Gå til innhold
Hundesonen.no

Skuddreddheten, jakt osv.


Guest Christine

Recommended Posts

Guest Christine

På Fredag kjørte jeg og pappa opp til Steinkjer, og opp mot hytta til Onkelen min. Kom fram i 6-tiden, pakket ut av bilen og la i vei opp mot hytta. Pappa gikk ikke med oss, da han ville jakte på vei opp.

Ingen fangst denne kvelden, og vi gledet oss allerede til Lørdag.

På Lørdag så sto vi opp i 6- tiden og la ut på tur ca. kl halv 8. Vi gikk og vi gikk og vi gikk. Milo tok en del stand, og så ut til og trives. Han gikk ikke løs, da han ikke er saue-strømmet enda :)

Det var faktisk minimalt med fugl, men gleden var der.

Onkelen min fikk for seg det og skyte av et par skudd, for å teste geværet litt. Jeg ble smånervøs ovenfor hvordan Milo kom til og reagere. Vi har riktignok trent litt på smell/høye lyder, hvor han ikke har reagert..Men, jeg var redd for at han kom til og reagere på skuddet.

Plukket opp langlina litt, og ga klarsignal for at onkelen min skulle skyte.

Idet skuddet ble fyrt av, skvatt jeg no voldsomt ;) Gjett hva den "skuddredde" hunden min gjorde da? Han skvatt bare bittelitt, og begynte og logre og trakk mot onkelen min ;)

Vi hørte flere smell, og hunden reagerte ikke...

Ja, jeg vil påstå at etter en del jobbing med han, så er han endelig ikke skuddredd mer ;)

Vi la videre innover fjellet, og tok en pause på en av de høyeste punktene i nærheten. Milo fikk litt vom, og litt av mat-pakka mi ;) Vi ringte noen som vi kjente, og avtalte og møte de på en annen topp, et par km lengre borte. Tok oss en liten pause der også, før vi begynte på nedturen.

Jeg gikk bak onkelen min, og pappa, og tok meg en pause oppå en liten knaus, siden jeg måtte ha av meg jakka osv. Gikk langt bak de, og så kom jeg på at jeg måtte plstre, slik at jeg fikk vite hvor de lå i terrenget. Svaret var? En fugl nærheten... Milo ble skikkelig ivrig og gikk og snuste litt rundt. Idet jeg snudde ryggen til en busk, hørte jeg at det flagret, og når jeg snudde meg igjen så så jeg en fugl som fløy avgårde. Typisk!

Etter et par km til kom vi endelig tilbake til hytta. Etter å ha gått 1.5 mil i ulendt terreng er det vel ikke rart at jeg var sliten?

Søndagen kom, og vi pakket og ryddet alt i hytta. Gikk ned til bilen for så og kjøre et lite stykke for å gå på jakt en ny plass.

Her hørte jeg en del ryper, men klarte ikke og lokalisere hvor de kom fra. Gikk og trasket avgårde, da Milo fant en "snarvei" over en myr...Dum som han var, tok han sats mot midten og sank nedover. Måtte nesten le over det hjelpeløse blikket han ga meg. "Mamma. Hjelp! Jeg kommer jo meg ikke opp" Hadde jo på bånd og sæle, så jeg fikk halt han opp. Litt småflau, men helt okay... :P

Idet jeg og pappa holdt på og skifte vei, og runde av for å gå til P-plassen igjen så lettet det en stor røy. Uheldigvis så forsvant den altforfort bak et tre, og pappa var litt for treg på avtrekkeren.

Selv om vi ikke fikk en eneste fuglen, så kommer dette til og være en av de jaktene jeg husker best.

Den første jakta for oss, hvor Milo ikke brydde seg om at det smalt. Jeg er strålende fornøyd, stolt og ikke minst overrasket over framgangen til min kjære hund...

Blir nok mer jakt på oss i år, og snart jegerprøven på meg...Våren/Sommeren 2007 så kommer det en ny hund i hus. Dette kan virkelig bli spennende, og vi gleder oss til flere koslige jaktturer i fjellet.

Hytta til onkel

PICT0849.jpg

PICT0863.jpg

PICT0905.jpg

PICT0910.jpg

PICT0950.jpg

PICT0968-1.jpg

PICT0969-1.jpg

*Deleopp*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

Er så utrolig glad på dine vegne for at Milo takkler skudd! :) Nydelige bilder, som alltid. ;)

Fikk nesten lyst til å dra på jakt jeg også nå.. ;) Ser skikkelig koslig ut, selv om man ikke får fugl..

HiHi..Takk for det ;)

Du kan vel sikkert bli med oss på jakt en gang? ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei !

Så gøy at Milo ikke er skudd redd mer. Det er kjempe flott.

Det er utrolig deilig å være på jakt.

Har selv vært borte i 2 uker og det er så deilig.

Herlige fine dager på fjellet med hunden er helt topp :huh: Og ikke noe tvil om at det er dette bikkjene lever for. Se hvordan de koser seg der de løper/jakter innover fjellet/skogen. Livet er herlig !

Utrolig natur opplevelser :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

Hei !

Så gøy at Milo ikke er skudd redd mer. Det er kjempe flott.

Det er utrolig deilig å være på jakt.

Har selv vært borte i 2 uker og det er så deilig.

Herlige fine dager på fjellet med hunden er helt topp :) Og ikke noe tvil om at det er dette bikkjene lever for. Se hvordan de koser seg der de løper/jakter innover fjellet/skogen. Livet er herlig !

Utrolig natur opplevelser :D

Ja! Ikke sant :(

Har faktisk sett forandringer i hverdagen vår også.

Etter den del trasking ifjellet, så ble han bare ivrigere og ivrigere og pauser var det ikke snakk om nei!

På treningen i går også, så ba jeg han om å ligge rolig, men det klarte han neimen ikke! her var det snakk om å ligge og pipe/bjeffe helt til treningen begynte. dessuten er han mer oppmerksom på fugl og andre dyr.

Synes han rett og slett virker mer lykkeligere jeg :huh::o

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...