Gå til innhold
Hundesonen.no

forvert for førerhund


janne&kenny

Recommended Posts

jeg er syk, og ligger å ser på God morgen norge. der hadde de om fører hunder. det er jo et fantastisk arbeid og tenk hvor mye en hund hjelper et menneske som ikke kan se. jeg tenkte for meg selv at jeg aldri ville ha vert orvert fordi jeg hadde blitt så glad i hunden at jeg hadde ikke klart å levere den fra meg. jeg bor jo ikke i oslo da, men tenk om....

søskenbarnet mitt var forvert. hun synest det var helt topp frem til hunden skulle bort. hun sa hun var instillt på dette hele tiden, men når det kom, så var det så mye verre enn hun trodde. hun var jo så gla i den lille gutten!

men alikevell så kan man få mye erfaring med å ha en slik hund. gå på masse kurs å være sosial med de andre som har fører hunde. å tenk hvor mye man hjelper til med dette! det er jo kjempe bra:) jeg vet ikke hvordan hundene trenes, men er ganske sikker på at hundene har det bra! det er da erfarne hundefolk som trener de opp og de passer på så hunden får et bra liv! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For å si det sånn.. Det er ikke akkurat tiden frem til hunden er to år som jeg synes er de beste;) De som er forverter gjør et utrolig viktig arbeid, men siden jeg selv vil konkurrere og trene aktivt med mine hunder blir det veldig kjedelig å levere hunden tilbake med en gang den er gammel nok til å ha "kommet noen vei".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt lyst, men jeg har en mann som ikke orker å levere den fra seg.

OG det ER mye jobb, man blir knyttet til dem og blir tungt å levere tilbake.

Og tenk om hunden ikke kommer til et hjem hvor de virkelig tar seg av den...

jeg er ganske sikker på at de tar godt vare på hunden. tror de får oppfølging uten å være sikker.

Hadde vi ikke hatt så mange hunder fra før av skull jeg gjerne vært fórvert for kommende førerhunder.

det er bra:) du hadde nok gjort en god jobb også! det er jo utrolig bra arbeid..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Guri - så egoistiske dere er............

Det er jammen godt at det finnes folk der som er mer opptatt av å hjelpe andre enn å tenke bare på sine egne behov.

Dette var trist lesning faktisk........ "nei, jeg ville ikke vært fôrvert fordi jeg ikke ville klart å levere hunden i fra meg" - ja, riktig trist lesning........... Det er det dere tenker på liksom - at det blir trist å levere den fra seg.

Jeg skulle mer enn gjerne vært forvert jeg, men vi har for mange hunder og tiden strekker ikke til - og jovisst ville det vært trist å levere den, men for meg så ville gleden og stoltheten over å vite at min innsats fører til at en blind person får endret hele sitt liv fordi h*n får førerhund overskygge sorgen over å måtte levere hunden fra seg.......... Bare det å vite at det lille jeg har gjort fører til at andre får det bedre er verdt det.... og hadde vi hatt mulighet så hadde vi vært fôrverter vi......

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, Belgerpia, jeg er hundre prosent enig, det er kun egoisme. Men så lenge livssituasjonen min ikke tillater meg å ha mer enn en, kanskje to, hunder, og jeg ønsker å konkurrere (om jeg bare får tak i en frisk hund til slutt :rolleyes: ) så ville jeg ikke vært det. Hadde situasjonen vært annerledes, hadde jeg hatt tid og mulighet til å både satse og konkurrere med en hund OG være fòrvert for en hund, ja da ville jeg sagt ja på flekken. Jeg hadde ikke hatt så store problemer med å levere hunden fra meg når jeg visste hva slags jobb den skulle gjøre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enten det, eller så bli de solgt/omplassert. Skikkelig perfekte familiehunder. None kan kanskje trenes om til å bli hjelpehunder for mennesker med andre handicap enn synet, hvor nøyaktigheten kanskje ikke er like viktig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da kan du jo bare redusere antall hunder hjemme hos deg da Belgerpia, så får du mulighet til å hjulpet andre. :)

Nei. Jeg kunne ikke tenkt meg og vært fôrvært selv. Jeg er alt for egoistisk, og har både lyst til å konkurrere OG beholde bikkja mi noen flere år.

Dessuten så hadde jeg ikke kunne tenkt meg og lagt arbeid i en hund i 2 år, og ikke ha mulighet til å være med å avgjøre hvor den havner. Det er ikke bare rosenrødt og glansbilde å være førerhund, og siden enkelte skoler ikke virker å være spesielt kritisk til hvem som får hund, så nei takk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guri - så egoistiske dere er............

