Gå til innhold
Hundesonen.no

Pitbull


TollerRetriver

Recommended Posts

  • Svar 83
  • Created
  • Siste svar

..Jeg kjenner to stk som hadde hver sin Pitbull..

Grunnet RYKTENE om rasene var jeg alltid forsiktig..

Men med hånden på hjerte så må jeg virkelig si at..

Det er en utrolig flott rase.. og rasen er ikke FARLIG !

Hvilken rase er ikke farlig liksom??

Det er utrolig synd at rasen har fått et så fjernt stempel..

Min personlige mening..En puddel kan sikker gjøre like stor skade som en Pitbull !

Men det ser man ikke ...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*klippet*

Min personlige mening..En puddel kan sikker gjøre like stor skade som en Pitbull !

Men det ser man ikke ...

Jeg er skeptisk til puddler, jeg :) Har kun èn positiv erfaring med dem - resten negative. Men pit buller virker som noen ordentlige kjæledegger (kan jo egentlig ikke sammenligne puddel med pitbull siden jeg aldri har møtt en pitbull, men men). På Animal Planet ser man jo til stadighet pitbuller (og krysninger) som har blitt mishandlet av mennesker, og hvordan reagerer de når det kommer politifolk for å hente dem og de blir ført inn til veterinæren? Jo, de aller fleste er kjempeglade - halen går ustanselig og de vil helst sklikke alle personene i ansiktet. Og det er hunder som har blitt mishandlet og har all grunn til å være reservert/aggressiv.

Mot mennesker er dem ikke farlige - mot andre hunder kan jeg være betenksom, men med tidlig sosialisering og mye trening vil dem nok fungere sammen med de fleste hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass
Mot mennesker er dem ikke farlige - mot andre hunder kan jeg være betenksom, men med tidlig sosialisering og mye trening vil dem nok fungere sammen med de fleste hunder.

Ja og i en ideel Walt Disney verden så er det ingenting som heter krig, sult, fattigdom og nød heller...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Jeg tror faktisk at man kan få en Pitbull til å være grei med andre hunder. Men det krever god sosialisering som andre sier her.. Tror ikke vi trenger noen "Walt Disney verden" for å få til det. Men mye jobb er det uansett når det gjelder en slik rase.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå finnes det noen hundre raser som ikke nødvendigvis krever "en god del" sosialisering for å være vennlige mot både folk og dyr, da.. Mange raser er avlet frem for å jobbe i flokk, andre for å jobbe i stor nærhet av folk, etc.

Moro å høre alle som skal uttale seg om hvor fremragende en pitbull er som familiehund, men som i samme åndedrag sier at de ikke har møtt noen...

Om det er en "kamphund" eller ikke bare fordi den ikke brukes til kamp er vel også relativt diskutabelt. En border collie ER en gjeterhund - enten jobber aktivt med gjeting eller aldri har sett en sau i sitt liv, ikke sant? og en engelsk setter opphører å være en fuglehund hvis den aldri blir brukt på fuglejakt?

Og ang. våpen - det er ikke våpnet som er farlig, men den som holder i det, selvsagt.

Men et våpen gjør IKKE noe pga egen vilje, instinkt eller lyst (det KAN kanskje eksplodere eller noe slikt - hva vet jeg?). En hund derimot er født med endel inneboende instinkter, vilje, lyst etc som det kreves at eieren kan kontrollere. Men dette kan kun gjøres hvis man ser sannheten i øynene, og ikke hele tiden maler opp enkeltraser som urealistisk snille "Disney-dyr" som nærmest mangler alle instinktet for å være en hund...

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror at de personene som har en farlig pitbull, ville fått en farlig hund uansett hvilken rase dem kjøpte.. Nå ville nok den type mennesker holdt seg til tøffe raser, som rottis, dober, amstaff ol.. Men sett at dem tok en golden retriver, og behandlet den på samme måte, hauset den opp i møte med andre hunder ol, så ville nok den også blitt like farlig som pitbullen..

