Gå til innhold
Hundesonen.no

Valpen min spiser ikke


Muffins

Recommended Posts

Troja vil ikke lenger ha mat, før hoppet hun og danset hver gang jeg rista på matposen, men nå bryr hun seg ikke. Men så begynte jeg og blande litt leverpostei i maten og da ble hun helt vill igjen :o Er det greit å bruke leverpostei til en 13 uker gammel valp? Noen som har andre gode tips for å øke matlysten til valpen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du kan bruke en kan bløte maten i melk i stedet for vann nå som hun er valp og trapp ned på melken gradvis og ha heller litt vann oppi ettersom melken forsvinner,og hvis hun ikke gir seg med og være kresen kan du legge fram mat tre X 30 min i døgnet ogs så må hun bare spise for ellers blir hun ikke mett,Eller hvis ikke noe av det virker kan det være noe gærent,at det gjør vondt og spise osv :o

Men prøv dette da:)

Good luck

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunder skal da ikke ha melk! :o

Om man på død og liv skal gi dem melk, så gi surmelk.

Men det er vel uansett ikke den beste måten å "kurere" kresenhet på.

Om valpen ikke spiser så lite at den blir for tynn, skal du bare ha is i magen, og ta bort maten etter fem minutter, uansett hvor mye valpen har spist, og dette skal du gjøre ved hvert måltid. Å minke matmengden når du begynner med dette kan være lurt (så hunden lærer seg å spise opp alt, noe den gjør lettere om det er mindre mat).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hører om så mange av de hundene jeg behandler at når de var valper så spiste de nesten nada.

Lurer litt på om det kan være vanlig for mange valper at de har en periode hvor mat er bare dumme greier. :o

Ei venninne av meg har en valp på 9mnd og hun hadde også problemer en stund med at den spiste.

Jeg ville ikke begynt å skjemme den bort med leverpostei for å få den til å spise, den spiser når den blir sulten.

Det du kanskje kan tenke på etterhvert er om den kanskje ikke liker maten du gir den, kanskje bytte merke istedefor å gi den godsaker i maten. :o

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selv ville jeg ikke brukt noe i maten til min hund for å få henne til å spise, da ville hun bare ha blitt mer kresen. Når min hund ikke ville ha maten sin tok jeg den vekk og ga den ikke igjen før til neste fôringstid, og jeg ga henne masse godt oppi skålen hvis hun spiste opp. Hun pleide å være veldig kresen før og ville ikke ha kjedelig hundefôr, men nå (etter jeg har gitt henne godbiter når hun har spist opp) spiser hun opp maten sin på 3-4 minutter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For all del, ikke putt noe i maten dens. Hvis du på død og liv må gjøre noe med maten, gi noe sunt i (fiskeolje), eller prøv å gi maten tørt evt vått, kommer an på hva den får nå. Ikke forandre merke, ingenting. Jeg tror som RenateA at alle valper har en slik peridoe (muligens ikke labbiser), så ikke fortvil. Du kan risikere å ende opp med en hund som den foreldrene mine har mottatt fra omplassering. Den spiser nesten ingenting, er konstant undervektig, blit byttet fôr på med en gang den viser tegn til ikke å spise så mye som før, spiser et fôr noen uker, for så å prøve seg på noe nytt. Den er helt håpløs! Og en skrekk og gru å trene med! Den tar jo ikke godbiter heller nesten..! Så for alt i verden, ikke gjør noe med maten. Det er normalt, vanlig og helt i orden. Valpen sulter seg IKKE ihjel.

Valper spiser mer i perioder hvor de vokser mye, og litt mindre i perioder hvor de vokser lite. Ikke stress med det. Du kan faktisk risikere å ødelegge grunnlaget for "all" trening fremover, og det er det ikke verdt. Dessuten skal valper heller være litt tynne, enn litt tykke.

Og ikke gi den melk. Det tåler ikke hunder. (Bortsett fra surmelk.)

Hva med å la hunden jobbe mer for maten? Gjem maten rundt om i huset, og la den lete den opp, kule for kule.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg har samme problemet. phoebe vil ikke ha mat! Hun vl så vidt ha litt tørrt for, men ikke hvis det er bløtt! Selv er jeg ikke så for at man skal drive å piffe opp maten så inn i de grader. Prøvde å bruke noen kuler som belønning og da ville hun ha... syns dette ble veldig tungvint da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men altså.. Ingen frisk og sunn valp sulter ihjel foran matskåla. Bløt opp maten i begynnelsen, iallefall, fjern maten uansett etter fem minutter, eller om hun går bort fra skåla. Gi gjerne veldig lite sånn tre, fire ganger om dagen. Vær konsekvent.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

