Gå til innhold
Hundesonen.no

Et valpekull blir til...


SusanneL
 Share

Recommended Posts

Hei alle,

Jeg skriver og skriver og skriver hele tiden, lister, notater, om hundene, innlegg til blader, og har så mye skrivekløe at jeg tenkte på et nytt prosjekt nå.. Her på Hundesonen.

Jeg har en drektig tispe hjemme, og vurderer å la de som er interessert ta del av dette fra start til finish.. (I gode og onde dager - til døden skiller os ad (eller i alle fall valpesalget..)

Samtidig som jeg også sikkert kommer til å få gode råd og tips, og håper at så mange som mulig kan ta del og gjøre dette til en god guide til de som vurderer å ta et kull på tispen sin.

Starter nå med en laaaang oppsummering - så får vi se om det er interesse for å fortsette - jeg vil jo ikke kjede dere for mye, da...

Mamma Mitten er en bearded collie ("bombe!"). Hun ble 2 år i Mai i år, og var egentlig litt ung for å parres (synes jeg). Ikke mentalt - da hun er en trygg, fornuftig, glad og trivelig hund. Og heller ikke fysisk - hun er av den edlere typen som var fullvoksen tidlig, godt utviklet og moden i kroppen.

Men jeg synes generelt sett at tisper av denne rasen bør få bli tre år før de har sitt første valpekull, likevel.

Årsakene til at jeg likevel parret henne nå var to ting. Det ene årsaken er at jeg ikke ønsker sommervalper og da måtte jeg ha ventet til neste vinter. Men det passer ikke så bra, da jeg har en annen tispe som jeg også ønsker et kull på, men har IKKE tenkt å ha to kull samtidig.

Men den viktigste årsaken var likevel at hannen jeg skulle bruke er nå 11 år - og man vet jo aldri med sånne gamle hunder.. Er han fertil neste år, eller forsåvidt - lever han?

Det er personlig veldig viktig for meg å bruke akkurat denne hannen (Scott), da han er etter min egen tispe som jeg har hatt mest fremgang med (både avlsmessig og konkurransemessig). Men jeg har mistet de linjene gjennom årene, da datteren jeg jeg beholdt fra hennes siste kull (kullsøster til Scott) ble steril når hun var parret andre gangen.

Det finnes flere barnebarn av denne tispen, men det er jo noe spesielt å bruke en direkte sønn, da..

Så etter mye tenking, vurdering så ble parring gjort. Vi tok først sædprøve på hannen, selvsagt (for å sjekke at han faktisk var fertil).

Dette ble gjort på Mittens 13. og 15. dag i løpetiden (9. og 11. oktober).

DREKTIGHET

UKE 1

Tja, ikke stort å "se", løpetiden skulle jo nå normalt sett avta nå. Men da hun var drektig (det visste jeg jo ikke da) så forble hun jo hoven rundt vulva (kjønnsorganet). DET er et positivt tegn - så jeg var glad for de små positive tegn man kan finne.

UKE 2

Fortsatt veldig hoven og myk der bak (Jippi), og jeg merket at hun var litt annerledes i temperamentet. Litt roligere, mere kosete, men glad, frisk og fornøyd likevel. Jeg kikket etter disse såkalte "drektighetsflytningene" (klart slim - uten lukt) som også skulle være et positivt tegn, men hun var helt "tørr".

Hannen min (ikke far til valpene) var dog fortsatt veldig interessert i henne og snuste på henne nærmest hele tiden.. (Også et positivt tegn)

UKE 3

Nå forventet jeg at hun skulle kanskje bli litt matlei, kanskje også kaste opp litt - men neida.. Mitten ble bare mer og mer ivrig i matveien. Hun begynte plutselig å stjele mat også (aldri gjort det før!)..

NÅ så jeg tydelig drektighetsflytningen, og sjekket henne nøye flere dager på rad for å se om det fortsatt var helt klart (gjennomsiktig) slim og ikke noe lukt. Alt så helt normalt ut!

UKE 4

Pga stor pågang av valpekull i vente nå, så syntes jeg det kunne være verdt tiden og pengene på å få konstatert om hun faktisk var drektig. Det er så mye kull på gang i rasen, at hvis man skal benytte seg av fordelen av å være først ute, er det greit å kunne gi et sikrere svar til de som evt. tar kontakt ang. valp.

Mitten kastet opp EN gang denne uken, men mistet ikke apetitt av den grunnen.. Hun spiser som en hest, og virker nærmest "desperat" etter å få mere mat..

Jeg ultralydet henne på Lørenskog Dyreklinikk på dagen 4 uker etter andre parring. Den seansen kostet rundt 750,- og var verdt hver eneste krone!