Har familie borte i USA, de har 2 pit bull. Den yngste av dem fant de på gata når den var rundt 4-5mnd.. Disse hundene er utrolig hengivne, lekene, rampete, og er utrolig glad i barn.. Elsker kos, og ligger gjerne i fanget hele kvelden.. Dem går også fint overens med kattene i huset, og med andre hunder..

Pit bull er jo ikke avlet for å sloss med mennesker, den er avlet for å være aggressiv mot hunder.. (Selvfølgelig, skal absolutt ikke se bort i fra at de grusome menneskene som holder på med hundekamper også avler på hunder som er menneske aggresive, men det var i alle fall ikke meningen i starten)..

Innlegget mitt er utrolig dårlig formulert, er trøtt, så håper dere skjønner hva jeg mener uansett..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

som de fleste sier ja.. det er ikke noe galt med værken pittbull eller amstaff.. men meneskene bak den :/:)

søstern min har selv en Amstaff som nå er 5 år.. og han er den hunden jeg har holdt på med siden jeg var 12.til jeg fikk min egen utrolig hvor fine de hundene er.

for og si det sånn han er redd for bikkja mi.. for hu pleier og nappa han i anskite fordi hu er salu..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

..Jeg kjenner to stk som hadde hver sin Pitbull..

Grunnet RYKTENE om rasene var jeg alltid forsiktig..

Men med hånden på hjerte så må jeg virkelig si at..

Det er en utrolig flott rase.. og rasen er ikke FARLIG !

Hvilken rase er ikke farlig liksom??

Det er utrolig synd at rasen har fått et så fjernt stempel..

Min personlige mening..En puddel kan sikker gjøre like stor skade som en Pitbull !

Men det ser man ikke ...

Rykter har jo gjerne en forankring i virkeligheten. Og det er en grunn til at pit bullen er ulovlig i Norge i dag. Jeg har ingen ting imot verken pit bull eller amstaff (eller andre lignende raser), men de kan virkelig gjøre skade hvis uhellet først er ute - mer enn en puddel vil jeg påstå. Pit bullen ER nemlig en hund med sterke gjennomtrengende instinkter, og dysse dette ned og heller kalle pit bullen en kosegris forbedrer ikke rasens situasjon, ei heller rasehaternes ståsted.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvilken grunn?

Grunnen er vel at de som bestemmer i dette landet har fått det for seg at rasen er farlig i ukyndige hender eller noe sånt kanskje? Og så lenge man ikke har et system som kontrollerer hvem som får lov til å drive oppdrett og hvem som får lov til å kjøpe valper av denne typen hund, så er det kanskje best at det forblir sånn. Eller?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Køen for hodekløende raseforbudsmotstandere starter rundt hjørnet til høyre...

http://www.dogbreedinfo.com/dogo.htm

Description

The Dogo Argentino is also called the Argentinian Mastiff or Argentine Dogo. It is a muscular, yet graceful dog of mastiff stock with very strong jaws, and a short, sleek, glossy, thick, and always white coat. The head is convex in the front, with a moderate stop. The skull is massive and the jaws are strong and tenacious. The muzzle should be about the same length as the skull. The teeth should meet in a scissors bite. The ears are customarily docked and the eyes should either be dark brown or dark hazel with an alert, intelligent and intense expression. The nose should be black. The chest is wide and deep giving an impression of strength. The skin on the neck is loose to protect the dog during the hunt. The long tail reaches to the hock. It is never carried over the back, though the dog may swing it and carry it high when it is excited. The short white coat has no undercoat.

Temperament

The Argentine Dogo is an excellent guardian of the home. Loyal to the family, playful and intelligent. It is good with children and loves to kiss and cuddle with those the family accepts. Dogos are easy to train. This is a highly intelligent, powerful dog who needs a firm and consistent, but loving hand. Adult Dogos can be aggressive with other dogs however, the Dogo does not usually provoke the confrontation. The Argentine Dogo is not a breed for everyone. All dogs are individuals and some are more dominant or possess a stronger prey drive than others. Breeders should work with prospective owners to match the dog with the household. They are good with other pets if they are raised with them from puppyhood. This white mastiff needs early socialization with other animals. It also requires early obedience training.

