Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

  • Svar 57
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Luma av vintervidda var med å spille monopol

God-dag sier tjukken

Tjukken du liksom! Kjekken tenker jeg vi sier. Kua har prøvd nyselen i dag i nysnøen..Heldige han som fant noen strå å tygge på likevel.

Posted Images

Skrevet

Den finske lapphunden er en livlig og artig hund.

Opprinnelig har den vært brukt av samene til mange forskjellige gjøremål. som gjeting av reinsdyr, jakt og vokting av leir og buskap.

Dette er egenskaper som er inntakt hos de fleste lapphunder, selv om det kan variere hvor mye av de forskjellige egenskapene de har tatt med seg.

Det er mye lyd i en lapphund. Den skal bruke bjeffing i de fleste oppgavene den har hatt: Gjeting, vokting og til dels jakt. Dette betyr ikke den skal være en hund som bjeffer hele tiden, men den har lett for det fra den er liten, og en bør passe på fra den er liten, slik at denne adferden ikke får utvikle seg.

Som tidligere nevnt, den fisnke lapphunden er en livlig og artig hund.

Den er som poteta, kan brukes til alt. Gjeting av sau (da gjerne flokker med litt størrelse på), storfe og reinsdyr, den kan benyttes til jakt på elg og storfugl, og jeg har også hørt om en som hadde trent en opp en lapphund som stående fuglehund! Lapphunden er representert i de forskjellige bruksgrenene, og det er noen som godkjente redningshunder. Du er oftere og oftere lapphunden sees både inne lydighet og agility.

Ofte kan lapphunden virke litt "treg", bl.a. i agility. Det er fordi den er avlet til å spare på energien når den jobber, den skal holde ut over lange strekninger. Lapphunden er egentlig ekstremt raskt, og kan lage utrolig krappe svinger. Derfor er rett motivasjon riktig under trening, og så må man passe på å ikke pushe for hardt, slik at den blir stresset. En stresset lapphund reagerer som regel med masse bjeffing!

Kan høres ut som en vanskelig hund å jobbe med, men det er den egentlig ikke, bare man har ovennevnte ting i bakhodet. Da forstår man lettere hvorfor eventuelle ting oppstår.

Lapphunden er en selvstendig hund, og man får mest ut av den om man unngår bruk av ubehag i trening. Da kan man fort trigge stahet og liten vilje til å samarbeide. Det går bedre når den har en grunn til å gjøre tingene du ønsker, en når den må gjæøre det.

Den finske lapphunden har mye pels, men den er en lettstelt. Den skal tross alt kunne jobbe på vidda i både lyng og snø. Det skal vel sies at enkelte finske lapphunder kan utvikle litt vel mye pels som ikke alltid er lett å håndtere. Det er nok ikke disse du vil finne på jobb på vidda, men er heller avlet mer for å se bra ut i utstillingsringen.

Det finnes en egen gjeterhundlinje, Lapinporokoira, hvor man avler mer på disse egenskapene, enn de vanlige finske lapphundene, hvorutseende og helse teller. Disse har mye kortere pels.

Av de tre lapphundrasene vi har, finsk og svensk lapphund, og lapsk vallhund, sies det at en finske er den enkleste. Skal man velge en familiehund ut av disse 3 rasene, bør valget falle på den finske.

Personlig har jeg opplevd den fisnke lapphunden som en tilpassningsdyktig hund.

Den tåler utrolig mye, men den krever det ikke.

Som eier av en finsk lapphund bør man være forberedt på å få en hund som gir deg mang en god latter, en lojal venn som gjerne beskytter huset og deg. Du får en hund som meget gjerne er i nærheten av deg, en god fotvarmer. Du får en vakker hund, som med sine meget sjarmerende brune øyne, som kan smelte mange hjerter. En bør være forberedt på å få mye oppmerksomhet fra forbipasserende, som blir sjarmert i seng av denne vakre hunden med krøllhale. Skal man eie en lapphund, så kan du ikke være en person som krever absolutt stillhet, og du bør ha sans for humor!

  • Like 1
  • 1 year later...
Skrevet

Noen flere lapphundbilder :blink:

Har selv en liten en på 13 uker! Verdens flotteste rase. ^^,

Den brune hannen er Tievatuulen Ballerojäkälä, som er far til valpen min. Vakker er han :P ^_^

Bilde nr 1 er av bestemor Fidelis Zini :P Nydelig.

post-2851-1197733658_thumb.jpg

post-2851-1197733733_thumb.jpg

  • 3 months later...
  • 3 months later...
  • 2 years later...
Skrevet

Bildet er tatt av Izzibelle og viser mine 2 lappishanner, Toiwo (til høyre) som var 2 i april og Järki som rundet sitt første år i mai :)

En utrolig sjarmerende rase!

post-3849-12831552813402_thumb.jpg

  • Like 1
Skrevet

Så flotte de er, nydelig farge! Kjenner jeg faller litt for lapphund jeg...