Supertrivelig veterinærdame og ultralydsapparatet hadde nærmest bare touchet magen til Mitten og vi så valper - flere valper!

Vi (dvs veterinæren, egentlig) talte oss fram til 6 stykker, gikk så tilbake talte de igjen og kom til 4-5, prøvde igjen.. Tja - antall er usikkert, men hun var i hvertfall sikker på at det var et normalstort kull (dvs fler enn 4..). Veterinæren greide å fryse ultralyd-bildet på en av valpene - og der kunne vi se den kjempetydelig. Man kunne se omrisset av en bitte-bitte liten valp, hvor man så ryggen, lårbuene og hodet. Vi lo og fleipet litt om fargen, bevegelser og bredde på skalle og slikt (typisk utstillings-folk-humor)..

Valpen ble målt til 3,5 cm lang (jeg hadde ingen anelse om hvor stor jeg kunne forvente at de var - men utrolig interessant å se!)

UKE 5

Og det er er vi er akkurat nå. 5 uker i dag - talt fra første parring. Ormekur (Banminth) skal tas denne uken, og uke nr. 7 iflg. veterinæren. Passer da på å gi alle sammen samtidig (har tre andre hunder hjemme også) så alle er i rute for valpekullet..

Vurderer å begynne så smått og øke mengden mat til Mitten - men er litt usikker på om jeg kanskje heller skal kjøpe inn valpefôr og gi henne 50:50 av dette en stund. (Mere næring, men ikke så mye mere mat i volum).

Ok - nå har jeg ikke mer å fortelle.. Så jeg tar gjerne imot feedback, hva man skal forvente seg, etc..

Jeg har hatt flere kull tidligere selv, men akkurat her og nå forholder jeg meg kun til det ene jeg venter nå i begynnelsen av desember. I følge parringstidspunkt har hun "termin" 11.-13. desember, men jeg har ennå ikke hørt om noen beardistispe som har gått de forventede 63 dagene i drektigheten sin. Så jeg tror nok at 7.-8. desember er mere realistisk.

Har selvsagt forberedt folket på jobben at jeg bruker opp de resterende feriedagene mine i forbindelse med dette - og har også tenkt å bruke avspasseringstimer til å gjøre dagene borte fra valpene så korte som mulig. (Har også familien i samme hus - så her er det full kontroll, selv om jeg er på jobb)

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 206
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Tusen takk for tilbakemeldinger så langt. Var litt redd for at folk skulle gå lei før man hadde gått igang, liksom...

Men jeg fortsetter gjerne! Må lære meg hvordan jeg legger ut bilder, selvsagt.. Har kamera og alt hjemme, så utstyret er det ikke noe problem med - værre med kunnskapen... (Skal selvsagt finne ut av det!)

Men ser nå at dette burde kanskje ligget innunder avl og oppdrett istedenfor... (Min feil som la det helt galt sted!)

Kanksje en av våre moderatorer er snill og flytter det?

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Flyttet tråden jeg. Blir spennende å følge med på

Så det var derfor det kom feilmelding da jeg skulle poste et svar! :wub:

Men i hvert fall:

Skal bli gøy å følge med fremover! Synes bare det er kjekt jeg, å kunne se fremgangen med tispen og valpene fra oppdretters synsvinkel, og ikke bare hos "alle" valpekjøperne som vil vise frem valpene sine! (Ikke vondt ment, har da gjort det selv :D ) Er bare å finne frem digitalkameraet og bruksanvisningen! :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjempe kjekt å lese!

Gleder meg til å se bilder! :icon_redface: Vis de blir født 13 desember så er jo det Santa. Lousia(skrive feil kan jeg tenke meg).

Må være ortlig koselig å ha hjemmet fult av valper i juletiden da...!

Heldigrisen deg, selv om det blir mye strev også da..Hehe

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Keep it coming, Susanne! Oppdrettsblogging med nytting info til både spekulanter, nåværende og kommende medoppdrettere!

Selv skulle jeg gjerne lest om valpespekulanter, evaluering, ormekuring før/under drektighet, parring (normal/inseminering/annet?) fortype/mengde (konkret), mosjon, klipping av pels før fødsel, når du "rer opp" valpekassen, etc etc etc...

Lotta

EDIT: Ser jo du har skrevet om ormekuring - men jeg vil vite mer likevel :icon_redface: !

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så spennende lesning, så fortsett med skrivingen! :wub: Som hannhundeier har jeg pinlig lite kunnskap om tisper, løpetid og graviditet (heter det det på hunder. :icon_redface: ), så jeg lærer masse! :D

Drektighetstid? :unsure:

Har aldri hatt kull på noen av mine hunder, så dette er interessant lesning! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nææææ... Så moro at jeg har fått så mye positiv og hyggelig respons, da!