Height, Weight

Height: 24-27 inches (61-69cm)

Weight: 80-100 pounds (36-45kg)

Health Problems

*

Living Conditions

This breed will do okay in an apartment if it is sufficiently exercised and does best with at least an average-sized yard. Be sure to bring the Dogo inside when temperatures drop below freezing.

Exercise

Give this dog plenty of exercise. They need to be taken on a daily, long walk or jog.

Life Expectancy

About 10-12 years.

Grooming

The single white coat is very easy to care for and has no doggy odor. Pay special attention to the nails, as they tend to grow very fast and therefore need frequent clippings. This breed is an average shedder.

Origin

The Argentine Dogo was developed in Argentina by Dr. Antonio Nores Martinez in the 1920's. He wanted a dog that was a good pack hunter and guardian, but could also be trusted with the family. He started with a now extinct mastiff-type breed called the Dog of Cordoba. He added Great Dane, Boxer, Spanish Mastiff, Bulldog, Bull Terrier, Great Pyrenees, Pointer, Irish Wolfhound and Dogue de Bordeaux. The resulting breed, not only met Martinez,' original expectations as a big game hunter and family guardian, but has also been successful as a guide dog and in military and police work. He created a bullish and fearless hunter with great stamina and a light coat capable of deflecting, rather than absorbing, heat. The breed instantly appealed to people who organize and enjoy dogfights, an activity still popular in many parts of South America and elsewhere. Unfortunately this gave the dog a bad reputation in Britain. Britain has national legislation to control dogs in public. The Dangerous Dogs Act (1991) specifies that three breeds, the Fila Brazileiro, Dogo Argentino and Japanese Tosa, are totally banned. A fourth breed, the American Pit Bull Terrier, is allowed only under severe restrictions. It must be registered, neutered, tattooed, microchipped and has to carry insurance. It cannot be bred or imported and when in public it must be muzzled, leashed and handled by a person over 16 years of age at all times. This is a real shame. When properly raised these are all great dogs. A dog is what the master makes of it. Not all breeds are for everyone. People teach these dogs to fight giving them a bad name. Banning the breed is not the way to solve the problem. Some of the Argentine Dogo's talents are hunting, tracking, watchdogging, guarding, police work, narcotics detection, military, work, competitive obedience, and schutzhund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Noen som vet hvilke hunderase somn har drept flest barn i verden?

for understreke at det ikke er pitt bull eller amstafen

amstaff blir kalt nanny dag i usa..

synd at de noen bruker de til kamper og driver med hjernevasking hos hund. synes at de som gjør sånt mot hund burde blitt sperres inne og blitt bedrevt psykisk terror mot dem, sånn at de hadde blitt totalt grønnsaker..

nok om det, håper amstaff og pitt bull blir lovlig her igjen. fine familige hunder. :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Per Olav
synd at de noen bruker de til kamper og driver med hjernevasking hos hund. synes at de som gjør sånt mot hund burde blitt sperres inne og blitt bedrevt psykisk terror mot dem, sånn at de hadde blitt totalt grønnsaker..

Vår Herre bevare.... og salige er

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er skeptisk til puddler, jeg :blink: Har kun èn positiv erfaring med dem - resten negative. Men pit buller virker som noen ordentlige kjæledegger (kan jo egentlig ikke sammenligne puddel med pitbull siden jeg aldri har møtt en pitbull, men men). På Animal Planet ser man jo til stadighet pitbuller (og krysninger) som har blitt mishandlet av mennesker, og hvordan reagerer de når det kommer politifolk for å hente dem og de blir ført inn til veterinæren? Jo, de aller fleste er kjempeglade - halen går ustanselig og de vil helst sklikke alle personene i ansiktet. Og det er hunder som har blitt mishandlet og har all grunn til å være reservert/aggressiv.