Det er jammen godt at det finnes folk der som er mer opptatt av å hjelpe andre enn å tenke bare på sine egne behov.

Dette var trist lesning faktisk........ "nei, jeg ville ikke vært fôrvert fordi jeg ikke ville klart å levere hunden i fra meg" - ja, riktig trist lesning........... Det er det dere tenker på liksom - at det blir trist å levere den fra seg.

Jeg skulle mer enn gjerne vært forvert jeg, men vi har for mange hunder og tiden strekker ikke til - og jovisst ville det vært trist å levere den, men for meg så ville gleden og stoltheten over å vite at min innsats fører til at en blind person får endret hele sitt liv fordi h*n får førerhund overskygge sorgen over å måtte levere hunden fra seg.......... Bare det å vite at det lille jeg har gjort fører til at andre får det bedre er verdt det.... og hadde vi hatt mulighet så hadde vi vært fôrverter vi......

en liten info. mennesker er egoistiske! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei:P

Vi hadde også tenkt til det ei gang vi var i oslo, og sov på førerhundskolen, så hadde de just fått valper (Labradoodle) ellr hva det heter..

De var jo så herlige.. men vi gjorde det ikke, siden vi tenkte at det kom til å bli så vansklig å gi den fra seg igjen:P

Men hvis den ikke blir noe bra førerhund, så har jo du første valget på å få den ;P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kunne godt tenke meg å være det. Ikke akkurat nå i denne livsfasen, men kanskje senere en gang. Hadde føltes stort å være med på å trene frem en forhåpentligvis kommende førerhund. En førerhund er jo litt av en hjelp for den som er blind. Det hadde vært trist å gi i fra seg hunden, absolutt, men tenk så stolt den dagen den blir godkjent som førerhund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er enig med resten. Om man har økonomi selv til dekke mye er det jo veldig bra!   Dyrlege prisene har økt ganske så mye de siste årene da så det jeg betalte for operasjon av kreft kul i 2016 til forrvge hunden min var ca det samme jeg nylig betalte til hun jeg har nå for ørerens under lett bedøvelse og blodprøve 11300-,   Jeg har ikke økonomi til ikke ha forsikring med de prisene som er nå. Har hatt Agria siden 2006 og er godt fornøyd med de.Har ikke brukt de så alt for mye men,endel har det jo blitt. Årssummen øker jo jevnt og trutt der også selv om rasen jeg har ike er den dyreste forsikre. Var på litt over 4000,- for 8 år siden nå er den på 8000,-
    • Med tanke på ønske om terapihund, hundesport og familieliv så tenker jeg jo at retrieverene, eventuelt engelsk springer spaniel eller storpuddel, er generelt gode alternativer. Husk også at barn under 16 ikke skal ha selvstendig ansvar for hund. Det er litt rom for tolkning der, men jeg ville ihvertfall gjort en seriøs vurdering på hvordan barnet vil takle og håndtere en uventet situasjon på tur, om hunden kommer seg løs og skremmer noen, blir angrepet av en annen hund, jager vilt e.l.
    • Hei! Vi er en familie på 6, 4 barn fra 15år til 1år. Jeg er hovedsakelig den som har lyst på hund, og det vil nok jeg som hovedsakelig har ansvar for både luftig og trening. Håper også at de to eldste på 15 og 12 skal kunne lufte uten problem. Jeg har tidligere hatt flere hunder i hus, blant annet Border Collie, Rottweiler, Dobermann-blanding og Chihuahua. Jeg trives nok best med hunder i gruppe 1, men ønsker meg nå noe mer stødig, uten for mye risiko for mentale brister, vokt osv.  Jeg kommer nok heller ikke til å være like aktiv på trenings fronten, selv om jeg har et ønske om både lp og agility på hobbybasis.    Hunden vil hovedsakelig være familiehund, og være en del av hverdagskaoset, med masse lek og moro, følging på fotballtreninger, en joggetur i ny og ne, lengre turer i helger. Min store lidenskap er hund, så mentalttrening vil bli lagt inn litt hit og dit innimellom.    Den må tåle besøk, nye situasjoner og helst ikke ty til bjeffing ved hver minste ting. Vet at dette er ting som også må trenes på, men ønsker en rase der det er 90% sjanse for å lykkes enn 10%. Hvilke raser tenker dere kan passe inn hos oss? Har også en drøm om å utdanne denne hunden til terapi hund, men det vil tiden vise.
    • Har gjensidige og de er hvertfall aldri noe tull med!
    • Wohoo, da har løpetiden endelig startet! 🥳  14 mnd gammel
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...