Gå til innhold
Hundesonen.no

Er du flink til å vedlikeholde miljøtreningen?


belgerac

Recommended Posts

Syns det er så mange flinke og samvittighetsfulle valpeeiere som tar sine små håpefulle med ut i verden for å sosialisere og miljøtrene de på "alt mulig" :)

Hva når hunden blir større, unghund/voksen? Er du like flink til å ta hunden med på "alt" da? Syns du at du har igjen for all miljøtreningen fra hunden var bitteliten? "Sitter" den generelle miljøtryggheten godt hos din hund, eller må du vedlikeholde ting jevnlig for å ha glede av å ta hunden med deg på uvante steder?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, hunden min er fortsatt med meg på diverse ting som jeg bevisst regner som miljøtrening. I dag ble hun med inn i butikker på Majorstua bare for å trene. Hun skal ikke snuse, men gå pent, vente ved siden av meg når jeg prøver sko f.eks og ellers være rolig og ikke kontakte folk som ikke vil hilse. Jeg skulle ikke kjøpe noe, så det var kun i treningsøyemed jeg prøvde fjellsko. :)

Ellers tar vi oss ofte en t-bane tur, trikketur etc selv om det er kort å gå - kun for treningens skyld. Og jeg forsøker å gå over ferister og hengebruer, samt alt annet man kan komme over, så fremt det ikke er lang omvei. Hun er også med på turnè med bandet til samboeren min og vi ligger på hotell for å trene på miljøskifter.

Det er ikke trening for vår del, men mer vedlikehold av ervervede erfaringer fra da hun var valp. Veldig mye lettere å vedlikeholde det gode grunnlaget når man bor i byen. :)

Sosialiseringen må vi ha litt på vent da hun ikke er overlykkelig (og noen ganger for engasjert) i lek med andre hunder etter et par uheldige episoder som unghund. En erfaring som nesten er vanskelig å komme unna når man bor i byen... :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg miljøtrener faktisk storegutten nesten mer enn valpen. Han sliter veldig med nye miljøer og bare det å skulle trene på et ny plass her hjemme er et prosjekt.Feks i går når vi skulle trene på veien på utstiden av huset så mistet jeg han flere ganger til tross for at jeg hadde favorittbelønningene hans. Han vil så gjerne men han klarer ikke å holde konsentrasjonen hvis det er et sted han ikke har trent mange ganger før (eller det kommer andre forstryrrelser) Om det er pga manglende miljøtrening som valp/unghund eller om han har et medfødt konsentrasjonsproblem eller begge deler aner jeg ikke. Jeg har aldri vært borti noe lignende med noen av mine tidligere hunder og jeg er vel skremt til å legge større vekt på miljøtrening enn de fleste andre med lille valpen. Jeg har feks ikke trent henne noe enda, bare lagt ned mye tid på å få henne til å leke med meg i vanskelige miljøer og hun er alltid med ut av bilen når jeg er på nye steder i jobbsammenheng.

På Lokeliten tror jeg faktisk at jeg aldri blir "ferdig" med den biten desverre noe som er frustrerende..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ja, jeg trener bevisst. jeg prøver å gå plasser der det er mye folk. jeg reiser til stavanger (også fordi typen min bor der) og går turer i sentrum. selv synest jeg ikke dette er så gøy, fordi han bjeffer vanvittig mye på andre hunder, og det er mange andre hunder i stavanger. lurer på om jeg må få hjelp av en spesialist... han er veldig tilpassningsdyktig og jeg sover over andre steder med hunden uten problem. problemet er at han bjeffer på andre hunder og hvis han stresser, kan han bjeffe på kofferter og barn. jeg ser at jeg selv har gjort dette verre. jeg har fått hjelp fra hunde klubben men synest dette gjør det verre. men det blir litt OT. så ja, jeg tar bussen, båt og går i andre miljøer bevisst. jeg vet han ikke hadde tatt noe tog før han kom til meg, men det går kjempe fint! han takkler mye, så lenge ingen andre hunder er i nærheten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi kom altfor sent i gang med skikkelig vektleggig på miljøtrening, men har sett hvilke problemer det har gitt oss, og hvor utrolig viktig det er med slik trening.

