Gå til innhold
Hundesonen.no

Lærere, vikarer og sånt


vipsen

Recommended Posts

Skrevet

Hvordan ser du på lærerne på skolen? Vikarer og sånt, er de bare noen store duster som finner på kjedelige oppgaver og forteller om håpløst lite spennende emner, eller er de der for å gjøre en jobb for at nettopp du skal få kunnskap innen diverse saker og ting du trenger senere? Fortjener læreren at man gjør undervisningen enkel for dem eller bør de 'ha disiplin nok' så alle sitter stille og er rolig? Hvems oppgave mener du det er?

Snust litt på læreryrke, men må si jeg får bakoversveis av ting man hører, hehe.

Skrevet

Hvis du har tenkt den retningen tror jeg at jeg ville valgt videregående i hvertfall.

Ungdomsskole elever er noen drittunger ^^,

Vikarer er som regel bare duster, innimellom noen greie da..

Men sånn som vare 2 klassestyrere er dritgreie N&M læreren også. Så har vi rektor i matte! HAN SUGER SÅ *#@""! at det er ikke mulig. Han kan IKKE undervise så man skjønner noe. Og er itillegg dødsur! Åsså har han en stinkende ånde du lukter på 2m avstand! Sånn helt serriøst! ;);)

Skrevet

Så lenge læreren respekterer meg så respekterer jeg læreren, gjennsidig respekt. Har hatt lærere som ikke har respektert meg, og enkelte av de har jeg(og noen andre) gått inn for å gjøre det vanskelig for. En lærer jeg hadde på barneskolen var dust, det var første og siste dagen han var på den skolen, hele klassen gikk imot han og mer så vi ikke til han.

Men en lærer bør kunne lytte til elevene sine, ta til seg saklig kritikk, prøve å rette på det og tilpasse undervisningen og gjøre skolearbeiden intressant i den grad det er mulig. Når elevene kommer på videregående skole så bør man kunne forvente at de er voksen nok til å ta ansvar for egen læring, ikke at læreren må ta ansvar for den. Man er jo tross alt på skolen for å lære, så hvorfor sette seg mot en som vil hjelpe deg med akkurat det?

Skrevet

Jeg gir iallefall lærere og vikarer en sjanse.

Men noen er bare håpløse og VIL virkelig ikke komme overens med elevene what so ever..

Men jeg har aldri hatt så mange rare lærere som på VGS. Vi har lærere som har forbud på å ta jenter med ut på gangen alene for han lå med en 3.klassing en gang på en RUSSEfest (han er sikkert godt over 60 år, og eneste grunnen til at hun jenta lå med ham var for å få ham dømt i retten og sparka) men siden hun var over 18 så fikk de ham verken dømt eller sparka, han fikk bare forbud mot å ha jenter alene på gangen for å snakke med dem (noe han gjør HELE tiden! ;) )

Vi har en lærer som holder blikket på brystene til jentene HELE tiden og PRØVER ikke å skjule det engang. Jeg har hatt samtaler med ham en del ganger og han har blikket festet på puppene mine HELE tiden. Dette gjør han med alle jentene!

En lærer er TOTALT gått ut på dato, og når han har undervisning så "faller" han ut og plutselig står og kiker ut vinduet i et minutt eller to før undervisningen fortsetter......

vi har mange lærere som ikke kan lære fra seg i det HELE tatt

en lærer som ser ut som om hun ikke har hals og er så skjenert at hun aldri skulle vært på en skole i det hele tatt.

osvosv jeg kunne fortsatt i det uendelige...

Skrevet

Hihi, hvis du vil ha et best mulig forhold til elevene bør du starte med 1-4 klassinger i barneskolen. Da er lærere en slags tredje forelder, og voksne har mer respekt. Jeg respekterer lærere så lenge de har respekt for elevene, men jeg ser mange eksempler på at det er mye som skal til for at en lærer skal bli likt. SPESIELT i ungdomsskolen, har lærerene det vanskelig...

Skrevet

Selv er jeg nyutdannet som lærer, og har nå stilling som klasseforstander for en herlig gjeng med 6-åringer:)

Jeg trives utrolig godt med min arbeidsplass, og føler at jeg bidrar til noe veldig viktig. Samtidig er ungene virkelig noen herlige personligheter alle som en, og jeg føler meg priviligert som får lov til å følge dem. Læreryrket er et av de mest krevende og utmattende, men også et av de mest givende yrkene slik jeg ser det. Men du må være villig til å "gi av deg selv".

Jeg tror måten en lærer blir oppfattet av sine elever på i stor grad blir reflektert fra den måten læreren selv ser på sine elever. Trives læreren i jobben sin, brenner for faget, og liker omgangen med elevne, ja da smitter dette engasjementet høyt sannsynlig over på elevene også.

Men det er langt fra alle som passer inn i dette yrket. Liker du omgang med mennesker/barn, er god til å formidle din kunnskap, er trygg i store forsamlinger og beholder fatningen i konflikter, så kan læreryrket absolutt være noe for deg. Det er et spennende studium, og et givende yrke.

Lykke til!

Skrevet

Jeg holder på å utdanne meg til lærer nå, riktignok lærer i kunst og håndverk, men det er ett utrolig morsomt studium. nå skal vi ut i ungdomsskolepraksis, og gruer meg litt ja, men tror nok det skal gå fint.

Bestemte meg for lærer etter å ha jobbet som ridelærer en stund, og det ga så mye glede å se fremgang og økt mestringsfølelse hos elevene mine. Nå har jeg snust på å ta master i spesialpedagogikk, så vet ikke hvor mange klasserom jeg vil få se, men uansett er det en morsom utdanning, og jeg tror det er en morsom jobb. Slitsom, ja, men de fleste morsomme jobber er vel verdt litt slit?