Det blir hyggelig å "ta fatt" i dette!

Ormekurer ja, du Lotta.. Tja - jeg ble litt satt mot veggen når vet'en sa det til meg også - "Husk på å gi ormekur i 5 og 7 ukers drektighet, da!" Har aldri gitt en drektig tispe ormekur før, jeg - men iflg. denne vet'en så var det veldig viktig. Og jeg skulle bruke Banminth - ikke noen av de andre.

Dette fordi at B. tar spolormer - og det er stort sett bare det som er det mest "truende" for småvalper her i landet, visstnok...

Personlig er jeg mye mere for å bruke sånne piller som dekker ALT - lettvint og greit, og ikke noe "søl"..

Skal rådspørre meg med vet'en "min" (som jeg jobber sammen med) hva han synes.

Parringer, ja... Noe man kan skrive masse om.. EN ting er jo å slippe ut løpetispen sin på plenen og nabo-bikkja kommer løpende og parring er et faktum før man får sukk for seg...

Det er IKKE alltids slik når man har funnet den perfekte hannhund - og har (selvsagt) den perfekte tispen... (Fortrinnsvis av samme rase!)

Da involverer parringer aspekter av å "strikke" hundene (dvs feste vekk alt hår som er i veien bak der - i nettopp strikker), noen bruker vaselin (eller glidemiddel), tisper som tviholdes, hannhunder som må stå på trappetrinn, telefonkataloger eller annet - hvis de ikke er store nok til å rekk opp, etc..

Innenfor min rase er vi dog ganske heldige (bortsett fra "strikkingen") - de pleier normalt sett å kunne parre seg helt naturlig og ikke noe særlig "styr" rundt akkurat dette.

Jeg har likevel vært med på noen insemineringer i mitt "hundeliv" - og det er ganske så udramatisk det også. Veterinær - hannhund - tispe - et lite glass og en "dyktig hånd" av veterinæren - noen få dråper med hvis væske i et glass og et langt plastrør med en sprøyte med sæden i enden..

Evaluering.. Av avlsdyr?

JEG tenker som slik - jeg kjøpte inn en "voksen" tispe (10 mndr) fra utlandet med en fordelaktig stamtavle og eksteriør. Temperament fikk jeg evaluere når jeg hadde hatt henne en stund, og når hun ble gammel nok fikk jeg røntge henne fram og bak (de færreste røntger albuer på beardisene). Heldigvis var hoftene av grad A (fri) og albuene var også fri for slike lidelser.

Heldigvis var hun også en typisk beardis i temperamentet, glad, kvikk og positiv for alle nye inntrykk og miljøer. Etter rundt 10-11 timer innestengt i en flykasse når hun kom til landet (pga at flyselskapet rotet bort papirene hennes ved mellomlandingen i København) så spratt det ut en liten logrende og glad

beardisjente og hilste på meg, min bror, alle cargo-gutta', kontordamen og hundene jeg hadde med..

Jeg ble etterhvert også spesielt positivt overrasket over at hun faktisk IKKE var så "pinglete", som så mange andre innenfor rasen, når det gjelder høye lyder, nyttårsaften og andre brå og brutale lyder.

Mitten er dog litt "sær" for sin rase og synes sånn "sitt og bli" trening er ganske så kjedelig.. Men hun er derimot sånn naturlig lydig, og gjør akkurat det man ber henne om uansett (bortsett fra dekk.. DET er langt under hennes verdighet!)..

Jeg MH-testet henne (og den andre unge tispen jeg har) i April i år for å få litt mere kjennskap i hva som egentlig "bor" i henne - da det faktisk ER vanskelig å se når de går sånn i flokk. Hva blir de påvirket av de andre med? Hvorfor reagerer hun ikke på DET, dom de andre gjør? Hvorfor er hun så "voktete" i haven, etc..

Det var skikkelig moro å følge henne på denne MH-testen, og se at hun slett ikke var så "myk og sart" som jeg faktisk trodde. Hun er jo en slik hund som man aldri behøver å snakke skarpt til - og jeg tenkte nok mitt når vi startet testen.. (Kanskje litt "veik"?)

Men neida - når spøkelsene kom, så stilte hun seg to meter foran meg, prøvde å "eye" dem (dvs stirre dem i senk) - noe som slett ikke funket, men når jeg gikk bort til spøkelse nr. 1 så var hun frempå og logret, slikket og hilste umiddelbart.

Hun hoppet himmelhøyt av skramlingen og kjeledressen som spretter opp - som normalt for rasen - men avreagerte utrolig kjapt, og brydde seg ikke det spytt om dem med en gang hun kunne se hva det eg. var. (Hun er en av de aller første MH-testede norske beardisene noensinne..)

