (kennel og gresshoppa) fordi at da er belastningspunktet langt bak på hundens kropp, noe som blir rikitg når jeg er på høyde med hunden rett bak og når hun skal legge vekten sin fremover. I tillegg bruker jeg 3meter langt strikkbånd som jeg fester i kjørebeltet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har selv en omsydd Nomesele. Blaze drar litt spesiellt så jeg måtte ja ett bevegelig feste bakpå. Dem sydde den om for meg på brukshunden i Oslo. Slik ser den ut:

2006513.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil ikke anbefale nomeselen da krumningen på ryggen blir feil når du snørekjører. Nomeselen er konstruert for at trekkvinkelen skal være rett (slik som i spann). Ref artikkel i Jakt og Fiske vinteren 2006 med kjente hundekjørere. I hundekjøreløp (nordiskstil på snørekjøringsdelen) bruker de som regel den type sele som kalles "snørekjøresele".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil ikke anbefale nomeselen da krumningen på ryggen blir feil når du snørekjører. Nomeselen er konstruert for at trekkvinkelen skal være rett (slik som i spann). Ref artikkel i Jakt og Fiske vinteren 2006 med kjente hundekjørere. I hundekjøreløp (nordiskstil på snørekjøringsdelen) bruker de som regel den type sele som kalles "snørekjøresele".

Det var nemlig dette jeg tenke på. Jeg har brukt nomeselen, men synes hun trekker litt rart. Verst om jeg går ( da blir hun krum i ryggen ). Litt bedre om jeg snørekjører.

Men hvordan er kombisele/halv nome ?

Det jeg er litt redd for med "snørekjøreselen" er den er rett over skulderne og jeg innbilder meg at den kan hemme skulder bevegelsen til hunden. Den "reima" som går over skuldrene er tross alt ganske bred. Og når hunden trekker så vil jeg tro at det er best å ha skuldrene fri fremover og ikke bli hindret i "reima" som går tvers over. Om noen hang med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Jeg bruker nomesele og hjemmelagd strikktau. Rett og slett. Dette har fungert supert på alle hundene jeg har snørekjørt med, men de har alle vært alaskan huskyer som er vandt til å trekke i spann. Så trekke kan de fra før. Måten de trekker på har jeg ikke kunnet se er noe annerledes fra spann til snørekjøring med samme sele (bortsett fra fart og hvor tungt det er da). "Trekkteknikken" har vært den samme hos alle disse hundene på slede og snørekjøring.

Men det er jo også sånn at alle hunder trekker forskjellig. Og det er ganske vanelig at hunder er enten høyre etter venstrevridde når de trekker, hvis dere skjønner hva jeg mener. Og noen krummer ryggen i en halvgallopp, noen løper i pasgang osv. At hunden løper rart trenger ikke bety at det er noe galt med selen. Eller hunden, eller hundens teknikk. Men en hund som løper rett vil kanskje ha mindre sansynlighet for belastningsskader, så hvis en annen sele kan få den til å løpe rettere er det jo verdt å prøve. Men jeg tror ikke det å forrandre sele vil kunne forrandre løpsmønsterert hos en hund hvor dette allerede er innarbeidet. Jeg kjenner også trekkhunder på 10 år som har gått som løpshunder hele livet og trukket sjevt (høyre eller venstrevridd, alltid til samme side) hele livet og fortsatt trenes 400 mil i sesongen uten tegn til belastningsskader. Dette er jo sledehunder, så det har ikke så mye med belastningen i snørekjøring å gjøre, jeg nevner det bare for å vise at det ikke nødvendigvis gjør noe at hunden ikke trekker rett.

Jeg har heller ikke noe tro på den tradisjonelle sykkelselen med tverreim forran på brystet fordi jeg tror den hindrer hundens skulderbevegelser og gir unødig trykk på fronten. Men halvnome eller hva det kalles (nome bare kortere) kan kanskje være lurt til snørekjøring. Det har jeg ikke prøvd, men i teorien høres det jo fornuftig ut. Blir vinkelen riktigere enn med vanelig nomesele i snørekjøring? Det kommer kanskje litt ann på hvor lang line man bruker også hvordan vinklen blir? Jeg tror at uansett hvordan sele man velger er det viktigere at den selen valget faller på er riktig tilpassa hunden enn om det er nome eller halvnome.

