Gå til innhold
Hundesonen.no

Å la hunden drikke av søledammer..


MarieR

Recommended Posts

Får hunden din drikke av søledammer?

Hvorfor / Hvorfor ikke?

I utgansgspunktet får ikke Ask det, men om vi har vært på lange turer, og jeg ikke har med vann, og sølepytten/dammen ser sånn nogenlundre drikkbar ut, får han det. Nekter ikke en tørst hund vann selv om rent vann helt klart er et bedre alternativ. Ask later til å like slike regnpytter svært godt og selv om han netopp har kommet fra husetr der han har rent frisk vann til alle tider, foretrekker han visst ofte sølepytter..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Får hunden din drikke av søledammer?

Hvorfor / Hvorfor ikke?

I utgansgspunktet får ikke Ask det, men om vi har vært på lange turer, og jeg ikke har med vann, og sølepytten/dammen ser sånn nogenlundre drikkbar ut, får han det. Nekter ikke en tørst hund vann selv om rent vann helt klart er et bedre alternativ. Ask later til å like slike regnpytter svært godt og selv om han netopp har kommet fra husetr der han har rent frisk vann til alle tider, foretrekker han visst ofte sølepytter..

Jeg har ingen motforestillinger mot å la hunden min drikke av sølepytter. Jeg unngår selvfølgelig å la ham drikke av dammer langs veier og på steder som er skitne, men i skogen og sånt er det greit. Jeg merker at han foretrekker sølepytter på steder med jordrik bunn og friskt gress, så det er kanskje mineraler i vannet som han liker. Men han holder seg unna stillestående vannpytter og myrvann, så han er ganske spesifikk med hva han vil ha.

Han er forøvrig også blant dem som spiser hestebæsj, men kun hvis den er helt "fersk". Så han er selektiv med hva han tar til seg av vått og tørt i naturen. Jeg lar ham bestemme selv, for han er ikke sånn at han på død og liv skal smake på allverdens ting han finner på bakken. Heldigvis!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skitne sølepytter med sneiper og dritt i (som i byn) unngår jeg. Da finner jeg heller en fontene (som om det er så mye bedre..) <_< I fjellet/skogen, får hun ikke drikke myrvann, prøver i alle fall å unngå det, og viser henne heller en rennende bekk hvis jeg finner en. En slurk eller to gjør ikke så mye, men hun trenger ikke stå og drikke et halvt minutt. Ikke alt som er i stillestående (og ofte skittent) vann, som hunder tåler like bra. Får fx lett diare av myrvann.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når vi er i skauen får han drikke det han vil drikke. Har ingen mulighet til å kontrollere hva han drikker når han er på 'jobb', for da er han ofte ganske langt unna. Han har aldri hatt noe behov for å drikke de få metrene vi har tråkket etter asfalten, så det har jeg ikke tenkt på - men tror ikke jeg ville latt ham drikke så mye av en asfaltsølepytt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jentene her er ikke så nøye på det de - de drikker det de kommer over om de har behov for å drikke, og jeg hindrer dem vel så og si aldri. Nå går vi aldri i bynære strøk, så problemstillingen med skittens sølevann eksisterer liksom ikke. Det eneste jeg har hindra dem i å drikke er vannet i vanndammer på Ringbanen ved Gardermoen der de oppbevarer tømmer... DET er nok litt for uggent til at JEG vil tillate dem å drikke dette.

Det er forresten et sted langs flystripa på Gardermoen hvor det står ei bøtte i noe buskas. Denne fylles av regnvann, og jentene har brukt å drikke av den av og til dersom det har vært varmt og jeg har gått tom for vann. En gang vi kom dit, stupte Lotta ned i bøtta og drakk... Jeg fikk det for meg at jeg skulle kikke litt i den bøtta - og jeg brakk meg nesten... det stinka død og fordervelse og den var full av råtnende lauv og alskens ugne saker. Jeg var helt sikker på at Lotta ville bli syk av å ha hatt i seg det der - men NEIDA - dama hadde ikke antydning til diarè eller noe sånt hun. Så selv om VI kanskje synes enkelte ting er uappetitlig og ekkelt, så er det ikke nødvendigvis det for en normal hundemage :).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

zeta får drikke av sølepytter så lenge de ikke ser alt for møkkete ut, nå bor vi på landet da, og går mest på steder det ikke er så mye biler og forurensing, så da er det liksom greit, men er egentlig ikke så ofte hun prøver å drikke av sølepyttene, bare hvis hun er veldig sliten eller varm og da syns jeg hun må få lov:-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg lar henne drikke av alt hun finner, det ser ikke ut til at sølevann plager henne eller gjør henne syk.

