Gå til innhold
Hundesonen.no

hva må man vite før man skaffer seg valp?


janne&kenny

Recommended Posts

ja, som overskriften sier.. hva mener dere at en nybegynner MÅ kunne om hund før hunden kommer i hus. jeg selv har mange krav, men vet ikke om jeg overdriver litt.. den familie som skal få seg valp for første gang.. de har ikke noe særlig kjennskap til hund fra før.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Orker ikke å ramse opp alt det jeg mener man trenger å vite, men en ting som irriterer meg skikkelig er når folk ikke klarer å stave navnet på rasen sin riktig! Det er kanskje bare en bagatell men hvor mye kan man da vite om rasen hvis man ikke klarer å stave navnet engang?! folk med dysleksi er selvfølgelig unskyldt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns man skal være klar over at det fins forskjellige treningsmetoder, og man bør ha lest litt om forskjellige metoder og tenke over hvilken retning man selv vil lære inn ting på.

Jeg syns også man skal ha hørt litt rundt med forskjellige raseklubber for å høre om denne rasen kan passe til dem, eventuelt om de veit av noen andre raser som kanskje vil passe bedre.

Jeg syns man skal ha tenkt gjennom på forhånd hvilke situasjoner man må forlange at hunden skal fungere i i framtiden, og venne hunden til disse situasjonene ganske fort.

For en hund som bare skal fungere som familiehund trenger man egentlig ikke mer. På en annen side - jeg tenkte overhodet ikke noe på bevisst sosialisering eller treningsmetoder da vi fikk Tinka. Ikke undersøkte vi noe nærmere på noe særlig mange raser heller. Og jeg har krav til Tinka som går mye utover en gjennomsnittlig familiehund sine krav. Det meste ordner seg etterhvert, om man bare gir det litt tid. Så lenge man har tenkt grundig over om man faktisk har tid og mulighet til å ta seg av en hund i ti-femten år, og ikke har kjøpt seg border collie når man kanskje heller skulle hatt en tibetansk spaniel - så går det som regel greit, selv om man ikke kan all verden fra før av.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

noen få ting jeg synest en førstegangs eier bør vite er hvor mye aktivitetsbehov en hund har. ikke bare fysisk men også psykisk. en familie hund trenger også mye psykisk trening. dette blir kanskje en blanding av riesenschnauzer og irsk softcoated weaten terrier. er dette en hund for førstegangs eiere? selv er det ikke rasen jeg først og fremst ville anbefalt.. men hva synest dere?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så lenge det er interesse og vilje for å lære,så kommer man ganske langt.Men det er jo en fordel å lære litt før hunden kommer i hus selvsagt. Som wesminster sier,synes jeg det er viktig å tenke litt på trening.Hva man vil lære hunden(tenk gjerne litt fram i tid,og hvordan man vil at hunden skal være),og hvordan man skal lære den det. Også er det viktig å huske på alle hindrene man kan støte på,og hvordan man vil takle de.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hørte nettopp om noen som har en golden som fikk valper for en god stund siden. Når disse valpene skulle ut ringte ei dame. Det virket som om hun hadde veldig lyst på hund. De spurte om hun ville komme å se valpen først, men da svarte hun: " Nei, jeg er redd for hunder." De spurte om hvorfor hun skulle ha hund og hun svarte at hun ville bli kvitt redselen.

Litt merkelig grunn for å få valp? De spurte også hva hun visste om rasen, men alt hun visste var at de hvist var en veldig rolig og stille rase som likte barn. Hun fikk selvfølgelig ikke valpen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tenker man å gå til anskaffelse av hund så synes jeg det er noe man burde vurdere over lang tid. Jeg har selv hatt lyst på hund hele livet (21år), men mine foreldre mente ikke at vi hadde tid nok, og dermed ble det heller ikke noe av. (Med hest i tillegg så hadde jeg forsåvidt nok).

Når det endelig ble klart at jeg skulle kjøpe meg hund var ikke det en avgjørelse som kom over natta. Jeg har vært krisehjem for omplasseringshunder i ett år, og hatt veldig mange forskjellige raser og personligheter. En ypperlig måte for å lettere kunne finne en rase som passer seg. Og ikke minst, at du passer hunden.

Vurderte deretter hva jeg ville bruke hunden til, hvor mye aktivisering trenger rasen, hvor mye pelsstell osv må regnes med og hvor mye penger jeg cirka må regne med. Mener dette er ting folk bør tenke over før de skaffer seg valp. I tillegg tok jeg tester på hundesider om hvilken rase som passer meg. Har ikke tall på hvor mange bøker jeg har kjøpt og lest..:) Og alle de nettsidene jeg har vært innom og lest om Sheltier! Og har snakket med folk som selv har Sheltie, og lest om andres Sheltier for lettere å se om dette virkelig var rasen jeg ville ha!

Mener også at man må tenke over at man får valpen på et gunstig tidspunkt. Jeg fikk f.eks valpen min 3 dager etter at jeg hadde fått juleferie, slik at jeg hadde nesten 1,5 måned med fri til å trene på å være alene osv.

Foreløpig føler jeg i hvert fall at jeg har valgt riktig rase for meg:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det viktigste å vite er om du har tid å penger til en valp, du må også sette deg inn i rasen eller blandingen du skal ha med tanke på hvor mye den krever av trening og tur Det er også lurt å vite "uvaner" som er vanlige for rasen. Hunden kan leve opptil 15 år, så man må jo vite at man ikke kommer til å skifte livssituasjonen såpass at man ikke kan ha hunden så lenge.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg mener det viktigste man må vite før man anskaffer seg valp er at valpen/hunden er et levende individ som krever trening, mat, vann, nærhet, regler osv. At hunden lever lenge og at man er klar over arbeidet og ansvaret man påtar seg ved å anskaffe seg et dyr. Man bør vite om hundens behov, både for kun og overleve(mat, vann) og for å trives(trening, nærhet). Jeg mener ikke at en kommende valpeeier skal sette seg inn i all verdens treningsfilosofier, men man bør kunne det mest grunnleggende. Men en fersk hundeeier bør komme seg på kurs fortest mulig, for det er nemelig av erfaring og det å prøve selv man lærer mest av.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...