Gå til innhold
Hundesonen.no

forvert for førerhund


janne&kenny

Recommended Posts

Skrevet

jeg er syk, og ligger å ser på God morgen norge. der hadde de om fører hunder. det er jo et fantastisk arbeid og tenk hvor mye en hund hjelper et menneske som ikke kan se. jeg tenkte for meg selv at jeg aldri ville ha vert orvert fordi jeg hadde blitt så glad i hunden at jeg hadde ikke klart å levere den fra meg. jeg bor jo ikke i oslo da, men tenk om....

søskenbarnet mitt var forvert. hun synest det var helt topp frem til hunden skulle bort. hun sa hun var instillt på dette hele tiden, men når det kom, så var det så mye verre enn hun trodde. hun var jo så gla i den lille gutten!

men alikevell så kan man få mye erfaring med å ha en slik hund. gå på masse kurs å være sosial med de andre som har fører hunde. å tenk hvor mye man hjelper til med dette! det er jo kjempe bra:) jeg vet ikke hvordan hundene trenes, men er ganske sikker på at hundene har det bra! det er da erfarne hundefolk som trener de opp og de passer på så hunden får et bra liv! :)

Skrevet

For å si det sånn.. Det er ikke akkurat tiden frem til hunden er to år som jeg synes er de beste;) De som er forverter gjør et utrolig viktig arbeid, men siden jeg selv vil konkurrere og trene aktivt med mine hunder blir det veldig kjedelig å levere hunden tilbake med en gang den er gammel nok til å ha "kommet noen vei".

Skrevet

Jeg har hatt lyst, men jeg har en mann som ikke orker å levere den fra seg.

OG det ER mye jobb, man blir knyttet til dem og blir tungt å levere tilbake.

Og tenk om hunden ikke kommer til et hjem hvor de virkelig tar seg av den...

Skrevet

Jeg hadde ikke taklet å gi den fra meg,å samtidig er det et innmari stort ansvar synes jeg.Det er ikke rom for å gjøre mye feil der,å det er jo viktig å ikke gjøre noe feil når det er førerhunder di skal bli. Synes di som er forverter er ordentlig flinke!

Skrevet

sikkert utrolig spennende og selføgelig veldig lærerikt.. men nei det ville jeg ikke vært, å gi fra meg en hund jeg er utrolig glad i hadde jeg rett og slett ikke taklet..

Men beundrer virkelig de som gjør denne jobben :)

Skrevet

Jeg har hatt lyst, men jeg har en mann som ikke orker å levere den fra seg.

OG det ER mye jobb, man blir knyttet til dem og blir tungt å levere tilbake.

Og tenk om hunden ikke kommer til et hjem hvor de virkelig tar seg av den...

jeg er ganske sikker på at de tar godt vare på hunden. tror de får oppfølging uten å være sikker.

Hadde vi ikke hatt så mange hunder fra før av skull jeg gjerne vært fórvert for kommende førerhunder.

det er bra:) du hadde nok gjort en god jobb også! det er jo utrolig bra arbeid..

Guest Belgerpia
Skrevet

Guri - så egoistiske dere er............

Det er jammen godt at det finnes folk der som er mer opptatt av å hjelpe andre enn å tenke bare på sine egne behov.

Dette var trist lesning faktisk........ "nei, jeg ville ikke vært fôrvert fordi jeg ikke ville klart å levere hunden i fra meg" - ja, riktig trist lesning........... Det er det dere tenker på liksom - at det blir trist å levere den fra seg.

Jeg skulle mer enn gjerne vært forvert jeg, men vi har for mange hunder og tiden strekker ikke til - og jovisst ville det vært trist å levere den, men for meg så ville gleden og stoltheten over å vite at min innsats fører til at en blind person får endret hele sitt liv fordi h*n får førerhund overskygge sorgen over å måtte levere hunden fra seg.......... Bare det å vite at det lille jeg har gjort fører til at andre får det bedre er verdt det.... og hadde vi hatt mulighet så hadde vi vært fôrverter vi......