Vi er på fellestreninger hver uke, og ellers prøver jeg å utsette han for så mange ulike miljøer her hjemme osv som overhode mulig. Bussturer, møter med folk og unge, nye steder å trene på, nye forstyrrelser etc etc.

Så ja, nå, nesten to år for sent får han det han trenger av miljøtrening. Ting går fremover, me jeg vet jeg alltid vil være flinker med miljø og sosiale treninger med mine neste valper og hunder!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det jeg trener med min hund er omtrent bare miljøtrening når vi er utenfor husets vegger. Utenom bruks. Hun har store vanskeligheter med å føle seg trygg på "nye" plasser, den meste av tiden går med på å belønne henne for kontakt, ihvertfall de første 5 gangene vi er på området.

Jeg føler at jeg har klart å sosialisere henne ganske godt fra hun var liten, det er ikke mye hun viser direte frykt for lenger, men noe henger igjen enda. Feks hun elsker å kjøre buss og tog, og hun kan helt fint være med til byen med masse støy og folk, men agilitybanen er hun livredd for. Pga hun har et ganske høyt stressnivå der, og når det da har komt lyder fra vippen og søppelbøtta(!), så har hun blitt å bli redd for det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mikey fikk aldri noen sosialisering som valp så vi har jobbet mye med å venne han til steder siden vi fikk han i mars. Men fordi han er super stresset har vi ikke hatt han med steder der det skjer mye, er mange mennesker og hunder.

Vi skal nå begynne å sakte men sikkert venne han til nye miljøer. Etter samråd med hundetrener skal vi begynne med et sted der det skjer litt, men ikke for mye. Deretter skal vi fortsette å være der 1 gang i uka frem til han er dønn sikker på det stedet. Så begynner vi på et nytt sted der det skjer litt mer, er litt flere mennesker o.l... Blir en ordentlig langtidsjobb, men det er verdt det.. Alt for å få go' gutten trygg... :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De hundene jeg har hatt før, har vært med overalt bestandig. Der det ikke var lov å ha med hund, der fant du ikke meg heller. Den eldste har tilogmed vært med på Saga kino og fikk ligge ved døra mens jeg så på film. (Ting var på mange måter litt enklere for tjuefem år siden). Solo er også med Ane overalt (ja, ikke på kino da).

Da prinsessa kom i hus startet jeg som jeg alltid har gjort. Tok med bikkja over alt. Men det var ikke like vellykket bestandig! Hun er veldig utilpass i byen, men selvfølgelig. Da det haglet med raketter i dagene rundt nyttårsaften, tok jeg henne med til Bussterminalen og hentet minstebarnet, framfor å la henne møte terrorangrepet alene hjemme! Det var masse mennesker og kaos som hun mestret med glans, men fyttikatta så godt det var å komme seg av bussen hjemme og endelig kunne tisse der man vet at slikt går an!

Hennes spesielle behov tilsier at vi går i skauen med bikkja først og drar til byen på shopping etterpå! Så lenge det er så utrivelig for henne å bli utsatt for alt kaoset i byen, så lar jeg det helst være!

Hva med de som bor ensomt til? Drar dere lange veier for at hunden skal miljøtrenes? Hva er egentlig miljøtrning? Er det ikke litt sånn at noen bikkjer kan takle nye situasjoner uansett om de er voksne, fordi de har erfaring på at nye situasjoner går greit, mens andre hunder syns enkelte situasjoner er overveldende selvom de "trenes" aldri så mye i de eller tilsvarende situasjoner? Det å får en utrygg hund trygg, er jo en kjempejobb (jada) og Oslo sentrum er ikke det jeg prioriterer, egentlig...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hamlet er med meg overalt. Han har vært med på bilturer, togtur, buss. Han har vært med på utstillinger, på

besøk hos andre folk og i bymiljø. Jeg skulle kanskje tatt han enda mere til byen som valp, for jeg merker at han stresser veldig i bymiljø.

Jeg har hatt han med på mange forskjellige turplasser og latt han møte både forskjellige hunder og mennesker. Han er en trygg på både hunder og mennesker. Jeg tror jeg har vært ganske flink med miljøtrening med han som valp, og han er fortsatt med på mye.