Mot mennesker er dem ikke farlige - mot andre hunder kan jeg være betenksom, men med tidlig sosialisering og mye trening vil dem nok fungere sammen med de fleste hunder.

Jeg liker puddler :P .. I alle fall kongepuddler :rolleyes: De gjør som jeg sier ^_^ *Mohaha* .. Kan si at jeg har noen rare barneminner :P . Og at bror min er skeptisk til puddler.. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Hei, jeg synes PitBuller er kjempefine, og de kan være gode familie hunder, men grunnen til at folk trur de er "drapsmaskiner" er nettop det at de er avlet fram til det..Altså hundekamper osv.. Men om man trener dem rett så kan de bli fantastiske dyr!! ;)

Hilsen jente på 12 år og hunden hennes ^_^ ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen som vet hvilke hunderase somn har drept flest barn i verden?

for understreke at det ikke er pitt bull eller amstafen

Det er blandingshunder som har drept flest barn i verden (hvis man altså ser bort i fra mennesker, krig, sult, våpen og annen styggedom). Grunnen til at jeg er så sikker i min sak er at den rasen som er mest utbredt på verdensbasis er nettopp eventyrmiksen. Betyr dette at blandingshunder er farligere enn renrasete hunder? Neppe :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er blandingshunder som har drept flest barn i verden (hvis man altså ser bort i fra mennesker, krig, sult, våpen og annen styggedom). Grunnen til at jeg er så sikker i min sak er at den rasen som er mest utbredt på verdensbasis er nettopp eventyrmiksen. Betyr dette at blandingshunder er farligere enn renrasete hunder? Neppe :-)

Nå er ikke "eventyrmiksen" noen rase da, så det blir jo forsåvidt urettferdig å sammenligne i det hele tatt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 7 months later...

Jeg har alltid syns de var fine hunder. Det er så rart at de dømmer rasen. Det kommer helt ann på hvordan hunden blir oppdratt. Jeg var på gråten når jeg så de misshandler bildene! Men nesten gledes tårer når jeg så de pitbull i familie bildene!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Detteer en fantstis bra film som viser det eg og MANGE andre ahr sagtlenge, at du gjør din hund til hva den er! Sånn er det bare, det er ikke spørsmål om at en hvilken som helst hund kan være like farlig som en pitt bull, eneste forskellen er at denne hunden er en stor hund som kan gjøre mer skade enn en liten hund.

Til orientering er en APBT normalt sett ganske liten.. 16-23kg er vel vekten.. Og høyden et sted mellom 40 og 50cm (husker ikke helt hva standarden sier..)

Rykter har jo gjerne en forankring i virkeligheten. Og det er en grunn til at pit bullen er ulovlig i Norge i dag. Jeg har ingen ting imot verken pit bull eller amstaff (eller andre lignende raser), men de kan virkelig gjøre skade hvis uhellet først er ute - mer enn en puddel vil jeg påstå. Pit bullen ER nemlig en hund med sterke gjennomtrengende instinkter, og dysse dette ned og heller kalle pit bullen en kosegris forbedrer ikke rasens situasjon, ei heller rasehaternes ståsted.

Det er en grunn til at pitbull er ulovlig i Norge i dag, helt klart.

Grunnen er at en del kjempet for å forby den.. Deriblant en del "seriøse" folk i andre rasemiljøer..

At den fortsatt er forbudt er skammelig, og at vi har fått flere raser på listen er også skammelig.

Pitbull var forøvrig en liten rase i Norge den gangen den ble forbudt.. Det var noe slikt som 17 registrerte individer..

Det bør heller innføres et hundeeiersertifikat, og et hundeførersertifikat.

For å få være hundeeier bør det stilles strenge krav, mens det for en hundefører bør være noe mildere krav.

Men dette vil jo ikke myndighetene, det krever vel for mye ressurser..

Til sammenlikning vil de at ca 2 millioner nordmenn skal presses til å ta et båtførerbevis..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...