En herlig rase! Veldig forståelig at fler faller for rasen :)

  • 6 months later...
Skrevet

Vi har en Finsk Lapphundgutt fra Fjällfarmens z-kull født i desember 2010 og lurer på om noen av kullsøsknene hans er her også? Hadde vært utrolig moro å følge med på de andre i kullet for å se hvordan de utvikler seg alle sammen.

Det er 1 tispe og 6 hanner i kullet, og jeg vet at tispa og ihvertfall 1 av hannene havnet i Sverige, men jeg vet også at en hann havnet i Trøndelag.

  • 3 weeks later...
Skrevet

Ååå, så mange fine bilder av flotte lapphunder :wub:

vi venter på en lapphund gutt selv nå, får hente han hjem om ca 8 uker, det blir stas! :D

  • 1 month later...
Skrevet

Kan noen hjelpe meg med linker til seriøse oppdrettere av rasen i Norge, Sverige og Finland?

Har en venninne som vurderer rasen, men hun synes det er vanskelig å finne den rette oppdrettern som ny i gamet.

Skrevet (endret)

vi hentet hjem vår finske lapphund fra Fjelldronningen kennel i går. Vi føler hvertfall at de er seriøse både i avl og hvem de velger å selge hunder til. Vi var også i kontakt med Mallalasse, fikk et godt inntrykk av de også. :)

edit: linker :ahappy:

fjelldronningen

mallalasse

Endret av Larsen
Skrevet

Har bare hatt egen kontakt med mallalasse, og har da valp derfra selv og ikke opplevd noe som helst annet enn gode erfaringer. Valpen var i skjønneste form, de hadde mye plass ute og på punktet var det to kull der så jeg forventa kaos, noe det ikke var.

Har også bare hørt positivt om fjelldronningen, og møtt en hund derfra og den var nydelig.

Guest Belgerpia
Skrevet

Kan noen hjelpe meg med linker til seriøse oppdrettere av rasen i Norge, Sverige og Finland?

Har en venninne som vurderer rasen, men hun synes det er vanskelig å finne den rette oppdrettern som ny i gamet.

Jeg vil anbefale kennel Woodshine - de driver ikke stort med rasen, men har holdt på i mange år. Driver også oppdrett av belgere.

Hun venter forøvrig valper nå i disse dager. Mor er Svensk import - Black Blossom Miss Zanta og far er Fjällfarmens Uule Brumm. Begge foreldre er supertrivelige. Mor hadde ett herlig kull i fjor hvor valpene ble ekstremt sosiale og trivelige.

Som oppdretter er hun ærlig og rett frem. Gir full oppfølging, og veldig gode garantier.

Bilder fra fjorårets kull

aIMG_5117.jpg

217680_1555174414335_1684459348_994047_816678_n.jpg

En av fjorårsvalpene - Tila - 12 måneder gammel. Har allerede 3 cert.

Skrevet

Kan noen hjelpe meg med linker til seriøse oppdrettere av rasen i Norge, Sverige og Finland?

Har en venninne som vurderer rasen, men hun synes det er vanskelig å finne den rette oppdrettern som ny i gamet.

Ta en titt på kennel vintervidda!

Han skal ha sitt første kull til høsten. Veldig seriøs og engasjert.

http://www.vintervidda.net/

Skrevet

Føler at Aiko trenger en liten introduksjon her jeg :)

Min lille FL-valp, på snart 12 uker (Guri, hvor blir tida av egentlig??)! Kom til meg 8.5 uker gammel, og vi har kost oss kjempemasse. Han er ikke fra en registrert oppdretter.

225511_10150259025551427_561011426_9261800_7078179_n.jpg

Nesten 12 uker gammel.

  • 7 months later...
Skrevet

*dytt*

Savner aktive lapphundfolk her! ;)

Jeg har en gutt på snart 9 mnd som er helt herlig. Kommer fra Kennel Hakasitas :) Han har et gjennomført trivelig gemytt, miljøsterk og stabil, og ålreit og leken med andre hunder. Han skal forhåpentligvis bli terapihund når han blir stor, også står det mer om ham i tråden hans som det er link til i signaturen min. Kunne virkelig ikke vært mer fornøyd med hunden min, og har et godt inntrykk av rasen generelt :)

IMG_3816utsnitt.jpg

392199_10151144387750341_752455340_22715369_214021857_n.jpg

:wub:

  • 1 year later...
Skrevet
Så nydelig maske i ansiktet! Likte at det var så mye svart! Sent from my iPad using Tapatalk HD

Takk :D

bilde20.jpg

Hehe. "Kom å lek med meeeg!". Hun ELSKER tennisballer :P

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...