Skrevet

Jeg kommer nok kanskje også til å vurdere læreryrke etterhvert.

Jobber som tilkallingsvikar i barnehagen, barneskolen og SFO her på Støren, og trives utrolig godt inne i klassene på skolen, og det å jobbe med unger ;)

Hvordan jeg ser på lærere og vikarer, hmm.. Når jeg selv gikk skole, så hadde det veldig mye å si hvordan førsteintrykket var, hvilket rykte den læreren hadde fra før, og hvordan det sto til med respekten lærer/elev. Jeg må si at jeg er en person som fort kan legge meg opp en mening om et menneske. Merker fort om jeg liker den personen eller ikke, og viser vel det deretter også.

Men jeg har ikke spesielt dårlig erfaring med vikarer. Husker at noen var knalltøffe folk, å mye kulere å ha f.eks Norsk med vikaren enn med den egentlige faglærereren.

Skrevet

Skulle jeg satset på læreryrket hadde jeg helt klart valgt videregående. Vgs-elever kan å oppføre seg, de kan å vise respekt nok til å være stille og de er generelt sett langt mer interessert i å lære enn elever på ungdomsskolen. Selvsagt varierer det fra skole til skole og linje til linje - men på skolen min er det helt klart sånn, i forhold til hvordan det var på ungdomsskolen.

På ungdomsskolen hadde vi en vikar som jeg tror vi hadde bortimot alle fag en eller annen gang (engelsk, en måned i matte, gym, norsk, samfunnsfag, heimkunnskap og de som hadde fransk og tysk hadde ham i det også). Slike vikarer er det svæært lav kvalitet på, og han kunne ikke det som stod i bøkene engang. Vi hadde mattetentamen etter å ha hatt ham i en måned hvor han skulle lære oss algebra, og det var nesten ingen som fikk en eneste algebraoppgave rett. Vi hadde ingen respekt for ham osv. Heller ikke en-timersvikarer hadde vi respekt for på ungdomsskolen, tvert imot.

Nå på videregående har vi bare hatt vikar i en dobbeltime, men da satt hele klassen musestille og regnet matteoppgaver. Litt forandring, med andre ord.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så dette skjer sammen med andre hunder i huset? Det høres jo ut som hun kan trenger litt tydeligere rammer og trening på ro rundt de andre hundene generelt. Alt dette er jo ting som bør jobbes med, og ikke bare avbrytes og unngåes der og da. Hvis dette allerede har vært sånn i snart to år så vil jeg anbefale å få hjelp av en hundetrener som komme hjem til dere og se på rutinene og hjelpe med et treningsopplegg som kan gjøre henne både tryggere og roligere.
    • Hundene er løse inne så de er ikke i bånd. Har merka at hunden er stresset og ikke helt hva hun skal gjøre med all stresset inne i seg så hopper hun på ryggen. Også eskalerer det. Det samme er i bilen og hundene er i bur. Hunden kan ikke se de andre sitter i bur fordi da bjeffer hun og stresser. Hunden har da eget bur med teppe rundt og det fungerte bedre. Hun må dog hentes ut av bilen sist fordi hun kan ikke se at de andre hundene hopper ut av bilen etter hun er på bakken. Da hopper hun opp på ryggen igjen. Hun er alltid sist ut men noen ganger går heller ikke det og hun blir frustrert. Jeg merka at det var noe med valpen da hunden kom hit og har hatt utfordringer med det senere. Men vi fortsetter å jobbe med dette. Prøver å la hun verken bli overstimulert eller understimulert men med akkurat passe aktivitet. Også det mentale og mentaltrening.
    • Generelt sett ville jeg forøvrig kuttet ut all hilsing i bånd. Sosialisering foregår enten med båndtur sammen uten hilsing, eller løs med maks to andre hunder om gangen, helst med en båndtur uten hilsing før de slippes sammen. Økt frustrasjon på grunn av forventning til hilsing er sannsynligvis en av de vanligste årsakene til passeringsproblemer og aggresjon mot andre hunder. 
    • Simira har rett – det er stress, ikke rang. Det du beskriver høres ut som en hund som blir overstimulert i møte med andre hunder, og når du tar henne ned, eskalerer frustrasjonen fordi hun ikke fikk gjort det hun ville. Det viktigste nå er å gi henne mindre mulighet til å øve inn adferden. For hver gang hun ypper og hopper på en annen hund, vil hun gjøre mer av det i fremtiden. Så dere må holde større avstand og starte med møter hvor hun kan være rolig. Lang avstand, korte møter(muligens ingen møter), pause FØR hun når det frustrasjonspunktet hvor hun "mister hodet". Jeg skriver mer konkret om å bygge ro her, om dere vil ha en plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/ At den ikke reagerer på ALLE hunder er faktisk greit – det betyr at hun ikke er generelt aggresiv, men at det noen møter trigges frustrasjonen særlig mye. Fokuser på hvilke møter som går bra, og bygg derfra.
    • Dette har absolutt ingenting med rang å gjøre, det er en ren stressfunksjon. Det handler om situasjonen der og da, hva hunden har gjort rett før og tidligere på dagen, hvem som holder i båndet og hvordan de reagerer, den andre hunden og hvordan den reagerer, og sikkert mange andre ting. Igjen, her må hilsing og lek med andre hunder begrenses. Og hvis dette likevel skjer må hunden såklart uansett fjernes fra situasjonen umiddelbart. Jeg ville fått hjelp av en instruktør til å se på og jobbe med dette, så det ikke utvikler seg. Jo flere ganger dette skjer, jo mer øker sjansen for at det vil fortsette, og for at det før eller senere vil bli en konflikt der noen blir skadet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...