Gå til innhold
Hundesonen.no

Hilse på andre hunder?


Symra&Pippin

Recommended Posts

Jeg vil gjerne at Pippin skal bli så vant til andre hunder at det å møte en ikke blir noen big deal. Og av og til møter vi jo andre hunder nettopp for at de skal være sammen og bli sosialisert. Men det blir ikke så ofte, og sånn til hverdags når vi er ute og går tur, strener folk bare rett forbi med hunden sin, stiv i blikket mens de freser "gå pent!". Hvorfor er alle så redde for kontakt mellom hunder? De fleste ser ut til å ha hunder som må ledes bestemt forbi andre hunder, mens både hund og eier ser ut som de er vettskremte av synet av min ufarlige lille pjusk. Men er det ikke nettopp mangel på kontakt som har gjort disse hundene så hundefientlige?

Pippin vil hilse og leke når han ser en hund! (Selvfølgelig passer det ikke alltid, men hvorfor er det nesten ingen som vil hilse på??)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan gjerne hilse jeg, men noen dager foretrekker jeg å gå rett frem og "frese" at hun skal gå pent :) Rett og slett fordi jeg ikke vil at hun skal forvente at annen hund = vi skal rett bort og hilse oss til døde. Hun forventer mindre av å ikke få hilse, for å si det sånn.

På treningen i går lot jeg henne hilse på kun èn hund tror jeg, og det var da også lettere å holde henne unna de andre, fordi hun skjønte at hun ikke skulle hilse på alt som rørte seg der. Jeg tror ikke hunder blir aggressive av å ikke få hilse; det er vel heller mangel på sosialisering/miljøtrening og/eller dårlige erfaringer som har noe å si på det punktet :)

EDIT: Det skal sies at som oftest, så hilser vi faktisk på :) Men noen dager er det ok for treningens skyld å ikke bygge mer oppunder forventningene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min valp var livredd andre hunder etter at han ble angrepet av en stor hund da han var veldig liten. Så jeg lot han hilse på mest mulig snille hunder etter dette. Nå har jeg derimot et problem med at han ikke vil passere andre hunder uten å hilse. Det kan bli ganske slitsomt til tider og vi trener for å få det til. Så jeg er kanskje en av disse som går rett forbi. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, klager ikke hundeeierne over løshunder som uten lov bare løper bort og hilser, så er man igang om hundeeiere har kontroll over hundene sine og passerer uten at de er til plage :)

Det siste opplever jeg personlig ikke som noe problem, tvert imot - det er da ganske behagelig. Og vil man treffe andre hunder, så kan man jo spørre om det er lov å hilse - fortrinnsvis før man slipper sin egen bort. Mange hundeeiere vil kanskje ikke at deres hund skal hilse når den er i bånd, eller andres hunder i bånd - og ikke er de synske heller, så de kan skille mellom eiere som ønsker at hundene skal hilse eller de som ikke ønsker det.

Jeg tror greia er å spørre, og å akseptere svaret. Det er vanskelig å se om noen trener og jobber med sin hund, eller om de har en aggressiv - eller redd - hund som de har lært å passere greit forbi andre hunder. Eller at de tror at de gjør deg en tjeneste ved å gå rett forbi.

Spør du - wheatenene er jo sånne søte rufsetasser som få andre eiere synes er særlig skumle :)

Bor man i nærheten av bebygde strøk, er det vel gjerne hundesteder å møtes? Og med et lite smil og en pen forespørsel, så tror jeg nok det er flere som vil stoppe? Prøv - men ikke bli sur heller, jeg har opplevd nærmest å få kjeft ved et par anledninger over at jeg og hundene drev med vårt, ikke var så interessert i at en hund som jeg så ville være en bråkmaker i forhold til den ene av mine skulle "hilse" i bånd, og sa pent nei. Eller jeg ble regelrett skjelt ut da jeg ikke ville slippe hunden min ved en vei, av en eier med løs hund uten særlig kontroll som "hadde problemer med å møte andre hunder i bånd, så det var best om jeg slapp min". Jaja, hun fikk så ørene flagret tilbake... et sted går grensen.

Senest igår var det en som spurte pent, forklarte at hun hadde en litt overivrig ung hannhund, så jeg tok min i bånd, og så fikk hennes hilse løs på de godt voksne "tantene" våre som var løs på et inngjerdet område - og alt var vel.