valper har perioder der hvor de spiser dårligere enn andre tider, det er sånn de holder vekten gjevn sa veterinæren min hvertfall... er noen ganger Mike ikke spiser på et par dager, så spiser han igjen.. han får noen sånne perioder hvertfall... men har aldri noe i maten hans, han får royal canin. og han spiser bra på det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gi hunden vanlig mat. Fjern skålen etter 10 min hvis den ikke spiser og prøv igjen senere (som nevnt over). Hunder blir veldig lett kresne hvis de får annen mat i tillegg. Men uansett sulter ikke hunden ihjel foran matskålen :) (edit: så nå at Aya skrev det samme. knis..) De spiser når de blir sultne. Du kan jo prøve å skifte for og se. Men høres mest ut som hunden bare er kresen. Klart, slutter hunden plutselig å spise kan den være syk, men du sier jo at den spiser hvis det er noe blandet i så. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror som RenateA at alle valper har en slik peridoe (muligens ikke labbiser), så ikke fortvil. Du kan risikere å ende opp med en hund som den foreldrene mine har mottatt fra omplassering. Den spiser nesten ingenting, er konstant undervektig, blit byttet fôr på med en gang den viser tegn til ikke å spise så mye som før, spiser et fôr noen uker, for så å prøve seg på noe nytt. Den er helt håpløs! Og en skrekk og gru å trene med! Den tar jo ikke godbiter heller nesten..! Så for alt i verden, ikke gjør noe med maten. Det er normalt, vanlig og helt i orden. Valpen sulter seg IKKE ihjel.

Valpen hadde et par uker der hun nesten ikke ville spise, men jeg tror ingen hunder sulter foran matskålen.

Matlysten kom tilbake og nå er den bare ekstrem :) Er forresten en Labrador.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Troja vil ikke lenger ha mat, før hoppet hun og danset hver gang jeg rista på matposen, men nå bryr hun seg ikke. Men så begynte jeg og blande litt leverpostei i maten og da ble hun helt vill igjen :) Er det greit å bruke leverpostei til en 13 uker gammel valp? Noen som har andre gode tips for å øke matlysten til valpen?

Hei!

Først av alt synes jeg du skal konferere med oppdretteren din mht mat (fortype), måltidshyppighet og rutiner! Oppdretteren din bør ha erfaring med rasen, og kunne si noe om hvor viktig det er at valpen din spiser godt (vil den f eks utvikle nok kropp og masse som voksen, selv om den er mager under oppveksten? Min rase gjør IKKE det - og mang en lovende utstillingshund er blitt ødelagt fordi valpekjøpere ikke har lagt nok ressurser ned i foringen av hunden..., f eks).

Kan det tenkes at du nå skal redusere antall måltider fra f eks 4 til 3 (eller 3 til 2)? - kan det tenkes at foret du har valgt rett og slett ikke smaker godt, eller at det har stått i åpen forpakning så lenge at smaken har endret seg?

Det kan også være at valpen din har innvollsorm, det virker også inn på appetitten - vi anbefaler våre valpekjøpere gi ormekur etter "en tid" (2-3 uker i nytt hjem) - men helst ikke akkurat samtidig med 12-ukers vaksineringen...

Jeg synes ABSOLUTT ikke at du skal la hunden leke med maten, løpe rundt og lete etter tørrforbiter, eller gjøre måltidene til et sirkus. Snarere tvert imot! Rutiner, ro - smaklig mat (f eks tørrfor m/vom og hundemat i - eller bare VoH, f eks) - en rå eggeplomme oppå maten, server den "lunken" med ikke helt oppbløtt (hell på varmt vann, la stå noen minutter, rør rundt og server!) - og la valpen være godt luftet (gjerne ha løpt og lekt litt ute) FØR måltidet!

De fleste hunder har god matlyst om ettermiddag/kveld etter en periode m/aktivitet/tur - og de fleste (særlig valper) vil ha nytte av et måltid om morgenen. Hvis hunden er veldig sulten (fordi det har gått for lang tid siden forrige måltid) vil den også kunne miste appetitten, merkelig nok... (antagelig fordi den rett og slett føler seg uvel og magesyre gjør den "kvalm"...)

Lykke til!

Lotta

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er laktosen i melken som hunden ikke tåler, så om man vil gi hunden melk så gi den laktosefri melk. ;)

Det er ikke alle hunder som har laktoseintoleranse. Raser som kommer fra steder hvor folk tradisjonelt har drevet med melkeproduksjon tåler ganske ofte laktose (melkesukker). Min hund, som stammer fra ørkenstrøk hvor folk har drevet med geiter i uminnelige tider, har ingen problemer med å fordøye verken geite- eller kumelk. Men jeg vil tippe at f.eks. polare raser tåler laktose dårligere.

Men melk er en kalsiumkilde, og det er neppe noen god idé å gi melk som supplement til tørrfôr over tid. Tørrfôret inneholder allerede det valpen trenger av kalsium, og overdosering av kalsium kan på sikt føre til skjelettskader. Så hvis man gir melk som supplement til voksende hunder bør man også gi ekstra proteiner, f.eks. i form av rått kjøtt, fisk, eller egg.

Jeg hører om så mange av de hundene jeg behandler at når de var valper så spiste de nesten nada.

Lurer litt på om det kan være vanlig for mange valper at de har en periode hvor mat er bare dumme greier. ;)

Ei venninne av meg har en valp på 9mnd og hun hadde også problemer en stund med at den spiste.

