Jump to content
Hundesonen.no

hva må man vite før man skaffer seg valp?


janne&kenny

Recommended Posts

ja, som overskriften sier.. hva mener dere at en nybegynner MÅ kunne om hund før hunden kommer i hus. jeg selv har mange krav, men vet ikke om jeg overdriver litt.. den familie som skal få seg valp for første gang.. de har ikke noe særlig kjennskap til hund fra før.

Link to comment
Share on other sites

Orker ikke å ramse opp alt det jeg mener man trenger å vite, men en ting som irriterer meg skikkelig er når folk ikke klarer å stave navnet på rasen sin riktig! Det er kanskje bare en bagatell men hvor mye kan man da vite om rasen hvis man ikke klarer å stave navnet engang?! folk med dysleksi er selvfølgelig unskyldt!

Link to comment
Share on other sites

Jeg syns man skal være klar over at det fins forskjellige treningsmetoder, og man bør ha lest litt om forskjellige metoder og tenke over hvilken retning man selv vil lære inn ting på.

Jeg syns også man skal ha hørt litt rundt med forskjellige raseklubber for å høre om denne rasen kan passe til dem, eventuelt om de veit av noen andre raser som kanskje vil passe bedre.

Jeg syns man skal ha tenkt gjennom på forhånd hvilke situasjoner man må forlange at hunden skal fungere i i framtiden, og venne hunden til disse situasjonene ganske fort.

For en hund som bare skal fungere som familiehund trenger man egentlig ikke mer. På en annen side - jeg tenkte overhodet ikke noe på bevisst sosialisering eller treningsmetoder da vi fikk Tinka. Ikke undersøkte vi noe nærmere på noe særlig mange raser heller. Og jeg har krav til Tinka som går mye utover en gjennomsnittlig familiehund sine krav. Det meste ordner seg etterhvert, om man bare gir det litt tid. Så lenge man har tenkt grundig over om man faktisk har tid og mulighet til å ta seg av en hund i ti-femten år, og ikke har kjøpt seg border collie når man kanskje heller skulle hatt en tibetansk spaniel - så går det som regel greit, selv om man ikke kan all verden fra før av.

Link to comment
Share on other sites

noen få ting jeg synest en førstegangs eier bør vite er hvor mye aktivitetsbehov en hund har. ikke bare fysisk men også psykisk. en familie hund trenger også mye psykisk trening. dette blir kanskje en blanding av riesenschnauzer og irsk softcoated weaten terrier. er dette en hund for førstegangs eiere? selv er det ikke rasen jeg først og fremst ville anbefalt.. men hva synest dere?

Link to comment
Share on other sites

Så lenge det er interesse og vilje for å lære,så kommer man ganske langt.Men det er jo en fordel å lære litt før hunden kommer i hus selvsagt. Som wesminster sier,synes jeg det er viktig å tenke litt på trening.Hva man vil lære hunden(tenk gjerne litt fram i tid,og hvordan man vil at hunden skal være),og hvordan man skal lære den det. Også er det viktig å huske på alle hindrene man kan støte på,og hvordan man vil takle de.

Link to comment
Share on other sites

hørte nettopp om noen som har en golden som fikk valper for en god stund siden. Når disse valpene skulle ut ringte ei dame. Det virket som om hun hadde veldig lyst på hund. De spurte om hun ville komme å se valpen først, men da svarte hun: " Nei, jeg er redd for hunder." De spurte om hvorfor hun skulle ha hund og hun svarte at hun ville bli kvitt redselen.

Litt merkelig grunn for å få valp? De spurte også hva hun visste om rasen, men alt hun visste var at de hvist var en veldig rolig og stille rase som likte barn. Hun fikk selvfølgelig ikke valpen.

Link to comment
Share on other sites

Tenker man å gå til anskaffelse av hund så synes jeg det er noe man burde vurdere over lang tid. Jeg har selv hatt lyst på hund hele livet (21år), men mine foreldre mente ikke at vi hadde tid nok, og dermed ble det heller ikke noe av. (Med hest i tillegg så hadde jeg forsåvidt nok).

Når det endelig ble klart at jeg skulle kjøpe meg hund var ikke det en avgjørelse som kom over natta. Jeg har vært krisehjem for omplasseringshunder i ett år, og hatt veldig mange forskjellige raser og personligheter. En ypperlig måte for å lettere kunne finne en rase som passer seg. Og ikke minst, at du passer hunden.

Vurderte deretter hva jeg ville bruke hunden til, hvor mye aktivisering trenger rasen, hvor mye pelsstell osv må regnes med og hvor mye penger jeg cirka må regne med. Mener dette er ting folk bør tenke over før de skaffer seg valp. I tillegg tok jeg tester på hundesider om hvilken rase som passer meg. Har ikke tall på hvor mange bøker jeg har kjøpt og lest..:) Og alle de nettsidene jeg har vært innom og lest om Sheltier! Og har snakket med folk som selv har Sheltie, og lest om andres Sheltier for lettere å se om dette virkelig var rasen jeg ville ha!

Mener også at man må tenke over at man får valpen på et gunstig tidspunkt. Jeg fikk f.eks valpen min 3 dager etter at jeg hadde fått juleferie, slik at jeg hadde nesten 1,5 måned med fri til å trene på å være alene osv.