Hehe, det største problemet for hundeeiere flest er vel hunder som er blitt "lært opp" til å ha en overdreven interesse for andre hunder, så de "må" bort til andre. Nylig var det en stolt eier av en sta hund som veide sikkert 20 kilo som måtte BÆRE den vekk - den så andre hunder som lekte løs, slo bremsene i der den gikk i bånd, og nektet å gå videre. Litt av et syn!

Håper dere finner noen lekekamerater. Og kanskje du kunne gjøre noen løse avtaler med likesinnede, hilseinteresserte andre eiere?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil gjerne at Pippin skal bli så vant til andre hunder at det å møte en ikke blir noen big deal. Og av og til møter vi jo andre hunder nettopp for at de skal være sammen og bli sosialisert. Men det blir ikke så ofte, og sånn til hverdags når vi er ute og går tur, strener folk bare rett forbi med hunden sin, stiv i blikket mens de freser "gå pent!". Hvorfor er alle så redde for kontakt mellom hunder? De fleste ser ut til å ha hunder som må ledes bestemt forbi andre hunder, mens både hund og eier ser ut som de er vettskremte av synet av min ufarlige lille pjusk. Men er det ikke nettopp mangel på kontakt som har gjort disse hundene så hundefientlige?

Pippin vil hilse og leke når han ser en hund! (Selvfølgelig passer det ikke alltid, men hvorfor er det nesten ingen som vil hilse på??)

Samme "problemet" hadde jeg også! Det var en peride da Tussie var liten hvor vi ikke fikk hilse på noen. Jeg synes jo selv jeg har en hund med et "snilt" utseende, så det er nok ikke det. Har forståelse for at folk trener på å ikke hilse på alt og alle, men når alle plutselig sleper hunden sin forbi med nesa i været, så føler man seg litt forpestet. I det siste så har det vært en lett blanding :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er det alltid noen som vil hilse på. For meg er det ganske plagsomt siden jeg ikke vil hilse på fremmede hunder. (eller la hunden min hilse). For hun blir usikker med en gang og ragerer på dem med lyd og sånn, og hele hilse situasjonen er ikke slik de andre ser for seg. Noen hunder går kjempefint, mens andre ragerer hun på. Så derfor vil jeg helst slippe å hilse i bånd. Fordi det er så vanskelig å forutse. Møter jeg noen hvor man kan slippe hundene sammen, går det greit. For hunden min reagerer helt annerledes uten bånd. Før ble det ofte hilsing. Men da trakk min hund seg mer unna eller overså dem. Nå har hun vokst seg til å blitt mer "tøff", og dermed uttrykker usikkerheten med å gå på istedet. Så jeg vil helst gå ifred uten å treffe på andre hunder. Forbipassering er like god trening spør du meg. Å få hunden til å gå forbi en annen hund. Min hund vil veldig gjerne bort til den andre og trekker imot. Så for meg er den ypperste treningen å gå forbi andre hunder. :) Eller å sitte iro når noen hunder går forbi.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg pleier ikke å la mine hunder hillse, med mindre det er meningen. Dette er ikke fordi jeg har noen dårlige hunder, men hundene mine er så mye sammen med andre hunder, at jeg ikke gidder å ha andre bikkjer bortpå når vi går tur. :) Jeg syns det er ganske behagelig når folk går forbi uten at de dytter hundene sine opp i mine. Vil jeg at mine hunder skal være med andre hunder spør jeg bare noen venner om å komme ned med sine, eller jeg kommer opp med mine så vi kan la dem springe litt, eller så går vi en tur med hundene. At hunden skal hillse på alt og alle syns jeg er en dårlig vane, og jeg personlig syns det er nokså irriterende når folk ikke kan holde hundene sine. Hvorfor ikke avtale med andre å gå tur sammen? eller å la hundene leke? Er sikkert noen som ville synes det ville vært hyggelig :) Eller så går det ann å spørre pent som Akela sier. Men man må tåle svaret.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er faktisk ikke noe GALT i det at alle hunder ikke liker alle hunder... slik mange tror. Det er faktisk dyr man har med å gjøre. Og selv om hundene har beveget seg utrolig langt fra ulvene på dette feltet (en av de egenskapene som er fremelsket, er evnen til å omgås fremmede eksemplarer av samme art - der er ulvene, som blir så glorifisert av naturromantikerne, atskillig råere), så er hundene våre ikke blitt helt Disney likevel :)

De har både tenner og instinkter og meninger og meningsforskjeller...

