Gå til innhold
Hundesonen.no

Å la hunden drikke av søledammer..


MarieR

Recommended Posts

Får hunden din drikke av søledammer?

Hvorfor / Hvorfor ikke?

I utgansgspunktet får ikke Ask det, men om vi har vært på lange turer, og jeg ikke har med vann, og sølepytten/dammen ser sånn nogenlundre drikkbar ut, får han det. Nekter ikke en tørst hund vann selv om rent vann helt klart er et bedre alternativ. Ask later til å like slike regnpytter svært godt og selv om han netopp har kommet fra husetr der han har rent frisk vann til alle tider, foretrekker han visst ofte sølepytter..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Får hunden din drikke av søledammer?

Hvorfor / Hvorfor ikke?

I utgansgspunktet får ikke Ask det, men om vi har vært på lange turer, og jeg ikke har med vann, og sølepytten/dammen ser sånn nogenlundre drikkbar ut, får han det. Nekter ikke en tørst hund vann selv om rent vann helt klart er et bedre alternativ. Ask later til å like slike regnpytter svært godt og selv om han netopp har kommet fra husetr der han har rent frisk vann til alle tider, foretrekker han visst ofte sølepytter..

Jeg har ingen motforestillinger mot å la hunden min drikke av sølepytter. Jeg unngår selvfølgelig å la ham drikke av dammer langs veier og på steder som er skitne, men i skogen og sånt er det greit. Jeg merker at han foretrekker sølepytter på steder med jordrik bunn og friskt gress, så det er kanskje mineraler i vannet som han liker. Men han holder seg unna stillestående vannpytter og myrvann, så han er ganske spesifikk med hva han vil ha.

Han er forøvrig også blant dem som spiser hestebæsj, men kun hvis den er helt "fersk". Så han er selektiv med hva han tar til seg av vått og tørt i naturen. Jeg lar ham bestemme selv, for han er ikke sånn at han på død og liv skal smake på allverdens ting han finner på bakken. Heldigvis!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skitne sølepytter med sneiper og dritt i (som i byn) unngår jeg. Da finner jeg heller en fontene (som om det er så mye bedre..) <_< I fjellet/skogen, får hun ikke drikke myrvann, prøver i alle fall å unngå det, og viser henne heller en rennende bekk hvis jeg finner en. En slurk eller to gjør ikke så mye, men hun trenger ikke stå og drikke et halvt minutt. Ikke alt som er i stillestående (og ofte skittent) vann, som hunder tåler like bra. Får fx lett diare av myrvann.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når vi er i skauen får han drikke det han vil drikke. Har ingen mulighet til å kontrollere hva han drikker når han er på 'jobb', for da er han ofte ganske langt unna. Han har aldri hatt noe behov for å drikke de få metrene vi har tråkket etter asfalten, så det har jeg ikke tenkt på - men tror ikke jeg ville latt ham drikke så mye av en asfaltsølepytt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jentene her er ikke så nøye på det de - de drikker det de kommer over om de har behov for å drikke, og jeg hindrer dem vel så og si aldri. Nå går vi aldri i bynære strøk, så problemstillingen med skittens sølevann eksisterer liksom ikke. Det eneste jeg har hindra dem i å drikke er vannet i vanndammer på Ringbanen ved Gardermoen der de oppbevarer tømmer... DET er nok litt for uggent til at JEG vil tillate dem å drikke dette.

Det er forresten et sted langs flystripa på Gardermoen hvor det står ei bøtte i noe buskas. Denne fylles av regnvann, og jentene har brukt å drikke av den av og til dersom det har vært varmt og jeg har gått tom for vann. En gang vi kom dit, stupte Lotta ned i bøtta og drakk... Jeg fikk det for meg at jeg skulle kikke litt i den bøtta - og jeg brakk meg nesten... det stinka død og fordervelse og den var full av råtnende lauv og alskens ugne saker. Jeg var helt sikker på at Lotta ville bli syk av å ha hatt i seg det der - men NEIDA - dama hadde ikke antydning til diarè eller noe sånt hun. Så selv om VI kanskje synes enkelte ting er uappetitlig og ekkelt, så er det ikke nødvendigvis det for en normal hundemage :).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

zeta får drikke av sølepytter så lenge de ikke ser alt for møkkete ut, nå bor vi på landet da, og går mest på steder det ikke er så mye biler og forurensing, så da er det liksom greit, men er egentlig ikke så ofte hun prøver å drikke av sølepyttene, bare hvis hun er veldig sliten eller varm og da syns jeg hun må få lov:-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg lar henne drikke av alt hun finner, det ser ikke ut til at sølevann plager henne eller gjør henne syk.

Men som andre også har sagt, vannet på bakken i byen er vel ikke alltid noe særlig. Selv om vi er jo ikke så ofte i byen, så.. Det er ikke en veldig aktuell problemstilling.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bryr meg ikke noe særlig om hva hun drikker, så lenge det ikke er vann som ser forurenset ut, feks pytter med oljelag fra biler. Vi er ikke så ofte på steder hvor det er forurenset vann, men da er hun jo alltid i bånd, så det er lett å kontrollere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det varierer.. Når det regner og er vått i boligfeltet/fjellet/skogen lar jeg henne drikke av sølepytter. Det virker som det er det beste vannet noensinne ;)

Har jeg med rent vann til henne i skogen går hun mye heller å drikker av en sølepytt..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Toya får drikke der hun vil.

Nå trasker vi ikke så mye på asfalten, men der har hun heller ikke behov for å drikke, så der drikker hun ikke. Mens i skogen får hun drikke akkurat der hun vil.

Her om dagen løp hun gjennom den stoooooore sølepytten, så ingen skal komme og si at damen er redd for å bli bløt på labbene ;)

( i sånne øyeblikk skulle man harr kamera )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...