Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan trener du hunden din?


tarzan

Recommended Posts

Heisann! ;)

Hvordan trener du hunden din? Mer "Nordenstam" eller "Turid Rugaas"? Eller har du laget deg en "egen" måte?

Jeg liker meg ikke så godt på canis.no , pg.a. det er så mange "Turid Rugaas-tilhengere" der. Ikke at jeg har noe i met de, men når jeg sier min mening, virker det som om de ikke "liker" at jeg sier min mening! Jeg er ikke det minste imot andre treningsmetoder, jeg tror hver enkelt må finne sin egen metode som en føler passer best for seg selv! :D Jeg syns mange av sonefolka er hyggeligere :P

hehe :)

Jeg selv trener mer Nordenstam. Har bare lest bøker av han, "DU er sjefen"-boka, men jeg planlegger å dra på nordenstamkurs snart :P

hilsen Hanne og hundene :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Korreksjon ( Nei, streng stemme osv. fysisk avstraffelse er veeeldig skjelden :P ) Og MASSE ros og godbit :) Før vi fikk "kjørt oss inn" og begynt skikkelig, var det ofte mer korr. enn ros osv, men det funka jo heller dårlig, :D

Godbiter og at vi begge trives preger treningen vår nå ;) Men om jeg skal plassere treningen kommer vi sikkert nokså nærme jærverud tipper jeg..men som sagt, trener etter min egen sunn(?) fornuft, og grensene jeg vet hunden min har.

EDIT: leeenge siden sist vi så en slik tråd, må si jeg er spent på utviklingen, den har vi jo sett før..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg trener kun med positiv forsterkning og negativ straff, benytter meg for det meste av å fange atferd og shaping i innlæringen (sjelden hjelp, bortsett fra targetting og tilrettelegging av miljøet, men den hjelpen fjerner jeg raskt) alias klikkertrening.

Jeg har valgt denne metoden fordi jeg tror på teorien bak, og syns alt virker logisk (en del andre metoder har ganske abstrakte forklaringer bak metodene). Når du får en klikkerklok hund syns jeg i tillegg at all innlæring går veldig raskt, og ikke minst sikkert (med tanke på baklengskjeding og at vi alltid holder oss på et nivå hvor hunden lykkes minst 80%). Andre grunner er at det er liten sjanse for at hunden blir hjelpeavhengig, og jeg liker å trene med positiv forsterkning. Jeg finner mange flere negative bivirkninger ved bruk av negativ forsterkning.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her trenes det vel mer Nordenstam/Jæverud sine metoder tror jeg.

Jeg mener at man skal avpasse treningsmetoden til hunden, og ikke bruke en metode "fast", bare for at man har bestemt seg for at den er best. Gjør det som er best for hunden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan trener du hunden din? Mer "Nordenstam" eller "Turid Rugaas"?

Ingen av delene - Rugaas-tankegangen blir litt for overbeskyttende for meg (hun er vel også mest fokusert på hverdagslydighet, og har vel ingen definert filosofi for mer konkurranserettet trening?)

Trener i all hovedsak etter klikkerfilosofien, men følger den ikke slavisk i enhver situasjon. Føler at min hund svarer svært godt på denne typen trening, og at den ikke minst føles veldig logisk og riktig for meg.

I hverdagen kan det fort bli litt mer "bestemt".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er litt uplassert :unsure:

Jeg er vell litt midt imellom Jerverüd og Klikker. Jeg starter gjerne med litt hjelp, men fjerner det meget kjapt og lar hunden prøve seg fram etter det.

Krav stiller jeg etterhvert som hunden kan. (når en hund "kan" går litt på magefølesen min) Men krav betyr faktisk ikke juling :rolleyes: Min korrigering går mest på kroppspråk div jeg klarer ikke skjule når jeg er vikelig skuffet over henne ..... og korrigering med "nei" ved feil og hun får mulighet til å rette det opp selv. Korrigering må være riktig (ærlig) og kort for å ha en funksjon. Kjefting har ingen funksjon.

Slik trener jeg :) men jeg tar gjerne imot andre metoder enn det jeg bruker til vandlig så lenge jeg føler at det passer sammen med mine prinsipper.

Jeg trener både bruks og lp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg trener vel mest likt Jærverud, lokking og luring i starten og øker kravene. Jeg bruker klikkeren som betinget forsterker og bruker gobiter selv når hunden kan øvelsen. Korreksjon kan være i form av å plassere hunden rett, lett trykk på rompa, kroppspråk, nei, fjerne hunden fra siutasjonen osv.

Når dere sier at dere klikketrener i konkurransesammenheng(og andre slike sammenhenger) og mer "normal" trening til hverdags, hvordan fungerer det egentlig? Jeg har bestandig forstått det slik at en hund ikke skiller mellom konkurransetrening og hverdagen, en hund trenes hele tiden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er nok en let blanding, Men heller nok mest mot Nordenstam. (gleder meg til jeg skal tilbake :icon_cry: )

Dvs, Jeg korrigerer (nøye om at når jeg gjør dette så skal det gjøres til rett tid), "forklarer" hunden at: sånn skal du gjøre det, nå har du rett,og nå har du feil.

Og når ting gjøres riktig så er det på med å vise med kroppsspråket at dette var riktig, Samme med stemme også. Og noen ganger velger jeg å bruke godbit også.

Og noen ganger må han settes på plass litt. (ikke slåing, sparking og slikt :) )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg trener vel en blanding jeg.

Jeg liker at hunden skal tenke selv og gjøre adferd frivillig.

Så når vi trener er jeg mer rettet mot klikker (men jeg klikkertrener ikke) men i hverdagen så sier jeg klart ifra når hunden gjør noe den ikke får lov til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...