Nå får jeg en ny valp snart, og lurer på om det kanskje er noe jeg har glemt med Hamlet eller noe jeg burde gjort anderledes med den nye valpen? Ikke meningen å kuppe tråden ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke vært flink nok ;) Pippin har litt problemer med å møte nye hunder, han legger ørene bakover og prøver å gjemme seg bak meg hvis vi møter en kjekkas...

Men nå skal vi begynne å møte opp på terriertreff hver onsdag, starter i morgen. Håper han snart er tillitsfull og tøff igjen. Kanskje vi bør satse på å være sammen bare små terriere i morgen, så tar vi airedalene senere ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har alltid gått valpekurs med alle hundene mine, og har fukgt opp med forskjellige kurs i alle varianter, ettersom hva hundene har hatt anlegg for.

Hundene mine har vært tatt med i alle typer miljøer, på tog, ferjer, buss og bil, i by, skog og fjell, ved sjøen.

Overalt der jeg kan tenke meg å tilbringe tid, der har hundene vært med helt fra ca 10 ukers alder.

Dette har kanskje vært den viktigste innvesteringen jeg har gjort i hundeholdet mitt:-)

Har alltid hatt hunder som har kunnet være med i alle sammenheng, de har vært rolige og trygge på det meste.

Jeg har konkurert litt i lydighet med alle, og alle har vært stillt noen ganger på utstilling.

Så lenge de har levd har de fått være med oss på det meste vi har foretatt oss.

Nå har jeg en valp på 7 mnd, og han er allerede vant med det meste han vil komme til å møte gjennom livet:-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja. Vi bor i et lite sentrum hvor det er masse folk og handler osv, så Chicka ser masse mennesker, andre hunder, hylende fjortiser, biler, mopeder, rulle ski (skummelt hilsen Chicka), busser, store varebiler osv osv hver eneste dag og tar alt med knusende ro.

Kunne ikke tenkt meg å bo på et annet sted, får gratis miljøtrening hver dag og har masse flotte turområder rundt her så jeg er kjempe fornøyd. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke helt hva jeg skal svare på dette, jeg. Jeg har hunden med på det meste, men det er ikke så ofte jeg er ute på noe <_< Så det blir verken miljøtrening på meg eller hunden ;) Men jeg har planer om å bli bedre og når jeg selv får lappen om et år, da blir han fast følge over alt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Miljøtrener ikke Willis noe særlig, for han tar alt med knusende ro og den største selvfølgelighet - iallefall alt vi har vært borti så langt.

Varja ble nok for dårlig miljøtrent, hun kan bli litt utilpass i enkelte nye miljøer. Det er nok noe jeg skal legge mye mer vekt på med svartingen, være flinkere til å bare ta den med overalt istedet for å være så opphengt i at den skal ha tur hver dag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå ble ikke Balder miljøtrent som valp, han vokste opp på kennel til han var 9 mnd. Han var bare utenfor kennelen ved dyrlegebesøk to ganger og ved skogsturer. Rett fra kennel og ut på flytur til stavanger. Trapper hadde han aldri gått i og han var redd når potetene kokte o.l "huslyder".

Han er litt skeptisk til noen nye plasser og i byen, men venner seg ganske fort til. Han så ikke busser før han var 9 mnd og satt ikke i en før han var passert 1 år, men han elsker å kjøre buss. Han har også tatt ferje (uten bil) og det har gått helt fint. Han stressflasser en del i byen og på utstillinger/konkuranser, men det kommer seg for hver gang. Kan finne på å vokte meg plasser der det er mange hunder på liten plass, men han kommer bare med advarsler og følger ikke opp disse advarslene. Han er ikke redd mennesker(utenom mannlige dyrleger) og kan fint hoppe i fanget på hvem som helst, som i sommer da han hoppet rett i fanget på en alkoholiker som satt på en benk ;)

Heldigvis takler han ting ganske fint alt tatt i betraktning.

Han er med meg overalt, men må innrømme at vi kunne nok trent mer på å være i byen o.l men så er verken jeg eller hunden så veldig glad i å gå i byen så da blir det heller sjelden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tinka er med på det som det faller naturlig å være med på. Når jeg trener lydighet med mål om å konkurrere, så er det klart jeg må oppsøke forskjellige miljøer for å teste ut lydighetsøvelsene der også (generalisering). Så ja - jeg vedlikeholder miljøtreninga i den forstand at jeg tar henne med i forskjellige miljøer.