Men som andre også har sagt, vannet på bakken i byen er vel ikke alltid noe særlig. Selv om vi er jo ikke så ofte i byen, så.. Det er ikke en veldig aktuell problemstilling.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bryr meg ikke noe særlig om hva hun drikker, så lenge det ikke er vann som ser forurenset ut, feks pytter med oljelag fra biler. Vi er ikke så ofte på steder hvor det er forurenset vann, men da er hun jo alltid i bånd, så det er lett å kontrollere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det varierer.. Når det regner og er vått i boligfeltet/fjellet/skogen lar jeg henne drikke av sølepytter. Det virker som det er det beste vannet noensinne ;)

Har jeg med rent vann til henne i skogen går hun mye heller å drikker av en sølepytt..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Toya får drikke der hun vil.

Nå trasker vi ikke så mye på asfalten, men der har hun heller ikke behov for å drikke, så der drikker hun ikke. Mens i skogen får hun drikke akkurat der hun vil.

Her om dagen løp hun gjennom den stoooooore sølepytten, så ingen skal komme og si at damen er redd for å bli bløt på labbene ;)

( i sånne øyeblikk skulle man harr kamera )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Haha, kattejaging er nok ekstremt krevende. Men jeg var impornert over Grisha Stewart som fikk en jack russel til å ikke jage ekorn ved bruk av BAT (behaviour adjustment training, egentlig et litt teit navn på en metode siden mye trening er nettopp for å justere adferd, men det er nå det det heter). 
    • Han har helt rett! Når de er over 10 får de lov å gjøre som de vil! (I min bok)
    • Det er vanskelig å akseptere at de begynner å bli gamle. Det er mye mer vi kan gjøre for hundene nå enn de gjorde før i tiden, selv om jeg også synes det er urimelig å holde dem i live "så lenge som mulig" for egen del. Men så lenge vi faktisk kan lette livene deres i alderdommen så gjør vi jo helst det. Jeg antar at hun er fulgt opp og sjekket hos dyrlege siden hun går på rimadyl. Jeg er usikker på om det kan (eller bør) kombineres med librela eller andre smertestillende mot forkalkninger, så sjekk det. De siste årene hadde jeg månedlig fysioterapi for hundene, og kan anbefale det. En hundefysio kom hjem til oss og masserte og behandlet stivheter i kroppen, og hundene var betydelig bedre av det. 13 år er en anstendig alder, og jeg tenker nok at uansett alder så er det nok dessverre på tide å innstille seg på at hun ikke kommer til å leve evig.  
    • Hei. Registrerte meg nettopp. Har alltid hatt mine egne meninger om hundehold. Nå begynner min kjære Lady (13 år gammel Border Collie) å tydelig vise tegn på at hu er gammel. Hu har alltid hatt fri tilgang til tørrfor (og vann seff) - ok hu er litt feit - men å begynne å måle opp ting nå? nei. Hu skal ha fri tilgang som alltid. Prøver så godt jeg kan å ordne slik at hu skal ha det bra - vi sitter en plass i naturen - jeg får hu til å ligge / bli - også hiver jeg diverse godbiter (markies) ut over et område som hu går og snuser og leter opp. Hu har gått på "Rimadyl" i et par år (ettersom jeg har forstått så skal dette hjelpe på forkalkninger i ryggsøylen + at de skal være mildt smertestillende (?) I gamle dager var hu en atlet. Endeløs energi. Nå når jeg skal prøve å gå en tur så "stopper hu meg" - hu går foran - og ser på meg, ser tilbake - hvis jeg snur meg så springer hu rett hjem - tydelig at hu vil bare hjem og ligge uttafor døra (bor på gård) så jeg sitter der og liksom bare bekymrer meg. I know - gammel hund. Men jeg vil at hu skal ha det bra - så lenge som overhodet mulig - Jeg jobber ikke - det er bare meg og hu. Jeg synger alltid en sang om morgenene - "God morgen, god morgen lille golli klump - osv" (I know pretty cringe) hu digger det - kos og hale som går. Hu har vært min love - ikke bare for de siste årene - alltid. Orker ikke tanken på at hu skal dø. Fokk det. Det virker som hu har det greit om natta - men noen ganger er det slikking / pesing - som om hu stresser med noe eller har det vondt (og det er vondt å høre på). Noen netter er det helt stille. Ok. I know. Hvis hu lider så skal hu selvfølgelig få slippe, men vi tar ikke livet av våre gamle bare fordi de plutselig må i rullestol eller blir demente. Hu var med på en hel runde disc golf i dag - men måtte hjelpe hu opp fra et dillete område (hu satte seg fast, klarte ikke å komme seg opp) - egentlig så fatter jeg ikke helt hvorfor i helsiken jeg lager denne posten. Er som regel uenig med de fleste. Men hvis noen har noen ideer / gode forslag så hallelujah.
    • Min første.. er noe som hører med i en dagbok, og i dag er det Edes første diare som er tema -_- Stakkars gutt. Han har vært så snill og god gutt så lenge nå, han fortjener ikke det der. Så snill og god at han valgte gå på badet og ha diare der mens jeg sov. Like a sir.  For å alltid se på den lyse siden av ting, å slippe vaske sofa og tepper og sånt er gull. Dette kunne vært meget verre. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...