Det er normalt at voksende hunder får mindre matlyst når de kommer i puberteten, for da er den raske valpeveksten ferdig. Så snart de har nådd sin fulle høyde avtar behovet for mat, for da skal ikke lenger fortsette å ete for vekstens skyld. De vil fremdeles utvikle seg videre fra "skranglete tenåringer" til voksne hunder, men det krever langt mindre næring enn den voldsomme høydeveksten gjorde.

Jeg har opplevd at hunder har redusert matinntaket med mer enn 1/3 når de har fullført høydeveksten. For mine to siste hunder skjedde det ved cirka 8-10 måneders alder. Min forrige hund, en boerboel, veide 60 kilo da han var ferdig med høydeveksten ved 9-månedersalderen. Han var 12 kilo da jeg fikk ham 2 måneder gammel, så han vokste 48 kilo på 7 måneder. Gjett om det krevde mye mat! Og fra da og til han var 3 år gammel la han kun på seg 10 kilo til. Det sier noe om hvor utrolig mye næring hunder må ha mens de vokser i høyden.

Så at hunder begynner å bli kresne ved ca 8 til omlag 10-12 måneders alder (avhengig av rase og størrelse) er helt normalt. Hadde de skulle fortsette å ete som de gjorde mens de vokste i høyden, ville de raskt blitt seende ut som sperreballonger... ;)

Vips: dobbelpost

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En 13 uker gammel valp er neppe ferdig med høydeveksten uansett rase.

Det er også vanlig at hunder (og folk, som andre pattedyr) som får melk kontinuerlig fra spedbarnsalder og til de er voksne TÅLER melken godt - mens de som slutter med melketilførselen når de slutter å die sin mor, senere vil reagere veldig på melk fordi de ikke lenger produserer de stoffene i tarmen som skal til for å bryte dem ned.

Det er kanskje natrulig å tenke seg at fok med god tilgang på melk gir hundene sine dette jevnt og trutt, og det høres merkelig ut at laktosetoleranse skulle være rasebetinget - men hvem vet, kanskje det finnes forskning på slikt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Hallo folkens, dette gjelder en 13 uker gammel mops. En hund av liten rase.

Små hunder har forholdsvis mye høyere forbrenning enn større raser og det er faktisk viktig at de får i seg næring - og de skal ha mange små måltider om dagen nettopp fordi de bruker opp energien fryktelig fort.

Hadde dette vært en schæfervalp, en labradorvalp eller annen type større hund så ville jeg også sagt ta bort maten og drit i det til neste måltid, men i og med at det her dreier seg om en miniatyrhund så er ikke det noen god ide, for når energinivået går ned (de lagrer veldig lite sånne småtasser) så blir den slapp og trøtt, en slapp og trøtt valper orker i alle fall ikke å spise og så har man det gående - og resultatet kan bli veterinærbesøk med drypp osv.

Som Lotta sier - maten må ha høy smakelighet - så da blir første spørsmål om du forer med ett for som hunder synes smaker godt. Gir du maten tørt eller oppbløtt? Gir du oppbløtt vil jeg foreslå at du begynner å gi tørt, det finnes ingen grunn til å bløte opp maten sålenge valpen har tilgang på vann.

Her gir vi oppbløtt til valpene inntill de legger ned veto mot å spisse dette gugget - så får de tørt og det er som regel stor stas.

Kefir eller cultura er flott å dæsje over maten, dette liker de fleste hunder og det er bra for magen.

Leverpostei er ikke farlig for valper, men størrelsen på valpen tatt i betraktning så skal jo mengden leverpost være utrolig liten da for ikke å utgjøre størsteparten av måltidet.

Forsøk å gi litt mindre posjoner pr. måltid en lite periode - sånn at hun tømmer matskålen hver gang - da får hun i seg litt men rekker å bli sulten mellom hvert måltid.

Ad melk:

Det er ENORM forskjell på UBEHANLDET melk og den melken vi kjøper i kartong. Mens kartongmelken ikke er særlig bra for hunder så kan de fint tåle melk rett fra kua, hesten eller geita - faktum er at geitemelk faktisk er svært særdeles bra som valpemelk - men behandlet ku-melk er ikke spesielt heldig og kan for mange føre til diare.

Så den som skrev at det var rart at noen hunder tålte det (en eller annen med mynde som ikke var Lotta) - for ørkenhunder fikk jo melk .............. har du noen gang sett melkekartonger med kamel, ku eller geitemelk på uti ørkenen? Nope - og det er fordi melken drikkes UBEHANDLET rett fra dyret..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg ville ikke gitt masse godsaker oppi maten.

jeg tror heller ikke at en frisk valp sulter foran matskålen.

Både Simba og Nana hadde en liten periode der dem ikke spiste som valp men jeg puttet aldri noe opp i maten bare av og til som kos :)

Dessverre er det sånn at enkelte valper og unghunder faktisk spiser mindre enn de bør.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...