Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunder er intenst sjalu skapninger!


Fillerya

Recommended Posts

En forsker har kommet fram til at menneskets beste venn opplever følelser som sjalusi. Dette kan bevises ved blandt annet at hunden forsøker å fjerne den tredje parten. Hunder kan bli like sjalu på menneske som andre dyr. Er din hund sjalu?

Les artikkelen på forskning.no

Tussie viser helt klart tendenser til sjalusi. Hun går imellom dersom jeg klapper en annen hund. Sambo og jeg kan heller ikke stå og klemme på hverandre, da går hun også i mellom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

sjalu, ja - monster, absolutt ikke! :P

Siden det er lenge mellom ask treffer mamma, er han veldig glad de gangene han får det. Så når vi var på oppdal, og mamma og kjeresten satt å hygget seg forran peisen, holdt Ask øye med mammas kjæresten som en hauk, han prøvde å skille dem vær gang han syntes "intrengeren" kom for nære henne. Dette gjorde han både ved å løpe mellom dem, eller hoppe opp i fanget på mamma før olav kom. Mulig dårlige eksempler, men det var tydelig hva han ville fram til. Flere ganger sett det om jeg bruker mye tid på kaninen, mens ask står på værandaen, og da står han å bæljer å piper.."skal du ikke komme hit snart da? Den kaninen har du jo sett før.."

Så jeg trur helt klart hunder har sjalusifølelse. Om ikke på samme måter som mennesker, men den er der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Emil er også ganke sjalu fks. om jeg klapper en annen hund eller snakker "sweet talk" til den med lys stemme osv. da kommer han å setter seg slik at jeg ikke får klappet mere, og gjør alt han kan for å få oppmerksomhet.. Når jeg og samboeren min gir hverandre en klem, skal han alltid komme, og lager lyder og gjør seg så søt som mulig.. :rolleyes: raringen...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sjalusi? Nei det har vi ikke sett (NOT). Hehe, den eldste er litt av en sjalu megge noen ganger. F.eks hvis jeg har hatt kjæreste og vi sitter ved siden av hverandre da kommer hun å deiger seg innpå. Legger seg oppå til hun kommer seg på sin plass(i midten). Og da er det ingen nåde. Hun er høydepunktet, og ferdig med det. Men hun er ikke noe monster. Heller en stor koseklump.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Varja finnes ikke sjalu, tror hun er for egenrådig til å bry seg med slike ting..

Men Willis.. det er en annen historie. Hvis jeg skulle være så uheldig å kose med Varja, så kommer han smygende inn mellom meg og henne.. 'Hallooo, det er jo jeg som er din hund..' Samme uansett hvilken annen hund jeg koser med. Men han bryr seg ikke om mennesker/gubben - heldigvis synes jeg. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har alltid trodd at sånn "innblanding" har mer med konfliktløsing enn sjalusi å gjøre...

Har oppfattet slike ting som at hunden, som jo er konfliktsky og -løsende av natur, ser en situasjon som er litt for tett og intens, og går imellom for å løse opp "klinsjen". Eller er jeg helt på jordet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har alltid trodd at sånn "innblanding" har mer med konfliktløsing enn sjalusi å gjøre...

Har oppfattet slike ting som at hunden, som jo er konfliktsky og -løsende av natur, ser en situasjon som er litt for tett og intens, og går imellom for å løse opp "klinsjen". Eller er jeg helt på jordet?

Enig med eg...At hunden blir sjalu har jeg ikke så voldsom stor tro på.. Men de reagerer lett på nærkontakt i mellom mennesker ved å prøve å skille de imens de demper voldsomt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har alltid trodd at sånn "innblanding" har mer med konfliktløsing enn sjalusi å gjøre...

Har oppfattet slike ting som at hunden, som jo er konfliktsky og -løsende av natur, ser en situasjon som er litt for tett og intens, og går imellom for å løse opp "klinsjen". Eller er jeg helt på jordet?

