Gå til innhold
Hundesonen.no

Ditt hundehold


Guest Christine

Recommended Posts

Guest Christine

Etter at du kom til sonen, har hundeholdet ditt blitt endret på noen måte? Har du fått tips herfra, som har fått deg til å lykkes?

Kom igjen! Jeg vil høre positive sonenhistorier! :whistle:

Meg selv da: Sluttet med straff i treningen og begynte å trene med klikker :ahappy: Det kaller man et stort hopp :)

Ellers så har jeg lært utrolig mye, og kommet minst et steg lengre i treninga, pga tips osv :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sluttet med straff, og begynte med positiv forsterkning. Ble mer åpen for andre ting enn godbit som belønning, og har lært enormt om alt fra hunderaser til trening til.. ja. Alt mulig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

fin tråd! harselv tenkt på å lege en slik, men da trenger jeg ikke det :whistle: jeg har lært endel om psykisk behov. jeg har også sluttet medfysisk straff.. nå i det siste har jeg tatt frem klikkeren! :ahappy: etter vi har mer positiv trening, har meg og hunden mye bedre forhold! jeg er mer opptatt av detaljer i hundeholdet!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har jo fått masse ny lærdom her da. Og så var det vel her jeg fikk inspirasjon til å starte med agility,som har vist seg å være noe av det morsomste jeg har gjort på lenge,og som jeg kommer til å fortsette med i all framtid så lenge jeg har hund til det :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor skal jeg begynne? :whistle: Ja, sonen har forandret mitt hundehold. Ikke bare sonen, men det har absolutt hatt sitt å si. Alt fra fremgangsmåter til å lære inn øvelser, tips og hjelp til problemer, er blitt mye mer åpen for positiv trening, og treningen min er blitt mer positiv, og det negative er nå mer presis og nøyaktig. Jeg har lært mye om raser, deres behov, valpeproblemer så vell som unghund og "vanlige" problemer.

Masse! :ahappy: Pleier å si at det er disse faktorene som har lært meg mest om hund:

-hundefolkene rundt meg

-min egen hund

-sonen

selfølgelig er det andre ting også, litt fra bøker osv, men disse tre faktorene har virkelig hjulpet, mye. Har vært medlemm her i to, snart tre år nå, og hundeholdet mitt ville ikke vært særlig bra uten sonen...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Nei, hundeholdet mitt har ikke egentlig forandret seg etter jeg begynte å lese på sonen. Det største spranget mitt i forhold til treningsmetode var da jeg begynt å trene og gå på kurs i hundeklubben min (i motsetning til der jeg starta på valpekurs). Der lærte jeg utrolig mye. Og ved at onklen min fikk meg til å begynne å abonere på canis. Jeg gjør det ikke nå lenger, men jeg lærte veldig mye i starten og ble mer bevist. Og jeg lærte veldig mye av å drive med hundekjøring i to år (så om mange år når jeg endelig får muligheten vil jeg få meg eget spann - finnes ikke bedre følelse :whistle: ).

Jeg leser og prøver å lære av mange dyktige hundetrenere jeg møter og leser. Så plukker jeg ut det jeg syns er riktig/fornuftig og passer i situasjonen og for den hunden. Så jeg trener ikke hund etter en spesiell treningsmetode, men kombinerer det jeg tror blir riktig. Eller etter min egen alt ettersom hvordan man ser det. Derfor er det også mange som har bidratt til at jeg trener hund som jeg gjør. Og dere på sonen er absolutt "en" av dem.

Jeg har lært aller mest av hunden min og dem jeg har trent sammen med, men jeg har lært masse gjennom å følge med å sonen og fått ett interessant innblikk i hvordan andre har hund, deres gleder og problemer i hundeholdet og treningen. Det er ikke uten grunn at jeg tilbringer ganske mye tid på å lese her i perioder (kanskje det også et symptom på abstinenser etter å kunne ha hund her jeg bor...).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sonen har ikke gjort så mange endringer i mitt hundehold nei.

Men jeg har lært mye mer her om avl og oppdrett enn jeg har klart å lese meg fram til i bøker.