Nå skal det sies at Tinka ble ikke bevisst miljøtrent da hun var valp, men hun er en såpass trygg hund at det aldri har vært noe problem å ta henne med på nye steder, hverken da vi begynte med det eller nå. Hun roer seg automatisk og er fokusert på det hun skal være fokusert på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må innrømme at jeg miljøtrener lite med voksne, velfungerende hunder ;)

De er med, men det er ikke noe bevisst "nå miljøtrener vi"-greie, jeg bare går ut fra at de takler miljøer de har taklet før. Det har vel ikke vært noen bevisst miljøtrening med problembarnet jeg hadde heller, han var og bare med, men tatt hensyn til at hadde sine greier. Nå var han forholdsvis miljøsterk da, det var bare hunder han hadde et litt sært forhold til ;)

Jeg gjør vel det samme med valpen nå, hun er med, men jeg vil ikke kalle det trening. Hun er bare med, fordi vi kan, og da ser jeg ikke noe poeng at hun skal ligge igjen hjemme..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I den tråden som heter "Hva mener dere om lederskap?" ligger det endel informasjon om NÅR og HVORFOR og HVEM det er viktig å miljøtrene - for dem som er interessert ;)

Jeg bor i by og får mye gratis, jeg tar bytreningen så tidlig som mulig - i den pregbare sosialiseringsperioden. Som da vennet jeg den hypre valpen med et tonn jaktinstinkt til joggere i Frognerparken: Det gjorde jeg tidlig og positivt, og har aldri trengt å "trene" på det senere - det kan HAGLE joggere rundt ørene på oss, og det er helt greit.

Årstidsgreier kan være vanskelig å få til: Sommervalper får jo ikke møtt skiløpere eller akebrettunger i sine tidlige måneder, og der husker jeg fra den eldste hunden at det satt litt lenger inne - da tok vi et par runder i akebakken/skibakken når snøen kom, og jobbet med godbit. Det måtte jeg gjenta de første par årene, såvidt jeg husker, når snøen kom - det satt ikke så bra som joggerne.

Jeg mener også at jeg så STOR forskjell på de av hundene av gamlerasen som hadde vokst opp MED barn hos oppdretter, og de som var vokst opp UTEN barn i huset (dette var en rase der oppdrettere flest gav f... i mentalitet og trening, det var ikke særlig vanlig å "låne inn" barn for å la valpene møte dem i denne viktige fasen, slik seriøse barnløse! oppdrettere gjør). Selv om de fikk treffe barn iblant, og ble riktig trivelige i småfolks selskap, så var det en forskjell i MÅTEN de var mot barna - liten, men veldig tydelig.

Ellers er det jo Runar Næss' utmerkede "Rules of 12" som det også ligger link til, på POs side, i den andre tråden, en grei huskeregel.

Forøvrig: En "god valp" av en sosial rase trenger kanskje lite, og klarer det meste - mens en "dårligere" valp av samme rase (genetisk/pluss hva som oppdretter har gjort) trenger mer positivt påfyll. I andre raser, som kanskje er avlet mer skeptiske eller vaktsomme fra starten, så vil kanskje alle individer trenge litt "ekstra", for å fungere i VÅRT samfunn der alle skal klå og det er høye lyder og mye styr.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi miljø trente litt når Toya var liten, men det var ikke noe voldsomt og heller ikke så veldig bevisst.

Hun var med oss der vi kunne. Vi var mye på jakt/trenings samlinger så det å omgås andre hunder - bo på fremmede steder fikk hun med seg fra tidlig alder.

I fjor høst var jeg 8 uker i Kr.sand pga jobben og hadde Toya med meg. Hun var da 4 år og kun kjørt tog 1 gang. Vi tok tog ned/opp ( 4 timer hver vei ) og bodde på hotell midt i byen. Masse bråk, masse mennesker og tur i byen iforhold til skogen som vi normalt vandrer i. Og det var ikke noe problem i det hele tatt :-)

Så selv om vi ikke har trent så mye på "miljø trening" så har hun fungert bra likevel.