Skrevet

Ja, Belgerpia, jeg er hundre prosent enig, det er kun egoisme. Men så lenge livssituasjonen min ikke tillater meg å ha mer enn en, kanskje to, hunder, og jeg ønsker å konkurrere (om jeg bare får tak i en frisk hund til slutt :rolleyes: ) så ville jeg ikke vært det. Hadde situasjonen vært annerledes, hadde jeg hatt tid og mulighet til å både satse og konkurrere med en hund OG være fòrvert for en hund, ja da ville jeg sagt ja på flekken. Jeg hadde ikke hatt så store problemer med å levere hunden fra meg når jeg visste hva slags jobb den skulle gjøre.

Skrevet

Enten det, eller så bli de solgt/omplassert. Skikkelig perfekte familiehunder. None kan kanskje trenes om til å bli hjelpehunder for mennesker med andre handicap enn synet, hvor nøyaktigheten kanskje ikke er like viktig.

Skrevet

Sikkert utrolig spennende og lærerikt. Hvis jeg hadde fått tilbudet så tror jeg kanskje jeg hadde sagt ja.

Men sikkert utrolig fælt og gi dem fra seg etter 2 år da :)

Beundrer dem som tar til seg et sånt ansvar :)

Skrevet

Da kan du jo bare redusere antall hunder hjemme hos deg da Belgerpia, så får du mulighet til å hjulpet andre. :)

Nei. Jeg kunne ikke tenkt meg og vært fôrvært selv. Jeg er alt for egoistisk, og har både lyst til å konkurrere OG beholde bikkja mi noen flere år.

Dessuten så hadde jeg ikke kunne tenkt meg og lagt arbeid i en hund i 2 år, og ikke ha mulighet til å være med å avgjøre hvor den havner. Det er ikke bare rosenrødt og glansbilde å være førerhund, og siden enkelte skoler ikke virker å være spesielt kritisk til hvem som får hund, så nei takk.

Skrevet

Guri - så egoistiske dere er............

Det er jammen godt at det finnes folk der som er mer opptatt av å hjelpe andre enn å tenke bare på sine egne behov.

Dette var trist lesning faktisk........ "nei, jeg ville ikke vært fôrvert fordi jeg ikke ville klart å levere hunden i fra meg" - ja, riktig trist lesning........... Det er det dere tenker på liksom - at det blir trist å levere den fra seg.

Jeg skulle mer enn gjerne vært forvert jeg, men vi har for mange hunder og tiden strekker ikke til - og jovisst ville det vært trist å levere den, men for meg så ville gleden og stoltheten over å vite at min innsats fører til at en blind person får endret hele sitt liv fordi h*n får førerhund overskygge sorgen over å måtte levere hunden fra seg.......... Bare det å vite at det lille jeg har gjort fører til at andre får det bedre er verdt det.... og hadde vi hatt mulighet så hadde vi vært fôrverter vi......

en liten info. mennesker er egoistiske! :D

Skrevet

Hei:P

Vi hadde også tenkt til det ei gang vi var i oslo, og sov på førerhundskolen, så hadde de just fått valper (Labradoodle) ellr hva det heter..

De var jo så herlige.. men vi gjorde det ikke, siden vi tenkte at det kom til å bli så vansklig å gi den fra seg igjen:P

Men hvis den ikke blir noe bra førerhund, så har jo du første valget på å få den ;P

Skrevet

Kunne godt tenke meg å være det. Ikke akkurat nå i denne livsfasen, men kanskje senere en gang. Hadde føltes stort å være med på å trene frem en forhåpentligvis kommende førerhund. En førerhund er jo litt av en hjelp for den som er blind. Det hadde vært trist å gi i fra seg hunden, absolutt, men tenk så stolt den dagen den blir godkjent som førerhund.

Skrevet

Beundrer de som gjør det, men selv ville ikke jeg(familien) hatt det, har for lite erfaring, og ville bare vært nervøs for å gjøre noe feil. Men det er ikke aktuelt med flere hunder her i huset uansett, så det måtte blitt når jeg flytter ut.

Skrevet

Umulig å gjøre noe slikt per dags dato, med valp å det hele. Men har utrolig lyst til å gjøre det en dag, så vi får se. :D

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...