Slike rene praktiske ting. Også enkelte diskusjoner i debattkjelleren har vært lærerike. Men ingen drastiske endringer i hundeholde mitt nei :tongue:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hundeholdet mitt har forandret seg en del fra da vi fikk til Tinka og til nå, men ikke pga sonen. Eneste er at jeg fikk litt ekstra motivasjon og turte å melde meg på konkurranselydighetskurs, men hadde nok gått det uansett. Jeg har nok lært litt praktiske ting, men ikke noe som har forandret mitt hundehold av vesentlig grad.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etter to ganske forskjellige, men likevel rimelig normaltfungerende hunder, fikk vi Solo for snart to år siden. Hun var voksen, snill, men litt forsiktig av seg. Dessuten var hun en toller med behov for å bli brukt. Sommeren etter kom datteren Fibi i retur og av en eller annen grunn havnet hun også hos oss. :)

Den høsten skjønte vi at vi måtte skoleres for å kunne imøtekomme prinsessas noe spesielle behov. Vi har lært mye både på kurs, gjennom hundevenner og egentrening. Men nå er det jo ikke sånn at når et problem er løst, så er verden enkel og rosenrød. Det er mer sånn at jo mer man får til og forstår, jo mer forstår man også at man ikke kan. Bak hver dør er det ti nye. :shocked:

Når jeg da altså har stått foran en av disse dørene, eller midt i døråpningen, har dere sonister vært til stor hjelp. Både som støtte ved å bekrefte at det jeg gjør faktisk er funksjonellt, selvom det ikke alltid virker sånn, eller med nye tips og råd om veien videre. Her tenker jeg spesiellt på spor, passering ( :) ) og diverse små og store begivenheter vi opplever!

Jeg har også måttet svelge noen kameler (her tenker jeg f.eks på arv vs miljø, Akela), men det er jo bare flott at selv en gammel tante kan lære noe nytt!

Så om hundeholdet mitt ikke er forandret pga sonen, er det forandret pga hund og sonen er jammen god å ha i perioder der det butter litt! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg leser her og noe nytt lærer man jo!

Man får motivasjon til å fortsette.

Og råd har man tatt i mot.

Men endring i hundehold er det neppe.

Men blir spennende å se om jeg lærer noe nytt nå som det kommer valp.

Er jo 7-8 år siden jeg hadde liten valp, så man glemmer jo så mye.

Jeg er i alle fall glad for at det finnes forum hvor man kan spørre og grave:)

Men man må jo også være kritisk, det finnes mange gode råd men ikke alle passer nettop til deg og fin hund. Fasitt finnes det ikke, det har jeg lært:)

Mer jeg lærer, mer innser jeg hvor mye mer en må lære.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

kanskje jeg tenkte litt feil når jeg la ut et innlegg.. det jeg har lært er av treningene jeg går på og linker jeg leser på osv, men hundesonen oppmuntra meg til å gå på trening! Og når jeg leser noe på sonen, kan jeg spør om dette på tening om hva andre synest osv.. så egentlig er det jo ikke sonen som har forandret hundeholdet mitt, men det har påvirket det, og jeg tenker over det som står her på sonen (ikke alt, men noen ting) så det påvirker!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mitt hundehold har ikke hatt noen drastiske forandringer etter at jeg kom til sonen, men jeg har jo etter hvert fått mere kunnskap. Mye på grunn av dere her på dyresonen. Mere kunnskap om alt fra hundens helse, til hundetrening har gjort at jeg har blitt mer sikker på hvordan jeg skal ta meg av hunden min på riktig måte. Hadde jeg kommet opp i en situasjon med hunden min nå ville jeg tenkt på alt jeg har lest meg til og fått svar på her inne, og jeg hadde taklet situasjonen på en helt annen måte enn det jeg ville gjort for to-tre år siden. For å ta et eksempel: Hvis hunden min hadde fått magedreining ville jeg nå visst hvordan jeg skulle takle den situasjonen. Det er det ikke sikkert jeg hadde visst, hvis ikke det var for at noen mennesker her på sonen har fortalt meg om det tidligere. Det er mange ting man ikke lærer før helt vanlige mennesker, som er hundeeiere som deg selv, forteller deg det på en enkel måte. Forumet er en fantastisk måte å lære på. Tusen takk for all kunnskap dere har gitt meg her inne alle sammen! ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei. Egentlig ikke. Jeg har forandret mye treningsmetoder siste årene, men det har vært før jeg starta på sonen. Så sonen kan nok ikke ta noe "ære" for det. :icon_redface:

Eneste er at jeg har blitt en enda større burmotstander, etter å ha lest hvor mange som oppbevarer hundene sine som burhøns...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har også lært enormt mye. I og med at jeg kom hit nesten rett etter jeg fikk min første hund er jeg usikker på om jeg har forandret hundeholdet. Jeg er iallefall blitt mer åpen for andre treningsmetoder. Jeg har vel prøvd med på flere metoder, men tror ikke det er sonen alene som er skyld i det. Det kan jo godt være at jeg hadde prøvd ut flere metoder uansett, det vet jeg jo ikke nå. Som sagt har jeg lært enormt mye, og diverse småting i hundeholdet mitt er nok forandret takket være sonen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...