Så jeg er enig med 2ne, normale fungerende hunder bør takle sånt uten voldsom/mye trening.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke i grunn noe behov for å miljøtrene min, selfølgelig har han bare godt av det og jeg gjør det jo så ofte jeg får muliheten, men han er utrolig grei ovenfro alle og setter seg til ro med det meste. Han har jo desverre den vane (eller hva du vil kalle det) for å reagere på folk med briller, solbriller eller caps/hatt som skuler deler av ansiktet, han reagere jo ikke på folk han kjener, men om noen "nye" vil hilse på han reagerer han, ikke agressivt, men han gjør og bjeffer og han slutter ikke før jeg har roet han ned og vist han at dene personen var jo faktisk ikke farlig. Jaja dette var mitt problem, er det forresten noen med det samme eller lignende problem?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Der har du jo et "godt" eksempel på hvordan det antagelig ville lønnet seg å jobbet med hunden din som valp i forhold til ukjente mennesker - å gjøre ham maks trygg på "rare" folk, også ukjente. For dette ser man gjerne allerede fra starten av, om det er en LITEN usikkerhet ELLER reaksjon.

Når hunden nå reagerer på dette som voksen, så får du ikke samme generalisering som du ville fått hvis du hadde fått økt på tryggheten dens som valp - du må vise den gang på gang at disse ukjente, disse menneskene med caps og briller, ikke er farlige. Det virker ikke så godt nå, som det ville gjort da.

Forøvrig, når det gjelder måten du takler det på, så hadde jeg kanskje gjort et grep eller to. Hvis han kommer så langt som til å bjeffe hver gang, og han ikke gir seg før du får roet ham ned, så "virker" jo ikke dette. Prøv heller å jobb bevisst noen ganger, på å belønne ham FØR han rekker å komme igang med bjeffingen - og vær positivt. Kan sies mye om det, blir for mye å gå inn på her; men min erfaring med en lignende hund var at man bare "opprettholdt" det på det nivået du er nå - uten forbedring eller for den saks skyld forverring. Jeg fikk god hjelp av en som observerte meg og hunden sammen i lignende situasjoner, og fikk noen tips - om hva JEG skulle gjøre - og da ble alt meget bedre ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi var kanskje ikke så veldig tidlig ute med miljøtrening, men Nikki takler de fleste sitasjoner godt. Hun kan være vanskelig å holde kontakt med om det er mye som skjer rundt henne, i byen f.eks. Også når det er andre hunder i nærheten kan hun blir vanskelig å få med seg videre. Hun har en tendens til å stoppe å se(bli stående å se). Hva kan man gjøre for å oppnå bedre kontakt, og minske interessen for andre hunder. Bare fortsette med trening eller?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Der har du jo et "godt" eksempel på hvordan det antagelig ville lønnet seg å jobbet med hunden din som valp i forhold til ukjente mennesker - å gjøre ham maks trygg på "rare" folk, også ukjente. For dette ser man gjerne allerede fra starten av, om det er en LITEN usikkerhet ELLER reaksjon.

Når hunden nå reagerer på dette som voksen, så får du ikke samme generalisering som du ville fått hvis du hadde fått økt på tryggheten dens som valp - du må vise den gang på gang at disse ukjente, disse menneskene med caps og briller, ikke er farlige. Det virker ikke så godt nå, som det ville gjort da.

Forøvrig, når det gjelder måten du takler det på, så hadde jeg kanskje gjort et grep eller to. Hvis han kommer så langt som til å bjeffe hver gang, og han ikke gir seg før du får roet ham ned, så "virker" jo ikke dette. Prøv heller å jobb bevisst noen ganger, på å belønne ham FØR han rekker å komme igang med bjeffingen - og vær positivt. Kan sies mye om det, blir for mye å gå inn på her; men min erfaring med en lignende hund var at man bare "opprettholdt" det på det nivået du er nå - uten forbedring eller for den saks skyld forverring. Jeg fikk god hjelp av en som observerte meg og hunden sammen i lignende situasjoner, og fikk noen tips - om hva JEG skulle gjøre - og da ble alt meget bedre ;)

Der ble ejgvist litt kjepphøy igjen, selfølgelig trenger jeg å miljøtrene! Ehehe.... Du har nok rett i det av år han allerede har fått begynt å bjeffe er det gått for langt. Jeg takker og setter pris på mange flotte råd! ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...