Hannen Scott (far til kullet) ble nok aller mest utvalgt pga stamtavlen sin, og linjene jeg ønsket å få igjen. Men samtidig så er han faktisk en riktig flott bearded hannhund også(selvsagt). Nå er han en en meget sær og gammel hannhund som ikke gidder å være med på ting han ikke liker..

Litt på samme måte som når han var ung og fager - og fortsatt ikke gadd å gjøre ting vi synes han burde..

En meget bestemt herremann, med bøttevis av sjarm og personlighet - men LANGT ifra et leketøy-hund som man kan gjøre hva man vil med..

Bortskjemt til tusen, uvillig til å bli børstet, og HATET utstillinger som ung. Men en herlig kompis til barna i familien, ikke redd noe, stødig og herlig på alle måter ovenfor folk og dyr (og familiens 4-5 katter, naboens sauer, etc).

Jo eldre han blir (er nå 11) - jo værre er det å tvinge han til å gjøre ting han ikke vil - så når han virkelig MÅ, så er det bare å innkalle barna i familien - og Scott blir som "pudding" i hendene deres..

Typemessig er de to veldig like hverandre - men ingen av dem er helt "min" type. Høres kanskje dumt ut, men personlig vil jeg hatt dem begge litt større, litt høyre, litt kraftigere og "litt mere" - selv om disse to er begge godt innenfor rasestandarden på alle måter. Men vi har jo alle våre personlige preferanser - "noen liker mora' - noen liker dattera'"..

Jeg kjenner linjene bak Scott veldig godt (han er av mitt oppdrett), mens noe bak Mitten er litt mere ukjent for meg. Men jeg har god kontakt med oppdretteren hennes, og får den info'en jeg spør om fra henne (også de negative tingene). Endel bak Mitten kjenner jeg jo meget godt (moren hennes er kullbror til den hannen jeg eier), så på den linjen føler man jo at man har en viss kontroll på hva man kan forvente..

FÔRING

Jeg har i hele år brukt Pro Pac Adult til hundene (og Senior til den eldste hunden min), og det har fungert helt supert.

Jeg må nå kjøpe inn nytt fôr uansett (beg. å gå tom), og må ærlig innrømme at jeg lener meg mot å kjøpe inn de 100-120 kilo'ene ProPlan man må kjøpe av gangen for å få oppdretterprisen..

Jeg kjenner flere oppdrettere som har brukt ProPlan på sine valpekull, og det har vært udelt positive erfaringer. Jeg har selv brukt det på de voksne, og det har vært helt supert.

Eneste problemet har egentlig vært at man må kjøpe inn så inni granskauen MYE fôr for å få en grei pris på det.

Men akkurat nå ser jeg jo for meg at jeg faktisk kommer til å bruke endel fôr på kort tid, så da er det godt mulig jeg velger å kjøpe inn et lass ProPlan nå.

Jeg vurderer å gå over litt etter litt på valpefôr på Mitten nå. Ikke sånn med en gang, men kanskje en dl. i uka som byttes fra vanlig voksenhundfôr til fôr tilpasset drektige tisper. Da rekker hun å bli fullstendig tilvendt dette til fødselen, og kan da få samme mat som barna' sine skal få noen uker etterpå.

Drektighetstiden - er normalt sett 63 dager (dvs 9 uker). Jeg har dog sjelden hørt om hunder som går hele tiden ut - og i alle fall ikke på min rase! Jentene mine (fra tidligere) har pleid å føde på rundt 58-60 døgnet, og har da likevel hatt fult utviklede valper hvor de aller, aller fleste har overlevt. Dette vil da altså si at det stemmer med 2 mndr fra parring til fødsel.

Da jeg parret Mitten første gang den 9. oktober, så regner jeg med at valpene blir født rundt 9. desember.

Siri - ja, du kjenner jo Scott (og Hans - eieren).. Du har vel hjulunderstellet Hans laget fremdeles?

Scott har hatt nøyaktig ETT kull tidligere i livet - bestående av EN valp.. Men "perfect score" på akkurat hans avlskarriære, da .. Den ene er HD-fri OG utst.champion..

Så vi har ledd endel av dette - 100% HD-fritt og utst.ch. etter han... (prosenter kan leses på så mange måter!)

I morgen blir det fôrbestilling, ormekurkjøp og kanskje litt mere skriving her..

Ha en god natt!

Susanne

(NB.. Valpekjøperne mine oppfordres til å lese her - så jeg kommer ikke til å "trå varsomt" med å evaluere interesserte her)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...