Noen som har prøvd begge deler og kan se de ser forskjell? Det er kanskje også vesentlig hvordan type hund det er også. En engelsk mastiff, husky og fuglehund har jo vidt forskjellig kroppsform, og kanskje ikke samme type sele er best for alle? Nomeselen er ihvertfall i utgangspunktet konstruert for huskyer...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen som har bilde av hvordan en nomesele skal se ut på hunden når den er passe stor?

Fikk min sele forleden, og den virker i trangeste laget til Willis. Har litt problemer med at ting vi kjøper til ham er langt nok (over ryggen) mens det blir altfor trangt for den supersiza brystkassa hans.. :rolleyes: Attpåtil skulle den visst være spesialdesignet til fuglehunder..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har nomesele fra Seleverkstedet.

Selen skal være trang i halsen og selene går opp over kroppen ved det bakerste ribbeina.

Du kan lese mer her

Jeg kjøpte først en nomesele fra butikken, men synes hun trakk så dårlig. Bestemte meg for å kjøpe fra Seleverkstedet hvor jeg ville få en som er tilpasset min hund. Tok med den gamle selen ( som de i dyrebutikken mente passet ). Reima så går under brystet var 22 cm lang, mens den skulle være 16cm

Og derfor trakk Toya dårlig, siden selene ikke passet til henne. Så det å ha en sele om passer til hunden er veldig viktig. Og så var Seleverkstedet sin billigere enn dyrebutikken også :D Så jeg kommer alltid til å handle derfra.

Jeg stiller meg også skeptisk til ski/sykkel sele som har tverreima som hindrer hundens bevegelser. Jeg har en halv nome sele også ( utstyrskåt ...neida :D ).

Skal prøve på den og nomeselen og se .......

Men tror at det er viktig at man på nomeselen bruker lang strikk, sånn at trekkpunktet ikke blir rett opp ( som ved kort bånd )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Btw; Nomeseler (og halvnome) skal være litt trang i halsen. Blir halsåpningen for stor er ikke sela passelig. Det samme gjelder bryststolpen (som Monica skrev). Det beste er altså å få noen som virkelig kan til å sjekke om sela passer. De i dyrebutikken har ikke bestandig god erfaring med hund og trekking (ganske skjeldent etter min erfaring)....

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den selen jeg fikk er ganske tight rundt hele brystkassa også. Det ser ut for meg som at får masse trykk på de bakerste ribbeina hvis jeg skal snørekjøre med denne selen. I tillegg er det er kryss framme på selen som ligger rett på brystbeinet, det kan vel umulig være bra?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk
Den selen jeg fikk er ganske tight rundt hele brystkassa også. Det ser ut for meg som at får masse trykk på de bakerste ribbeina hvis jeg skal snørekjøre med denne selen. I tillegg er det er kryss framme på selen som ligger rett på brystbeinet, det kan vel umulig være bra?

Det høres rett og slett ut som den ikke er riktig tilpassa hunden din. Kontakt selehundverkstedet å få dem til å lage en riktig tilpassa til din hund. Her står det litt om hvordan en nomesele skal sitte Se på sledehundsele x-back.

Selen skal være ganske trang i halsen, ikke presse på ribbeina (men det er det mange som mener at er denne selens svakhet, men da er den feil tilpassa), rekke omtrent til halerota, ikke være for stor men sitte godt på hunden. Er veldig vanskelig å forklare uten å kunne vise... men se på seleverkstedet sine sider. Se også nederst på siden om selestrørrelser og hvordan du måler.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine
Har denne til begge mine, er strålende fornøyd :D

http://www.norskhundeutstyr.no/butikk/defa...svare&ID=81

En sånn sporsæle har jeg også...Og den er jeg ikke fornøyd med! Passformen passer iallefall ikke til setter hannhunder med stor brystkul. Den sklir til siden og klarer ikke å ligge rett, dermed belastes kun dene ene skulda, og det kan jo forårsake slitasjer

Vi skal kjøpe nomesæle nå(ja, jeg er treig!), fordi vi må ha sæle med dobbel brystreim.

Kjenner flere hundekjørere og alle sier at nomesælen egentlig ikke er spesielt bra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...