Foreløpig føler jeg i hvert fall at jeg har valgt riktig rase for meg:)

Link to comment
Share on other sites

Det viktigste å vite er om du har tid å penger til en valp, du må også sette deg inn i rasen eller blandingen du skal ha med tanke på hvor mye den krever av trening og tur Det er også lurt å vite "uvaner" som er vanlige for rasen. Hunden kan leve opptil 15 år, så man må jo vite at man ikke kommer til å skifte livssituasjonen såpass at man ikke kan ha hunden så lenge.

Link to comment
Share on other sites

Jeg mener det viktigste man må vite før man anskaffer seg valp er at valpen/hunden er et levende individ som krever trening, mat, vann, nærhet, regler osv. At hunden lever lenge og at man er klar over arbeidet og ansvaret man påtar seg ved å anskaffe seg et dyr. Man bør vite om hundens behov, både for kun og overleve(mat, vann) og for å trives(trening, nærhet). Jeg mener ikke at en kommende valpeeier skal sette seg inn i all verdens treningsfilosofier, men man bør kunne det mest grunnleggende. Men en fersk hundeeier bør komme seg på kurs fortest mulig, for det er nemelig av erfaring og det å prøve selv man lærer mest av.

Link to comment
Share on other sites

Archived

This topic is now archived and is closed to further replies.

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.


  • Nye innlegg

    • Og så en helt ok dag. Var forberedt på det verste, gitt erfaringer fra stedet vi var på. Fikk fineste adferden tilbudt uten krav. Innfridde samtlige forespørsler. .. lenge. Så skjedde tydligvis noe med ham jeg ikke aner årsaken til, og han begynte stresse og sluttet oppføre seg pent, uten å bli veldig vanskelig heller. La seg pent ned på matten sin for å slappe av i 30 minutter på bussholdeplassen, og begynte ikke flippe før de siste 10, da han ble ufyselig vokal mot to huskyer på andre siden av gaten, nyankomne ventende til holdeplassen og livet og universet og alt. 30 min venting akkurat der, rett oppi en travelt trafikkert vei med mye støy fra tungtransport ble å tøye strikken for mye, altså. Han holdt ut fint i 20 min før han fikk eksistensiell angst av å vente så mye lenger enn han er vant med fra før.  Ikke på sitt mest avslappede, men muttern har gått på skole og lært om former og vinkler og komposisjon og sånn derre der, så vi velger heller det bildet som føles mer behagelig å se på, enn det klønete og keitete som viser hvor flink gutt han kan være, men som ikke lar seg beskjære pent:
    • Ups and DOWNS. Helvetes ***** spoiled brætt drittunge av en byksefaen prepubertal ***** dritt har kommet dit at omgivelsene er mer interessante enn både leker og mat, og han krangler tilbake mot disiplinering. Synes ingenting om å bli avkrevd å holde kontakten og gå ved min side, og enda mindre om å bli straffet med time outs fordi han ikke hører etter. Aggressivt vokal i sure protester mot tyrannen som begrenser hans frie utfoldelse.  Han skal få for at han etter femogtredve *SITT* til slutt setter seg lydig ned og er oppmerksom i noen sekunder uten at det er nødvendig å ty til mer maktbruk, men **** for en håndfull av en forbanna dritt han kan være. Vimser og BYKSER og er MANISK på å gå FORAN meg.  Det hjelper IKKE å mosjonere ham mer. For å få ham sliten må en nemlig gå langt over hva som er anbefalt mtp kroppens utvikling, og det blir også en ond sirkel, hvor han bare krever mer og mer for å føle seg vel.  I dag er første gangen lek ikke har vært mer interessant enn omgivelsene. Godis ville han ha, men han ville ikke oppføre seg pent for å få det, så det ble også en konflikt. Forbanna mareritt av en forbanna kontak-nekt byksebikkje. Vi måtte rekke this and that, så han slapp i for stor grad unna med alt også. Fikk fremdrift på tross av den fullstendig uakseptable adferden.  Mamsen kan trenge valium for å komme seg emosjonelt uberørt gjennom dette, tror jeg. Synd fastlegen antakelig er uenig i at trening av hund er en legit reason for å skrive ut en resept -_- Vel, i morgen har vi ikke noe vi trenger å rekke, så den ***** drittbikkja skal få samme turen som i dag, uten en centimeter fremdrift på FEIL adferd. Han skal få holde KONTAKT og han skal få holde seg på siden av meg, og om den jævelungen BYKSER en gang til etter advarsel, så binder jeg ham i en stolpe og ***** går fra ham - for alltid! ..eller til den lille dritten ***** samler seg og slapper for i ******* av.  Jeg er så lei. Jeg gleder meg så intenst til han er voksen og har mer impulskontroll.  *Aaarrgh* Her legges frem klær og utstyr for en lang dag i drittvær, med kakao og boller og powerbank til mobilen. Den lille rotta skal få lære at å bykse og vimse og ikke høre etter meg når jeg ikke har noe jeg trenger komme tidsnok til - det får dørgende kjedelige konsekvenser for ham.   
    • https://atferdskonsulenter.no/ har stort sett gode folk, selv om jeg ikke kan gå god for alle. Anna Bjurgård Compton, Hilde Arneberg, Kjersti Bjøntegaard, Gry Eskeland, Nina Haaland og Lise Fredriksen kjenner jeg til og kan anbefale. Arne Aarrestad og Siri Linnerud har jeg lest nok av og såvidt møtt til at jeg vil gå god for dem.  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...