Liker alle katter hverandre? Liker alle hester hverandre (hehe, særlig hingstene; vi lar jo hundegutta være intakte og utrolig nok går det så bra som det går, der vi kastrerer andre hanndyr over en lav sko)? Liker alle akvariefisk hverandre (selv de slåss, skremmer eller spiser hverandre i blant)?

Dessuten så er det faktisk menneskene som gjør det slik at hunder lærer visse ting. Hvis HUNDENE fikk bestemme, og de fikk "gå fritt" fra valpestadiet av i en eneste stor samrøre, så tror jeg nok at de hadde lært endel sannheter, blant annet disse:

- når man er over det første valpestadiet, galopperer man ikke i vill fart bort til enhver voksen hund og kaster seg hemningsløst over den

- man stormer ikke bort til en flokk hunder som driver med sitt, man nærmer seg rolig og høflig

- man sjekker ikke opp den flotteste tispa, som den største, barskeste hannhunden allerede har lagt sin elsk på

- man kaster seg ikke over andre hunders eiere og prøver å vriste mat eller lekeballen ut av lommene deres, eller prøver å løpe dem ned

- man opptrer høflig mot eldre hannhunder, og viser dem respekt... med mindre man ikke er ute etter bråk

- man er snill mot valper, og plager ikke småhunder, ellers kommer det eldre "tanter" og tar dere

- man nistirrer ikke eller legger seg ned og sniker på hunder som kommer mot en, dersom man vil være sikret en hyggelig mottakelse

Sånn for eksempel.... :)

Det er mange "udannede" og "uhøflige" hunder der ute, som ikke har truffet gode firbeinte læremestre og som heller ikke har tobeinte som klarer å guide dem rundt i en tidvis komplisert "hundeverden". De får svi, når de først treffer på den rette - rettere sagt gale - hunden, og da pådrar de seg igjen erfaringer som de kunne vært foruten. Og så er runddansen igang. Pluss på med raser som er blitt utrolig forskjellige i språket, så BLIR det vanskelig - særlig når det er bånd, det er "rett på hilsing" på et hundejorde, det er løpetid, det er opphopninger av jevngamle unge kjekkaser etc.

Og det er det ikke alltid man har tid og anledning til å gi hundene den tiden de trenger. Jeg har ingen trang til å la mine hunder utsettes for en haug korte møter i bånd, selv om de faktisk takler det veldig greit - fordi særlig den ene synes det er litt anstrengende. Er det en eier som selv tar seg tid, til å la hundene snuse i eget tempo, til å gi dem litt plass og tid og rom, så er det greiere - dersom man selv er opplagt. Er jeg stressa sjøl, eller trøtt, så styrer vi unna.

Har man en grei hannhund med lang lunte, som følger spillereglene, er det utrolig kjipt for eksempel å treffe en som har pådratt seg erfaringer som gjør at "angrep er det beste forsvar" er regelen som følges. Hunder er sjelden "slemme", men de kan oppføre seg ugudelig ekkelt mot hverandre - over mot farlig - og det er gjerne som resultat av eiere som ikke helt skjønner hva som skal til (eller, i mer sjeldne tilfeller, hunder som er født inn i miljøer de ikke skulle vært født i, og får livslange problemer som følge).

Men nettopp det at hundene har sine meninger, at de har et rikt spekter av adferd, og at de ikke er "snille" mot enhver uforskammet eller småekkel fremmed hund de treffer... det gjør det interessant. En verden full av overelskverdige hunder som ikke "gjør" noe når de treffer andre - som de goldenene vi kjenner - hadde kanskje blitt kjedelig? For hunder kan være "snille" uten at de er tannløse, kall det kanskje "rettferdig oppførsel"? Litt sånn "Fantomet er hard mot de harde" - men altså også "snill mot de snille".....

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei,

Jeg er helt enig i at i en perfekt verden skulle alle hunder vært søte og snille - rene, pene og uten utøy, alle skulle få hilse på alle, etc, etc..