Det gjør mine også, begge to. Og hvis jeg og gubben krangler (det gjør vi jo så og si aldri.. :P) er spesielt Varja kjapt borte ved oss og gjør seg søt og vil at vi skal bli venner igjen. :P

Men det som Willis gjør er jeg fullstendig overbevist om har noe med sjalusi å gjøre, han vil ikke at jeg skal kose med noen andre, men han vil at jeg skal kose med ham istedet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I familien min, med alle våre hundeeiende medlemmer, så kommer jeg ikke på NOEN hund som har vært "sjalu" - som jeg velger å sette i anførselstegn. De har alltid tolerert at vi klapper andre hunder, at vi fôrer andre hunder med godbiter, uten å trenge seg på og gå imellom. Joda, de melder seg på - som jeg kaller det - de også, men bare for å DELE, ikke for å trenge VEKK andre hunder.

Jeg ser ofte endel ferske hundeeiere som har hunder som blir slik, kanskje de tror det skal "være sånn" - og ikke gjør noe med det? Jeg vil ikke ha det slik, så da blir det ikke slik heller - det er mer "the more, the merrier". Vi har alltid hatt flere hunder også, kanskje det har noe med det?

Så dette med å DELE - det er hundene våre store på, det er riktig folksomt. Men den der "sjalu klengingen" som jeg ser andre hunder driver med... det ønsker jeg bare ikke, det utarter seg ofte, og i mine øyne later det ofte til å ha med en USIKKERHET å gjøre - hunder som ikke klarer å takle helt det at matmor eller matfar også snakker med andre hunder, eller koser med andre mennesker. Ikke med en "usikker hund", for det har vi nå hatt flere av, men en hund med en usikkerhet i seg når det gjelder dette med andre hunder/mennesker nær eieren "sin".

Tror det har med læring å gjøre. Tipper at jeg gjør noe "instinktivt", og at mine egne hunder fra første stund merker dette - at her hilses det, her deles det ut godbiter til den det måtte passe, er du der må du gjerne få litt du også, men her skal det IKKE vises tenner eller knuffes andre hunder bort. Tenker ikke så mye på det, men dette spørsmålet fikk meg til å tenke - og det er at vi aldri, i våre mange hundeår og mange hunder, har hatt hunder som har bedrevet denslags...

Joda, når det er kjærester involvert "melder" mine hunder seg gjerne på da også - han blir gjerne overveldet av begeistrede hunder i sofaen, men de går da ned og bort når de får beskjed. Igjen er det mer at "jo flere vi er sammen, jo gladere vi blir", heller enn det at "dette er skummelt, nå må jeg passe på". Viktig forskjell å se etter, tror jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun gleder gladelig på kos, snakk, mat og leking med andre hunder. Hun blir f.eks. ikke sint om jeg gir andre hunder godbiter mens hun ikke får, men hun prøver å gjøre seg fortjent til dem hun også. For selv om hun ikke bryr seg om at andre hunder får mat fra lomma mi, betyr ikke det at hun ikke vil ha mat selv.

Forøvrig har jeg svært, svært liten tro på at hunder er sjalu i den forstand. Om de går mellom eierne og andre hunder eller mennesker tror jeg enten det er fordi de beskytter f.eks. maten eieren har i lomma, eller for å gå mellom to mennesker som en konfliktløser - eller fordi det den andre hunden får er noe den også har lyst på, og den må derfor "vise" seg fram litt for å få det (tror hunden i alle fall).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror ikke på det forskeren har å si. Jeg tror ikke på sjalusi blandt hunder;)

Etter som jeg forsto av artikkelen hadde forskeren basert sin artikkel på svar fra hundeeiere om hunden deres var sjalu og fikk stort flertall av ja svar. Som en på Canis sa; "det er hyggelig å tenke at de føler sånn ca som oss :P" Der er nok saken i et nøtteskall.

