Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunder er intenst sjalu skapninger!


Fillerya

Recommended Posts

Skrevet

:) hunden vår Mike en alaska husky har tendenser til å være sjalu på meg og gubben hvis vi står å klemmer el kysser,det vil han ikke ha noe av og trenger seg i mellom.

har også en erfaring fra 20 år tilbake,hadde en dalmantiner før jeg fikk barn. hunden var barnet mitt og det ble helt umulig da min datter ble født. hunden var sjalu på ungen,angrep barne vogna og var helt umulig så lenge jeg hadde ungen i nærheten,som dattern min på soverommet var alt ok.dette ble så plagsomt at jeg desverre mått omplasere henne,men hun fikk ett langt og godt liv hos dem som tok henne over ;)

Skrevet

Jeg må si meg enig med Akela og andre her... De "sjalu" hundene er ofte usikre, og oppfattes derfor som sjalu...

Min forrige tispe var litt som her beskrives, hun var ikke noe monster, men gikk veldig i mellom meg og andre hunder, eller andre mennesker.

Hun var en litt usikker sjel, som syntes både ukjente hunder og ukjente mennesker var litt skumle og ville derfor gå i mellom når hun syntes de ble litt nærgående på meg. Folk eller hunder hun kjente og var sikker på gikk det greit med, så lenge de ikke var foooor tett liksom...

Hunden jeg har nå er trygg, og elsker alt av både to og firbente, og kunne ikke brydd seg mindre om jeg har nærkontakt med andre... Når det kommer til utdeling av godbiter er det selvfølgelig noe annet, da melder matvraket seg på og ønsker sin del av kaka, men det handler vel mer om egiostiske "meg først" grunner...

Skrevet

Vil nok ikke si at Taika er sjalu hvis jeg gir andre hunder kos, godbiter eller prater med dem.

Bare at hun også vil ha litt :)

Andre situasjoner der vi er på naboens gressplen å spiller fotball, mens hun må stå alene i hagen, og hun uler og vil være med. Det ser jeg ikke på som sjalusi, men at hun har lyst å være med ;)

Skrevet

sjalu? vet ikke... men han reagerer! men hvis jeg koser med en annen hund, presser han seg mellom meg og den andre hunden. jeg vet ikke hvorfor, men han gjør det iallefall. men jeg vet han er usikker på andre hunder. tror det er derfor han bjeffer sånn når vi treffer andre hunder.

Skrevet

Min forrige hund var ekstremt sjalu, tok jeg på en annen hund, katt, menneske, whatever, så kom hun, satte seg ned, og bjeffet jevnlig på en slik "Herregud, nå tar du feil IGJEN, jeg er jo HER!"-måte.... :huh:

Skrevet

Eldar er ikke særlig sjalu, men jeg kan merke litt til det når mannen min koser med eldste katta, det er jo hun som er sjefsdyret. Da bare må han blande seg inn å bli med å kose. Eller når mannen min leker med sønnen vår, da kommer han fort med ei leke i munnen å skal være med :huh:

Skrevet

Om han er sjalu vet jeg ikke, for jeg vet ikke om de kan føle sjalusi(heller ikke mot noen spesiell side), men han viser helt klart dette mange velger å tokle som sjalusi, når jeg koser med andre hunder f.eks.

:huh:

Skrevet

Hunden min Tinka er også sjalu..

Noe ekstremt..

Hvis jeg koser med en av de beste kompissene hennes kommer hun bort og begynner å flekke tenner til han og hyyle.. Jeg skjønner egentlig ikke hvorfor.. Men det er bare mot dyr da, ikke mot mennesker..:s

Noen som har noen tips på hvordan jeg kan fjerne denne uvanen?

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...