Men slik er det ikke. Og for MIN del synes jeg det er helt greit. Men jeg tror (vet) at man endrer veldig mening på dette punktet alt ettersom hvor mange hunder man har.

Når jeg bare hadde 1-2, så var det absolutt veldig kos for mine å hilse på alle som gidder.. Men når man plutselig har 4-5 med seg på tur i bånd, så er det meget "kjekt" at de kan passere hunder, folk, barnevogner etc - uten å få "hysterisk anfall".

Også utøy-problematikken, da.. Når jeg gikk rundt her på gangveiene og hilste på alle og enhver hadde jeg gleden av å måtte lusebade hundene mine minst en/to gang i året. Nå, når man er langt, langt mere restriktiv, så er det minst 4-5 år siden DET har vært et tema her. (Og det til tross for at vi er på sikkert 15-20 utstillinger hvert år, og møter der allskens hunder.)

Så med flere hunder i eget eie (eller på tur sammen) så er det en dyd av nødvendighet å lære dem å kunne ignorere fremmende hunder. Særlig hvis man også ønsker å kunne ta med seg tilsvarende mengde hunder inn på en utst./stevne e.l. (dvs slippe å hente èn og èn fra bilen)

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan gjerne hilse jeg, men noen dager foretrekker jeg å gå rett frem og "frese" at hun skal gå pent :) Rett og slett fordi jeg ikke vil at hun skal forvente at annen hund = vi skal rett bort og hilse oss til døde.

Helt enig. Jeg irriterer meg grønn over alle de som bare slipper hundene sine bort til mine fordi "de må få lov til å hilse". Nei, de må ikke det - mine hunder omgåes andre hunder nok i hverdagen og vandring i folkemengder eller på tur benytter jeg aktivt til å lære dem at jeg bestemmer når det skal hilses. Det å la dem hilse hele tiden er en uting, nettopp fordi man får denne forventningen i hodet; "aha, der er en annen hund - da MÅ jeg hilse"...

Vil du trene Pippin på å bli tryggere på andre hunder ville jeg heller gjort avtaler med folk du kjenner/folk du møter på kurs/venners venner osv. - både for forventningenes skyld, og pga sykdommer/lus/midd osv. Når folk kan finne på å reise til utstillinger med kennelhoste på hundene sine, så vet jammen ikke jeg hva som er akseptabelt å sprade rundt på tur med...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil gjerne at Pippin skal bli så vant til andre hunder at det å møte en ikke blir noen big deal. Og av og til møter vi jo andre hunder nettopp for at de skal være sammen og bli sosialisert. Men det blir ikke så ofte, og sånn til hverdags når vi er ute og går tur, strener folk bare rett forbi med hunden sin, stiv i blikket mens de freser "gå pent!". Hvorfor er alle så redde for kontakt mellom hunder? De fleste ser ut til å ha hunder som må ledes bestemt forbi andre hunder, mens både hund og eier ser ut som de er vettskremte av synet av min ufarlige lille pjusk. Men er det ikke nettopp mangel på kontakt som har gjort disse hundene så hundefientlige?

Pippin vil hilse og leke når han ser en hund! (Selvfølgelig passer det ikke alltid, men hvorfor er det nesten ingen som vil hilse på??)

Hei, Fibi får gjerne både leke og hilse hun, hvis du er på disse trakter noen gang. Kanskje vi tar følge litt innover i skogen også, hvis det passer sånn! :)

Men når vi går langs veien, er det greit å passere rimelig kjapt, syns jeg!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg får vel være litt flinkere til å planlegge, sånn at Pippin og jeg kan treffe andre folk/hunder litt oftere.

Du må henge deg på litt treff og treninger, da veit du. Hver tirsdag rusler vi tur, som oftest tre-fem hunder sammen. De får både lære seg å oppføre seg i bånd ved siden av hverandre og å leke løse på tur.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Chicka kan gjerne hilse hun, men jeg liker ikke hilsing i kobbel på gaten.

Hun er såpass sosial på trening og når vi går på turer med vennene mine så når vi for en gangs skyld går alene så gidder jeg ikke å la hun hilse på hunder som eier absolutt MÅ la hunden sin hilse på alle hunder.