Jeg tror også at forskeren har konkludert galt og at hunder ikke blir sjalue..i en menneskelig tolkning av begrepet. jeg lurer på om det ikke var en psykolog som kom med dette og de er da vel ikke forskere?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det finnes forskning og det finnes "forskning" - den undersøkelsen det refereres til er interessant siden den forteller noe om hunde-eieres tendenser til å menneskeliggjøre sine hunder - og ikke nok med det - å forherlige seg selv gjennom at det liksom er dem hunden blir så "sjalu" for.. Det er interessant for det forteller noe om hundehold og menneskers forhold til hunder - spørsmålet er om det er så sunt med hund når mennesker får så skrudde oppfatninger om sine hunder!

Undersøkelsen sier INGENTING om hunder er sjalu eller ei! Vås og pølsevev å trekke en slik konklusjon - ufattelig at noen kan vri det til det. Nå vet jeg ikke om det er forskeren selv som har gjort det, eller om det er blitt slik på veien av de som skal referere forskningen.

Jeg ser jo all småpludringen her om hvor sjalu noens hunder her er - til dere eiere som har "sjalu" hunder vil jeg si: la hundene deres få være hunder, ikke menneskeliggjør dem slik. Hunder er deilige vesener som de er, man behøver slets ikke lage små urmennesker av dem for å like dem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sier jo ikke at Willis vil ha meg for meg selv. Det jeg mener er at han er egoistisk på kosen. Altså at han vil ikke at andre skal få noe han ikke får. Kanskje er misunnelig egentlig et bedre ord, pleier å blande betydningen av misunn og sjalusi litt til tider.

At han oppfører seg sånn mest mot meg og ikke så mye mot gubben og andre han kjenner, vet jeg ikke helt hva jeg skal legge i.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg veit ikke helt hva jeg syns er mest interessant jeg, at noen liker å menneskeliggjøre hundene sine, eller at noen protesterer så vilt på at hunder kan føle noe som kan forklares med menneskeliggjørende uttrykk? Jeg foretrekker "ja takk, begge deler" jeg, og syns det er helt greit å menneskeliggjøre hunden, så lenge man veit at det er en hund og ikke et menneske.. Om det hørtes logisk ut? :huh:

Joda, hunder som oppfører seg som om de var sjalu, er nok usikre - og det er vel usikkerhet som gjør at mennesker er sjalue og? Man kan kalle det hva man vil for min del, ressursforsvar, vokter godbiter, dempe noe de tror er konflikt, whatever - jeg syns ikke frk. Dinersen er sååå ulik min sjalue ekskjærste, liksom.. Hun furter rett nok ikke i flere timer etter at jeg har "snakket" med en annen hund, eller klager over alle hundene jeg kommer til å møte om vi drar på utstilling eller trening, hun er bare takknemlig for at jeg retter oppmerksomheten mot henne igjen og ingen andre, i det øyeblikket hun får oppmerksomhet..

Jeg er også av de som foretrekker å tro at hundene mine er glad i meg, fremfor den der "hunder gjør det som lønner seg for dem"-greia - skal man bryte ned følelser, relasjoner og atferd i sånt, så kan man si at sånt gjelder for folk også, det lønner seg for meg å bry meg mer om mine barn enn naboen - de fører mine gener videre og jeg har kjent de siden før de ble født, men av en eller annen grunn, så vil ikke folk bryte ned våre følelser sånn, da blir det så kaldt og teoretisk da.. :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Atheo er ikke sjalu i den forstand, men vi må være klar over at han er der da! :huh: Hvis jeg og sambo står og snakker med noen, og han står i hundegården alene, så boffer han. Akkurat som han sier: "Hallo, jeg ER her ja!" :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
    • Dette albumet har flere låter han liker. Artisten har gitt ut flere: https://music.youtube.com/playlist?list=PLQKkIV10JKf_ZFZxjvkB-LUc00Kyiifhz&si=Hc2-qFcJVQEsqZ_G
    • Om økonomien er stram låner man bøker på biblioteket. 100% positiv hverdagslydiget (eller Hverdagslydighet fra valp til voksen som den nye versjonen heter), På talefot med hunden, eller andre gode hundebøker. Men ta en titt på fra Bølle til bestevenn-seriene, Maren bruker mye metoden der med å få hunden til å legge seg og være trygg i sengen sin.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...