Jeg er heller ikke for at hun skal hilse på alt og alle, jeg ser ikke at hun har noe stort behov for det så hvorfor skal jeg da prakke det på hun?

Det verst jeg vet er folk som bare kommer bort med hunden sin og ikke spørr en gang før hunden dems er borte ved min, eller forlk som ikke gidder å ta hunden i bånd når de møter ukjente hunder.

Ei venninne av meg sa en gang at hunden hennes hadde lus (var ikke sant da) lenge etter at løshunden hadde prøvd å leke med den, gjett om eieren av den andre hunden ble paff og sur.

Venninna mi sa som sant var, hadde du spurt om de kune hilse så hadde jeg sagt nei, men spørr man ikke så får man heller ikke svar. ;)

Hun lot eieren gå slukøret bort i tro om at hunden hadde vært sammen en hund med lus, hun slapp sikkert ikke hunden sin bort til andre uten å spørre igjen. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Av og til lar jeg Nemi hilse, men jeg vil at hun skal kunne gå pent forbi andre hunder uten å hilse også. Hun er sosial nok fra før og jeg orker ikke at hun skal slite å dra seg bort til alle hunder hun går forbi. Kan du ikke bare spørre de du møter om hundene kan hilse på hverandre da?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil bo på en planet der hunder hilser vennlig på hverandre når de møtes :lol:

Og når vi førstes er igang med ønsker, så vil jeg gjerne ha fred på jord og slutt på fattigdom, sykdom og sult.. ;)

Jeg har hatt hunder i begge ender av skalaen, fra den språksikre og greie som gikk overens med absolutt alt og alle, til den paranoide stakkaren som syns at det var best å bite fra seg FØR ting ble skikkelig skummelt..

Selv med den språksikre og greie syns jeg det var greit å kunne passere andre hunder uten å måtte hilse - med den paranoide ble det en nødvendighet å passere uten å hilse..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt hunder i begge ender av skalaen, fra den språksikre og greie som gikk overens med absolutt alt og alle, til den paranoide stakkaren som syns at det var best å bite fra seg FØR ting ble skikkelig skummelt..

Selv med den språksikre og greie syns jeg det var greit å kunne passere andre hunder uten å måtte hilse - med den paranoide ble det en nødvendighet å passere uten å hilse..

Jeg HAR hunder i begge enden av skalaen jeg :lol:. Gamlemor Lotta tilter jo totalt når vi møter en annen hund på tur - hun bæljer og bærer seg og det høres ut som om hun skal drepe hele verden og litt til (noen ganger iallefall - men joda - gamlemor er faktisk veldig grei når hun får roet seg og "tenkt" seg om, det er bare det adrenalinkicket hun får ved første møte som bidrar til at det tipper litt over for henne stakkar). Den lille blååånde er derimot særdeles veloppdragen og flink når vi møter andre hunder - og passerer dem uten å løfte øyelokket... hun har til og med begynt å snuse seg forbi andre hunder som viser tegn til usikkerhet når vi møter dem (flinke lille hunden).

Men altså - jeg fikk bare lyst til å fortelle om en liten episode som skjedde her for et par mnd siden... jeg kommer gående med mine to i bånd på en liten skogsveg. Mot oss kommer et par voksne damer med en tydeligvis eldgammel dachs i fleksiline. Vanen tro begynner gamlemor å stresse og bråke og bjeffe... og jeg regna jo med at de møtende damene ville bli redd for lille "Fido" og hanke ham inn - men så feil kan man ta ! Neida - dama som hadde hunden spurte om han ikke kunne få hilse (da stod monsterLotta og omtrent frådet av forventning og stress) - for man måtte jo hilse når man møtte andre i skogen. Jeg forsøkte litt forsiktig å si at jeg kanskje ikke trodde det var så lurt, siden den sorte hunden min var litt "uggen"... det gikk ikke helt inn, så dama slapp sin hund enda nærmere hun - så da måtte jeg trå til å si det litt kraftigere at jeg TROR hunden vil komme til å bli en halv snute kortere om hun slipper ham nærmere nå... Noen har visst litt tungt for det ;).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis hunden min går i bånd, blir jeg sint om noen lar sin med eller uten bånd gå bort til min! Rett og slett fordi det er FARLIG! Det er fort gjort at hundene vikler seg inn i hverandres bånd, og da kan en av de plutselig føle seg truet, og gå til angrep.

Nå er min hund heldigvis ikke redd for andre hunder, så for akkurat henne er det ikke farlig eller skummelt om det kommer en løs hund bort når min går i bånd. Men en hund som er i bånd (eller står bundet) føler seg mye mer truet, da de ikke kan komme seg løs hvis de vil. Og enten kan den da angripe, eller bli veldig redd, stakkars!

Men må legge til at hunden min er supersosial! Hun har en kjempestor vennegjeng, (og jeg hundevenner da), så da går vi ofte turer sammen løse, og det er utrolig sunt og bra for alle hunder! Noe rivalisering kan skje selvfølgelig, men det er naturlig, og siden de er løse, kan den ene fritt gi seg og gå unna!

Så gå med andre som har hund, eller gå steder hvor hunder går løse, og la hundene leke og løpe fritt!

Men ikke sett andres eller din egen hund i fare ved at de setter seg fast i hverandres bånd!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg lar Eldar hilse på så sant den jeg møter vil at di skal få hilse på hverandre. Har møtt koselige folk med hund som liker andre hunder da har vi slept dem å latt dem løpe å leke langs veien og på åkeren (når bøndene har fått inn kornet). Vi bor jo landelig til å har 1km privat vei, blindvei. Møter jeg en knurrende bjeffende hund som ser truende ut, ja da går vi rett forbi. Det morsomste jeg har sett er da jeg møtte en litt fin dame her, med en bitte liten hund. Hun trodde nok Eldar ville spise opp hunden hennes for hun løftet den opp og gikk den bua rundt oss. :lol: he he må le, det så bare så komisk ut.

Eldar er blitt veldig sosialisert, vi reiser ofte til svigers som har 4hunder så han kan få leika fra seg ;)

Jeg prater alltid med eieren før han får hilse, er jeg uten hund å møter noen med hund spør jeg om jeg kan få hilse på hunden dems, barna våre blir lært opp til å ikke røre andres hunder før di har spurt eieren om lov. Vi har opplevd andres barn kaste seg om halsen til Eldar uten å spørre å da har vi gjerne tatt en prat med dem om at di må spørre eier først. Ikke alle er som Eldar. Hadde det vært feil hund kan det jo gå riktig ille.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*sukk* vi har ingen hunder å la være å hilse på vi... Stort sett er de enste vi møter på tur et par lucernstøvere(?) som Loke allerede er venner med og det derfor er naturlig å hilse på. Derfor har jeg en hund som hopper og bærer seg som en idiot hver gang han ser noe som ligner en hund i det fjerne..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*sukk* vi har ingen hunder å la være å hilse på vi... Stort sett er de enste vi møter på tur et par lucernstøvere(?) som Loke allerede er venner med og det derfor er naturlig å hilse på. Derfor har jeg en hund som hopper og bærer seg som en idiot hver gang han ser noe som ligner en hund i det fjerne..

*sukk* Du har i det minste en "unnskyldning" for Loke da. Hva skal jeg si om Sofus sin oppførsel når han er relativt identisk med Loke, bortsett fra at vi møter andre hunder til stadighet. Nå hilser vi ikke på alle heller, bare hvis det passer meg. Noe jeg gjør fordi jeg prøver å få roet gutten med tanker på hans overstrømmende sosiale glede :P

Men hva skal en gjøre når ALT ser ut som en hund for pelsen.. og da mener jeg nærmest alt.. *sukk*

:P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hugolille har akkurat oppdaget løpetidens gleder til fulle, (jeg trodde han hadde skjønt det før, men det er nå han virkelig bryr seg) og da kan alt som minner om tispe være nok til å "glemme" at han har noen i andre enden av båndet.. Som her i dag da vi møter eieren av nabotispa på sykkel. Det var nok til å løpe ut i veien med meg etter, og bli stående og speide etter om kanskje tispa var med, og bare var litt treig rundt svingen..

Han vil ikke nødvendigvis bort til andre hunder for å hilse, men det kan jo være viktig å sjekke om de tilfeldigvis er tisper med løpetid..

Kjempemorsomt når bikkja veier dobbelt så mye som deg..

Nei, nå fremover blir det strengt "ikke hils, ikke så mye som se på" regime, akkopangnert av strupebånd og hansker..

(nå får jeg nok endel på nakken ja, men dere er velkommen til å prøve og holde skatten når han ser en løpetidstispe, med beltebånd og godbiter. Og han drar aldri ellers i båndet, så han får puste fint.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg lar ikke min hilse på så veldig mage hunder, nettopp fordi at det å møte hunder ikke skal være noen big deal. Det fungerer flott og han er ikke like ivrig og desperat etter å hilse som før. De fleste hundeeiere har jo en grunn til at de ikke lar hunden hilse, så da får du heller dra på hundetreff ofte slik at du kan sosialisere han der. Her i Bodø er det hundetreff en gang i uken, + et småhundetreff som vistnok også skal begynne å være cirka en gag i uken. Så det er sikkert noe dere kan gå på og :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg personlig ville ikke kastet pinne/leker da det er en aktivitet som får opp stressnivået veldig og er en mindre smart måte å slite ut valpen på. Prøv å heller å gjemme en leke som hun må søke etter.  Pinner kan dessuten være skadelig.  Får hun mental trening i tillegg til fysisk mosjon?  Edit: får hun dekket behovet for tygging? 
    • Du sier ingenting om hvor mye aktivitet hun faktisk får. 12 uker gamle begynner de jo å bli ganske aktive. Har dere begynt på valpekurs? Jokkingen og gravingen sier for meg at det er for lite aktivitet, selv om det kan være reaksjon på for mye også. Uansett ville jeg avbrutt adferden og gjort noen øvelser eller avledet på annen måte. Det samme med biting. Ha tilgjengelig ting det er lov å bite i, og avled med dette. Kjefting, straff eller å holde over snuten vil ikke hjelpe. Hvis hun klør i tennene kan det hjelpe å vri opp en tauknute eller tøyfille i vann og legge i fryseren, og så gi den for å tygge på ,det lindrer kløe i tennene. Det viktigste er nok aktivisering, men at det er gode pauser mellom. Allerede tenker jeg at hun bør ha en ok tur i løpet av dagen, få oppdage verden litt, og litt hodearbeid i form av triks eller hverdagslydighet, både underveis på turen, og innimellom hjemme. Korte økter. Selv om det er "valpeoppførsel" betyr ikke det at vi skal godta det og ikke gjøre noe med det. Bruk avledning, leker, lær inn alternative kommandoer, og avbryt eller forebygge adferd du ikke vil ha. Har dere akkurat kommet inn fra en lang tur og du vet hun er sliten og hun begynner å styre, gjør noen rolige øvelser, og øv på å legge seg å slappe av.
    • Jeg har en golden retriever valp som er 12 uker gammel. Hun gjør meg litt bekymret. Jeg er redd for at ho er veldig over eller understimulert men jeg klarer ikke å finne ut om det er for mye eller for lite aktiviserende av ho. Den siste uka har ho begynt å bli mye mer urolig, hun klarer ikke å finne roen lenger og er derfor mye våken og får ikke den søvnen en valp skal ha. Ho har også begynt å Jokke veldig mye, noe vi prøver å ignore til hun er ferdig. Energien er også veldig høy og ho er veldig gira stort sett hele tiden. Ho har også begynt å bjeffe veldig mye og bjeffer egentlig på alt og ingenting. Sammen med dette er det jo også biting, men jeg syntes ikke det virker som vanlig valpebiting. Ho angriper oss nesten, og klarer ikke å stoppe om vi sier nei, om vi går eller om vi holder ho over munnen. Jeg har også lest noe om graving og det har det blitt litt mindre av hos ho men ho har ikke stoppet med det enda. I stad var vi ute for å prøve å få energien over på noe annet ved å kaste pinne, noe ho liker å gjøre. Jeg hadde også med godbiter men det eneste hun ville var å bite meg i beina. Grunnen til at jeg er usikker er fordi mye av dette er valpeoppførsel og jeg syntes det er vanskelig å skille hundeoppførsel og valpeoppførsel. Er det noen som vet om dette er normalt og som kan gi oss noen råd om hvordan vi skal håndtere det på best mulig måte? 
    • Takk for svar.
    • Tusen takk for veldige hjelpsomme og nyttige tilbakemeldinger  - Skal sjekke med advokat. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...